Kap 13 - Sosial og emosjonell utvikling Flashcards
Hvordan kan vi forstå spedbarns følelser?
Selv om spedbarn ikke kan beskrive deres følelser, så kan man ved å se på ansiktsuttrykket deres forstå end el av deres følelser. For eksempel når de smiler eller gråter. Vi forstår at de har en følelse av både tilfredshet og ubehag. Når de stirrer på ting, kan man se på det som et tegn for interesse.
Hva har fMRI fortalt oss om hvordan barn føler emosjoner?
fMRI har vist oss at hjerneområdene som blir aktivert når voksne føler smerte, blir også aktivert hos nyfødte som får små nålestikk.
Hva skjer med de generelle følelsene når spedbarnene blir eldre?
Når spedbarn blir eldre, vil disse mer generelle følelsene dele seg inn i mer distinktive følelser. Omtrent seks måneder etter fødsel, vil spedbarn begynne å vise at de føler på glede og overraskelse. Og følelse av ubehag deler seg opp i separate følelser som avsky, sinne, frykt og tristhet. Dette gjør det enklere for de rundt å forstå babyens følelser.
Det siste her kom tydelig fram i en studie der man observerte spedbarn mellom 2 og 8 måneder når de skulle få vaksine. De yngste barna viste en er generell negativ følelse, mens de eldre barna viste uttrykk for sinne.
Hvordan utvikles følelsen av selvet hos små barn?
En følelse av selvet kommer til uttrykk tidlig, men utvikler seg gradvis de første leveårene. Det begynner med at barnet oppfatter sine egne kropper. En viktig milepæl i utviklingen av forståelsen av selvet er når barnet begynner å respondere passende til å se seg selv i speilet, dette begynner rundt 18 måneder. Denne voksende selvbevisstheten legger til rette før følelsene av misunnelse, flauhet og empati. Litt senere vil de også uttrykke stolthet, skam og skyld ettersom de lærer om hva som forventes av de og regler de skal følge.
Hvordan regulerer små barn emosjoner?
Akkurat som at små barn får flere følelser etter hvert, begynner de også med emosjonsregulering, altså prosessen hvor vi evaluerer og modifiserer våre emosjonelle reaksjoner. Små spedbarn vil kanskje sutte på tommelen eller på en smokk, snu seg vekk fra noe ubehagelig eller klenge seg på en voksen eller bamse for å trøste seg selv. Når de får språk, kan de redusere ubehag ved å snakke til seg selv eller til andre.
Hvordan forholder spedbarn seg til andres følelser?
Spedbarn har også evnen til å kjenne igjen andres følelser.
Hva er social referencing?
Det er en atferd der spedbarn eller barn bruker den emosjonelle responsen av en annen person, ofte omsorgspersonen, til å veilede deres handlinger.
Hva er temperament?
Temperament er en biologisk basert generell måte for å reagere emosjonelt og atferdsmessig på miljøet. Noen barn er rolige og galde, andre er irritable og masete, noen er utadvendte og sosiale, mens andre sjenerte og forsiktige.
I hvilke grupper kan man dele inn barn i basert på deres temperament?
Thomas og Chess delte barn inn i tre grupper: Lette barn, vanskelige barn og barn som varmer opp sakte.
Lette barn spiser og sover etter planen, er lekne og aksepterer nye situasjoner uten mye oppstyr.
Vanskelige barn er irritable, vanskelige i forhold til mat og søvn, og reagerer negativt i nye situasjoner.
Barn som varmer opp sakte er spedbarnene som er minst aktive, har milde negative reaksjoner til nye situasjoner, men tilpasset seg sakte over tid.
Hvordan kan temperament brukes for å predikere barns fremtidige personlighet?
De fleste små barn er godt tilpasset og viser kun milde til middels sterke temperamentstrekk. Forskjeller i temperament blant disse barna preger bare svakt hvordan de vil fungere som voksne. Men for de gjenværende barna kan deres sterke temperamentstrekk gi bedre innsikt i hvordan de vil fungere i voksenlivet. Mange faktorer påvirker utviklingen, og selv i barndommen blir sterke temperamenter ofte mildere.
For eksempel så er sjenanse er en del av en mer generell temperamentstil kalt atferds hemming. Hemmede spedbarn er stille og engstelige, og de trekker seg tilbake når de utsettes for ukjente mennesker, steder, gjenstander eller lyder. Uhemmede spedbarn er mer omgjengelige, verbale og spontane. En studie viste at de aller fleste, de som bare var mildt til moderat hemmet eller uhemmet mellom 1 og 2 år, så ville ikke deres temperament forutsi hvor sjenerte eller utadvendte de ville være som eldre barn. Men for spedbarn som var sterkt hemmet eller uhemmet, var funnene annerledes. Svært uhemmede spedbarn hadde en tendens til å bli mer omgjengelige og pratbare 7-åringer, mens sterkt hemmede spedbarn utviklet seg til stille, forsiktige og sjenerte 7-åringer.
Hva gjorde Erik Erikson?
Psykoanalyktikeren Erikson mente at personlighet utvikler seg gjennom å konfrontere en serie av åtte store psykososiale stadier, som innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden. Hver krise er til stede gjennom hele livet, men får spesiell betydning i en bestemt aldersperiode.
Hva er et psykososialt stadie?
Et stadie innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden.
Hvilke 8 stadier mente Erikson at vi alle går gjennom i livet?
- Tillit eller mistillit (0-1 år)
- Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1-2 år)
- Initiativ eller skyldfølelse (3-5 år)
- Arbeidsiver eller underlegenhet (mindreverdighet) (6-12 år)
- Identitet eller rolleforvirring (12-19 år)
- Nærhet eller isolasjon (20-30 år)
- Produktivitet eller stagnering (40-64 år)
- Jeg-integritet eller fortvilelse (65+)
Forklar det første psykososiale stadiet.
Tillit eller mistillit (0-1 år):
Avhengig av hvor godt våre behov blir dekket, og hvor mye kjærlighet og oppmerksomhet vi får i løpet av det første leveåret, utvikler vi en grunnleggende tillit eller grunnleggende mistillit til verden.
Forklar det andre psykososiale stadiet.
Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1-2 år):
I løpet av de neste to årene blir barna klare til å utøve sin individualitet. Hvis foreldre unødig begrenser barn eller stiller harde krav under toalettopplæringen, utvikler barna skam og tvil om sine evner, og mangler senere mot til å være selvstendige.
Forklar det tredje psykososiale stadiet.
Initiativ eller skyldfølelse (3-5 år):
Fra 3 til 5 år viser barn stor nysgjerrighet på verden. Hvis de får frihet til å utforske og få svar på spørsmålene sine, utvikler de en følelse av initiativ. Hvis de blir holdt tilbake eller straffet, utvikler de skyldfølelse for sine ønsker og undertrykker nysgjerrigheten.
Forklar det fjerde psykososiale stadiet.
Arbeidsiver eller underlegenhet (mindreverdighet) (6-12 år):
Fra alder 6 til puberteten utvides barnets liv til skole- og fritids aktiviteter. Barn som opplever stolthet og oppmuntring i å mestre oppgaver, utvikler en streben etter å oppnå og mestre. Gjentatt fiasko og mangel på ros for å prøve fører til en følelse av underlegenhet.
Forklar det femte psykososiale stadiet.
Identitet eller rolleforvirring (12-19 år):
Dette er en fase med store endringer og utfordringer for individet. Her skal man finne ut av hvem man er og kunne akseptere seg selv for å få det godt. Konflikt mellom ulike roller man opplever at man har kan føre til rollekonflikt, eller det at man ikke finner ut av sin identitet kan føre til rolleforvirring.
Forklar det sjette psykososiale stadiet.
Nærhet eller isolasjon (20-30 år):
Identiteten er grunnlagt, og man er klar for vennskap og kjærlighet på et dypere plan. Dersom man mislykkes i nære forhold til andre, kan en oppleve en følelse av isolasjon.
Forklar det syvende psykososiale stadiet.
Produktivitet eller stagnering (40-64 år):
Voksne mennesker har behov for å føle at de er til nytte, for eksempel ved å gi omsorg til mennesker man har et nært forhold eller ved å ha en meningsfull jobb. Når mennesket kjenner at det er til nytte på ett eller flere områder opplever det å være i utvikling. Det motsatte er en følelse av å stagnere eller stoppe opp. Noen opplever det når barna flytter ut, hvis de mister jobben eller ikke lenger er i stand til å delta i fritidsaktiviteter.
Forklar det åttende psykososiale stadiet.
Jeg-integritet eller fortvilelse (65+):
Eldre voksne vurderer livet sitt og vurderer dets mening. Hvis de store krisene i tidligere stadier har blitt løst, opplever personen integritet: en følelse av fullstendighet og fullbyrdelse. Eldre voksne som ikke har oppnådd positive resultater på tidligere stadier, kan oppleve fortvilelse og angre på at de ikke hadde levd livene sine på en mer tilfredsstillende måte.
Hvilke andre sosiale ferdigheter har små barn enn smiling og gråting?
En annen sosial ferdighet som små barn har, som ikke er gråting eller smiling er at de foretrekker å se på ansikt over andre stimuli. Det er også blitt vist at barn foretrekker å se på ansikt som ser på dem, istedenfor andre steder. Så nyfødte er ikke bare predisponert for å se på andre, men å se på andre som kommuniserer med dem. Noen mener at dette er en medfødt predisposisjon for å lære om verden fra andre.
Barn imiterer ofte andres ansiktsuttrykk, men det er ulike teorier om hvorfor de gjør dette. Noen mener at det hjelper barn med å forstå andres følelser, mens andre mener det hjelper barn med å lære nye ferdigheter. Andre mener at dette er en lært ferdighet, ikke en medfødt.
Hva er pregning (imprinting)?
Pregning er en plutselig, biologisk grunnet form for tilknytning.
Det forekommer hos none fuglearter, inkludert hos ender og gjess, og hos noen pattedyr. Det er slik at den nyfødte følger etter en person eller et objekt. Pregning involverer en kritisk periode. I en type ender, så vil den sterkeste pregningen skje innen en dag etter klekking, og etter to dager er kapasitet til pregning borte.
Hvordan ble Bowlby påvirket av observasjonene av imprinting?
John Bowlby var påvirket av etologiske observasjoner av imprinting da han foreslå en lignende biologisk programmert prosess som forekommer hos mennesker. Han mente at spedbarn søker nærhet hos omsorgsgiveren, og at dette utvikles til et tilknytningsbånd.
Hva er tilknytning?
Tilknytning er det sterke følelsesmessige båndet som utvikler seg mellom barn og deres primære omsorgsperson.
Hva er en forskjell på tilknytning hos mennesker og imprinting hos gjess?
Mennesker preges ikke automatisk av omsorgsgiveren, og det er heller ikke en umiddelbar kritisk periode etter fødsel, der kontakt er nødvendig for å utvikle et bånd mellom den nyfødte og omsorgspersonen. Men det er heller slik at de første leveårene er en sensitiv periode der vi kan enklere utvikle et trygt bånd med omsorgspersonene som forbedrer vår tilpasning senere i livet.
Hvordan endret synes på tilknytning seg av Harlow?
Tidligere så trodde man at tilknytning mellom et barn og omsorgsgiveren var et resultat av at moren kunne dekke behovet for næring. Men dette ble motbevist av Harlow.
Harlow separerte nyfødte rhesus-aper fra deres biologiske mødre rett etter fødsel. Hver ape ble så oppvokst i et bur med to kunstige «surrogat-mødre». Den ene var bestod av metall med en tåteflaske festet til “brystet”. Den andre var dekket med myk frotté rundt «kroppen», og hadde ikke tåteflaske.
Når apene ble utsatt for skremmende situasjoner, løp apene til «moren» med frotté rundt seg og hang på den. De holdt seg også fast i denne moren, samtidig som de fikk melk fra den andre. Harlow viste dermed at fysisk kroppskontakt var mer viktig enn næring i tilknytning.
Hva mente Bowlby om tilknytning?
Basert på Harlows arbeid med rhesus-aper og hans egne observasjoner, så foreslå John Bowlby at tilknytning i spedbarnsalderen ikke dukker opp som svar på et behov for næring, men heller som et biologisk programmert behov for en sikker base for å utforske og lære om miljøet fra, og likevel returnere for beskyttelse dersom noe skremmende skulle skje. Bowlby foreslo at tilknytning utvikler seg i fem faser:
1. Udiskriminerende tilknytningsatferd
2. Diskriminerende tilknytningsatferd
3. Spesifikk tilknytningsatferd
4. Målkorrigert tilknytningsatferd
5. Redusering av tiknytning
Beskriv udiskriminerende tilknytningsatferd.
Udiskriminerende tilknytningsatferd: nyfødte gråter, vokaliserer og smiler mot alle, og denne atferden fremkaller omsorg fra voksne.
Beskriv diskriminerende tilknytningsatferd.
Diskriminerende tilknytningsatferd: rundt 3 måneders alder retter spedbarn sin tilknytningsatferd mer mot kjente omsorgspersoner enn mot fremmede.