Kapittel 9 - Behaviorismen Flashcards
Hva var bakgrunnen for behaviorismen?
Den nye psykologien holdt ikke mål, og behaviorismen kom som et svar på dette.
Den nye laboratoriepsykologien hadde ikke skapt enighet om hva psykologene faktisk utforsket. Introspeksjon som forskningsmetode ga ulike resultater og mer synsing enn objektive fakta.
Behaviorismen ønsket å få psykologien innenfor naturvitenskapen, og kunne dokumentere målbare reaksjoner ved studier. De startet med å forske på atferd hos dyr - uten å trekke slutninger om bevissthet.
Hva var hovedpunktene i Watsons program?
Watson ville at atferd skulle være psykologiens emne. Han mente at atferd omfatter alt fra enkle reaksjoner til kompliserte aktiviteter. Atferd kan sies å være hva organismen sier og gjør.
Siden Watson mente at emnet var atferd, så var metoden atferds observasjon. Det var flere som mente at man måtte stille samme krav til observasjon i psykologi som andre vitenskaper og holde oss til det vi kan observere fra utsiden. Laboratorieeksperimentet ble den foretrukne metoden, for da kan man gjøre det under så kontrollerte former som mulig.
Psykologien skulle ha en praktisk målsetting, den skal sette oss i stand til å predikere og kontrollere atferd, og på den måten hjelpe mennesker forandre sitt liv og oppdra sine barn.
Watson satte strenge krav til hvilke ord en behaviorist kan tillate seg å bruke. Man kan snakke om stimuli og responser, siden de begge er synlige og forutsetter ikke antakelser om sjeleliv.
S-R-teorien ble førende for Watsons forskning, og går ut på at det er en sammenheng mellom stimuli og respons. Ved å observere en stimuli eller en respons, så skal vi vite hva som har ført til en respons, eller hvilken stimuli som har vært gitt. Atferd blir beskrevet som S-R-forbindelser.
Watsons program omhandlet alt fra psykologiens emne, metode, mål, begreper, S-R-teorien og forskning.
Det viktigste er nok at atferden sto sentralt da det var emne, og at atferds observasjon var metoden. Mye av atferden er synlig og observerbar. Slik atferd er lett å studere og bli enig om, fordi den kan observeres utenfra av flere observatører på en gang. Men det kan ikke nektes at det også finnes skjult atferd, så og si under huden. Men for slik atferd er det andre måter å måle atferden på, blant annet ved bruk av måleinstrumenter.
Målet ved å observere atferd var at det fikk oss i stand til å predikere og kontrollere atferd. Alle subjektive begreper ble forbudt, siden Watson kun ville ha objektive begreper med klar definisjon og som kunne observeres. S-R-teorien ble sentral, og så på sammenhengen mellom stimuli og responser.
Watson gjorde ikke mye forskning på egenhånd, men det mest kjente er «lille Albert – eksperimentet».
Hva er hovedtrekkene i neobehaviorismen?
Neobehaviorisme er et fellesnavn på atferdspsykologien mellom 1930 og 1960. Disse vektla teorier og teoretiske diskusjoner i større grad, og ble derfor kalt psykologiens teorialder. Teoretiske spørsmål skulle testes og avgjøres med eksperimenter i dyrelaboratoriet, hvor den hvite rotten var hovedperson.
Man støttet seg til Darwin. Dyr og mennesker er blitt til ved dem samme prosess og har grunnleggende fellestrekk. Derimot så man bort fra den darwinistiske grunntanken om at artene tross alt har utviklet seg til å bli forskjellig fra hverandre.
I denne perioden er atferdspsykologien og læringspsykologien nærmest synonyme begreper. Å studere atferd handler om å studere hvordan responser oppstår, utvikler seg og fester seg, altså om læring. Og læring, som jo i virkeligheten handler om såpass forskjellige ting som tilegnelse av kunnskaper, vaner og ferdigheter, ble antatt å følge et fåtall av prinsipper. Det eksisterte gjennom hele perioden ulike syn på hvordan Stimulus-Respons modellen best skulle forvaltes.
De viktigste teoretikerne i denne perioden var Tolman, Hull og Skinner.
Hvem er Hull?
Hull sto i sterk opposisjon til gestaltpsykologien, og forsøkte å presentere atferdspsykologien som et hypotetisk deduktivt system. Hull var enig i Tolmans teori om mellomliggende variabler, og forankret disse inn i hans teori om atferd og læringsteori.
Hvem er Tolman?
Tolman hevdet at den klassiske behaviorismen fokuserte for mye på atferdens enkelte bevegelser, istedenfor å fokusere på atferdens større segmenter, nemlig handlingene. Han påpekte at det interessante med læring var det som skjedde mellom stimulus og respons. Han hevdet at det var mellomliggende variabler mellom S og R, og presenterte dermed en S-O-R-modell.
Læring var ifølge Tolman en mellomliggende variabel, og han viste med sine studier av latent læring, at læring kan foregå uten at en ser resultater av det som er lært. Det vi observerer er prestasjonene og hvorvidt disse kommer til syne, avhenger av om den lærte atferden motiveres.
Gjennom eksperimenter med labyrintlæring med rotter, viste Tolman at rottene lærte seg nye ruter når de gamle ble sperret. Rottene valgte raskeste vei uten at de hadde gått den veien før. Rottene hadde dannet set kogntive kart over området, og disse “kartene” var uavhengige av rene S-R-forbindelser.
Tolman var mer gestaltorientert med sitt søkelys på helheter, men anså seg selv ikke som en gestaltpsykolog.
Hva gikk Skinners radikale behaviorisme ut på?
B.F Skinner utformet sine teorier og utførte sine viktigste forskning samtidig som Hull og Tolman, men skilte seg fra dem og andre neobehaviorister ved å avvise ideen om mellomliggende variabler.
Han beskrev sitt standpunkt som radikal behaviorisme.
Skinner konstruerte sin egen forsøkssituasjon: et lukket bur utstyrt med et håndtak og en matskål. Når rotten presset ned håndtaket, falt en matbit ned i skålen. Frekvensen av trykkingen av håndtaket ble automatisk registrert og fremstilt som en kumulativ kurve. Skinner var bare interessert i den registrerbare og kontrollerbare siden av atferden.
Skinner foretrakk en serie forsøk med få individer fremfor gruppeforsøk som sammenligner en eksperimentell og en kontrollgruppe. Han mente at man først hadde kontroll over atferden når vi kan vise hvordan atferden til samme individ endrer seg i overensstemmelse med endrede betingelser.
Skinners grunnbegreper er stimuli og responser, i likhet med andre behaviorister.
Skinner ble kritisert for at modellen hans var for åpen og fleksibel.
Hva skjedde med atferdspsykologi etter 1960?
I tiden etter 1960 utviklet atferdspsykologien seg i en mer åpen og inkluderende retning, med større villighet til å akseptere subjektive, mentalistiske begreper.
I tillegg økte interessen for prosessene mellom stimulus og respons.
Denne nye generasjonens atferdspsykologer reagerte på deres forgjengeres sneverhet både tematisk og metodisk. Skal læringsteori si noe nyttig om mennesker, kan det være en god ide at man faktisk studerer mennesker.
Et typisk trekk ved oss mennesker er at vi ikke trenger å gjøre alle erfaringene selv. Vi observerer andre og drar nytte av deres erfaringer. Barn observerer at det er lønnsomt å gjøre som andre, dermed vil imitasjon av andres atferd over tid fungere som en sekundær forsterker. Hvis atferden vår stemmer overens med et forbilde, vil det virke belønnende. Dette er derfor også en forsterker. Ved modell-læring er det ikke nødvendig at man selv oppnår belønningen, det holder at atferden ser ut til å lønne seg for modellen (bandura). Forventninger om forsterkninger spiller også en rolle. Dette er gunstig om man generelt forventer at forsterkningen kommer som en konsekvens av egen innsats (Rotter). Bandura supplementerte sine studier av observasjonslæring med en teori om at mennesker også utvikler forventninger til seg selv (self-effiacy).
Hvilen innvendinger kan reises (og har blitt reist) mot behavioristisk psykologi?
Det har blitt rettet en rekke kritikk mot behavioristisk psykologi.
- Behaviorismen var en en isolert bevegelse innenfor moderne psykologi. De har blitt sammenlignet med en kult, da de var lukket for utenforstående.
- Behaviorismen var snever.
- Behaviorismen var for mekanistisk, forenklet, som om mennesker var en robot.
- Ser på mennesker som objekter, beskrive andre mennesker som noe annet enn det vi selv er.
- Ser bort fra indre prosesser
- For stor vekt på læring, er alt virkelig lært?
- Ubiologisk (ser bort fra hjerne og genetikk)
- Passiv organisme
- Kvasi-vitenskapelig?
På hvilke måter har behaviorismen vært med på å prege moderne psykologi
Idag definerer mange psykologi som det vitenskapelige studie av atferd (atferdsvitenskap).
Dette er i sterk kontrast da behaviorisme ble til, i en tid der psykologi ble ansett som studiet av sjelelivet/bevisstheten. Når vi ser på hvilken påvirkning behaviorisme har satt på moderne psykologi er det i større grad språkbruken enn i innholdet. Et eksempel på dette er begrepene stimulus og responser.
Behaviorisme var også vært opptatt av at psykologien skulle være mer vitenskapelig, altså samle inn objektive målinger. Dette har man inkorporert i dagens psykologi, der man ønsker konkrete data om atferd fra eksperimentelle studier.
I tillegg har behaviorismen bidratt til et større fokus på emne om læring, og flere av de mest kjente psykologene som har utviklet læringsteorier er behaviorister. Det viktigste er nok påvirkningen S-R-koblingen har hatt.
Hvordan skilte senbehaviorismen seg fra tidligere former for behaviorisme?
- Flere temaer enn læring
- Aksepterer indre prosesser
- Gir plass til hjerneforskning og nevropsykologi
- Og biologiske faktorer (f. eks. «preparedness»)
