Kapittel 4 - Den "nye" eksperimentalpsykologien Flashcards
Når oppsto den nye eksperimentalpsykologien, og hva besto den av?
Den nye eksperimentalpsykologien oppsto i Tyskland i 1860-80, og var en sammenfatning/syntese av bevissthetspsykologien og eksperimentell sansefysiologi.
Når psykologien ble definert som studiet av bevisstheten ble psykologi et eget fagfelt, men det ga ikke grunnlaget for å bli en vitenskap. Man brukte metoden introspeksjon for å studere bevisstheten, men denne metoden kunne ikke gi eksperimentell eller objektiv data. På 1860-tallet skjedde det derimot et skifte, der det oppsto en ny bevegelse som ble omtalt som eksperimentell psykologi. De mente at ved bruk av systematiske observasjoner under kontrollerte betingelser, kunne psykologien bli en vitenskap.
Den nye bevegelsen startet i Tyskland, men spredde seg raskt til USA, Frankrike og andre europeiske land. Sansefysiologien spilte en sentral rolle for denne retningen, da den ga en solid kunnskap om hvordan sansene fungerte ved hjelp av systematisk observasjon under eksperimentell kontroll. Mange mente at kunnskap om psykologiske fenomener kunne etableres på samme vis.
Fechner-Weber brøken er…?
Weber studerte sensitiviteten til både stedsansen og trykksansen. Han kom fremt til at når huden blir berørt på to steder samtidig, kjennes det bare som en berøring dersom punktene er nær hverandre, og som to berøringer når avstanden blir tilstrekkelig stor. Denne to-punktterskelen varierer fra å være noen millimeter på fingertuppene til flere centimeter på ryggen. Når det gjaldt trykk undersøkte han hvor mye som skulle til for at en vekt skulle kjennes tyngre ut enn en annen vekt. Han utviklet en brøk som forklarte denne forskjellen matematisk. Dette var den første, men også den mest sisterte «loven» i psykologisk forskningslitteratur gjennom tidene. Loven ble kjent som Webers lov.
Fechner forklarte at sansning kan beskrives som en psykisk reaksjon på fysiske påvirkninger. Den psykiske påvirkningen er vanskeligere å måle enn den fysiske, men en mulighet er å gå veien om sansenes sensitivitet (Weber). Han generaliserte derfor Webers lov til å uttrykke forholdet mellom psykiske og fysiske intensiteter, og grunnla dermed psykofysikk.
Den svakeste stimulus man kan merke, den absolutte terskelen, kan tjene som det første trinnet på den psykiske skalaen. Den minste forskjellen som skal til for å skille to stimuli fra hverandre, forskjells terskelen, kan tjene som psykisk målenhet for de neste trinnene. Nå sier Webers lov at etter som stimulus øker i styrke, skal det stadig mer å merke slike forskjeller. Det vil si, tenkte Fechner, at hvert nytt trinn oppover den psykiske skalaen krever en større likning på den fysiske.
Fechners funn fikk mye kritikk, men hans avhandling inneholdt en imponerende serie eksperimentelle resultater, og ikke minst en omfattende, velutviklet eksperimentell metodikk, som gjorde den til utgangspunkt og inspirasjonskilde for nesten all senere eksperimentell psykologisk forskning. Året 1860 er derfor – ved siden av 1879 – ofte rukket frem som fødeåret for den «vitenskapelige» psykologien.
Hva er hovedtrekkene i Wundts program for en vitenskaplig psykologi?
Wundt mente at det som manglet i psykologien var en systematisk empirisk tilnærming. Wundt utviklet dermed et program for en vitenskapelig psykologi.
Psykologien omhandler indre erfaring, men kan studeres eksperimentelt og ved objektiv observasjon. Introspeksjon blir byttet ut med en eksperimentell selviakttakelse der forskere kan selv fremkalle de fenomenene de vil studere, de vet selv når de skal observere, og kan derved observere med større nøyaktighet, de kan gjenta observasjonene under identiske betingelser om gangen og dermed avgjøre hvilke faktorer observasjonene påvirkes av. Eksperimenter gir også målbare resultater.
Metoden egner seg kun til studier av enkle mentale prosesser. For å forstå menneskers tankeverden må man ta i bruk studier av språk og kulturytringer (myter, ritualer, skikker osv). Dette kalte Wundt for folkepsykologi.
Wunds program for psykologien inneholder altså to deler: eksperimentalpsykologi for å studere bevissthetens elementære innhold og folkepsykologi for å studere dens mer avanserte fenomener. Wundt etablert et psykofysisk laboratorium i Leipzig i 1879, og store deler av forskningen ble viet til sansepsykologi og psykofysikk.
Hvilken “høyere” mentale prosesser ble studert i eksperimentalpsykologien?
De “høyere” mentale prosessene som ble studert i eksperimentalpsykologien var hukommelse og tenkning.
Hva gikk Titchners strukturalisme ut på?
Tichner forsøkte å etablere en rendyrket assosiasjonistisk bevissthetspykologi som han kalte strukturalisme.
Bevisstheten besto ifølge Titchner av tre typer mentalt innhold: sansninger, forestillinger og følelser. Sasningen kunne beskrives ved hjelp av kvalitet, intensistet, varighet, utstrekning og klarhet. Persepsjon ble sett på som sansning med et tillegg av mening.
Titchner var assosiasjonist og mente at mening oppsto når sansningen ble satt inn i en sammenheng eller kontekst. Imidlertid bygger konteksten også på sansinger, og forskjellen på sansinger som får mening, og sansing som gir mening, er et spørsmål om klarhet eller oppmerksomhet.
Hva er Wundts viktigste bidrag til den nye psykologien?
Wundt hadde en stor påvirkning på psykologien, og er en del av grunnen til at psykologi er det vitenskaplige fagfeltet den er idag. Han blir av den grunn sett på som grunnleggeren for eksperimentell psykologi. Han var jo tross alt den som først etablerte et psykofysisk laboratorium i verden.
I tillegg var Wundt med på å sette den umiddelbare erfaringen som prioritet. Dette var ikke bare med på å stille psykologien på lik linje med naturvitenskapene, men var med på å gi den logisk prioritet.
Hva var nytt med den “nye” eksperimentalpsykologien?
Psykologi var fortsatt studiet av bevisstheten. Det som var nytt, var at den vitenskapelige tilnærmingen og de eksperimentelle metodene som ble tatt i bruk. De eksperimentelle metodene brukte en rekke eksperimenter, som forsøkte å studere bevissthetens grunnelementer. Det ble større fokus på objektiv observasjon og resultatene var mer preget av kvantitativ data. Disse faktorene bidro til å etablere psykologien som en egen vitenskap.
Hvem var Ebbinghaus som hukommelsesforsker?
Ebbinghaus utførte selvstendige studier av læring, hukommelse og bedømmelse. Han tenkte seg at man kunne måle hvordan hukommelsen varierer med hukommelsesmaterialets størrelse, samt tiden det har gått siden læringen fant sted. Han er mest kjent for sine studier av meningsløse stavelser og bokstavkombinasjoner, og glemselskurven, som viser hvordan vi glemmer ting over tid, men etterhvert flater seg ut.
Måten han studerte hukommelsen var ved å lage lister med enkle, trebokstavers stavelser, f.eks. bup, taf, gob, pob osv. Det gikk an å lage over 2300 slike stavelser. Fra dette utvalget kunne han trekke et tilfeldig utvalg av meningsløse stavelser, hver gang han trengte en serie av viss lengde. Han leste denne listen i et hurtig, jevnt tempo, gjentatte ganger inntil han kunne hele liste feilfritt. Han kunne senere sjekke om hva han husket fra listen ved ulike måter; sparemetoden som gikk ut på at man gjorde det på nytt, og så på om antallet gjentakelser var minket. Differeansen mellom første og andre gang viser hvor mye man har spart med å ha lært det tidligere.
Hva var problematisk med den “nye” eksperimentalpsykologien?
Bevissthetspsykologien var i ferd med å rakne av flere grunner:
- Man var ikke enige om hvordan introspeksjon skulle foregå (analytisk eller fenomenologisk), og dermed heller ikke hva bevissthetens innhold var.
- Mange forskere var mer opptatt av hva forsøkspersonen konkret svarer og presenterer i et psykologisk forsøk, enn akkurat hvilken bevissthetsinnhold han har.
Hva var de ulike synene på bevisstheten?
Hva som kjennetegnet bevisstheten, var det mange ulike syn på.
- Noen hevdet at bevisstheten var selve den psykiske akten, altså at vi ser, husker og tenker (det vi gjør). Typisk for dette synet er at bevissthetsakt er objektrettet. Når vi ser, tenker eller husker, er det alltid på noe eller noen. Dette objektet er utenfor oss selv. Følelser er også objektrettet, vi elsker eller hater alltid noe eller noen. Det vi tenker på er ikke en del av bevisstheten, men det er måten vi forholder oss til det på, som bestemmer hva vi føler, og som gjør at følelser og forestillinger ikke er det samme.
William James mente at bevisstheten kunne beskrives som en opplevelsesstrøm med fem vesentlige kjennetegn:
1. Enhver tanke/opplevelse er en del av en personlig bevissthet (ingen herreløse tanker).
2. Bevisstheten har alltid ett objekt, det omhandler noe eller noen.
3. Den er selektiv. Å rette tanken mot et objekt betyr det å sette andre objekter til side.
4. Bevisstheten er skiftende. Ingen tanke eller følelse kan bestå uforandret.
5. Bevisstheten er kontinuerlig og ubrutt.
Sentralt for James sin teori om bevissthet er at den veksler mellom relativt stabile faser og sprang mellom forestillinger.
Hva er psykofysikk?
Psykofysikk er det vitenskapelige studiet av forholdet mellom de fysiske egenskapene til stimuli og den sanseopplevelsen de utløser.
