Angina Pectoris Flashcards
Diagnose AP
- Anamnese (sykdomshistorie)
- EKG forandringer
- stresstest
- Arytmier eller manglende trykk og pulsstigning
- God effekt av Nitro
- Bilde diagnostikk: Koronarangiografi og CT- angiografi
Angina Pectoris årsak
Kolesterol (avleiring av fettstoffet)
Aterosklerose (kalk i karveggen)
Iskemi (O2 mangel)
Symtomer AP (Angina pectoris)
Fysisk og psykisk anstrengelse
Smerter i hvile, utstråling til skuldre og kjeven
Retrosternalt smerte (midt i brystet)
Angst
Kvinner har mer diffuse smerte symptomer enn menn
Medikamentell behandling (AP)
Nitroglyserin
Acetylsalisylsyre
Betablokker
Kalsiumblokkere
Kirurgisk behandling (AP)
PCI - Perkutan koronar intervensjon
Bypassoperasjon ved klasse II og III
Komplikasjoner (AP)
Tegn til underliggende sykdommer :
- koronar hjertesykdom
- myokardinfarkt (dersom en av arterier blir fullstendig blokkert.
Utvikler:
-Hjertearytmier (kan være farlig og livstruende)
-Hjerteinsuffisiens (redusert pumpekraft)
Angina Pectoris er:
- en type brystsmerte forårsaket av redusert blodstrøm til hjertemuskelen
- kan være et symptom for koronar hjertesykdom, og komplikasjonene kan være alvorlige.
Komplikasjoner (AP) 2
Koronarateriesykdom
- arterie er delvis blokkert, forverring hvis den ikke blir behandlet
Smerte og redusert livskvalitet
-gjentatte episoder med angina kan føre til betydelig fysisk og psykisk stress, noe som kan påvirke livskvaliteten.
Plutselig hjertestans
- alvorlige tilfeller, spesielt hvis angina er forbundet med alvorlige hjertearytmier, kan det være en risiko for plutselig hjertestans.
Hjertesvikt
Årsak med patofysiologi
- Koronarsykdom – hemmet blodtilførsel til hjertet som følger av arteriosklerose i kransearteriene.
- Hypertensjon – fører til økt arbeidsbelastning på venstre ventrikkel, muskelen blir da større, og det oppstår venstre ventrikkel-hypertrofi.
- Diabetes og overvekt – små karene klapper sammen og lukker seg helt.
- Klaffefeil – gjør blodgjennomstrømning i hjerte ineffektivt.
- Arytmier – påvirker hjertets ledningssystem og skaper ineffektivt hjertekontraksjon.
- Lungesykdom – økt belastning for høyre ventrikkel fordi motstanden i lungekretsløpet øker.
- Andre årsaker
Patofysiologi venstresidighjertevikt
- Redusert hjerteutgang: Venstre ventrikkel klarer ikke å pumpe blod effektivt ut i systemkretsløpet, noe som fører til redusert blodstrøm til kroppens vev.
- Økt trykk i lungevenene: På grunn av dårlig blodstrøm fra venstre ventrikkel, øker trykket i lungevenene, noe som fører til væskeutstrømning fra blodårene til lungevevet (lungeødem).
- Aktivering av kompensatoriske mekanismer: Hormoner som renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) og sympatisk nervesystem blir aktivert for å opprettholde blodtrykk og blodvolum, men kan forverre hjertesvikten over tid.
Venstresidig hjertesvikt
Symptomer
- Kortpustethet (dyspné): Dette skyldes at væske samler seg i lungene (lungeødem) når venstre ventrikkel ikke klarer å pumpe blod effektivt ut i systemkretsløpet.
- Hoste: Ofte med skummende eller rosa blodig slim, som er et tegn på lungeødem.
- Tretthet og svakhet: Fordi kroppens vev ikke får tilstrekkelig oksygen og næringsstoffer.
- Orthopné: Kortpustethet som forverres når man ligger ned, noe som skyldesvæskeansamling i lungene.
- Nedsatt fysisk kapasitet: Vanskeligheter med å utføre daglige aktiviteter på grunn av kortpustethet og tretthet.
Hjertesvikt (diagnose)
Diagnostisering av hjertesvikt involverer en kombinasjon av medisinsk historie, fysisk undersøkelse, laboratorietester, og bildediagnostikk. Her er en detaljert oversikt over de vanligste metodene for å diagnostisere hjertesvikt:
- Medisinsk Historie og Symptomer
Symptomer: Legen vil spørre om symptomer som kortpustethet, hevelse i bena, tretthet, hoste, og ortopné (kortpustethet når man ligger ned).
Risiko- og sykdomshistorie: Spørsmål om tidligeresykdommer som høyt blodtrykk, koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt, kardiomyopati eller klaffefeil.
- Fysisk Undersøkelse
Inspeksjon: Legen vil se etter tegn på væskeansamling, som hevelse i bena, ankler eller magen (ascites).
Palpasjon: Undersøker om det er hevelse i vev eller en forstørret lever.
Auskultasjon: Lytter til hjertet med stetoskop for unormale lyder som hjerteauskultasjon, og til lungene for tegn på væske (rales eller knitrelyder).
- Laboratorietester
Blodprøver:
B-type natriuretisk peptid (BNP): Høye nivåer av BNP eller N-terminal pro B-type natriuretisk peptid (NT-proBNP) kan indikere hjertesvikt.
Elektrolytter og nyrefunksjon: Tester for natrium, kalium, kreatinin, og urea for å vurdere nyrefunksjon og elektrolyttbalanse.
Hjerteenzymer: Som troponin, spesielt hvis det er mistanke om akutt hjerteinfarkt.
- Bildediagnostikk
Ekkokardiografi: Bruker ultralyd for å vurdere hjertets struktur og funksjon, inkludert hjertets pumpekapasitet, klaffefunksjon, og størrelsen på hjertets kamre.
Røntgen av brystet: Kan vise væske i lungene, forstørrelse av hjertet eller andre tegn på hjertesvikt.
Elektrokardiogram (EKG): Viser hjertets elektriske aktivitet og kan avdekke hjertearytmier eller tegn på tidligere hjerteinfarkt.
MRI eller CT-skanning: Kan være nyttige for å evaluere hjertets struktur mer detaljert, spesielt ved mistanke om spesifikke kardiomyopatier eller komplikasjoner.
- Stresstester
Treningstest: Kan brukes til å vurdere hvordan hjertet reagerer på fysisk aktivitet. Dette kan gi indikasjoner på hjertets evne til å håndtere belastning.
Farmakologisk stress-test: Brukes når fysisk aktivitet ikke er mulig, hvor medisiner stimulerer hjertet for å etterligne effekten av trening. - Andre Tester
Hjertekateterisering: Kan være nødvendig for å evaluere koronararterienes tilstand og for å bestemme graden av koronararteriesykdom som kan bidra til hjertesvikt.
Hjertebiopsi: I sjeldne tilfeller, når det er behov for å undersøke hjertemuskelen for spesifikke sykdommer eller skader.
Diagnosen av hjertesvikt krever ofte en grundig evaluering for å skille mellom ulike typer hjertesvikt (systolisk vs. diastolisk) og for å identifisere den underliggende årsaken. Behandlingen vil deretter bli tilpasset basert på diagnosen og alvorlighetsgraden av tilstanden.
Hjertesvikt (behandling)
Behandling av hjertesvikt fokuserer på å forbedre hjertets funksjon, lindre symptomer, og forhindre progresjon av sykdommen. Behandlingen kan være kompleks og ofte krever en kombinasjon av medisiner, livsstilsendringer, og i noen tilfeller, kirurgiske inngrep. Her er en omfattende oversikt over de viktigste behandlingsmetodene for hjertesvikt:
1. Medisiner
* Diuretika:
o Brukes for å redusere væskeansamling og hevelse ved å øke urinutskillelsen.
o Eksempler: Furosemid (Lasix), torsemid.
* ACE-hemmere (Angiotensin-konverterende enzym-hemmere):
o Hjelper til med å senke blodtrykket og redusere belastningen på hjertet ved å blokkere angiotensin II.
o Eksempler: Enalapril, lisinopril.
* Angiotensin II-reseptorblokkere (ARBs):
o Brukes som et alternativ til ACE-hemmere hvis pasienten ikke tåler dem.
o Eksempler: Losartan, valsartan.
* Beta-blokkere:
o Reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodtrykket.
o Eksempler: Metoprolol, carvedilol, bisoprolol.
* Aldosteronantagonister:
o Hjelper med å redusere væskeopphopning og hjelper med å kontrollere blodtrykket.
o Eksempler: Spironolakton, eplerenon.
* Digoxin:
o Øker hjertets pumpeeffektivitet og kontrollerer hjertefrekvensen, spesielt i tilfelle av atrieflimmer.
* Hydralazin og nitrater:
o Kan brukes i kombinasjon for å redusere blodtrykket og avlaste hjertet, spesielt hos afroamerikanske pasienter eller de som ikke responderer godt på andre behandlinger.
2. Livsstilsendringer
* Kosthold:
o Begrens saltinntak for å redusere væskeansamling.
o Spis en balansert diett rik på frukt, grønnsaker, magre proteiner og fullkorn.
* Vektkontroll:
o Overvåk vekt daglig for å oppdage tidlige tegn på væskeansamling.
* Fysisk aktivitet:
o Regelmessig, moderat trening som anbefalt av lege kan forbedre kondisjon og symptomer.
* Røykeslutt og alkoholbegrensning:
o Unngå røyking og begrense alkoholinntak for å forbedre hjertets helse.
3. Kirurgiske og invasive behandlinger
* Klaffereparasjon eller -erstatning:
o Kan være nødvendig hvis hjertesvikt er forårsaket av en defekt hjerteklaff.
* Koronararteriebypassoperasjon:
o For pasienter med koronararteriesykdom som bidrar til hjertesvikt, kan bypassoperasjon forbedre blodtilførselen til hjertemuskelen.
* Hjertepumpe (ventrikulær assistanste) eller kunstig hjerte:
o For pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke responderer på medikamentell behandling, kan en mekanisk pumpe hjelpe hjertet med å pumpe blod eller et kunstig hjerte være nødvendig i påvente av hjertetransplantasjon.
* Hjertetransplantasjon:
o Kan vurderes for pasienter med avansert hjertesvikt som ikke har respons på andre behandlinger og har betydelig nedsatt livskvalitet.
4. Kontinuerlig overvåkning og oppfølging
* Regelmessige kontroller:
o Hyppige besøk til legen for å overvåke hjertets funksjon, justere medisiner og håndtere eventuelle bivirkninger.
* Selvovervåkning:
o Lære å gjenkjenne tidlige tegn på forverring og rapportere dem til legen umiddelbart.
Behandlingen av hjertesvikt krever ofte en tverrfaglig tilnærming som involverer kardiologer, sykepleiere, ernæringsfysiologer, og andre helsepersonell for å sikre at alle aspekter av tilstanden håndteres effektivt. Tilpassede behandlingsplaner er nødvendige for å møte de individuelle behovene og forholde seg til spesifikke årsaker og symptomer på hjertesvikt.
Hjertesvikt (komplikasjoner)
Hjertesvikt kan føre til en rekke komplikasjoner, noen av dem alvorlige og potensielt livstruende. Her er en oversikt over de vanligste komplikasjonene som kan oppstå ved hjertesvikt:
- Hjerteinfarkt
Beskrivelse: Kan oppstå hvis hjertesvikt er relatert til koronararteriesykdom, hvor blodtilførselen til hjertemuskelen blir ytterligere blokkert.
Konsekvenser: Skade på hjertemuskelen kan forverre hjertesvikten ytterligere og redusere hjertets pumpekapasitet. - Hjertearytmier
Beskrivelse: Unormale hjerterytmer, som atrieflimmer eller ventrikulære takykardier, kan være en komplikasjon av hjertesvikt.
Konsekvenser: Kan føre til økt risiko for slag, besvimelse, eller plutselig hjertestans. Arytmier kan også forverre hjertesvikt. - Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt)
Beskrivelse: Kan oppstå som en følge av koronararteriesykdom eller være en direkte komplikasjon av hjertesvikt.
Konsekvenser: Økt skade på hjertemuskelen, noe som kan forverre eksisterende hjertesvikt og redusere hjertets funksjon.
- Lungeødem
Beskrivelse: Akkumulering av væske i lungene på grunn av økt trykk i lungevenene.
Konsekvenser: Kan føre til alvorlig kortpustethet, hoste med blodig eller skummende slim, og i alvorlige tilfeller, respiratorisk svikt.
- Hjerte- eller nyresvikt
Beskrivelse: Hjerte- og nyresvikt er ofte sammenkoblet, da redusert blodstrøm fra hjertet kan påvirke nyrenes evne til å filtrere blod effektivt.
Konsekvenser: Kan føre til opphopning av avfallsprodukter i kroppen, væskeansamling, og elektrolyttforstyrrelser. - Blodpropp og Slag
Beskrivelse: Hjertesvikt kan øke risikoen for blodpropp, spesielt hos pasienter med atrieflimmer.
Konsekvenser: Blodpropp kan løsne og føre til slag (hjerneslag), som kan forårsake alvorlige nevrologiske skader. - Væske- og Elektrolyttubalanse
Beskrivelse: Påvirkning av nyrefunksjonen kan føre til ubalanse i væske og elektrolytter som natrium og kalium.
Konsekvenser: Kan føre til alvorlige symptomer som forvirring, muskelsvakhet, eller hjertearytmier.
- Sosiale og Psykiske Komplikasjoner
Beskrivelse: Den fysiske og emosjonelle belastningen av å leve med hjertesvikt kan påvirke livskvaliteten.
Konsekvenser: Økt risiko for depresjon, angst, og sosial isolasjon, som kan forverre tilstanden og gjøre det vanskeligere å følge behandlingsplanen.
- Nedsatt Kvalitet på Livet
Beskrivelse: De fysiske symptomene og begrensningene forbundet med hjertesvikt kan kraftig redusere daglig funksjon og livskvalitet.
Konsekvenser: Kan påvirke evnen til å utføre daglige aktiviteter og delta i sosialt og yrkesmessig liv. - Akutt Hjertesvikt
Beskrivelse: En plutselig forverring av hjertesvikt, ofte utløst av infeksjoner, hjerteinfarkt, eller andre akutte forhold.
Konsekvenser: Krever umiddelbar medisinsk behandling og kan være livstruende.
Komplikasjoner ved hjertesvikt krever ofte en omfattende behandlingsstrategi som kan inkludere medisiner, livsstilsendringer, og i noen tilfeller, kirurgiske inngrep. Regelmessig oppfølging og tilpasning av behandlingsplanen er viktig for å håndtere og minimere risikoen for komplikasjoner.
Høyresidig hjertesvikt
symptomer
-* Ødem: Væskeansamling i bena, ankler og føtter, kjent som perifert ødem, på grunn av at høyre ventrikkel ikke klarer å pumpe blod effektivt til lungene for oksygenering.
* Ascites: Væskeansamling i buken, noe som kan føre til utvidelse av magen.
* Hepatomegali: Forstørrelse av leveren som kan føre til smerte og ubehag i øvre høyre del av magen.
* Jugular venøs distensjon: Utvidelse av halsvenene som kan observeres som oppsvulmede halsårer.
* Kortsiktig og vedvarende tretthet: Fordi blodet ikke pumpes effektivt til lungene og videre til kroppens vev.
Patofysiologi:
* Redusert pumpefunksjon i høyre ventrikkel: Høyre ventrikkel klarer ikke å pumpe blod effektivt ut til lungene, noe som fører til økt trykk i venene som returnerer blod fra kroppen (systemvenene).
* Væskeansamling i perifere områder: Økt trykk i systemvenene fører til væskeutstrømning fra blodårene til vev, noe som fører til perifert ødem og ascites.
* Kompensatoriske mekanismer: Som med venstresidig hjertesvikt, blir også hormonsystemer og det autonome nervesystemet aktivert, noe som kan forverre situasjonen.
Det er viktig å merke seg at venstresidig og høyresidig hjertesvikt ofte forekommer sammen, en tilstand kjent som biventrikulær hjertesvikt, og kan ha overlappende symptomer og patofysiologi. Behandlingen vil typisk omfatte medisiner, livsstilsendringer og i noen tilfeller kirurgiske inngrep for å håndtere symptomene og forbedre hjertefunksjonen.
