Kapittel 12 - Den kognitive revolusjon Flashcards
Hva menes med kognitiv psykologi?
Ordet “kognitiv” betyr å vite/oppfatte/forestille seg noe.
Den kognitive psykologien er både (1) et tematisk område/fellesnavn, (2) en psykologisk retning og (3) et perspektiv på psykologiske fenomener.
- Når vi snakker om kognitiv psykologi som et tematisk område/fellesnavn, så viser vi til at det omhandler studiene av persepsjon, hukommelse, tenkning, språk og oppmerksomhet, som alle er mentale prosesser. Alle disse omhandler hvordan vi mennesker håndterer informasjon.
- Når vi snakker om kognitiv psykologi som en psykologisk retning, går det ut på at det er en retning som skiller seg fra andre psykologiske retninger (psykoanalysen og behaviorismen) med tanke på at de ønsket å studere informasjonsomsettningsprosesser, nærmere sagt mennesker som informasjonsbehandler.
- Kognitiv psykologi blir også sett på som et perspektiv, som vil si at det er en måte å se på psykologiske emner som emosjoner, motivasjon og sosialpsykologi på. En kognitiv emosjonsteori vil ikke si at emosjoner er kognitive, men spørs om de vurderinger og tolkninger vi gjør i en emosjonell situasjon, kan påvirke følelsene.
Hva menes med en kognitiv revolusjon?
Omkring 1950 dominerte atferdspsykologien. Men i løpet av ti år får vi et dramatisk skifte til en kognitiv orientering i psykologien. Den såkalte «kognitive revolusjonen» innebar at mentale eller kognitive fenomener som språk, tenkning, hukommelse og oppmerksomhet - fenomener som i stor grad var neglisjert av atferdspsykologene - nå kunne studeres.
Hva la grunnlaget for den “kognitive revolusjonen”?
På 1950- og 60-tallet ble det igjen legitimt å snakke om mentale prosesser, som hadde blitt forbudt av Watson som var en sentral skikkelse i den dominerende retningen behaviorismen, da han ikke ønsket å ha psykologiske begreper som var mentalistiske, og ikke kunne observeres. Dette var en slags innledning til den kognitive revolusjonen.
Man kan også se på den revolusjonen som en respons på framveksten av det høyteknologiske samfunnet. Innenfor mange fagfelt (f.eks. lingvistikk, nevrofysiologi og informasjonsteknologi), la de frem funn som ikke passet med de daværende bilde av hjernen som en enkel koblingsboks for S-R-forbindelser, som behaviorismen sto for. Man utviklet dermed den kognitive psykologien for
å ta tak i denne problematikken, og utvikle seg sammen med andre retninger. Det ble på bakgrunn av dette ønsket tverrfaglig samarbeid mellom fagfeltene, og dermed fikk hjerneforskere, språkforskere og filosofer bidra i den nye retningen.
Hva skjedde 11.september 1956?
Denne dagens regnes som fødselsdagen til den kognitive revolusjonen. Denne dagen presentere Chomsky sine språkteorier, Simon viste hvordan et dataprogram kunne bevise logiske grunnsetninger, og Miller presenterte tallet 7, som viser til korttidshukommelsen lagringskapasitet.
Hvordan var mennesker “informasjonsbehandlere”?
Innenfor Informasjonsomsettingspsykologien så man på mennesker som informasjonsbehandlere, og man utviklet modeller for persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning i analogi med et dataprogram.
Broadbent beskrev mennesket som et informasjonsbehandlingssystem, og var den første som tok i bruk av flytdiagrammer for å illustrere hvordan mennesker behandlet informasjon. Et flytdiagram består av en figur med piler og bokser, som også brukes som modell for et dataprogram. Han var interessert i oppmerksomhet og hukommelse, og utviklet blant annet en filtermodell.
Miller fremviste «det magiske tallet 7» som var en teori om at mennesket bare er kapable til å innta en begrenset mengde informasjon. Man kan imidlertid få med seg mer ved å gruppere elementene. I tillegg hevdet Miller at man jobber ut ifra en TOTE-enhet (Test-Opetate-Test-Exit) hvor man prøver og sjekker helt til man har nådd et resultat. Atferden består dermed ikke av S-R-forbindelser.
Hva hadde den kognitive psykologien og behaviorismen til felles og hva var ulikt?
Forskjellene mellom behaviorismen og den kognitive psykologien:
1. Behaviorismen forhold seg til en S-R-modell, imens den kognitive psykologien benyttet seg av komplekse flytdiagrammer.
2. I behaviorismen hadde man benyttet seg av dyrestudier for å forske på atferd, men i den kognitive psykologien fokuserer man på studie av mennesker.
3. Behaviorismen var en svært lukket retning, imens den kognitive psykologien ønsket tverrfaglighet samarbeid.
4) I behaviorismen var “mentalistiske” begreper og gamle metoder (latenstidsmålinger) forbudt, imens i den kognitive psykologien ble disse gjeninnført.
5) Forskningstema skiftet fra læring til hukommelse.
Likheter mellom behaviorismen og den kognitive psykologien:
1. Begge hadde en naturvitenskapelig orientering, og begge baserte forskningen på eksperimenter.
2. Eksperimentene ble gjennomført med sterk kontroll av uavhengige variabler og objektive kvantitative mål på avhengige variabler
3. Mennesket sammenlignes med en automat, selv om stimuli/respons er byttet ut med input/output.
Hvilken kritikk har blitt reist mot denne retningen?
Mye av kritikken som har vært reist mot informasjonsomsettingspsykologien kom fra en av de tidligere representantene for retningen, Neisser. I likhet med resten av kritikerne mot denne retningen, hevdet Neisser at sammenligningen mellom mennesket og datamaskinen hadde gått for langt. Han mente de fremstilte mennesket som en relativt passiv maskin som trengte ytre input for å komme i gang.
Beskrivelsen av mennesket var lik funksjonene hos en datamaskin, som tar lite initiativ selv og gjerne trenger kommandoer for å utføre en oppgave. Mennesket er mer aktivt, ettersom vi ikke bare mottar informasjon, men aktivt søker etter den, gjerne med et bestemt formål.
I tillegg stilte Neisser spørsmål om hvorvidt undersøkelsene, og modellene som bygget på dem, var av tilstrekkelig økologisk validitet. Dette fordi laboratorieeksperimentene var sterkt begrenset og velkontrollert, noe som ikke nødvendigvis samsvarer med de dagligdagse situasjonelle mennesker opplever.
Dessuten uttrykte Neisser skuffelse over hvor lite man hadde klart å oppnå i løpet av perioden. Han mente at det kun var produsert miniteorier basert på minieksperimenter, som beskrev særtrekk ved ulike oppgaver istedenfor å beskrive særtrekk ved mennesket.
Gi noen eksempler på kognitive perspektiver på emosjoner og personlighetspsykologi.
Den kognitive psykologien påvirket flere greiner innenfor psykologien, blant annet måten man så på emosjoner og personlighetspsykologi. Spørsmålet ble i hvilken grad kognitive prosesser, dvs. personenes tanker, begreper, oppfatninger og forestillinger, kunne kaste lys over andre psykologiske spørsmål, som læring, emosjoner, personlighet og terapi.
Kognisjon og følelser har tradisjonelt blitt betraktet som motpoler, da følelsene ofte strider med fornuften osv. Selv om den kognitive psykologien omhandlet følelser i liten grad, så ble flere emosjonsforskere med på den kogntive revolusjon.
Magda Arnold foreslo at alle emosjoner starter med en vurdering av situasjonen vi er i: er den positiv og fordelaktig for oss eller negativ og faretruende? Dette ble utgangspunktet for “appraisal” teoriene. Lazarus beskrev to typer vurderinger han mente var avgjørende for emosjonell påkjenning (stress): primærvurdering, dvs. er det som skjer av det gode eller onde for oss, og sekundærvurderingene, dvs. våre egne ressurser og evner, klarer jeg å mestre denne utfordringen osv. Senere utviklet mange mer detaljerte appraisal teorier om hvilke tanker og vurderinger som typisk vekker sinne, glede, frykt og sjalusi osv.
James-Lange teorien var en annen emosjonsteori som gikk ut på at ulike emosjoner vises i form av ulike kroppslige reaksjonsmønstre, og at ellers ikke kunne ikke skille mellom for eksempel angst og sinne. I denne teorien så kommer de kroppslige endringene først og danner grunnlaget for en følelsesmessig opplevelse. Dermed er følelser forårsaket av kroppslige sensasjoner.
George Kelly utformet en teorien om personlige konstrukter (personlighetsteori). Den gikk ut på at de private begrepene man dannet seg var personlige konstrukter. For eksempel så kan hva man definerer som “dum” være veldig forskjellig fra person til person. En kan mene at det er å være “vimsete og fjern”, mens en annen kan mene at det er å ha lav IQ. Mennesker gjør det samme i sitt privatliv som forskere gjør i vitenskapen, de lager teorier og begrepssystemer for å forstå hendelser de er opptatt av for å forutsi hva som kan skje. For eksempel så vil folk ha ulike oppfatninger om hva stress er, og dette vil påvirke atferden din. Hvis vi hadde kjent til andres konstrukter, så ville man kunne forutsett deres handlinger. Disse begrepene blir sjekket opp mot de observasjonene man gjør, og blir i blant revidert. Konstruktets mening vises veldig tydelig hvis man tar for seg konstruktets motpol. Det at vi har ulike personlige konstrukter påvirker atferden vår, og er derfor en del av personligheten vår.
