Kartlegging og overvåking av pasientens tilstand Flashcards

s.24

1
Q

Hva er overvåkning?

A
  • gransking av noen eller noe, repetert eller regelmessige intervaller over tid.
  • jevnlige eller kontinuerlige datasamlingen og kliniske vurderingen som gjøres for å avdekke endringer i pasientens tilstand.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er kartlegging?

A
  • datainsamlingen hos nye pasienter for å avdekke ressurser og behov for sykepleie.
  • kontinuerlig oppfølging, bla. av pasientens smerte (smertekartlegging) og annen symptomkartlegging.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva innebærer Airway (frie luftveier)?

A
  • vurdere om pasienten har åpne LUFTVEIER - hakke eller kjeveløft.
  • fremmedlegeme i munnen må fjernes.

Plassere pasienten slik at det sikrer frie luftveier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva innebærer Breathing (RESPIRASJON)?

A
  • telle rf
  • vurdere om pasienten har anstrengt respirasjon (dyspné)
  • måle oksygenmetning i blodet (SpO2)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva innebærer Circulation (SIRKULASJON)?

A
  • palpere puls; bestemme frekvens og vurdere rytme
  • måle blodtrykk
  • vurdere/ ev. måle urinutskilling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva innebærer Disability (BEVISSTHET, NEVROLOGISK STATUS)?

A
  • vurdere bevissthetsnivå (GCS/ Glasgow Coma Scale)
  • evaluere tale
  • Kartlegge smerte (VAS/ visuell analog skala, smerteskala 0-10/verbal)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva innebærer Exposure?

A
  • måle kroppstemperatur (hypotermi), beskytte mot omgivelsene.
  • inspisere om huden er hel og ser frisk ut (avdekke skade)
  • inspisere og palpere huden for å avdekke tegn til trykksår
  • overvåke alle sår, bandasjer, dren og invasive tilganger (bl.a venekatetre).
  • overvåke evne til forlytning og mobilisering.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Utfordring ved bruk av standardiserte vurderingsverktøy :

A
  • skal ikke erstatte sykepeleierens egne kliniske vurdering, men være et supplement.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

NEWS 2 referanseverdier:

A
  • puls 51 til 90
  • Rf 12 til 20
  • SpO2 romluft ( lik eller større enn 96) O2 , lik eller større enn 93
  • sys bt , 111-219
  • Bevissthetsnivå = A , CVPU =3
  • temp 36,1 til 38
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er sepsis og septisk sjokk?

A

Sepsis - eller blodforgiftning er en livstruende svikt i kroppens vitale funksjon.
- bakterielle infeksjon er mest vanlig.

Septisk sjokk - en tilstand der pasienten har sepsis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Mistanke om infeksjon, Q sofa kriterier? s.128

A

Skal oppfylle 2-3 av følgende

  • RF over eller lik 22/min
  • GCS under 15
  • Systolisk bt under 100

Mistanke om sepsis styrkes ytterlige ved:

  • Takykardi (puls over 90/min)
  • Kroppstemperatur (avvikende)
  • Leukocytter (høyt eller lav antall) (CRP)

Pasientens anamnese (helse historikk) har en betydning hvor raskt sepsis utvikler seg til septisk sjokk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Antibiotikabehandling:

A

Ved sepsis er det avgjørende å sette i gang antimikrobiell behandling så raskt som mulig, helst innen en time etter innleggelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor ødemer først ses i beina, rundt anklene og leggene (deklive ødemer)?

A
  • fordi venetrykket følger tyngekraften.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor kan ødemer observeres ved sengeliggende pasienter?

A
  • korsryggen (sakrale ødemer)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kan økende ødemer fører til?

A
  • økende tegn til ødemer kan skyldes økende utvikling av høyreside hjertesvikt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er sykepleie tiltak til økende ødemer?

A
  • Sykepleie må FØLGE MED UTVIKLING av ødemene over tid.
  • DOKUMENTERE endring i ødemenes omfang.
17
Q

Overvåking og vurdering av pasientens ødemer?
s.54 (bind 1)

A
  • Ensidig eller dobbelsidig ødem?
  • akutt eller langsom utviklet?
  • hvor høyt opp går ødemet?
  • har pasienten palpasjonssmerter?
  • legemiddelbruk?
  • pigmentforandringer i huden?
18
Q

Ensidig eller dobbelsidig ødem:

A
  • sammelikne pasientens bein
19
Q

Hva betyr ensidig ødem?

A
  • ødemer på bare høyre eller venstre bein.
  • skyldes kompresjon av den venøse eller lymfatisk drenasjen
  • bla. skyldes dyp venetrombose, venesvikt, venøs eller
  • lymfeobstrukskom pga. tumor eller skade på lymfebanene
20
Q

Hva betyr dobbeltsidig (bilateral) ødem?

A
  • ødemer på beina, skyldes ofte systematisk årsak som hjertesvikt.
21
Q

Akutt eller langsom utviklet?

A
  • hvor rakst ødemer utviklet seg?
  • akutt hevelse i løpet av 72 timer kan tyde på blant annet dyp venetrombose eller oppstart med kalsiumblokker
  • langsom utviklet dobbelsidig ødem kan tyde på kroniske sykdommer, som blant annet hjertesvikt.
22
Q

Hvor høyt opp går ødemet?

A
  • REGISTER hvor høyt opp ødemet går!
23
Q

Har pasienten palpasjonssmerter?

A
  • palpasjonsømhet eller-smerter over det ødematøse området er ofte forbundet med dyp venetrombose.
24
Q

Pasientens sykehistorie (anamnese)?

A
  • har pasient kjent hjertesykdom?
  • utvikling av ødemer kan også skyldes andre sykdommer, som blant annet nyre- eller leversvikt eller
  • lavt albuminnivå i plasma pga alvorlig feil - eller underernæring.
25
Q

Bruk av legemidler?

A
  • legemidler som fører til salt og væskeretensjon i kroppen og derved skaper økt kapillært hydrostatisk trykk, kan være årsak til ødemdannelse.
  • noen legemidler ved hjertesykdom er bla. betablokkere og kalsiumblokkere.