Mage-tarm, lever, galle og pankreas Flashcards
Hva er peptic ulcer/ ulcus pepticum/ magesår?
- åpne sår som dannes i slimhinnen i magen (magesår) eller i tolvfingertarmen (tolvfingerarmsår).
- oppstår når balansen mellom magesyre og beskyttende faktorer i slimhinnen forstyrres.
Årsaker til peptic ulcer/magesår
(HNRAS)
- Helicobacter pylori-infeksjon
- NSAID (langvarig bruk)
- Røyking
- Alkohol
- Stress
Symptomer (magesår)
(BOKS)
- blødning kan oppstå i alvorlige tilfeller
- oppblåsthet, raping eller halsbrann.
- kvalme og brekninger
- smerte eller brennende følelse i øvre del av magen, ofte mellom måltider eller om natten.
Diagnostisering
GBR
Gastroskopi - en prosedyre der en slange med kamera føres ned i spiserøret for å se på mageslimhinnen.
Blodprøver - å oppdage H. pylori-infeksjon.
Bildebehandling - Røntgen med kontrastmiddel for å visualisere sår.
Behandling (magesår)
AA
Antibiotika - behandle H. pylori-infeksjoner.
Antacida - lindrer symptomene ved å nøytralisere magesyre.
Hva er Crohns sykdom?
Kronisk betennelse
Munnhulen - anus
avgrensede områder, normal slimhinne mellom
20-40 års alderen
kvinner hyppigst
angriper alle lag i tarmen
diffuse magesmerter. Lett diare
andre autoimmune: øye, hud, ledd, analfistel
Ulcerøs kolitt
Kronisk betennelse
Tykktarmen
20-40 årsalderen
begge kjønn
angriper kun slimhinnen
Slimete og blodige avføringer, magesmerter
Takykardi, anemi, feber, SR forhøyet , artritt, leversykdom
Medikamentell behandling (Crohns)
Vitamin B-12 injeksjoner
Behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt:
- begge er former for IBD inflammatorisk tarmsykdom.
Medikamentell behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, som begge er former for inflammatorisk tarmsykdom (IBD), fokuserer på å redusere betennelse, lindre symptomer og oppnå og opprettholde remisjon. Behandlingen kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen og individuelle pasientbehov. Her er en oversikt over vanlige medikamenter:
- Aminosalisylater
Eksempler: Mesalazin (Asacol, Pentasa).
Bruk: Primært brukt for mild til moderat ulcerøs kolitt for å redusere betennelse i tarmen. - Kortikosteroider
Eksempler: Prednison, budesonid.
Bruk: Brukes for å behandle akutte forverringer ved å redusere betennelse. Kortvarig bruk anbefales for å unngå langsiktige bivirkninger. - Immunmodulatorer
Eksempler: Azathioprin, mercaptopurin, metotreksat.
Bruk: Reduserer immunresponsen og brukes ofte for å oppnå langsiktig remisjon og for å redusere behovet for kortikosteroider. - Biologiske legemidler
Eksempler: Infliximab (Remicade), adalimumab (Humira), vedolizumab (Entyvio).
Bruk: Retter seg mot spesifikke komponenter i immunforsvaret og brukes for moderat til alvorlig sykdom, ofte når andre behandlinger har vært ineffektive. - Antibiotika
Eksempler: Metronidazol, ciprofloxacin.
Bruk: Kan brukes for å behandle sekundære infeksjoner eller komplikasjoner, som abscesser. - Symptomlindrende midler
Eksempler: Loperamid (Imodium) for diaré, antispasmodika for kramper.
Bruk: Brukes for å lindre spesifikke symptomer, men bør brukes med forsiktighet.
Behandlingsstrategier:
Induksjonsbehandling: Mål om å oppnå remisjon i akutte faser av sykdommen.
Vedlikeholdsbehandling: Mål om å opprettholde remisjon og forhindre tilbakefall.
Sykepleie:
Overvåkning: Vurdere behandlingseffekt og bivirkninger.
Pasientopplæring: Informere om medikamenter, potensielle bivirkninger og viktigheten av å følge behandlingen.
Kosthold: Rådgivning om ernæring og tilpasninger for å håndtere symptomer.
Behandlingene bør alltid tilpasses den enkelte pasient, og det er viktig å ha tett oppfølging med helsepersonell for optimal behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Hva er kronisk gastritt?
- en tilstand som finne hos 30-50 % av eldre befolkning.
- normale oppbygningen av slimhinnen blir tynn og uten den normale foldene.
Årsaken til kronisk gastritt?
- lite kjent, mener at refluks av galleholdig tarminnhold fra tolvfingertarmen.
- høyt alkoholinntak
- Helicobacter pylori kan være medvirkende årsak til gastritt.
Kronisk gastritt (symptomer og tegn)
- som regel vage og lite tydelige.
- smerter og trykkfølelse i epigastriet i forbindendelse med måltidene.
- kvalme, brekninger og evnt. vekttap kan forekomme.
Kronisk gastritt (diagnose)
- gastroskopi
- biopsier fra ventrikkel slimhinnen, som viser karakteristiske forandringer.
Kronisk gastritt (behandling)
- rettes mot evnt. symptomer
- utrydde Helicobacter pylori
- jern og vitamin B12 tilskudd
Hva er funksjonell dyspepsi?
- en tilstand preget av vedvarende eller tilbakevendende symptomer fra øvre gastrointestinaltraktus, uten en underliggende organisk sykdom som kan forklare symptomene.
- en del av det som kalles “funksjonelle gastrointestinale lidelser.”
Hva er en autoimmun sykdom som påvirker tynntarmen og utløses av inntak av gluten?
Cøliaki
- når personer med cøliaki spiser gluten, utløser det en immunrespons som skader tarmens slimhinne, noe som igjen kan føre til malabsorpsjon av næringsstoffer.
Hva er en gluten?
- et protein som finnes i hvete, bygg og rug.
Hva heter en betennelse i små utposninger eller lommer som kan dannes i tykktarmens vegg? - vanligvis i den nedre delen av tarmen (sigmoideum)?
Divertikulitt
- dannes ofte som følge av et fiberfattig kosthold og økt trykk i tarmen.
Hva er funksjonelle tarmplager?
- en gruppe gastrointestinal sykdommer preget av vedvarende symptomer fra tarmen uten at det finnes en klar organisk årsak som kan forklare dem. Disse plagene er ofte relatert til forstyrrelser i tarmens motilitet, følsomhet eller funksjon.
Kan du gi eksempel på funskjonelle tarmplager?
- IBS
- Funksjonell dyspepsi
- funskjonell forstoppelse
- funskjonell diare
Vanlige symptomer ved gastrointestinale plager :
- magesmerter / ubehag
- endringer i avføringsmønster (diare eller forstoppelse)
- oppblåshet
- kvalme
Årsakene til funskjonelle tarmplager:
Motilitetsforstyrrelser - Unormal bevegelse av tarmen.
Følsomhet - Økt følsomhet i tarmens slimhinne.
Psykologiske faktorer - Stress, angst og depresjon kan forverre symptomene.
Livsstilsfaktorer - Kosthold, fysisk aktivitet og søvn kan også påvirke symptomene.
Hva er hemorroider?
- er utvidede vener i den nedre delen av endetarmen og anus. De kan være interne (inne i endetarmen) eller eksterne (utenfor anus). Hemorroider er en vanlig tilstand og kan føre til ubehag og en rekke symptomer.
Prehepatisk ikterus
Årsak: Oppstår før bilirubinet når leveren. Vanlige årsaker inkluderer økt nedbrytning av røde blodceller (hemolyse).
Eksempler:
Hemolytisk anemi
Blodtransfusjonsreaksjoner
Sykdommer som malaria
Kjennetegn:
Økt produksjon av indirekte (ukonjugert) bilirubin.
Normale leverfunksjoner, ettersom problemet ligger før bilirubin når leveren.
Hepatisk ikterus
Årsak: Oppstår når det er et problem i leveren som påvirker evnen til å konjugere og utskille bilirubin.
Eksempler:
Hepatitt (viral, alkoholisk, autoimmune)
Levercirrhose
Giftige påvirkninger (for eksempel medikamenter)
Kjennetegn:
Økt nivå av både direkte (konjugert) og indirekte bilirubin, avhengig av leverens tilstand.
Kan inkludere symptomer som tretthet, kvalme og magesmerter, i tillegg til gulsott
Posthepatisk
Årsak: Oppstår når det er en blokkering i galleveiene som hindrer utskillelse av konjugert bilirubin fra leveren til tarmen.
Eksempler:
Gallestein
Tumorer som blokkerer galleveiene
Strukturelle abnormiteter i galleveiene
Kjennetegn:
Økt nivå av direkte (konjugert) bilirubin i blodet.
Mørk urin (pga. høyere nivåer av konjugert bilirubin) og lys avføring (pga. redusert bilirubin i tarmen).
Diagnostikk og behandling (ikterus)
For å diagnostisere typen ikterus, vil leger ofte:
Utføre blodprøver for å måle nivåene av bilirubin (både direkte og indirekte).
Gjøre leverfunksjonstester.
Bruke bildebehandling (ultralyd, CT, MR) for å undersøke leveren og galleveiene.
Behandling av ikterus avhenger av den underliggende årsaken. Dette kan inkludere:
Behandling av anemi eller hemolyse for prehepatisk ikterus.
Håndtering av leverbetennelse eller cirrhose for hepatisk ikterus.
Kirurgi eller annen intervensjon for å fjerne blokkeringer i galleveiene ved posthepatisk ikterus.
Hva er kolecystitt?
- betennelse i galleblæren, som ofte oppstår på grunn av blokkering i galleveiene, vanligvis forårsaket av gallestein. Tilstanden kan være akutt eller kronisk, og den kan føre til alvorlige komplikasjoner hvis den ikke behandles.
Årsaker til kolecystitt?
Gallestein: Den vanligste årsaken til kolecystitt. Gallesteinene kan blokkere gallekanalen, noe som fører til opphopning av galle og betennelse.
Tumorer: En svulst i galleblæren eller nærliggende områder kan blokkere galleflyten.
Infeksjoner: Bakterielle infeksjoner kan bidra til utviklingen av kolecystitt.
Hva er kolangitt?
- en betennelse i gallegangene, vanligvis forårsaket av en infeksjon som oppstår når det er en blokkering av galleflyten. Denne tilstanden kan være livstruende hvis den ikke behandles raskt.
Årsaker til kolangitt?
Årsaker
De vanligste årsakene til kolangitt inkluderer:
Gallestein: Den vanligste årsaken, der gallesteiner blokkerer gallegangene og fører til infeksjon.
Tumorer: Svulster i galleveiene eller bukspyttkjertelen kan forårsake blokkering.
Strukturelle abnormiteter: Medfødte eller ervervede tilstander som påvirker gallegangene.
Infeksjoner: Bakterier kan komme inn i gallegangene og forårsake betennelse.
Akutt pankreatitt
en plutselig betennelse i bukspyttkjertelen (pankreas) som kan være livstruende. Den kan variere fra mild til alvorlig og kan føre til komplikasjoner.
Årsaker til akutt pankreatitt?
De vanligste årsakene til akutt pankreatitt inkluderer:
Gallestein: Gallesteiner kan blokkere bukspyttkjertelens utførselsgang, noe som fører til betennelse.
Alkoholmisbruk: Overdreven inntak av alkohol kan skade bukspyttkjertelen og utløse betennelse.
Medisiner: Enkelte legemidler kan forårsake pankreatitt.
Traume: Skader på magen kan føre til akutt pankreatitt.
Metabolske forstyrrelser: For eksempel hyperlipidemi (høyt nivå av fett i blodet) eller hyperkalsemi (høyt kalsiumnivå).
Symptomer akutt pankreatitt
Sterke smerter epigastriet
Peritonitt
paralytisk ileus
hyperglykemi
sirkulasjonssvikt
nyresvikt
lungefunksjon
Hva er epigastriet?
er en anatomisk region som ligger i den øvre midten av magen, rett under brystbenet (sternum) og over navlen. Det er en del av abdomen (magen) og er viktig for lokalisering av symptomer og sykdommer.
.
Organer i epigastriet
I denne regionen finnes flere viktige organer, inkludert:
Magen: Hovedsakelig den øvre delen av magen ligger her.
Lever : Den høyre delen av leveren kan strekke seg inn i epigastriet.
Pankreas: Hoveddelen av bukspyttkjertelen er også plassert her.
Duodenum: Den første delen av tynntarmen, som kobler til magen, ligger i epigastriet.
Klinisk betydning
Smerter eller ubehag i epigastriet kan være relatert til en rekke tilstander, som for eksempel:
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD)
- Magesår
- Pankreatitt
- Gallesteinsykdom
- Infeksjoner i organene som ligger i denne regionen.
Epigastriet er derfor en viktig referanse for helsepersonell når de vurderer pasientens symptomer og diagnoser relatert til mage-tarm-systemet
Diagnostikk (akutt pankreatitt)
Akutte abdominalsmerter epigastriet- rygg
S- amylase ( 25- 120 U/L)
S- Lipase (9-71 (U/L)
Behandling (akutt pankreatitt)
Analgetika
Parenteral/enteral ernæring
Insulin
Dialyse
Væske- elektrolyttbalansen
Respirator
Kirurgi
Hva er enteral ernæring?
Enteral ernæring innebærer å gi næring direkte inn i mage-tarmkanalen. Dette skjer vanligvis gjennom en sonde som settes inn i magesekken eller tynntarmen.
Metoder
Nasogastrisk sonde: En fleksibel slange settes inn gjennom nesen og ned i magesekken.
Gastrostomi: En kirurgisk åpning (stomi) lages i magen for direkte tilgang til magesekken (PEG-sonde).
Jejunostomi: En sonde settes inn direkte i tynntarmen.
Fordeler
Bevarer tarmfunksjonen.
Reduserer risikoen for infeksjon sammenlignet med parenteral ernæring.
Gir en mer naturlig måte å innta næring på, inkludert fiber.
Indikasjoner
Pasienter som har problemer med å svelge.
Pasienter med tilstander som påvirker appetitten eller fordøyelsen, for eksempel kreft, neurologiske lidelser eller etter kirurgi.
Hva er parenteral ernæring?
Parenteral ernæring innebærer å gi næring intravenøst, direkte inn i blodstrømmen. Dette brukes når tarmkanalen ikke fungerer skikkelig eller ikke kan brukes.
Metoder
Total parenteral ernæring (TPN): Innholdet inkluderer alle nødvendige næringsstoffer (karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler) og gis via en sentral venekateter.
Partiell parenteral ernæring (PPN): Innholdet gir en del av næringsbehovet og kan administreres gjennom en perifer venekateter.
Fordeler
Kan brukes når tarmene ikke kan absorbere næring (f.eks. ved tarmsykdom, alvorlig diaré, eller etter kirurgi).
Gir kontroll over næringsinntaket og tilpasser det til pasientens behov.
Indikasjoner
Pasienter med alvorlig tarmdysfunksjon eller obstruksjon.
Pasienter med alvorlige brannskader, sepsis eller annen kritisk sykdom som krever intensiv næring.
Oppsummering enteral/parenteral ernæring.
Enteral ernæring gir næring gjennom mage-tarmkanalen og er ofte den foretrukne metoden når det er mulig.
Parenteral ernæring gir næring direkte inn i blodet og brukes når enteral ernæring ikke er mulig.
Valg av metode avhenger av pasientens tilstand, ernæringsbehov, og mulige risikofaktorer.
Begge metodene krever nøye overvåkning og tilpasning for å sikre at pasienten får tilstrekkelig og balansert næring.
