Kapittel 6 - Evolusjonsteori og funksjonalismen Flashcards
Hva var Darwins utviklingslære?
Charles Darwin var mannen bak evolusjonsteorien. Evolusjon omhandler en gradvis endring over tid. Darwin la frem en teori om evolusjon som gikk ut på at alle dyrearter, inkludert mennesket, utviklet seg i samspill med omgivelsene sine.
Darwin var ikke den første som la frem ideen om utvikling, men den første som ga en godt dokumentert og overbevisende forklaring som hadde en plausibel årsaksforklaring. Det er i boken Artenes opprinnelse fra 1859 han legger frem hans evolusjonsteori, og teorien kan sammenfattes i fire hovedpunkter:
- For det første mente han at det ville forekomme overproduksjon av individer siden arter formerer seg eksponentielt, mens utviklingen på andre områder (matvareproduksjonen) går langsommere. Resultater er at kriger, epidemier og hungersnød er nødvendig for å holde populasjonen nede.
- Det naturlige utvalg går ut på at det er de som er best tilpasset omgivelsene og miljøet som vinner konkurransen og overlever. For det sier seg selv at hvis artene produserer et større antall avkom enn det er næringsgrunnlag for, vil ikke alle kunne overleve. Konkurransen av ressursene er derfor en konkurranse om hvem som er best tilpasset - survival of the fittest.
- Innenfor hver art vil det være forskjeller mellom de ulike individene, og disse skyldes genetisk (arvelig) variasjon. På bakgrunn av den arvelige variasjonen vil enkelte individer være bedre skikket til overlevelse enn andre siden de har arvet egenskaper som er mer gunstig til de omgivelsene enn andre individer innenfor samme art. Egenskapene som er arvelige vil trolig overføres til neste generasjon, da det er de som er best tilpasset miljøet som reproduserer seg videre.
- Omgivelsene skaper nye arter. Hvis medlemmer av samme art etablerer seg i forskjellige miljøer, vil de kunne utvikle seg i ulike retninger. Disse individene kan etter hvert bli så forskjellige fra hverandre at de ikke lenger kan få forplantingsdyktig avkom sammen. En art blir til to.
Hvilken påvirkning hadde Darwins utviklingslære på psykologien?
Både utviklingstanken og utviklingsmekanismen som Darwin tok opp i evolusjonsteorien hadde stor betyndning for menneskesynet, og derfor også for psykologien.
I ettertid av Darwins evolusjonsteori ble mennesket satt i en større biologisk sammenheng. Man ble blant annet mer interessert i hvordan de psykologiske prosessene bidro til menneskers tilpasning istedenfor hva de forteller oss om menneskers indre liv (bevisstheten).
Man ble mer opptatt av menneskers funksjon enn til menneskers struktur. Darwin evolusjonsteori endrer dermed psykologiens fokus på sjelelivets struktur (strukturalismen) til dens funksjon (funksjonalisme). Grunnet påvirkningen av biologien, ser man på organismens atferd som viktigere enn sjelelivet. Og vi må vurdere sjelelivet ut fra dens funksjon (nytteverdi).
Hva er funksjonalismen?
Funksjonalismen var en av de tidligste retningene innenfor moderne psykologien som etablerte seg i ettertid av Darwins evolusjonsteori.
Før evolusjonsteorien var psykologien opptatt av bevissthetens struktur, altså hva den var bygget opp av. I ettertid av evolusjonsteorien ble psykologien mer opptatt av hvordan de psykologiske prosessene kunne bidra til menneskers tilpasning. Man var altså mer interessert i funksjonen til de psykologiske prosessene.
De mentale prosessene må være adaptive og bidra til at individet handler i samsvar med omgivelsenes krav. Individet er tilpasset sine omgivelser med medfødte reflekser og instinkter, som alle individene innen en art har til felles. Men individet kan også tilpasse seg sitt særegne miljø med å være plastisk og lære av erfaring. Reflekser, instinkter og læring er ulike former for tilpasningsmekasnimer, og fenomener som psykologien vært svært interessert i innenfor den funksjonalistiske retningen. Denne retningen førte til at man utvidet det psykologiske fagområdet til å omfatte både dyrs og menneskers atferd, individuelle forskjeller, utvikling, tilpasning og feiltilpasning, læring og intelligens. I en viss forstand kan en si at en vesentlig del av senere moderne psykolog er funksjonalistisk.
Hva mener Piaget med intellektuell tilpasning?
Piaget mener at kognisjon omhandler intellektuell adapsjon. De som er veltilpasset blir sett på som friske, imens de som er mistilpasset eller feiltilpasset ses på som mentale avvik.
Piaget skilte mellom to sider av intellektuell adapsjon: akkommodasjon, hvor mentale strukturer endres i tråd med sine egne mentale strukturer. Dette omhandler å utvikle nye begreper, “skjemaer” og teorier. Assimilasjon går derimot ut på at man oppfatter omverden i tråd med sine egne mentale strukturer. Det vil si de skjemaene og teoriene vi har tatt til oss gjennom akkommodasjon.
Hva er reflekser?
Med reflekser tenker vi gjerne på enkle koplinger av stimuli (påvirkninger) og responser (svar) på disse påvirkningenen, som er innebygd i nervesystemer. Koplingen kan befinne seg på ryggmargsnivå, eller høyere opp i nervesystemet.
På 1800-tallet mente flere fysiologer at “refleksbuer” er grunnleggende enheter i nervesystemet.
Hva er instinkter?
Instinkt er relativt kompliserte, ulærte atferdsmønstre, særegne for arten. Et instinkt kan nærmere defineres som en nedarvet eller medfødt tilbøyelighet til å oppfatte verden og være spesielt oppmerksom på visse objekter, som vekker en karakteristisk emosjon, samt en impuls til å reagere på bestemte måter.
Hva er læring?
Tilpasning til omgivelsene kan foregå gjennom en mer gradvis modifikasjon av atferden, og funksjonalistene etter Darwin var opptatt av å beskrive slike atferdsendringer som en gradvis, automatisk læringsprosess.
Hva gikk Thorndikes teori om læring ut på?
Thorndike forsket på hvordan dyr lærte å løse problemer ved prøving og feiling.
Han utviklet blant annet “the puzzle box”, som var en boks som kunne åpnes fra innsiden ved å trekke i en snor eller trykke på en knapp. Ved å plassere et dyr i boksen, så han at de etter prøving og feiling forbedret seg. Læring omhandler derfor ifølge Thorndike om å knytte forbindelser mellom stimulus og reaksjoner, om S-R-forbindelser.
Ut ifra hans observasjoner utviklet han effektloven (the law of effekt), som sier at i en gitt situasjon vil en respons etterfulgt av tilfredstillende konsekvenser være mer sannsynlig å inntreffe, og en respons etterfulgt av en negativ konsekvens blir mindre sannsynlig.
Thorndike reviderte sine teorier. Han presiserte blant annet at straff ikke er det motsatte av belønning, og at negative virkninger kan lede individet til å endre responsen uten at koblingen mellom S og R svekkes. Handlingen kan undertrykkes men er ikke glemt.
Hva gikk Pavlovs læringsteori ut på?
Klassisk betinging er en læringsform der en allerede etablert refleks (for eksempel at en hund sikler når den får mat i munnen) knyttes til en ny stimulus (for eksempel en tone). Her er mat en ubetinget eller ulært stimulus (US), og den ulærte respons (UR) på denne er sikling. Ved å presentere en ny nøytral stimulus (tone) like før maten, vil tonen ved gjentatte paringer med maten selv utløse en siklerespons. Den nye stimulus, som kalles betinget stimulus (BS), utløser etter hvert en lært reaksjon helt alene; denne kalles betinget respons (BR).
Hva er forskjellen og likheten på Pavlov og Thorndike?
Thorndike og Pavlov er begge sentrale skikkelser innenfor psykologien, og la begge frem hver sin læringsteori. Deres læringsteorier har både likheter og forskjeller.
Begge benyttet seg av dyreeksperimenter, og observasjonene av disse dyreeksperimentene ble videre utviklet til læringsteorier.
I Thorndikes dyreeksperimenter plasserte han dyr i såkalte problembokser, der man enten skulle trekke i en snor eller trykke på en knapp for å komme seg ut eller få en matbit. Han plasserte dermed dyr inne i denne boksen gjentatte ganger, og observerte at dyrene ved gjentatt prøving og feiling lærte hvordan man åpnet buret eller fikk en matbit. Ut ifra disse observasjonene utviklet han effektloven som går ut på at hvis dyret ser at en handling har en positiv effekt, vil de gjenta denne handlingen.
Pavlov la frem læringsteorien om klassisk betinging, som går ut på at man kobler en nøytral stimulus til en ubetingen stimulus, og over tid vil den nøytrale stimulien utløse den ubetingende responsen uten den ubetingende stimulien. Denne responsen vil bli kalt en betingen respons, og den nøytrale stimulien vil bli kalt en betinget stimuli. Det betyr at de er ervervet.
Likheten er at begge utførte dyreforsøk, og at det var de som hadde kontroll over situasjonen (eksperiment). I tillegg har begge mennene fokus på S-R-koblingen. Forskjellen er at i Pavlovs eksperiment så lærer hunden å salivere ved lyden av en bjelle siden den assosierer lyden med at det kommer mat. Handlingen blir dermed betinget. I Thorndikes eksperiment lærer katten en handling ved å prøve og feile, noe som fører til at den over tid vil lære seg hvordan konsekvenser den vil få ved de ulike handlingene. Den vil da handle på en slik måte at den får de konsekvensene den ønsker.
Hva var hensikten med forskning på dyr i psykologien rundt 1900?
Utviklingslæren førte også til interesse for dyreforskning. Komparativ psykologi ble navnet på forskningsfeltet som omhandlet å sammenligne arter på forskjellige utviklingstrinn med hverandre. I tillegg var man interessert i om studiet av dyr kunne fortelle oss noe om menneskers psykologi, f.eks. større forståelse for instinkter, læringsprinsipper og intelligens. Hvis prosessene grunnleggende sett er de samme, så kan dyreforsøkene til Thorndike og Pavlov danne grunnlag for en generell læringsteori for mennesker.
Det var en rekke fordeler med dyreforskning, da man hadde bedre kontroll på deres tidligere erfaring og livssituasjon. Man kunne utsette dem for mer drastiske inngrep og eksperimentelle manipulasjoner. De kan følges over flere generasjoner, vi kan altså se på forskningens virking. Og ikke minst: vi kan studere prosessene i en enklere, mer elementær form.
Hva var rekapitulasjonsteorien?
Rekapitulasjonsteorien er en idé om at fosterutviklingen (ontogenien) til en organisme i hovedtrekk gjengir evolusjonshistorien (fylogenien) til arten organismen tilhører.
Hva er fylogenesen?
Artenes utvikling
Hva er ontogonesen?
Utvikling av det enkelte individ
Hvordan ser funksjonalismene på intelligens?
Intelligens blir definert som intellektuell tilpasning; altså evne til å innse hvordan man skal takle nye eller avvikende situasjoner som ikke svarer til hva man behersker instinktivt eller har lært.
Funksjonalistene var interessert i variasjonen i intelligens mellom artene, og innenfor arten mennesket, hvordan intelligens kan måles, og hvorvidt intelligens er arvelig eller miljøbestemt (arv-miljø-debatten). Her var Galton foregangsmann.
