Kapittel 3 - Bevissthetspsykologi og assosiasjonisme Flashcards
Hvorfor ble psykologien definert som studiet av bevisstheten?
Psykologien ble definert som studiet av bevisstheten fra 1700-tallet til 1920.
Grunnen til at psykologi ble til studiet av bevisstheten, var på grunn av begrepets aktualitet iblant filosofer og psykologer. Man mente på denne tiden at vi ikke kunne observere sjelen, og at det også var usikkert om den i det hele tatt eksisterte. Sjelelivet derimot var man sikker på at eksisterte, og sjelelivet kunne man observere i en eller annen form.
Det var Descartes som la frem denne ideen om at bevissthet er det eneste vi kan være sikker på at eksisterer. Når man snakker om sjelelivet, snakker man om tanken selv – nemlig bevisstheten.
Denne definisjonen på psykologi var gunstig da den ga psykologien et objekt, og at dette objektet var empirisk tilgjengelig. Vi kan ikke sammenligne erfaringer av bevisstheten på samme måte som andre ting, da den ikke kan måles og veies, og at den kun kan erfares direkte hos deg selv.
Det var flere fordeler med denne definisjonen, blant annet at den understreker at psykologi bygger på erfaring, har en metode for å samle inn indre erfaringer (introspeksjon) og gjør psykologien likestilt med naturvitenskapene da psykologien har et studieobjekt og objektet er empirisk tilgjengelig.
Hva er bevissthet? Nevn de tre definisjonene på bevisstheten.
Psykologi ble som nevnt over definert som studiet av bevisstheten fra 1700-tallet til 1920-tallet. Siden bevissthet ble fenomenet psykologi skulle studere, ble det viktig å definere hva bevisstheten faktisk var. Det ble på bakgrunn av dette utformet tre definisjoner på bevissthet:
- Den første definisjonen for bevissthet er at det omhandler en tilstand. En person kan være bevisst (våken), ha redusert bevissthet (påvirket av alkohol/rus) eller ikke være bevisst (koma). En person som er bevisst har kontakt med omgivelsene sine, og omgivelsene rundt vedkommende kan komme i kontakt med vedkommende.
- Bevissthet kan også ses på som en form for refleksjon. Det som menes med det er at mennesker er bevisst over det vi gjør. Når vi ser, vet vi at vi ser, når vi husker, vet vi at vi husker, og når vi tenker, vet vi at vi tenker. Denne formen for forklaring kan ligne på det vi kaller oppmerksomhet.
- Den tredje forklaringen for bevissthet omhandler at bevisstheten er en fellesnevner for alle mentale prosesser og alt mentalt innhold. Det vil si at bevisstheten omhandler alt vi opplever, føler, tenker og ønsker oss.
Det er denne definisjonen som lå til grunn da psykologien ble definert som studiet av bevisstheten. Det som menes med det er at bevisstheten omhandler hvordan vi opplever verden, hvordan vi føler, tenker og ser.
De de tre definisjonene av bevissthet har til felles er at de kan studeres ved samme metode, nemlig å vende oppmerksomheten innover. Bevissthet blir det som kan gjøres til gjenstand for vår indre erfaring.
Hva var assosiasjonisme, og hva er dens viktigste kjennetegn?
Assosiasjonismen er en retning innenfor psykologi som hevder at man kan forklare bevissthetslivet ved hjelp av bevissthetens innhold, forestillinger, og dens kombinasjoner. Denne retningen vært særlig relevant når psykologi ble sett på som studiet av bevissthet.
Begrepet «assosisasjon» stammer opprinnelig fra Aristoteles, som brukte det for å forklare hvordan vi koblet objekter sammen. Han kom med de tre assosiasjonslovene: assosiasjon ved likhet, nærhet i tid og kontrast.
Assosiasjonismen kan kjennetegnes som analytisk og elementarisk siden den omhandler å analysere bevisstheten ned i sine mest elementære bestanddeler, nemlig forestillingene.
Assosiasjonismen kan også kjennetegnes som empirisk og sensasjonalistisk fordi det var antatt forestillingene stammet fra erfaringer som oppleves av sansene.
Assosiasjonismen var også assosiasjonistisk fordi man antok at forestillingene kunne kobles sammen med hverandre hvis de kom sammen i tid eller lignet/kontrasterte med hverandre.
Hva er assosiasjonslovene?
Assosiasjonslovene er en rekke lover som forteller betingelsene for at det skal skje en sammenkopling mellom forestillinger i bevisstheten. De tre assosiasjonslovene er:
- Nærhet i tid
- Likhet
- Kontrast
Det som menes med assosiasjon ved tid er at ting som opptrer samtidig eller rett etter hverandre vil assosieres med hverandre.Assosiasjon ved tid deles opp i to undergrupper, simultan assosiasjon og suksessiv assosiasjon.
Simultan assosiasjon går ut på at objekter som opptrer samtidig, assosieres sammen. Et eksempel på simultan assosiasjon er egenskaper som opptrer samtidig kobles til et sammensatt bilde, slik at det er vanskelig å tenke på noen av egenskapene uten at de andre også melder seg. Suksessiv assosiasjon går derimot ut på at det inntrykket eller forestillingen som kommer umiddelbart etter hverandre, kobles sammen.
Assosiasjon ved likhet omhandler at man assosierer objekter som ligner på hverandre. Et eksempel på assosiasjon ved likhet er mennesker som ligner på hverandre, f.eks. familiemedlemmer.
Assosiasjon ved kontrast omhandler at man assosierer ting som er motsetninger. Et eksempel på assosiasjon ved kontrast er fargene sort og hvitt.
Hvordan forklarer assosiasjonsismen hukommelse/erkjennelse?
Når det gjelder hukommelse benytter vi blant annet assosiasjonsloven om likhet når vi skal gjenkalle ting vi har innkodet tidligere, siden man husker noe ved å minnes på ting som ligner eller har inntruffet tidligere.
I tillegg til assosiasjonslovene har det blitt utviklet sekundære prinsipper som er med på å prioritere tankefølgen når vi skal prøve å «huske» noe. De sekundære prinsippene omhandler blant annet: varighet, hyppighet, nylighet, livlighet (ting som har gjort et sterkt og levende inntrykk) og særpreg. De sekundære assosiasjonsprinsippenne er kun for hukommelse, imens assosiasjonslovene er både for tenkning og hukommelse.
Hvordan forklarer assosiasjonismen persepsjon?
Når vi persiperer verden rundt oss bruker vi assosiasjon ved tid, nærmere sagt simultan assosiasjon. Fordi når vi får et sanseinntrykk opplever vi de ulike sansene simultant. Hvis vi for eksempel persiperer en rose får vi et sanseinntrykk basert på en simultan opplevelse av hvordan den ser ut, lukter og føles.
I tillegg benytter man seg av assosiasjon ved likhet når man persipierer, da man kan koble tidligere inntrykk med det man opplever, f.eks. en spesifikt blåfarge.
Hvordan forklarer assosiasjonismen følelser og motivasjon?
For å forklare følelsesliv og motivasjon antok assosiasjonspsykologene at lyst og ulyst kan assosieres med bestemte objekter eller handlinger (basert på våres erfaringer). Vi vil like å føle oss tiltrukket av det som har gitt oss behagelige følelser, og mislike og unngå det som har forårsaket ubehag. Teorier av denne typer kalles ofte for hedonistiske.
Hvordan forklarer assosiasjonismen tenkning?
Likhetsassosiasjoner er kjennetegn på problemløsende tankevirksomhet, og abstrakt tenkning er avhengig av språklige assosiasjoner. Mange individuelle forestillinger kan assosieres til det samme ordet.
