Kapittel 10 - Anvendt psykologi Flashcards
Hva kan man legge i begrepet anvendt psykologi?
Anvendt psykologi omhandler psykologi som kan benyttes på praktiske oppgaver, både for å hjelpe enkeltindividet eller som er nyttig for samfunnet.
Anvendt psykologi kan bety at andre yrkesgrupper tar i bruk psykologiske metoder og forskningsfunn. Det kan også bety at psykologiske forskere prøver å utrede psykologiske forhold og metoder innenfor forskjellige praktiske og samfunnsdyktige forhold.
Det er ulike områder innenfor anvendt psykologi: klinisk psykologi, pedagogisk psykologi, rettspsykologi og industripsykologi. Begrepet anvendt psykologi stammer fra industripsykologien.
Når begynte den anvendte psykologien og på hvilke fagområder?
Fra 1890 begynte vitenskapelige psykologer å stille spørsmålet om de hadde noe å by på som kunne komme allmennheten til gode. Man kom ikke på at man kunne utdanne egne psykologiske praktikere, men at man kunne tilby kunnskap til andre yrkesgrupper, f.eks. lærere. Grunnen til at man f.eks. kunne anvende psykologien gjennom lærere, var siden mye av psykologien kunne kobles til læring. Noen eksempler på deler av psykologien som kunne kobles til næring var sansning, persepsjon, hukommelse, forestillingsvirksomhet, tenkning og emosjoner. Psykologien bak dette kunne da være relevant for undervisningssituasjonen.
En ting er å se psykologiens relevans for læreryrket, en annen ting er å bruke psykologisk fagkunnskap til å utrede og foreslå konkrete behandlingstiltak for den enkelte elev. En som hadde dette synet var Witmer, og han mente at psykologen kunne opptre som en kliniker. Etter å ha hjulpet en lærer med å forstå hva som gjorde at en eleven gjorde mange skrivefeil når han ellers var normalt intelligent, åpnet han en psykologisk klinikk der man kunne anvende psykologien.
Det var fem viktige områder for anvendt psykologi: pedagogisk psykologi, psykoterapi, rettspsykologi, militørpsykologi og industripsykologi.
Hva la man i begrepet “psykoteknikk”?
Psykoteknikk omhandler at man benytter seg av anvendt psykologi for å løse industrielle oppgaver. Industripsykologiens slagord var «rett mann på rett plass». Industripsykologien tok dermed på seg ansvaret med å undersøke hvem som passer på de ulike plassene og arbeidsoppgavene i ulike jobber. Dette kunne man finne ut av ved å bruke psykotekniske prøver, som f.eks. reaksjons- og koordinasjonsprøver, som man antok målte de egenskapene som var nødvendig i hvert enkelt yrke. Det ble også utviklet en yrkesinteressetest som spør om foretrukne aktiviteter i og utenfor arbeidet, hobbyer osv. Hvis svarene dine ligger tett opp mot det lærere ville svart, ble det naturlig å anbefale vedkommende en karriere innenfor læreryrke.
Hvilken rolle kunne psykologien ha i forbindelse med rettssaker?
Innenfor rettspsykologien var vitnepsykologien et populært studiefelt, med studier som så på vitneutsagnenes pålitelighet. Disse studiene viste at viner ikke bare glemte, men også feilhusket innholdet av historier, bilder og viktige opptrinn. Man fant blant annet ut at vitner prøver å lese inn en mening i det de har observert, og at de da kan komme med detaljer som i betydelig grad avviker fra virkeligheten, og hvis de skal gjenta sine vitneutsagn, har de tendens til å gjenta sitt eget første referat av hendelsen, som de husker bedre enn selve hendelsen.
Andre emner som vekte interesse: den kriminelle personligheten, om vurderingen av tilregnelighet, hypnose og forbrytelse, og kunsten av å avsløre løgner.
Psykologene kunne bidra til å avsløre forbryterne, ved bruk av enkle assosiasjonsoppgaver der forbryteren vil røpe seg både gjennom svarenes innhold og måten de blir gitt på (f.eks. lange reaksjonstider, forvirring og misforståelser).Ved å se på individets kroppslige reaksjoner f.eks. høy puls, høyt blodtrykk, svetting og andre «autonome» responser kan man se om noen lyver eller ikke.
Hva kan man legge i begrepet industripsykologi?
Industripsykologi (senere omdøpt til arbeids- og organisasjonspsykologi) handlet fra begynnelsen av om «rett mann på rett plass», dvs. utvalg av kandidater for en bestemt jobb, eller yrkesveiledning for den som har flere jobber og utdanninger å velge mellom. Det handlet også om effektivisering av arbeidsrutiner (taylorisme) og, senere, om verdien av gode menneskelige relasjoner.
Hvordan har verdenskrigene påvirket den anvendte psykologien?
Verdenskrigene hadde stor innvirkning på den videre utviklingen av den anvendte psykologien. Først og fremst fikk første verdenskrig stor betydning for anvendelsen av psykologi, gjennom militærpsykologi.
Det ble opprettet flere militærpsykologiske komiteer, for testing av rekrutter og for å se etter hvem som var uskikket til tjeneste, og velge ut de rette offiseraspirantene. Det ble på bakgrunn av dette utviklet Army Alpha-prøver og Army Beta-pørøver, som var de første intelligenstestene for voksene og som kunne gis til en hel gruppe samtidig. Denne virksomheten bidro til å samle psykologene, samt å befeste bildet av psykologer som eksperter på måling av mennesker.
Verdenskrigene var med på å ekspandere flere av de ulike fagfeltene i psykologien, bl.a. arbeidspsykologien og sosialpsykologien, som ble anvendt i militære.
Det var den kliniske psykologien som ble ekspanderte mest. Da krigen var over var det mange tusen hospitaliserte soldater som strevde med psykiatriske diagnoser. De som ikke slet med psykiatriske diagnoser strevde med emosjonelle ettervirkninger av krigen og hadde tilpasningsproblemer til det sivile liv. Dette var mye mer og noe annet enn det den tradisjonelle psykiatrien kunne håndtere, og psykologene fikk et nytt marked: personlig rådgivning og terapi. Det ble en ny psykologrolle, der man krevde at den psykologiske yrkesutøveren også skulle ha vitenskapelig bakgrunn, altså dobbel utdanning med både forsknings- og praksiselementer.
Hva er forskjellen på klinisk psykologi før og nå?
Witmer blir sett på som opphavsmannen til klinisk psykologi, siden han startet den første psykologiske klinikken der han studerte skoleelever med ulike vansker. På denne tiden hadde man en annen forståelse for klinisk psykologi enn det vi har i dag.
Etter andre verdenskrig fikk begrepet klinisk psykologi en helt annen mening, og har fra den tid omhandlet diagnoser og behandling av emosjonelle problemer. Det ble nå stilt krav til en dobbel utdanning med både forsknings- og praksiselementer for å kunne være psykologisk yrkesutøver. Det har med tiden blitt utviklet flere ulike behandlingsmetoder/terapier. Et eksempel på dette er Carl Rogers sin klientsentrerte terapi, der terapeuten er mindre opptatt av diagnose og lidelsesårsaker, og lar klienten ta styringen i terapien. Dette var et klart brudd med psykoanalysen, fordi de ikke var interessert i diagnosene eller årsakene til lidelsene. Han utviklet også gruppeterapi og innledet forkning på terapiprosessen.
Klinisk psykologi er etterhvert blitt oppfattet som det mest sentrale området innen psykologisk yrkesutøvelse, og blitt et så selvstendig fagfelt at det ikke refereres til som en grein innenfor «anvendt psykologi».
Hvordan foregikk utviklingen av intelligenstestene på 1900-tallet?
Binet utviklet på begynnelsen av 1900-tallet en test som ville bli forløperen til alle moderne intelligenstester.
Den franske regjeringen ville kartlegge hvilke elever som trengte tilrettelegging og å finne ut hvilken klasse de burde bli plassert i.
Så Binet fikk dette oppdraget og ønsket å avdekke og tilrettelegge undervisningen i skolen til barn med ferdigheter som avvikte fra det som ble regnet som normalt for alderens deres. Han utviklet etter Galton, standardiserte tester for måling av barns mentale ferdigheter.
I utviklingen av testene gjorde Binet to antagelser:
1. Mentale evner utvikles med alder
2. Hvor raskt en person tilegner seg mental kompetanse er en karakteristikk ved personen og dermed ganske konstant over tid.
Det vil si at et barn som ligger etter ved 5 års alder også antas å gjøre det ved 10 års alder.
Han intervjuet en rekke lærere om hva som kunne regnes som “normale” ferdigheter innen visse alderstrinn. Han kom frem til begreper som definerte hvilket ferdighetstrinn barn befant seg på. Kronologisk alder, som er barnets faktiske alder, og mental alder, som er et gjennomsnitt av evnene innenfor en viss aldersgruppe. Et barn med kronologisk alder på 6 som utførte oppgaver som normale barn på 8 år mestret, ville da kunne sies å ha en mental alder på 8 år.
William Stern videreutviklet begrepet mental alder og presenterte begrepet Intelligenskvotient (IQ). IQ skulle være en felles målestokk for intellektuell oppnåelse for mennesker i forskjellige kronologiske aldre.
For å finne IQ deler man mental alder på kronologisk alder, og ganger med hundre
Et barn som får samme mentale alder, som den kronologiske alderen vil da få en skår på 100 i IQ, og dette regnes som normalen.
Goddard introduserte Binet-testene i USA, men Lewis Terman reviderte Binets test for bruk i USA, og kalte den Standford-Binet testen, altså han standardiserte testen til amerikanere.
Innen midten av 1920-tallet hadde testen blitt allment akseptert i Nord-Amerika, som den gylne standarden for å måle mentale evner.
Rundt starten av 1. verdenskrig så ble det lagd intelligenstester som ble brukt for å selektere hvilken posisjon soldatene skulle ha i militæret, basert på resultatene dere. Disse testene ble kalt Army Alfa og Army Beta. Army Alfa var en verbal test, som målte ferdigheter som evnen til å følge instruksjoner. Army Beta testen testet de soldatene som ikke kunne lese, ved å bruke labyrinter, bilde-fullføringsproblemer og tall-symbol oppgaver.
Ved krigens slutt hadde mer enn 1,7 millioner soldater blitt testet på intelligens ved bruk av disse testene.
David Wechsler utviklet en stor konkurrent til Standford-Binet to tiår senere.
Han mente at intelligens burde måles som en gruppe distinkte, men relaterte verbale og non-verbale evner.
Han utviklet tester for voksne og barn som både testet verbale og non-verbale evner.
Dette var utgangspunktet for Wechsler intelligence scale for children (WISC) og Wechsler adult intelligence scale (WAIS) som brukes på barn og voksne i dag, men nyere utgaver.
