Kapittel 8 - Gestalt, helhet og struktur Flashcards
Hva menes med begrepet “gestalt”?
Selve ordet «gestalt» betyr form eller skikkelse.
Begrepet «gestalt» brukes innen psykologi om en helhet som er mer enn summen av de enkelte delene, og hvor helhetens egenskaper ikke kan reduseres til egenskaper ved de enkelte delene. Denne tankegangen brukes når man forklarer hvordan mennesker oppfatter sine omgivelser, da man ikke kan se på de enkelte elementene rundt seg, men helheten som bygger på de ulike elementene.
For å forstå mennesket og virkeligheten må vi ta utgangpunkt i hvordan det helhetlige bildet er. Vi bryter ikke helheten ned i tusen biter og studerer hver enkelt bit. Vi prøver å skape en helhet ut fra alt vi sanser. En film består av tusenvis av enkeltbilder, men det er helheten som bildene gir som er filmen og ikke bare summen av bildene.
På 1890-tallet dukker gestaltbegrepet opp i diskusjonen om bevisstheten. Gestaltpsykologiene opponerte mot den tidligere bevissthetspsykologien, særlig mot assosiasjonsimen i alle dens former. I stedet for analytisk introspeksjon ønsket de fenomenologiske beskrivelser, dvs. personens umiddelbare beskrivelser av sine opplevelser. Fenomenologien forteller oss at psykologi ikke handler om elementer, men om helheter. Helhetene har struktur – de utgjør en «gestalt».
Hva er phi-fenomenet?
Utgangspunktet for gestaltpsykologiene var bl.a. Werthemers studier av det såkalte phi-fenomenet. Phi-fenomenet viser til at vi kan oppfatte bevegelse uten at noe i virkeligheten har beveget seg, f.eks. når to lys som er plassert i nærheten av hverandre blinker i rask rekkefølge og man opplever det som «noe» har beveget seg fra det ene lyset til det andre.
Wertheimer, Koffka og Köhler var grunnleggerne av gestaltpsykologien (også kalt Berlinskolen), som var navnet på en forskningsgruppe som utviklet en rekke varianter av helhets- og gestaltpsykologiske retninger i Tyskland og de nærmeste naboland. Berlinskolen ble mest kjent, da den var den første, mest markante, og at de ble tidlig introdusert på det amerikanske markedet.
Noen eksempler der helheten kommer forut for delene…
Som sagt tidligere omhandler gestaltpsykologien at helheten kommer forut for delene, som vil si at helheten kommer før delene som skaper helheten.
Et eksempel er ved å vise et linjepar, og like etter et nytt linjepar som er litt forskjellig fra det første. Når parene kommer med 200 millisekunders mellomrom, ser man dem som to forskjellige par. Når tidsintervallet kuttes ned til 69 ms, ser det ut som linjene beveger seg. Slik «tilsynelatende» bevegelse ser like reell ut som en faktisk bevegelse. Her opplever man helheten som representerer noe helt nytt i forhold til delene (de to linjeparene). Helheten kommer dermed før man oppfatter delene. Dette er et annet eksempel på phi-fenomenet, som er forklart overfor.
Noen andre eksempler der man ser at «helheten kommer forut for delene» er:
- Man ser alltid skogen fremfor mange trær.
- Ser et hus fremfor mange mursteiner
- Hører en melodi fremfor mange toner
Hvordan skiller gestalt seg i forhold til tidligere psykologi (bevissthetspsykologien)?
Eksperimentell bevissthetspsykologi fokuserte på:
1. Analytisk introspeksjon - altså ved bruk av introspeksjon kunne de identifisere bestanddelene av bevisstheten.
2. Laboratorie-eksperimenter
3. Elementaristisk - struktur, hva består den av?
4. Assosiasjonistisk - hvordan henger delene sammen?
Gestaltpsykologien fokuserte på:
1. Fenomenologisk introspeksjon - individets erfaringer av fenomener.
2. Uformelle demonstrasjoner - altså ikke i lab.
3. Holistisk (helheter) istedenfor elementarisk syn.
4. Strukturer, mønstre, relasjoner
organisering, konfigurasjon:
Gestalt
Hva er gestaltlovene?
- Nærhetsfaktoren: Stimuli som befinner seg nært hverandre, grupperes sammen.
- Likhetsfaktoren: Hvis stimuli ligner på hverandre, vil vi gruppere de sammen.
- God fortsettelse: Stimuli som gir en god fortsettelse, f.eks. en prikk som er med på å danne en linje eller kurve, vil grupperes sammen..
- Sluttethet: Når stimuli er med på å fullføre et objekt, vil den grupperes sammen med de andre stimuliene.
- God form og symmetri: Stimuli som er med på å skape symmetri, vil grupperes sammen.
- Felles skjebne (felles bevegelse): Elementer som beveger seg i samme retning, blir umiddelbart oppfattet som en gruppe.
Hvordan fungerer gestaltlovene for persepsjonen?
Gestaltpsykologiens viktigste bidrag finner vi innenfor persepsjonspsykologien, men særlig vekt på visuell persepsjon av mønstre og figurer.
Gestaltpsykologiene fant ut at vi persepierer helheter, ikke delene, og at dette skjer siden de perseptuelle inntrykkene organiserer seg selv til en helhet. De kunne på grunnlag av dette konkludere med:
- All persepsjon er persepsjon av organiserte former. Selv to prikker er ikke bare to prikker, men et par. Phi-fenomenet er ikke to sansinger, men en bevegelse.
2.Det er ikke tilfeldig hvilke deler av stimulusfeltet som grupperer seg og danner en helhet.
3.Det er ikke tilfeldig hvordan en gestalt vi se ut.
Prinsippet som styrer denne grupperingen er minimumsprinsippet. Det går ut på at vi ser på verden på den enkleste måten. Det er f.eks. lettere å se på en X som to linjer som krysser hverandre, enn som to spisser >< mot hverandre.
Hvordan forklarer gestalt hukommelse?
Gestaltpsykologiene mente at man husker best det materialet som her en god og pregnant form (knapt, stabilt og informativt).
Hukommelsen blir ikke bare svekket over tid, men blir også forenklet og mer markant for at man skal huske den informasjonen man har. Wulf fant ut at forsøkspersoner som hadde blitt eksponert for ulike geometriske former hadde tendens til å endre disse ved gjengivelse, dels normalisering av en velkjent form, dels ved overdrivelse av karakteristiske detaljer og dels ved indre strukturforandringer, som vil si i retning av det mer regelmessige og symmetriske. Hukommelsen tenderer altså mot en «god form».
Gestalt psykologene fant også ut at det var lettere å huske et hukommelsesmaterialet som var annerledes enn de andre elementene (Restorff-effekten).
Hukommelsen blir i likhet med persepsjon en organisert og konstruktiv prosess.
Hvordan så gestaltpsykologien på læring?
Gestaltpsykologien mente at læring handlet om å oppnå innsikt i situasjonens struktur. Köhlers studier av sjimpanser viser slik læring på et enkelt nivå. Ved å oppnå innsikt i situasjonens struktur, kunne de bruke den kunnskapen de hadde tilegnet seg og anvende denne i en lignende situasjon der de ikke har kasser og må finne andre objekter som kan fungere som kasser. Den ytrer seg som plutselig læring, god hukommelse for det lærte og god overføring av læring fra en situasjon til en annen en.
De mente at mennesker og dyr lærer relasjoner og prinsipper, men ikke assosiasjoner som i S-R-psykologien.
Flere mente at gestaltpsykologiens studier omhandlet problemløsning fremfor læring. De fokuserte mer på hvordan og hvorfor riktig atferd oppstår fremfor hvordan og hvorfor atferden gjentas senere.
Hvem var Lewin og hva gikk hans feltteori ut på?
Lewin utviklet feltteorien, en teori som forklarer menneskelig atferd som et resultat av samspillet mellom individet og dets miljø. Feltteorien fokuserer på livsrommet, som er det psykologiske feltet der individets erfaringer, behov og mål er integrert med miljømessige påvirkninger. Livsrommet er både subjektivt og dynamisk, og endres kontinuerlig i respons til personlige og miljømessige faktorer.
Strukturen i livsrommet er dannet av individets interne og eksterne krefter og består av kvasisosiale, kvasikonseptuelle og kvasibehov. Kvasisosiale krefter refererer til de personlige og sosiale relasjonene som påvirker individets oppfatninger, mens kvasikonseptuelle krefter omhandler kognitive prosesser, som tankemønstre og overbevisninger. Kvasibehov er de grunnleggende eller sekundære behovene som styrer individets handlinger og mål.
Dynamikken i livsrommet refererer til hvordan individet navigerer og tilpasser seg i respons til endringer i de interne og eksterne kreftene. Individets atferd og beslutningstakning er et resultat av en kontinuerlig prosess der disse kreftene vektes og balanseres. Det kan oppstå spenninger i livsrommet hvis man ikke oppfyller mål eller behov. Denne spenningen motiverer individet til å fullføre oppgaver og nå sine mål, og reduserer spenningen når målene er nådd.
Aspirasjonsnivået er en annen viktig komponent i feltteorien. Det refererer til individets forventinger og mål, som er formet av tidligere erfaring og sosiale sammenligninger. Aspirasjonsnivået fungerer som en standard for suksess og tilfredshet, og påvirker individets motivasjon og atferd. Hvis individet opplever suksess og mester sine mål, kan aspirasjonen øke, noe som fører til større emisjoner og motivasjon. På en annen side kan gjentatte mislykkede forsøk føre til lavere aspirasjonsnivå og redusere motivasjon.
Oppsummert er Lewins feltteori en integrert forståelse av menneskelig atferd, der individets handlinger og beslutninger er et resultat av samspillet mellom interne og eksterne krefter i livsrommet. Teorier understreker viktigheten av struktur, dynamikk og konsepter som kvasisosiale, kvasikonseptuelle, kvasibehov, zeigarnik-effekten og aspirasjonsnivå for å forklare hvordan mennesker tilpasser seg og navigerer i sine sosiale og personlige omgivelser.
På hvilken måte passer Piaget inn i gestalttradisjonen?
Piaget støttet gestaltpsykologienes syn på struktur, men mente de undervurderte erfaring og utvikling. Behavioristene mente det motsatte, da de la vekt på erfaring, men neglisjerte strukturen.
Piaget ønsket å legge lik vekt på begge deler: struktur og utvikling. Han fokuserte på den gjensidige avhengigheten mellom helheter og deler. Verken helheten eller delene kommer «først», ingen av partene kan forstås uavhengig av hverandre.
Hva går akkommodasjon og assimilering ut på?
Piaget oppfattet kunnskap som en tilpasningsprosess, hvor man utvikle indre strukturer til å gjenspeile verden på en mest mulig stabil og realistisk måte.
Piaget kom frem til at vi hadde to forskjellige skjemaer, assimilasjon og akkommodasjon. Assimilering er prosessen der ny erfaring blir inkorporert i eksisterende skjemaer. Da vil den nye observasjonen bli tilpasset den informasjonen vi allerede har i dette skjemaet, f.eks. når et lite spedbarn møter en ny gjenstand - en liten plastleke, et teppe, en dukke - kan han eller hun prøve å suge den. Spedbarnet prøver deretter å passe denne nye opplevelsen inn i et skjema som han eller hun allerede har: gjenstander er sugende. Akkomodasjon er prosessen der nye erfaringer får eksisterende skjemaer til å endre seg, f.eks. når et spedbarn prøver å suge ny gjenstander, vil hen etterhvert møte noen som er for store eller som smaker vondt. Dette ubalansen mellom eksisterende skjemaer og nye erfaringer tvinger til slutt disse skjemaene til å endre seg - mer kompleks.
Hva menes med at mennesket var en sosial kognisjon?
Sosialpsykologien utførte eksperimentelle studier som omhandlet studiet av grupper og av sosial kognisjon, dvs. hvordan individet oppfatter seg selv og andre i en sosial kontekst.
Pionerer fra 1950-åreme er solomon Asch (konformitet), Fritz Heider (attribusjonsteori), og Leon Festinger (kognitiv dissonans).
Lewin-tradisjonen kunne kjennetegnes ved at den var:
- Eksperimentell realisme; dvs. forsøk på å gjenskape virkelighetsnære fenomener i et laboratorium.
- Fokus på teoretiske grunnlagsproblemer; sosialpsykologien ses ikke som atskilt fra den generelle psykologien.
- Vekselvirkningen mellom kognisjon, emosjoner og motivasjon.
- Et fenomenologisk perspektiv, dvs. at personenes egen opplevelse av situasjonen de befinner seg i, tillegges avgjørende vekt.
