Kap 7 - Læring

Question 1

Hva er læring?

Answer 1

Læring er en prosess hvor opplevelser produserer en relativ og adaptiv endring i en organismes kapasitet for atferd.

Question 2

Hva er en utfordring når man undersøker læring?

Answer 2

Utfordringen for psykologer som undersøker læring er å skille mellom når endringer i atferd faktisk er på grunn av læring og når de ikke er det.

Question 3

I hvilke psykologiske prosesser er læring involvert?

Answer 3

Læring er involvert i mange psykologiske prosesserer. Som blant annet språkutvikling, utvikling av perseptuelle ferdigheter, motivasjon, emosjon, problemløsning, tenkning, hukommelse og holdninger. God forståelse av læring vil derfor direkte og indirekte kaste lys over forståelsen av mange psykologiske prosesser.

Question 4

Hva har læring til felles med evolusjon? Og hva er ulikt?

Answer 4

Læringsbegrepet retter oppmerksomheten mot viktigheten av å tilpasse seg miljøet. På denne måten kan det minne om evolusjon. Forskjellen er at men mens evolusjon fokuserer på arters tilpasninger som er gått i arv i generasjoner, representerer læring en prosess med personlig tilpasning.

Question 5

Hvilke læringsprosesser har vi?

Answer 5

Jeg skal beskrive fem grunnleggende læringsprosesser. De to første, habituering og sensitisering, er de enkleste, og involverer endringer i atferd som kun skyldes gjentatt eksponering for stimulus.

Det er to typer assosiativ læring, som involverer læringsassosiasjoner mellom hendelser. Klassisk betinging oppstår når to stimuli blir assosiert med hverandre, slik at en stimulus nå utløser en respons som tidligere ble utløst av den andre stimulansen.
I operant betinging lærer organismer å assosiere atferds-responsene sine med spesifikke konsekvenser.

Og den siste typen er observasjonslæring, som er læring gjennom observasjon av atferden til andre.

Question 6

Hva er habituering? Gi et eksempel.

Answer 6

Habituering er en reduksjon i styrken til respons på en gjentatt stimulus. For eksempel vil en overraskende høy lyd føre til en sterk reaksjon første gang den inntreffer. Gjentatte forekomster av lyden medfører gjerne en stadig svakere reaksjon.

Question 7

Hva er sensitivering? Gi et eksempel.

Answer 7

Sensitivering er en økning i responsstyrken på en gjentatt stimulus. For eksempel si at du overnatter på en nytt sted. Da kan det ukjente soverommet gjøre det vanskelig å sovne, og så du legger merke til lyden av en klokke. Du klarer å ignorere det litt, og faller nesten i søvn, når lyden av klokken virker høyere enn noen gang, og alt du ser ut til å kunne høre er tikkende lyd fra klokken. Du har blitt sensitivert for lyden, og selv om den egentlig er veldig stille, så virker den overveldende for hørselen din.

Question 8

Hva har habituering og sensitisering til felles?

Answer 8

Habituering og sensitisering er begge klassifisert som enkle læringsmekanismer, siden de oppstår som respons på bare en enkelt stimulus.

Question 9

På hvilken måte tjener habituering og sensitisering adaptive funskjoner?

Answer 9

Både habituering og sensitisering tjener sentrale adaptive funksjoner. Hvis en organisme reagerer på hver eneste stimuli i dens omgivelse, vil den raskt bli både overveldet og utmattet. Ved å lære å ikke reagere på begivenhetsløse kjente stimuli (habituering), kan organismer spare energi og ivareta andre stimuli som er viktige.

Question 10

Hvilke to typer assosiativ læring har vi?

Answer 10

Klassisk betinging og operant betinging

Question 11

Differensier klassisk betinging og operant betinging.

Answer 11

Både klassisk og operant betinging er assosiative læringsprosesser.

Klassisk betinging oppstår når to stimuli blir assosiert med hverandre, slik at en stimulus nå utløser en respons som tidligere ble utløst av den andre stimulansen.
I operant betinging lærer organismer å assosiere atferds-responsene sine med spesifikke konsekvenser.

Noen av de viktigste forskjellene er at i klassisk betinging er en hendelse avhengig av en annen hendelse.
Mens operant betinging er avhengig av atferd, altså at du må gjøre noe.
I klassisk betinging er det ofte snakk om refleksiv atferd, mens i operant betinging er det snakk om viljestyrt atferd.
I klassisk betinging kommer stimulusen før responsen, mens i operant betinging kommer stimulusen etter responsen.

Question 12

Kan klassisk og operant betinging spille inn på samme læringssituasjon?

Answer 12

Ja, i mange læringssituasjoner vil både klassisk og operant betinging spille inn.
For eksempel kan bare synet av en lærer som løfter krittet til tavlen bli en BS (betinget stimuli) som automatisk utløser en BR (betinget respons) med frysinger oppover ryggraden. Det er også et effektivt signal for elevene å stikke fingrene i ørene, der konsekvensen blir å redusere den ubehagelige lyden. Å stikke fingrene i ørene er en operant respons. Slikt kan en stimuli, i dette eksemplet å løfte krittet, ha både klassiske og operante funksjoner i atferd.

Question 13

Hva er klassisk betinging?

Answer 13

Klassisk betinging oppstår når en organisme lærer å assosiere to stimulus, slik at den ene stimulusen fremkaller en respons som opprinnelig ble fremkalt av den andre stimulusen.
Et eksempel er hvis man assosierer en sang med en hyggelig begivenhet (to stimuli) slik at den ene stimulusen, i dette tilfellet sangen, fremkaller en respons, som i dette tilfellet er en følelse av glede, som opprinnelig bare ble fremkalt av den andre stimulusen, altså den hyggelige begivenheten.

Question 14

Hvem oppdaget klassisk betinging, og hvordan gikk han fram?

Answer 14

Ivan Pavlov var den russisk fysiologen som oppdaget klassisk betinging. Han studerte fordøyelsen på hunder og målte hvor mye spytt hundene skilte ut da de ble presentert for mat.
Etterhvert oppdaget han at hundene begynte å produsere spytt før de fikk mat, han så at når assistenten kom inn i laboratoriet, så kunne hundene allerede da begynne å produsere spytt, dermed hadde Pavlov oppdaget klassisk betinging.
Fra da av begynte han å studere dette mer systematisk, han begynte å presentere lyder før han ga hundene mat. Etterhvert så han at hundene begynte å produsere spytt når de hørte lyden, før de ble presentert for maten.

Question 15

Hvilke begreper brukes i klassisk betinging?

Answer 15

Ubetinget stimulus (US)
Betinget stimulus (BS)
Ubetinget respons (UR)
Betinget respons (BR)

Question 16

Hva er ubetinget stimulus?

Answer 16

Ubetinget stimulus er stimulus som fremkaller en refleksiv eller medfødt respons uten forutgående læring. Det kan for eksempel være mat, smerte eller noe annet som anses som for være viktig for organismen

Question 17

Hva er betinget stimulus?

Answer 17

Betinget stimulus er en stimulus som, gjennom tilknytning til et ubetinget stimulus, fremkaller en betinget respons som ligner på den opprinnelige ubetingete responsen. Det er en stimulus som i utgangspunktet er nøytral. Det kan for eksempel være en lyd, en lukt eller noe annet.

Question 18

Hva er ubetinget respons?

Answer 18

En ubetinget respons er en refleksiv eller medfødt respons fremkalt av en ubetinget stimulus uten læring i forkant.

Question 19

Hva er betinget respons?

Answer 19

En betinget respons er en respons som blir fremkalt av en betinget stimulus.

Question 20

Bruk begrepene fra klassisk betinging og beskriv hva som skjer med Pavlovs hunder.

Answer 20

Etter at tonen som er en nøytral stimulus i utgangspunktet blir assosiert flere ganger med mat, som er en ubetinget stimulus, blir tonen nå en betinget stimulus som fremkaller en spyttproduksjon, som er en betinget respons.
Spyttproduksjonene som skjedde når hundene kun ble presentert for mat, var en ubetinget respons, siden dette er en medfødt respons.
Men når hundene ble presentert for den betingete stimulusen, som var tonen senere, ble spyttproduksjonen en betinget respons, fordi dette var nå en innlært respons.

Question 21

Hvor mange ganger på BS og US pares med hverandre for å etablere en sterk BR? Og i hvilke tilfeller trengs det bare en paring?

Answer 21

Under innlæring må en BS vanligvis pares flere ganger med en US for å etablere en sterk BR. Men Pavlov fant ut at intensiteten til US også betyr noe. Han fant ut at i tilfeller når US er intensiv og aversiv, kan betinging kreve bare en BS-US-paring.
Et av tilfellene dette gjelder ved er ved frykt-betinging der vi er tjent med at man lærer effektivt. Et annet tilfelle er med smaksaversjon. Ved smaksaversjon er det bra for oss at vi bare trenger å være utsatt for assosiasjonen mellom noe som er giftig og effekten av det giftige tingen vi spiser, bare en gang for at vi skal lære å holde oss unna det.

Question 22

Forklar ulike måter å pare BS og US på, og si noe om hvordan de påvirker læring.

Answer 22

I utsatt-betinging, varer BS helt til US kommer på, og det er her læringen skjer mest effektivt.

I spor-betinging, er det et mellomrom mellom BS og US.

I samtidig-betinging, blir BS og US presentert samtidig.

I baklengs-betinging, blir BS presentert etter US, og det er her læringen skjer mest langsomt.

Alle disse måtene å gjøre betinging på gir forskjellige effekter for læringen.

Question 23

Hva er ekstinksjon, og hva kan man bruke det til?

Answer 23

Ekstinksjon er en prosess der BS presenteres gjentatte ganger i fravær av US, noe som får BR til å svekkes og til slutt forsvinne.
Ekstinksjon virker i mange tilfeller og det brukes som terapi. For eksempel så bruker man ekstinksjon for å bli kvitt frykt og angstlidelser, og man kan bruke ekstinksjon for å bli kvitt smaksaversjon.
Så dersom man for til å spise det med har fått smaksaversjon på uten å bli dårlig etterpå, så vil den negative effekten (BR) gradvis forsvinne.

Question 24

Hva er spontan tilbakekomst? Hvordan kan vi vite at ekstinksjon ikke er en prosess med avlæring?

Answer 24

Spontan tilbakekomst er en gjenopptreden av en tidligere svekket BR etter en hvileperiode og uten nye læringsforsøk.

Hvis en betinget respons plutselig dukker opp etter ekstinksjon, da må den tidligere lærte betingingen av US og BS fortsatt eksistere. Dette betyr at ekstinksjon ikke er en prosess med avlæring, men heller en prosess for å hemme BR.

Question 25

Hva er kontingens? Og bruk det i et eksempel med Pavlovs hunder.

Answer 25

Kontingens handle rom at BS er et pålitelig signal på at US kommer. Rescorla studerte dette og i et av studiene hans fant han ut at når BS forekommer ofte uten US, så svekkes læringen. Men læringen svekkes mer når US kommer uten BS.

Hvis vi bruker eksemplet med Pavlovs hunder, så vil det si at hvis den betingete stimulusen, som her er lyd kommer uten ofte uten at hundene får presentert mat så svekkes læringen. Men læringen svekkes enda mer hvis de får mat (US) uten at det kommer først en lyd (BS).

Question 26

Hva er kontiguitet?

Answer 26

Kontiguitet handler om nærhet i tid mellom BS og US. Jo nærmere BS og US er i tid, jo bedre er det for læringen. Et unntak på dette er smaksaversjon, da kan det gå flere timer mellom BS og US

Question 27

Hva er generalisering? Og gi et eksempel.

Answer 27

Generalisering er når en stimuli som ligner den opprinnelige BS, vil også utløse BR.
Så når en BR er innlært, reagerer organismen ofte ikke bare på den opprinnelige BS, men også på stimulus som ligner den. Jo større stimuluslikheten er, desto større er sjansen for at en BR vil oppstå.
En hund som saliverer til en middels-høy tone, er mer sannsynlig å salivere til en ny tone, som er bare litt annerledes i tonen, enn til en veldig lav eller høy tone.

Question 28

Hva er diskriminering?

Answer 28

Når en BR oppstår ved en stimulus, men ikke andre. Diskriminering er nødvendig for at ikke alt lignende stimuli skal generaliseres.

Question 29

Hva er høyere-orden-betinging?

Answer 29

Høyere-ordens-betinging er når en nøytral stimulus blir en BS etter å ha blitt paret med en allerede etablert BS.

For eksempel tenk deg at vi utsetter en hund for gjentatte tone-mat-paringer og tonen blir en BS som fremkaller en kraftig spyttrespons. Anta deretter at vi presenterer hunden for en nøytral stimulus, for eksempel en svart firkant, og at hunden ikke produserer spytt. Så presenterer vi den svarte firkanten like før tonen, og da vil firkanten bli en BS og fremkalle spyttproduksjon av seg selv.

Question 30

Gi noen eksempler på anvendelse av klassisk betinging.

Answer 30

Eksponeringsterapi er når en pasient blir eksponert for en BS som fremkaller en angstrespons, uten tilstedeværelse av US , som igjen resulterer i ekstinksjon.
Her bruker man ekstinksjonsprinsippet for å overkomme angst.

Klassisk betinging kan også redusere opphisselse og tiltrekning til stimuli. Dette prinsippet brukes i aversjonsterapi, som forsøker å betinge en aversjon mot en stimulus som utløser uønsket atferd ved å pare den med et skadelig US. Aversjonsterapi har blitt brukt for å redusere uønsket atferd. Som for eksempel har det blitt brukt i å prøve å behandle pedofile ved å pare bilder av barn med kraftige elektriske støt. Aversjonsterapi har hatt blandede resultater.

Question 31

Gi et eksempel på hvordan klassisk betinging kan skade helsen vår.

Answer 31

Klassisk betinging kan ofte være opphav til fysiske symptomer som ikke ser ut til å ha noen medisinsk årsak. For eksempel, ved å konsekvent pare en nøytral stimulus, for eksempel en lukt, med et stoff som naturlig utløser en allergisk reaksjon, kan lukten bli en BS som fremkaller en lignende allergisk reaksjon.

Question 32

Hvordan kan klassisk betinging anvendes ved frykt, aversjon og sykdom?

Answer 32

I eksponeringsterapi bruker man ekstinksjonsprinsippet for å overkomme angst.
Ekstinksjon er en prosess der BS presenteres gjentatte ganger i fravær av US, noe som får BR til å svekkes og til slutt forsvinne.
For eksempel så bruker man ekstinksjon for å bli kvitt frykt og angstlidelser, og man kan bruke ekstinksjon for å bli kvitt smaksaversjon.

Eksempel:
Så dersom man får til å spise det man har fått smaksaversjon (BS) på uten å bli dårlig etterpå (US), så vil den negative effekten (BR) gradvis forsvinne.

Eller hvis en pasient har vært utsatt for en bilulykke og har fått angst for å sitte i bil i ettertid, kan man gjentatte ganger la pasienten sitte i en bil. Altså bli utsatt for BS, uten å bli utsatt for en ulykke som i dette tilfellet fungerte som US. Dermed vil angsten for å sitte i bil, altså BR gradvis bli svekket og så forsvinne.

Klassisk betinging kan også redusere opphisselse og tiltrekning til stimuli. Dette prinsippet brukes i aversjonsterapi, som forsøker å betinge en aversjon mot en stimulus som utløser uønsket atferd ved å pare den med et skadelig US. Aversjonsterapi har blitt brukt for å redusere uønsket atferd. Som for eksempel har det blitt brukt i å prøve å behandle pedofile ved å pare bilder av barn med kraftige elektriske støt. Aversjonsterapi har hatt blandede resultater.

Question 33

Hvem var Edward Thorndike?

Answer 33

Edward Thorndike studerte hvordan dyr lærte å løse problemer. Han bygde en spesiell boks, som kunne bli åpnet fra innsiden ved å dra i en snor eller trykke på en spak. Thorndike konkluderte med at dyrene ikke fikk innsikt i løsningen. Men heller med prøving og feiling, eliminerte de gradvis løsninger som ikke klarte å åpne døren, og det ble mer sannsynlig at de utførte handlingene som fungerte. Thorndike kaller denne prosessen instrumentell betinging.
Han foreslo også effektloven, som sier at i en gitt situasjon vil en respons etterfulgt av en tilfredsstillende konsekvens være mer sannsynlig å inntreffe, og en respons etterfulgt av en ubehagelig konsekvens vil bli mindre sannsynlig for å oppstå.

Question 34

Hvem var B.F. Skinner?

Answer 34

Skinner utviklet teorien om den operante betingingen. Operant betinging er en type læring der atferd påvirkes av konsekvensene som følger den.

Question 35

Hva er operant betinging?

Answer 35

Operant betinging er en type læring der atferd påvirkes av konsekvensene som følger den.

Question 36

Hva fokuserer Skinners analysemodell på?

Answer 36

Skinners analysemodell fokuserer på tre forhold, den operante responsen, situasjonen der responsen avgis, og hvilke konsekvenser responsen får i denne situasjonen.

Question 37

Hva er operant respons?

Answer 37

Operant respons er en atferdsform som har bestemte konsekvenser i miljøet, hvor disse konsekvensene har betydning for sannsynligheten for denne responsen. Slike responser er ikke utløst refleksivt.

Question 38

Hva er diskriminativ stimulus?

Answer 38

Diskriminativ stimulus en stimulus som ofte går forut for en operant respons, og signaliserer at respons X vil føre til konsekvens Y.
For eksempel er synet av en lærer som løfter kalken til tavlen, er en diskriminerende stimuli som signaliserer at det er på tide for elevene å stikke fingrene i ørene.

Question 39

Hvilke to konsekvenser var det Skinner identifiserte?

Answer 39

Det var forsterking (reinforcement) og straff (punishment).
Det er to hovedtyper forsterkere som styrker responsen, og to typer straff som svekker responsen.

Question 40

Hva gjør en forsterker, og hvilke typer har vi?

Answer 40

Positiv forsterkning er når en respons forsterkes av den påfølgende presentasjonen av en stimulus.
Mat, drikke, fysisk kontakt, oppmerksomhet og penger er vanlige positive forsterkere.
Et eksempel på en positiv forsterkning er at en mann spiller på kasino, han vinner penger, og han fortsetter å spille mer på kasino, altså atferden hans øker i frekvens.

Psykologer deler positiv forsterkere inn i to typer, primær og sekundær forsterkere.
Primær forsterkere er stimuli som en organisme naturlig finner forsterkende fordi de tilfredsstiller biologiske behov, de har en effekt uavhengig av læring. For eksempel mat og vann.
Sekundær forsterkere er stimuli som har effekt fordi de er forbundet med primærforsterkere.
For eksempel et klikk fra en foringsmekanisme, fordi det er forbundet med mat.

Negativ forsterkning er når en respons blir forsterket ved påfølgende fjerning av en ubehagelig stimulus.
Et eksempel er når en person tar smertestillende, og det fører til at hodepine forsvinner, altså at ubehagelig stimuli blir fjernet, og dette fører til økt tendens til å ta smertestillende for å lindre hodepine, altså at responsen øker.

Question 41

Hva er operant ekstinksjon?

Answer 41

Operant ekstinksjon er svekkelsen og til slutt forsvinnelsen av en respons fordi den ikke lenger blir forsterket.
Responsen vil da avta og etter hvert havne på det nivået den var på før læringen startet.

Question 42

Hva er straff?

Answer 42

Straff er det motsatte av forsterkning.
Straff er en konsekvens som reduserer en atferds/respons styrke eller frekvens.
Vi skiller mellom positiv straff og negativ straff.

Positiv straff er når en respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer.
For eksempel en gutt maser på moren, moren kjefter på gutten, altså konsekvensen inntreffer, og dette fører til at masingen avtar.

Negativ straff er når en respons svekkes når en stimulus fjernes.
For eksempel når et søskenpar krangler, og de får beskjed om at de ikke kan se på tv på en uke, altså en stimulus fjernes, og dette fører til at krangling avtar.

Question 43

Hva er forskjellen på negativ forsterkning og straff?

Answer 43

Straff fører til at atferd eller respons svekkes i styrke eller frekvens, mens negativ forsterking øker atferdens styrke eller frekvens.

Question 44

Gi et eksempel der noe som er ment som straff, noen ganger kan være forsterkning.

Answer 44

For eksempel kan kjefting på barn virke mot sin hensikt, siden oppmerksomhet kan være forsterkende. Så selv om kjeftingen er ment som en straff, kan den ende opp som en forsterkning.

Question 45

Nevn noen variabler som kan påvirke straff.

Answer 45

Kontiguitet kan påvirke straff, fordi straff er mest effektivt når det skjer med en gang, og en hver utsettelse gjør at læringen blir mye dårligere
Intensitet kan påvirke straff, fordi straff med høy intensitet er mye mer effektiv enn straff med lav intensitet.

Question 46

Gi et alternativ til å bruke straff, med et eksempel.

Answer 46

Differensial forsterkning er en metode som kombinerer ingen forsterking av uønsket atferd, og forstrekning av ønsket atferd. Eksempel hvis et barn synes det er gøy å lage mye lyd ved å slå på gryter, så kan man overse den atferden, mens du gir oppmerksomhet når barnet gjør en annen ønsket atferd.

Question 47

Hva er shaping og chaining? Gi eksempler.

Answer 47

Shaping er når man forsterker atferd som er et skritt på veien til den atferden man ønsker. La oss si at et foreldrepar ønsker å lære 8-åringen i huste til å rydde og vaske rommet sitt selv. Eksempler på forsterkning som kan brukes er skryt, penger eller godteri for eksempel. Først kan man forsterke atferden når gutten har redd opp sengen sin. Uka etter vil man kun forsterke atferden når gutten også har ryddet opp alle lekene og klærne fra gulvet. Mens uka etter der igjen vil man kun forsterke atferden når han også har ryddet pulten og nattbordet sitt. Da har man forsterket hvert skritt på veien mot den atferden man ønsker, i dette tilfellet at gutten har lært hvordan han skal rydde rommet sitt på egenhånd.

Chaining er å lære atferd som består av en rekke sammensatte momenter. Chaining brukes til å utvikle en sekvens av responser ved å forsterke hver respons med muligheten til å utføre neste respons.
I chaining så begynner man vanligvis med den siste responsen i sekvensen og jobber seg bakover mot den første responsen i sekvensen.

Hvis man ønsker å lære et barn å vaske hendene, så kan man begynne med å hjelpe barnet gjennom hele prosessen helt til barnet skal tørke hendene med et håndkle, siden man gjerne begynner med den siste responsen i sekvensen. Da lar man barnet gjøre det alene, og gir forsterkning som for eksempel skryt. Når barnet har lært seg å tørke hendene alene, så kan man i neste omgang hjelpe til helt fram til barnet skal ta av kranen, og la barnet gjøre dette selv og gi oppmerksomhet eller skryt for dette. Slik kan man fortsette med å la barnet stegvis skylle av såpen selv, vaske hendene under rennende vann, gni såpen inn i tørre hender og til slutt ta på vannkranen alene uten assistanse. På denne måten har barnet nå lært alle sekvensene som skal til for å vaske hendene på egenhånd.

Question 48

Hva er operant generalisering?

Answer 48

Operant generalisering er når en operant respons oppstår på en ny forutgående stimulus eller situasjon som ligner på den opprinnelige.
For eksempel at en hund som har blitt lært av sin eier til å sitte når eieren sier “sitt!”, begynner å sitte når andre mennesker også sier det til han.

Question 49

Hva er operant diskriminering?

Answer 49

Operant diskriminering er når en operant respons vil oppstå på en forutgående stimulus, men ikke til en annen.

For eksempel at man kun går på bussen som er markert med et spesifikt symbol, for eksempel 79 ekspress, men ikke på identisk like busser med et annet symbol på, for eksempel 70 lokal.

Question 50

Hva er forsterkningsskjemaer?

Answer 50

Forsterkning kommer i forskjellige mønstre og frekvenser. Disse mønstrene, referert til som forsterkningsskjemaer, har sterke og forutsigbare effekter på læring, ekstinksjon og ytelse.

Vi skiller mellom kontinuerlig og intermitterende forsterkning.
I kontinuerlig forsterkning forsterkes alle responser av en spesiell type. For eksempel hvert trykk på en knapp fører til matbiter.
Mens i intermitterende forsterkning forsterkes bare en del av responsene av en spesiell type.

Kontinuerlig forsterkning produserer raskere læring, men svekkes raskere under ekstinksjon.
Mens intermitterende forsterkning gir senere læring, men er mer motstandsdyktig mot ekstinksjon.

Question 51

Hva er unnslippelses- og unngåelses-betinging, og hvorfor har vi det?

Answer 51

Atferd involverer ofte å rømme fra eller unngå aversive situasjoner, og derfor har vi unngåelses- og unnslippelses-betinging.

I unnslippelses-betinging, lærer organismen en bestemt respons for å unnslippe en aversiv situasjon. For eksempel hvis man fryser tar man på seg mer klær, sik at ikke fryser lengre, og har dermed unnsluppet en aversiv situasjon.

I unngåelses-betinging lærer organismen seg en bestemt respons for å unngå en aversiv situasjon. For eksempel ved at man klær seg varmt for å unngå å fryse.

Question 52

Hva er et nøkkel prinsipp behavioristene ikke tok hensyn til med tanke på læring og dyr?

Answer 52

Behavioristene ignorerte et nøkkelprinsipp, som er at atferd er påvirket av et organismes evolusjonshistorie, og dette legger biologiske begrensninger på læring.

Beredskapsbegrepet fanger opp denne ideen. Beredskap betyr at dyr gjennom evolusjon er biologisk disponert for å lære noen assosiasjoner lettere enn andre. Generelt læres atferd relatert til en arts overlevelse lettere enn atferd i strid med et organismes naturlige tendenser.

Question 53

Hva mente de tidlige behavioristene om læring? Og hvem ble dette synet utfordret av?

Answer 53

Tidlige behaviorister mente at læring innebærer dannelse av bånd mellom stimuli og respons. Dette synspunktet ble kjent som S-R psykologi. Behavioristene motsatte seg forklaringer av læring som gikk utover observerbar stimulus og responser.

Selv i psykologiens tidlige år utfordret noen lærings-teoretikere S-R-modellen, og hevdet at mellom stimulus og respons er det noe annet, nemlig organismens kognitive representasjon av verden. Dette ble kjent som den kognitive læringsmodellen. I dag representerer det kognitive perspektivet en viktig drivkraft innen læringsteori.

Question 54

Hva er innsikt og kognitive kart, og hva antyder de?

Answer 54

Innsikt er den plutselige oppfatningen av et nyttig forhold som bidrar til å løse et problem.
Et kognitivt kart er en mental representasjon av disposisjonen av et miljø.

Studier på dyreinnsikt, som Köhlers arbeid med sjimpanser, og Tolmans forskning på kognitive kart antydet at kognisjon spiller en viktig rolle i læring.
Tolman la vekt på at læring er basert på kunnskap og en forventning om «hva som fører til hva».
Tolmans begrep om forventning er fortsatt en grunnstein i dagens kognitive tilnærminger til klassisk og operant betinging.

Question 55

Hva er latent læring?

Answer 55

Latent læring er læring som skjer, men som ikke demonstreres før senere, når det er en motivasjon til å prestere. Så vi kan lære å gjøre noe på en gang, men ikke vise den kunnskapen før vi utfører en oppgave på et senere tidspunkt. Forskning på latent læring indikerer at læring kan skje uten forsterkning.

Question 56

Hva er blocking?

Answer 56

Blocking er en hindring for betinging av en BR, fordi den responsen allerede har blitt betinget til en annen stimuli.
Så en BS fremkaller en gitt respons. Når BS pares med en ny stimulus vil responsen (BR) komme. Men når den nye stimulusen opptrer alene vil ikke BR oppstå.

Question 57

Hva er Rescorla-Wagner teorien?

Answer 57

Rescorla-Wagner teorien er en teori om klassisk betinging som sier at styrken til betingingen bestemmes av hvor overraskende US er på egenhånd.

Hovedbudskapet med denne teorien er at hvis US, for eksempel et sjokk, er overraskende eller uventet, vil det være sterkere assosiert med en BS, for eksempel enn lys. Men hvis sjokket er uoverraskende og forventet, for eksempel hvis det allerede er spådd av en tidligere hendelse, vil det ikke danne en så sterk assosiasjon. Rescorla og Wagners modell var svært innflytelsesrik fordi den var den første formaliserte modellen for betinging som gikk utover en enkel assosiativ forklaring, som den som ble brukt av S-R-teoretikerne, ved å vurdere rollen til kognitive prosesser i læring, i dette tilfellet forventningen til US.

Question 58

Hva er latent inhibisjon? Og gi et eksempel på dette.

Answer 58

Latent inhibisjon er svekkelsen av klassisk betinging på grunn av den tidligere presentasjonen av BS alene.

For eksempel hvis man blir matforgiftet etter et måltid med grønnsaker og brød som du har spist før, og sjømat du aldri har spist før. Og du blir dårlig i etterkant. Da vil du i etterkant utvikle en smaksaversjon mot sjømaten, fordi latent inhibisjon-prosessen gjør at du ikke utvikler aversjon mot det kjente.

Question 59

Hvorfor er kognitive prosesser viktige for læring?

Answer 59

Suksessen til kognitive terapi for lærte psykologiske lidelser (som fobier) er en av grunnene til at nesten alle psykologer i dag erkjenner viktigheten av kognitive prosesser i læring.

Question 60

Hva er observasjonslæring, og hva kan man lære av det?

Answer 60

Observasjonslæring er læring som oppstår ved å observere atferden til en modell.

Ved å observere andre kan en organisme lære hvilke stimuli som signaliserer hendelser som kommer til å skje, og hvilke responser som sannsynligvis vil gi positive eller negative konsekvenser.

Uten slik læring ville samfunnet gått mye tregere, da vi ikke ville dratt nytte av hva andre har lært.

Question 61

Hva er Banduras sosial-kognitive teori, hva går den ut på og hva er en sentral motivasjonsfaktor i observasjonlæring?

Answer 61

observere oppførselen til modeller og tilegne seg troen på at de kan produsere atferd for å påvirke hendelser i deres liv.

Bandura ser på modellering som en 4-stegs prosess som inkluderer flere kognitive faktorer.
1. Oppmerksomhet: Vi må være oppmerksomme på modellens oppførsel.
2. Oppbevaring: Vi må beholde informasjonen i minnet slik at den kan tilbakekalles når det er nødvendig.
3. Reproduksjon: Vi må være fysisk i stand til å reprodusere modellens oppførsel eller noe lignende.
4. Motivasjon: Vi må være motivert til å vise atferden.

Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.

Question 62

Gi eksempler på hvordan vi bruker observasjonslæring i hverdagen.

Answer 62

I hverdagen lærer vi mange ferdigheter ved å observere modeller. Grunnskolelærere modellerer hvordan man skriver, uttaler og bruker ord. Og foreldre og trenere modellerer hvordan man løser problemer og utfører oppgaver.

Question 63

Differensier operant betinging og sosial læringsteori.

Answer 63

Både operant betinging og sosial-læringsteori er begge en form for læring. Operant betinging er en form for assosiasjonslæring, mens sosial-læringsteori går under observasjonslæring.

Den største forskjellen mellom operant betinging og sosial-læringsteori er hvordan de mener at individer lærer.
Operant betinging går ut på at atferden påvirkes av konsekvensene som følger den. Disse konsekvensene er forsterkning og straff.
Men Banduras sosial-læringsteori mener at mennesker lærer ved å observere modellers atferd og tilegner seg troen på at de kan produsere atferd som påvirker hendelser i deres liv. Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.

Question 64

Hva ligger til grunn for vår evne til å lære?

Answer 64

Hjernens evne til å tilpasse seg og modifisere seg selv som svar på erfaring ligger til grunn for vår evne til å lære.

Question 65

Hvordan lærer hjernen vår ny informasjon?

Answer 65

Hjernen vår lærer ny informasjon ved å endre forbindelsene mellom forskjellige nevroner.

Question 66

Hvilken del av hjernen regulerer læring?

Answer 66

Det er ingen spesifikk del av hjernen som regulerer all læring. Hypothalamus- og dopaminbanene spiller en rolle i å gjøre oss i stand til å oppleve belønning. Lillehjernen og amygdala er involvert i å tilegne seg forskjellige typer klassiske betingede responser.

Question 67

Hvilke studier støtter konklusjon om at læring endrer hjernen?

Answer 67

Studier som undersøker hjernen til mennesker og dyr som har lært spesifikke ferdigheter, samt miljøberikende eksperimenter med dyr, støtter konklusjonen om at læring endrer hjernen.