Kapittel 13 - Humanisme og relativisme Flashcards
Hva menes med “den tredje kraft”?
Humanistisk psykologi ble lansert i USA omkring 1960 som «den tredje kraft» i psykologien, i motsetning til behaviorismen, som dominerte forskningen, og psykoanalysen, som dominerte klinisk psykologi. Humanistene tok avstand fra disse retningene, og tok til orde for en mer «menneskelig» psykologi. Maslow var en av dem som kritiserte behaviorismen og psykoanalysens menneskebilde, og introduserte humanistisk psykologi og kalte det “den tredje kraft”.
Skinner og behaviorismen stod for et mekanistisk og deterministisk menneskesyn. Menneskers atferd ble bestemt, altså determinert av ytre stimuli i miljøet. Altså at vår atferd er utelukkende et produkt av omgivelsene. Dette kan forklares som S-R-koblinger. På bakgrunn av det deterministiske menneskesynet så har mennesket ingen fri vilje. Ifølge Skinners radikale behaviorisme var alle mentale begreper forbudt.
Ifølge Freud og psykoanalysen er det ubevisste drifter som styrer atferden. Freud mente at konfliktfylte og motstridende ønsker og drifter dominerte individets psyke. Freud delte personligheten inn i id, ego og superego. Id består av drifter som ønsker å komme til uttrykk umiddelbart, mens superego setter moral veldig høyt. Disse to kommer da i konflikt med hverandre, og ego prøver å finne en måte å få utløp for driftene på en akseptabel måte og fungerer som en slags megler. Personligheten skapes av spenning mellom id og superego.
Hva betyr det å ha et organismisk perspektiv på livet?
I et organismisk perspektiv på livet ser man på organismens atferd som et produkt av en interaksjon mellom organismen og miljøet. Dette er i motsetning til det mekanistiske synet, der atferd blir determinert av ytre stimuli.
Organismer er kontinuerlig aktive og selvregulerende. Aktiviteten er rettet mot to overordnede mål, og dette er de to organismiske prinsippene:
- Bevare sin organiske struktur
- Utvide denne strukturen (innen visse grenser)
Hva går Maslows behovspyramide ut på?
Maslows har presentert en behovspyramide som består av en rekke behov for at man skal oppnå selvaktualisring, som er et høyere ordens behov. Behovene er organisert i en hierarkisk, og det er grunnen til at teorien er illustrert som en pyramide.
Nederst i pyramiden finner man de fysiologiske behovene. Dette omhandler behovet om mat, drikke, oksygen, beskyttelse for vær og vind osv.
Deretter kommer trygghetsbehovene. Dette omhandler både trygghet i form av struktur, orden og forutsigbarhet. Det kan være trygghet i relasjonene dine eller i forhold til farer og risiko.
Behovet for tilhørighet og kjærlighet er neste, og er pyramidens sosiale behov. Vi har behov for å føle nærhet til andre mennesker, være integrert og medregnet i det samfunnet eller gruppa vi tilhører.
Deretter har vi behovet for å respekteres og verdsettes.For å tilfredsstille disse behovene må vi få oppleve mestring og at det vi gjør, blir anerkjent.
Når disse behovene i noe grad er tilfredsstilt, vil behovet for selvaktualisering være selve hovedmotivet. Selvaktualisering handler om full utnyttelse av personens evner og muligheter (personlig vekst).
Maslows behovsoyramide:
1. Selvaktualisering
2. Å bli verdsatt av seg selv og andre
3. Kjærlighet og tilhørighet
4. Sikkerhetsbehov (beskyttelse mot farer, sikkerhet)
5. Fysiologiske behov
Hvilken kritikk er rettet mot Maslow?
Det er flere kritikker som er rettet mot Maslows behovspyramide. For det første så er det uklart om grunnleggende behov må være tilfredsstilt før de høyere behov kan aktiveres.
For det andre mener flere at teorien er naiv siden den idylliserer menneskets natur. Er det virkelig slik at mennesker alltid vil utvikle seg i en positiv retning?
I tillegg er selvaktualisering upresist definert.
Maslow blir også kritisert for at hans påstand om at han har identifisert universelle verdier og en allmenn moral er for spekulativ.
Og til slutt mener mange at argumentene Maslow brukte for å komme fram til trekkene som kjennetegner selvaktualiserende mennesker var delvis sirkulære.
Fordelene med Maslows behovspyramide er at det er en teori som er lett å forstå, og den gir mening at den følger en slik rekkefølge. Det er også fint at Maslow har et positivt syn på mennesket i en ellers dyster verden.
Nevn minst fem elementer av Maslows teori om selv-aktualisering?
Maslows selvaktualiserte mennesker kjennetegnes ved:
* Overlegen virkelighetsoppfatning
* Økt aksept for seg selv, andre og naturen
* Økt spontanitet
* Økt problemfokus
* Økt løsrivelse og ønske om privatliv
( Det er 8 andre kjennetegn, men trenger kun å huske de 5 første)
Selvaktualisering handler om å oppnå sitt fulle potensial.
Hva går Rogers teori om selv-realisering ut på? Nevn minst tre elementer fra denne teorien.
Ifølge Rogers har vi egentlig bare et grunnmotiv, som er er å aktualisere, opprettholde og fremme den opplevende organismen. Selvrealisering handler om å utvikle seg selv i tråd med egne verdier og sitt autentiske uttrykk. Altså å gjøre det man selv ønsker og har behov for, uten å tenke så mye på hva andre synes
Rogers selvrealiserende mennesker kjennetegnes ved:
- Åpenhet for opplevelser
- Eksistensielt liv
- Tillit til ens egen organisme
- Følelse av frihet
- Kreativitet
Hva er hovedtrekkene i den humanistiske psykologien?
Humanistisk psykologi ønsket å prioritere emner som er blitt oversett eller behandlet ufullstendig. Slike emner er:
1. Personens helhet, fremfor utvalgte trekk og enkeltstående reaksjoner.
2. Individualitet, fremfor allmenne lovmessigheter hos «gjennomsnittsmennesket».
3. Selvet og selvbildet, fremfor målbare personlighetsegenskaper.
4. Opplevelse og bevissthet, fremfor atferd og det ubevisste.
5. Spesifikt menneskelige fenomener, fremfor slike vi deler med andre biologiske organismer. Dette gjaldt temaer som frihet, valg, vilje, kreativitet og lignende
Den humanistiske psykologiens målsetning var å gi en bred dekning av alle sider av det å være et menneske.
I den humanistiske psykologien skulle emne bestemme metoden, og ikke motsatt. I humanistisk psykologi så brukte man blant annet introspeksjon som metode.
I tillegg måtte man eksperimentere utenfor laboratoriet, for å studere fenomener i mer dagligdagse, relevante omgivelser. Dessuten skulle det ikke lenger være en “objektiv distanse” mellom forsøksperson og forsker. Man måtte akseptere nærhet og kontakt med de fenomenene man studerte.
Når det gjelder den teoretiske orienteringen, ses den humanistiske retningen som en korrektiv retning, som betyr at de var en retning som ønsket å forbedre/rette på den tradisjonelle retningen. Denne retningen var blant annet mer positiv enn de andre retningene, noe som blant annet vises i teorien om selvaktualisering.
Hva er de tre filosofiske hovadtilnærmingene til studiet av livskvalitet?
De tre filosofiske hovedtilnærmingene til studie av livskvalitet er hedonisme, satisfactionism og aristoteliske teorier/eudaimonisme.
I hedonisme mener man at det gode liv består av bare nytelse, og dette kan og bør maksimeres.
I satisfactionism mener man at det gode liv består av å få tilfredstilt flest mulige ønsker, og disse kan og bør maksimeres.
I aristoteliske teorier/eudiamonisme mener man at det gode liv oppnås med å ha et komplett liv, som følger av å realisere sin menesklige natur, som kjennetenges av fornuft og moral.
Hva sier taksonomien til den humanistiske teorien om livskvalitet?
En taksonomi for livskvalitet vil si en oversikt over livskvaliteten. Taksonomien for livskvalitet sier noe om hvordan vi vurderer vår egen livskvalitet. Du kan enten like livet ditt siden det føles godt (hedonisk) eller fordi du vurderer det som godt (eudaimonisk).
Hva er tre vanlige kognitive feller i livskvalitetsforskning?
Den første kognitive fellen i livskvalitetsforskning er motviljen mot å innrømme kompleksitet. Det vil si at vi ofte ser på verden på en mindre kompleks måte enn den faktisk er. Et eksempel på dette er at man ofte besvarer et lettere spørsmål enn det man blir spurt om.
Den andre kognitive fellen i livskvalitet handler om hvordan sammenblandingen av det opplevende selvet og det huskende selvet påvirker livskvaliteten. Lykke har mer enn en betydning, og det er det opplevd lykke her og nå vs. minne om den.
Den tredje kognitive fellen i livskvalitet omhandler fokuseringsillusjonen. Denne illusjonen går ut på at ingenting i livet er så viktig som du tror det er når du tenker på det.
Hva er positivi psykologi?
Positiv psykologi er en nyere retning i psykologien der oppmerksomheten rettes mot psykologisk vekst og velvære snarere enn mot behandling av psykisk lidelse. egrepet positiv psykologi er en reaksjon mot psykoanalyser og atferdsskaper. Psykologien bygger på den humanistiske bevegelsen som er oppmuntret til å vektlegge lykke, trivsel og positivitet.
Hva menes med personalistisk psykologi?
Personalistisk psykologi ønsker at psykologien skulle kunne beskrive det unike ved enkeltindividet.
Hva menes med fenomenologisk psykologi?
Fenomenologisk psykologi la vekt på hvordan personen opplever seg selv og sin omverden,
Hva menes med eksistensialistisk psykologi?
Eksistensialistisk psykologi fokuserte på spesifikt menneskelige egenskaper som verdier, mening, fri vilje, autentisitet, skyld og ansvar.
Hva er sosialkonstuksjonalisme?
Sosialkonstruktivisme brukes som betegnelse på et perspektiv hvor man betrakter menneskers virkelighetsforståelse som kontinuerlig formet av opplevelser de har, situasjoner de befinner seg i og knyttet til hvem de kommuniserer med.
