Definisjoner Flashcards
Psykologi
Studiet av atferd og mentale prosesser
Atferd
Atferd er handlinger og reaksjoner, som vi kan observere direkte.
Grunnforskning
Søken etter kunnskap kun for dens egen del. Gir oss kunnskaper om generell psykologi. Det vil si de generelle prinsipper for sanseoppfatning, læring, persepsjon, tenkning, emosjoner og motivasjon.
Anvendt forskning
Anvendt forskning brukes for å løse spesifikke og praktiske problemer. I anvendt forskning bruker psykologer ofte grunnleggende kunnskap fra grunnforskningen for å designe, implementere og evaluere intervensjonsprogrammer
Sinn-kropp dualisme
Mange tidligere filosofer trodde på det som kalles sinn-kropp dualisme, troen på at sinnet er en spirituell enhet, som ikke er underlagt til fysiske lover som gjelder over kroppen.
Monisme
Et alternativ syn på kropp-sinn problemet er monisme. Monisme er troen på at sinn og kropp er en, og at sinnet ikke er en separat spirituell enhet. En viktig person med dette synet er den engelske filosofen Thomas Hobbes.
Empirisme
Det ble videre lagt til rette for psykologien av John Locke og andre filosofer fra empirismen, som mente at alle ideer og kunnskap oppnås empirisk, det vil si gjennom sansene. Ifølge empiristene, så er observasjon en mer holdbar tilnærming til kunnskap enn fornuft, fordi fornuft er full av muligheter for feil. Denne ideen styrket utviklingen av moderne vitenskap, der metodene er forankret i empirisk observasjon.
Strukturalisme
Strukturalister mente at sinnet kunne studeres ved å bryte det ned i dets grunnleggende komponenter. Denne tilnærmingen ble kjent som strukturalisme, analysen av sinnet i form av dets grunnleggende elementer.
Funksjonalisme
Strukturalisme ga etter hvert vei for funksjonalisme, som mente at psykologi burde studere bevissthetens funksjoner fremfor bevissthetens “innhold”.
Psykodynamiske perspektivet
Ifølge psykodynamiske perspektivet er atferd og følelser et resultat av ubevisste psykiske prosesser og indre krefter som ofte er i konflikt med hverandre
Psykoanalysen
En teori og en behandlingsform. Analysen av indre og primært ubevisste psykologiske krefter
Objekt relasjonsteorier
Psykodynamiske objektrelasjonsteorier fokuserer på hvordan tidlige erfaringer med omsorgspersoner former synspunktene som mennesker danner på seg selv og andre
Det behavioristiske perspektivet
Det behavioristiske perspektivet fokuserer på det ytre miljøets rolle i å styre våre handlinger.
Fra dette perspektivet bestemmes vår atferd både av vaner lært fra tidligere livserfaringer, og av stimuli i vårt nærmiljø.
Behaviorisme
Behaviorisme er en tankegang innenfor det behavioristiske perspektivet, som legger vekt på miljøkontroll av atferd gjennom læring (at miljøet styrer åre handlinger gjennom læring) som begynte å dukke opp i 1913
Kognitiv behaviorisme
foreslår at læringserfaringer og miljøet påvirker våre forventninger og andre tanker, og i sin tur påvirker våre tanker hvordan vi oppfører oss.
Humanistiske perspektivet
Det humanistiske perspektivet la vekt på fri vilje, personlig vekst og forsøket på å finne mening i ens eksistens.
Det kognitive perspektivet
Det kognitive perspektivet undersøker sinnets natur og hvordan mentale prosesser påvirker atferd.
Det kognitive perspektiver ser på sinnet som et system som behandler, lagrer og henter informasjon. Som en slags informasjonsbehandlings-sentral.
Psykologers interesse for mentale prosesser økte på 1960- og 1970-tallet, en periode som ofte omtales som den “kognitive revolusjonen”.
Gestalt psykologi
undersøker hvordan opplevelseselementer er organisert i helheter
Kognitiv psykologi
Kognitiv psykologi fokuserer på studiet av mentale prosesser. Kognitive psykologer studerer de menneskelige prosessene som ligger til grunn for tenkning, oppfattelse og kunnskapserkjennelse. Slike prosesser er blant annet oppmerksomhet, persepsjon, læring, problemløsing, hukommelse, tenking og språk.
Kognitiv nevrovitenskap
Kognitiv nevrovitenskap bruker elektriske opptaks- og hjerneavbildningsteknikker for å undersøke hjerneaktivitet mens folk gjennomfører kognitive oppgaver.
Sosial konstruktivisme
Sosialkonstruktivisme er et innflytelsesrikt kognitivt synspunkt som hevder at det vi anser som “virkeligheten” er i stor grad vår egen mentale skapelse, fra en felles måte å tenke på blant medlemmer av sosiale grupper.
Naturlig seleksjon
Naturlig seleksjon er at egenskaper som øker sjansen for overlevelse og reproduksjon av individer innenfor et bestemt miljø, vil bli bevart i en populasjon og derfor bli mer vanlig over tid.
Variabel
En variabel er en hvilken som helst egenskap eller faktor som kan variere.
Operasjonell variabel
En operasjonell definisjon definerer en variabel i form av de spesifikke prosedyrene som brukes til å produsere eller måle den. Variabelen “Støy” kan bli operasjonelt definert som for eksempel “en tikkende, konsistent lyd på 60 dB”.
Deskriptiv/beskrivende forskning
Beskrivende forskning forsøker å identifisere hvordan mennesker og andre dyr oppfører seg spesielt i naturlige omgivelser. Det gir verdifull informasjon om mangfoldet av atferd, kan brukes til å teste hypoteser og kan gi ledetråder om potensielle årsak-virkning-relasjoner, som senere testes eksperimentelt. Casestudier, naturalistiske observasjoner og kartleggings-undersøkelser er vanlige deskriptive metoder
Korrelasjons forskning
Korrelasjonsforskning måler forholdet mellom naturlig forekommende variabler.
Så forskeren måler en variabel (X), måler en annen variabel (Y), og bestemmer statistisk om X og Y er relatert, altså en beskrivelse av relasjoner.
En positiv korrelasjon betyr at høyere skår på én variabel er assosiert med høyere skår på en annen variabel. En negativ korrelasjon oppstår når høyere skår på én variabel er assosiert med lavere skår på en annen variabel.
Årsaks-konklusjoner kan ikke trekkes fra korrelasjonsdata, og dette er den største ulempen med korrelasjonsforskning. Variabel X kan forårsake Y, Y kan forårsake X, eller en tredje variabel (Z) kan være den sanne årsaken til både X og Y, dette kalles tredjevariabel-problemet.
Uavhengig variabel
En uavhengig variabel er den faktoren som manipuleres av forskeren.
Avhengig variabel
Den avhengige variabelen er faktoren som måles av forskeren og kan påvirkes av den uavhengige variabelen.
Intern validitet, gi eks.
Intern validitet er til hvilken grad eksperimentet tillater en konklusjon om årsaks-effekt.
For eksempel, fordi Darley og Latanès tilskuereksperiment hadde ordentlige reguleringer, kan vi være sikre på at det var den uavhengige variabelen, i dette tilfellet antall tilskuere, som forårsaket forskjellene i den avhengige variabelen, som var om en tilskuer hjalp offeret. Dermed hadde eksperimentet høy intern validitet. Men hvis et eksperiment inneholder betydelige feil, vil det ha lav intern validitet fordi vi ikke lenger kan være sikre på hva som forårsaket forskjellene i den avhengige variabelen.
Demand characteristics
Demand characteristics er hint som deltakerne fanger opp om hypotesen til en studie, eller om hvordan de skal oppføre seg.
Dette kan forstyrre deltakernes sanne svar og atferd, og dermed svekke eksperimentets interne validitet, fordi de uriktige svarene og den unaturlige atferden vil være til hinder for å trekke klare årsaks-konklusjoner. De aller fleste som deltar i et eksperiment ønsker å være gode deltakere, og de kan derfor svare eller oppføre seg på måter de tror forskeren ønsker.
Eksempler på demand characteristics kan være kommunikasjon, både verbal og non-verbal, mellom eksperimentatoren og deltakeren, som kan påvirke hvordan deltakeren oppfatter eksperimentet. Et annet eksempel kan være rykter om studiet som deltakeren har fått med seg. Dyktige forskere prøver å forutse demand characteristics og designer studier på måter for å redusere dem. Ved å bruke en dobbel-blind studie, vil det være mindre sannsynlig at eksperimentatoren oppfører seg annerledes mot deltakerne i de to gruppene, og det reduserer sjansen for at deltakerne plukker opp hint om målet til studien fra eksperimentatoren.
Placebo
Placebo er et stoff som ikke har noen farmakologisk effekt.
Placeboeffekt
Placeboeffekt er når personer som mottar en behandling viser en endring i atferd på grunn av deres forventninger, ikke fordi selve behandlingen hadde noen effekt.
Placeboeffekter reduserer intern validitet ved å gi en alternativ forklaring på hvorfor responsene endres etter eksponering for en behandling.
4 prinsipper i etisk forskning
- Kompetanse: opprettholdelse av høye treningsnivåer, og drift innenfor evnegrenser.
- Ansvar: utføre faglige oppgaver med største forsiktighet.
- Integritet: å være ærlig og nøyaktig
- Respekt: respektere folks verdighet og deres rett til konfidensialitet og selvbestemmelse
Forventningseffekt
Forventningseffekten refererer til de svake og utilsiktede måtene forskere påvirker deltakerne til å svare på en måte som er i samsvar med forskerens hypotese, eller at forskeren tolker svarene til deltakeren slik at de stemmer bedre overens med hypotesen.
Evolusjon
Evolusjon er gradvis endring over tid.
Biologisk evolusjon
Biologisk evolusjon er en gradvis endring over tid i organisk liv som til slutt kan føre til dannelse av nye arter.
Arvelighetskoeffisient
En arvelighetskoeffisient estimerer til hvilken grad forskjeller, eller variasjon, i en spesifikk fenotypisk karakteristikk innenfor en gruppe, kan være tilskrevet deres forskjellige gener.
Det viljestyrte nervesystemet
Det viljestyrte nervesystemet består av sensoriske nerveceller som er spesialiserte på å overføre meldinger fra øyne, ører og andre sensoriske reseptorer, og motoriske nerveceller som sender meldinger fra hjernen og ryggmargen til musklene som styrer våre frivillige bevegelser.
Reaksjonsområde
Reaksjonsområdet for en genetisk påvirket egenskap er spekteret av muligheter, de øvre og nedre grensene som den genetiske koden tillater. Miljøeffekter vil da avgjøre hvor personen faller innenfor disse genetisk betingede grensene.
Wernicke´s afasi
Wernickes afasi skyldes skade på temporallappen, og viser seg først og fremst som vansker med taleforståelse.
Broca´s afasi
Brocas afasi skyldes skader i frontallappen og viser seg først og fremst som vanskeligheter med å produsere tale.
Medulla
(bakhjernen) Medulla spiller en viktig rolle i vitale kroppsfunksjoner som hjertefrekvens og respirasjon. Medulla er nødvendig for å leve.
Pons
(bakhjernen) Pons eller hjernebroen, ligger rett over medulla, og videresender sensorisk informasjon mellom hjernebarken (cerebral cortex) og lillehjernen (cerebellum).
Cerebellum
(bakhjernen) Cerebellum eller lillehjernen er viktig for bevegelse inkludert timing og koordinasjon. Og spiller også en rolle i læring og hukommelse.
Retikulærsubstansen
(midthjernen) Reticular formation eller retikulærsubstansen fungerer som en slags portvokter, som både varsler høyere sentre i hjernen om at beskjeder kommer, og deretter enten blokkere disse beskjedene eller la dem gå videre.
Reticular formation spiller en sentral rolle i bevissthet, oppmerksomhet og søvn.
Reticular formation påvirker også søvn og våkenhet. Forskere fant ut at elektrisk stimulering i ulike deler av reticular formation kan produsere øyeblikkelig svn hos en våken katt, og øyeblikkelig våkenhet hos et sovende dyr.
Cerebrum
(forhjernen) Dens hovedstruktur, cerebrum, består av to store hemisfærer, en høyre og en venstre, som ligger rund hjernestammen. Den ytre delen av cerebrum har et tynt lag, som heter cerebral cortex.
Thalamus
(forhjernen) Thalamus overfører sensorisk informasjon til cortex. Thalamus blir noen ganger sammenlignet med et sentralbord som organiserer input fra sanseorganer og dirigerer dem til de riktige områdene i hjernen. Fordi thalamus spiller en nøkkelrolle i å dirigere sensorisk informasjon til høyere hjerneregioner, virker det sannsynlig at individer med forstyrret funksjon i thalamus vil oppleve sensorisk forvirring.
Hypothalamus (forhjernen)
Hypothalamus er viktig for motivasjon og emosjoner, inkludert seksuell atferd, temperatur regulering, søvn, spising, drikking og aggresjon. Skader på hypothalamus kan forstyrre alle disse atferdene. Hypothalamus har viktige forbindelse med hypofysen, som er hovedkjertelen som utøver kontroll over de andre kjertlene i det endokrine systemet.
Det limbiske system
(forhjernen) Det limbiske system er viktig for minne, emosjon og målrettet atferd. To viktige strukturer i det limbiske system er hippocampus og amygdala.
Hippocampus
(forhjernen) Hippocampus er involvert i forming og gjenhenting av minner. Ødeleggelse på hippocampus kan resultere i alvorlig hukommelsestap for nylige hendelser.
Amygdala
forhjernen) Amygdala er involvert i emosjonell atferd, spesielt de som henger sammen med frykt og aggresjon.
Hvis dyr ble elektrisk stimulert i spesifikke deler av det limbiske system, spesielt i amygdala, så ville de knurre og angripe alt som kom mot dem. Å ødelegge de samme områdene ville produsere et fravær av aggresjon, selv når dyret ble provosert eller angrepet.
Problemet med enkel dissosiasjon
Problemet med enkel dissosiasjon er at resultatene kan komme av at det er en forskjell i vanskelighetsgrad på de to oppgavene. Hvis pasientens hjerneskade gir generelle problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil pasienten mest sannsynlig gjøre det dårligere på den vanskeligere oppgaven.
Cerebral cortex
(forhjernen) Cerebral cortex eller hjernebarken er det ytterste laget i menneskehjernen. Den består i hovedsak av grå substans. Overflaten er sterkt foldet, noe som gjør at hjernebarken får stor overflate. Hjernebarken er involvert i sensoriske og motoriske funksjoner og mentale prosesser.
Hjernebarken inndeles i forskjellige lapper, disse hjernelappene har noen spesialiserte funksjoner, men samarbeider også tett med hverandre, og noen oppgaver deles av flere lapper.
Afasi
Afasi er en svikt i taleforståelse og eller taleproduksjon
Sansing
sansing er stimulusdeteksjonsprosessen der sanseorganene våre reagerer på og oversetter miljøstimuli til nerveimpulser som sendes til hjernen
Persepsjon
Persepsjon er den aktive prosessen der sanseinntrykkene organiseres, gjøres mening ut av og forstås.
Signal deteskjonsteori
handler om faktorene som påvirker sensoriske vurderinger, og kom som et resultat av WW2 når radarforskere prøvde å finne ut av metoder som gjorde at de kunne skille mellom et virkelig signal blant tilfeldig støy på radaren. Signal-deteskjonsforskning viser at persepsjon, er delvis en beslutning.
Beslutningskriterium
en standard på hvor sikker en må være på at en stimuli er tilstede før vi vil si at vi oppfatter den
Sensorisk transduksjon
Sensorisk transduksjon er en prosess studert i psykofysikk, og prosessen der egenskapene ved en stimuli omdannes til nerveimpulser.
Bottom-up prosessering i persepsjon
Bottom-up prosessering er når individuelle elementer av en stimuli blir analysert og så kombinert for å lage en helhetlig oppfattelse.
Staver
fotoreseptorer som først og fremst er ansvarlig for svart-hvit lysstyrke. Fungerer best i svakt lys.
Tapper
fotoreseptorer som oppfatter farge. Fungerer best i skarpt lys.
Visuell agnosi
Visuell agnosi innebærer manglende evne til å visuelt gjenkjenne objekter. Det finnes flere typer visuell agnosi, slik som prosopagnosi, som innebærer at man kan visuelt gjenkjenne objekter men ikke ansikter.
Bevissthet
Bevissthet kan defineres som det som vi i hvert øyeblikk er klar over om oss selv og omgivelsene våre.
Oppmerksomhet
Oppmerksomhet er prosessen der vi konsentrerer oss på noen deler av omgivelsene, som muligens går på bekostning av noe annet
Agonister og antagonister
Rusmidler endrer bevisstheten ved å modifisere nevrotransmitternes aktivitet. Agonister øker aktiviteten til en nevrotransmitter, og antagonister minsker den.
Agonister kan forbedre en nevrons evne til å produsere, lagre eller frigjøre nevrotransmittorer. De fester seg og stimulerer postsynaptiske reseptorer, eller gjør det lettere for nevrotransmittere å stimulere disse. Eller de kan gjøre det vanskeligere for nevrotransmittere å bli deaktivert, for eksempel ved å hemme gjenopptak. Amfetamin er agonist.
En antagonist har motsatt effekt. En antagonist kan redusere en nevrons evne til å produsere, lagre eller frigjøre nevrotransmittere. Eller forhindre at en nevrotransmitter binder seg til det postsynaptiske nevroner. Antipsykotiske medisiner er antagonister.
Selektiv oppmerksomhet
Selektiv oppmerksomhet innebærer også at vi opprettholder oppmerksomheten på den ene tingen selv om vi får andre alternativer eller distraksjoner.
Delt oppmerksomhet
Delt oppmerksomhet er evnen til å respondere, tilsynelatende samtidig, til flere oppgaver eller krav.
Toleranse og kompenserende responser
Når et rusmiddel blir brukt flere ganger, vil intensiteten til effekten produsert av samme dose reduseres, og dette kalles toleranse. Du må altså ha høyere dose for å få samme effekt. Toleranse kommer fra kroppens forsøk på å opprettholde homeostase. Hvis et rusmiddel endrer kroppslig funksjon på et eller annet vis, for eksempel ved å øke pulsen, vil hjernen prøve å få tilbake balansen ved å produsere kompenserende responser, som er responser som er motsatte av de responsene stoffet produserer.
Windows to the brain
Vision for perception: primær visuelle cortex -> temporallappen
Vision for action: primær visuelle vortex -> parietallappen
Klassisk betinging og rusmidler
Toleranse for rusmidler er delvis avhengig av hvor kjent miljøet man tar rusmidler i er. Miljømessige stimuli som er assosiert med gjentatt bruk av rusmidler, begynner å utløse kompenserende responser gjennom klassisk betinging. Hvis man gjentatte ganger tar et rusmiddel i en spesifikk setting, så vil det utløse kompenserende responser. Etter gjentatte ganger med dette, vil miljøet i seg selv utøse betingede kompenserende responser. Problemet med dette er at disse kompenserende responsene som skal veie opp for rusmiddelets responser er i full styrke, for de kommer delvis at rusmiddelet, men også av miljøet. Hvis personen tar sin vanlige dose i et ukjent miljø, vil de kompenserende responsene være svakere, og rusmiddelet produserer en sterkere fysiologisk effekt, og overdose er mer sannsynlig.
Også hvis en alkoholiker at bestemt seg for å slutte å drikke, er det lurt å unngå de stedene han har vært når han har drukket tidligere, siden disse miljøene kan utløse abstinenssymptomer.
Cirkadiske rytmer
daglige biologiske sykluser
Hypnose
Hypnose er en tilstand av bevissthet som involverer fokusert oppmerksomhet og redusert perifer bevissthet, kjennetegnet av en økt kapasitet til å svare på forslag.
Forklar ulike måter å pare BS og US på, og si noe om hvordan de påvirker læring.
I utsatt-betinging, varer BS helt til US kommer på, og det er her læringen skjer mest effektivt.
I spor-betinging, er det et mellomrom mellom BS og US.
I samtidig-betinging, blir BS og US presentert samtidig.
I baklengs-betinging, blir BS presentert etter US, og det er her læringen skjer mest langsomt.
Alle disse måtene å gjøre betinging på gir forskjellige effekter for læringen.
Hva er kontiguitet?
Kontiguitet handler om nærhet i tid mellom BS og US. Jo nærmere BS og US er i tid, jo bedre er det for læringen. Et unntak på dette er smaksaversjon, da kan det gå flere timer mellom BS og US
Albert Bandura sosial-kognitive teori
Albert Banduras sosial-kognitive teori, også kjent under sitt tidligere navn som sosial-læringsteori, understreker at folk lærer ved å observere oppførselen til modeller og tilegne seg troen på at de kan produsere atferd for å påvirke hendelser i deres liv.
Bandura ser på modellering som en 4-stegs prosess som inkluderer flere kognitive faktorer.
- Oppmerksomhet: Vi må være oppmerksomme på modellens oppførsel.
- Oppbevaring: Vi må beholde informasjonen i minnet slik at den kan tilbakekalles når det er nødvendig.
- Reproduksjon: Vi må være fysisk i stand til å reprodusere modellens oppførsel eller noe lignende.
- Motivasjon: Vi må være motivert til å vise atferden.
Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.
Hva er kontingens? Og bruk det i et eksempel med Pavlovs hunder.
Kontingens handle rom at BS er et pålitelig signal på at US kommer. Rescorla studerte dette og i et av studiene hans fant han ut at når BS forekommer ofte uten US, så svekkes læringen. Men læringen svekkes mer når US kommer uten BS.
Hvis vi bruker eksemplet med Pavlovs hunder, så vil det si at hvis den betingete stimulusen, som her er lyd kommer uten ofte uten at hundene får presentert mat så svekkes læringen. Men læringen svekkes enda mer hvis de får mat (US) uten at det kommer først en lyd (BS).
Gi et alternativ til å bruke straff, med et eksempel.
Differensial forsterkning er en metode som kombinerer ingen forsterking av uønsket atferd, og forstrekning av ønsket atferd. Eksempel hvis et barn synes det er gøy å lage mye lyd ved å slå på gryter, så kan man overse den atferden, mens du gir oppmerksomhet når barnet gjør en annen ønsket atferd.
Hva fokuserer Skinners analysemodell på?
Skinners analysemodell fokuserer på tre forhold, den operante responsen, situasjonen der responsen avgis, og hvilke konsekvenser responsen får i denne situasjonen.
Læring
= Læring er en prosess hvor opplevelser produserer en relativ og adaptiv endring i en organismes kapasitet for atferd.
Kritikk mot behaviorisme
Watson regnes som lederen for behaviorismen. Han mente at man kun skulle fokusere på observerbar adferd i stedet for indre mentale prosesser, som ikke kan observeres utenfra.
Behavioristene motsatte seg derfor forklaringer av læring som gikk utover observerbar stimulus og responser, og mente at atferd kunne bli forklart uten å referere til det mentale. De utelukket derfor det kognitive aspektet ved læring.
Innsikt er den plutselige oppfatningen av et nyttig forhold som bidrar til å løse et problem.
Et kognitivt kart er en mental representasjon av disposisjonen av et miljø.
Studier på dyreinnsikt, som Köhlers arbeid med sjimpanser, og Tolmans forskning på kognitive kart antydet at kognisjon spiller en viktig rolle i læring.
Tolman la vekt på at læring er basert på kunnskap og en forventning om «hva som fører til hva».
Tolmans begrep om forventning er fortsatt en grunnstein i dagens kognitive tilnærminger til klassisk og operant betinging.
Sosial-lærings teori
Albert Banduras sosial-kognitive teori, også kjent under sitt tidligere navn som sosial-læringsteori, understreker at folk lærer ved å observere oppførselen til modeller og tilegne seg troen på at de kan produsere atferd for å påvirke hendelser i deres liv.
Bandura ser på modellering som en 4-stegs prosess som inkluderer flere kognitive faktorer.
1. Oppmerksomhet: Vi må være oppmerksomme på modellens oppførsel.
2. Oppbevaring: Vi må beholde informasjonen i minnet slik at den kan tilbakekalles når det er nødvendig.
3. Reproduksjon: Vi må være fysisk i stand til å reprodusere modellens oppførsel eller noe lignende.
4. Motivasjon: Vi må være motivert til å vise atferden.
Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.
Mestringstro
folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat.
Hukommelse
Hukommelse er prosessen som lar oss ta opp, lagre og senere hente tilbake opplevelser og informasjon.
Hukommelsen lar oss lære fra opplevelsene våre og derfor tilpasse oss til endrede miljøer.
Innkoding
Innkoding handler om at informasjon som oppfattes av sansene dine, overføres til en form som gjør at informasjonen kan lagres i hjernen.
Lagring
beholde informasjon over tid
Typer LTH - eksplisitt og implisitt
Mange fagfolk legger vekt på forskjellen mellom eksplisitt og implisitt hukommelse. Eksplisitt hukommelse involverer bevisst eller tilsiktet kunnskaps gjenhenting, som når man bevisst kjenner igjen eller husker på noe. Altså kunnskap vi er klar over.
Implisitt hukommelse oppstår når minner påvirker vår atferd uten bevisst oppmerksomhet. For eksempel når du knytter skolissene dine eller hvordan du sykler. Det er vaner og ferdigheter som er så automatisert at det er vanskelig å beskrive dem. Det kan virke som at hukommelsen sitter mer i “fingrene” enn i bevisstheten.
Amnesi
Amnesi er tap av hukommelse og kommer som regel av sykdom, psykologisk traume eller hjerneskade. Retrograd amnesi er hukommelsestap for minner som skjedde før hendelsen som utløste det. Anterograd amnesi er hukommelsestap for minner som skjer etter hendelsen. For eksempel så kan skader på hippocampus føre til hukommelsestap for nylige hendelser.
Typer LTH - deklarativ og prosedural
Vi har ulike typer LTH. Deklarative hukommelse involverer faktakunnskap og har to underkategorier, episodisk og semantisk hukommelse. Episodisk hukommelse er kunnskap som omhandler personlige erfaringer, når, hvor og hva som skjedde i episoder av våre liv. Semantisk hukommelse handler om generelle faktakunnskaper om både verden og språk.
Prosedural hukommelse eller ikke-deklarativhukommelse blir reflektert i ferdigheter og handlinger. Dette er både ferdigheter som kommer til uttrykk når man gjør ting i spesifikke situasjoner, som når sykler på en sykkel. Men også klassisk betingete responser går også under prosedural hukommelse.
Gjenhenting - punkter
- Flere cues
- Distinktivhet
- Aktivering og emosjoner
- Autobiografiske minner
- Flashbulb minner
- Kontekst
- Tilstand
