Kap 12 - Fysisk og kognitiv utvikling Flashcards
Hva er de sentrale spørsmålene innenfor utviklingspsykologi?
Stabilitet versus endring
Kontinuitet versus diskontinuitet
Arv og miljø
Kritiske og sensitive perioder
Beskriv stabilitet versus endring
Her stiller man spørsmålet om menneskelige karakteristikker forblir konsistente i utviklingsforløpet. Mye av utviklingen skjer i de første årene av livet, med lange perioder av stabilitet i voksenlivet. Men det er flere endringer i utvikling som fortsetter inn i voksenalderen.
Beskriv kontinuitet versus diskontinuitet
Her stiller man spørsmål om utviklingen skjer kontinuerlig og gradvis, eller er det diskontinuerlig stegvis fremdrift gjennom kvalitativt distinkte stadier.
Beskriv arv og miljø
Dette spørsmålet handler om i hvilken grad er utvikling et produkt av arv og et produkt av miljø. Og hvordan arv og miljø interagerer med hverandre.
Beskriv kritiske og sensitive perioder
Spørsmålet om det er bestemte perioder i utviklingsforløpet hvor man må tilegne seg bestemte egenskaper elle ferdigheter (kritiske perioder), eller om en har bestemte perioder hvor det er lettere å tilegne seg ferdigheter (sensitive perioder).
Gi eksempler på kritiske og sensitive perioder i utviklingen.
En kritisk periode er en aldersgruppe der visse opplevelser må inntreffe for at utviklingen skal fortsette normalt langs eller i en bestemt retning.
I fosterutviklingen er det dokumentert kritiske perioder. Dette illustreres med teratogener som påvirker fosterets utvikling, hvor eksponering for bestemte stoffer eller sykdommer eller underernæring hos mor under bestemte tidsperioder medfører spesifikke misdannelser hos barnet.
En sensitiv periode er en optimal periode for visse opplevelser, men hvis disse opplevelsene inntreffer på et annet tidspunkt, er normal utvikling fortsatt mulig.
Årene mellom fødsel og til barnet fyller fem år en sensitiv periode for språktilegnelse, da man etter fylte fem år har større vanskeligheter med å tilegne seg nye språk
Hvilke typer forskningsdesign eller metoder brukes i utviklingspsykologi?
Tverrsnittsstudier (cross-selectional), longitudinelle studier, sekvensielle studier og mikrogenetiske studier.
Hva er tverrsnittsstudier (cross-selectional)? Hva er en ulempe med dette?
Det er studier der man sammenligner mennesker i ulike aldre på samme tidspunkt i livet. For eksempel hvis vi skulle IQ-teste 10-, 30- 50- og 70-åringer på samme tidspunkt og sammenligne resultatene. En ulempe med dette er at de ulike aldersgruppene er vokst opp i ulike historiske perioder, og de er ulike kohorter, og derfor kan det oppstå en kohorteffekt.
Hva er kohort-effekten?
Kohorteffekten er forskjeller i ferdigheter eller erfaringer hos grupper av mennesker som er født på forskjellige tidspunkt i historien. Flynn-effekten er en kohort-effekt. Hvis vi observerer at 70- åringer har lavere IQ enn 30-åringer, så må vi spørre oss selv om dette handler om aldring eller om det er på grunn av en mulig kohorteffekt på grunn av store miljø forskjeller i oppveksten til de to aldergruppene, som f.eks. dårligere kosthold, helsevesen eller mindre stimulerende læringsmiljø. Vi kan unngå dette ved å bruke et longitudinelt design.
Hva er et longitudinelt design? Hva er en ulempe med dette?
I et longitudinelt design så tester man en kohort flere ganger i løpet av utviklingen.
For eksempel kan man teste en gruppe 10-åringer denne måneden, også reteste dem hvert tiende år fram til de fyller 50 år.
En ulempe med denne typen forskningsdesign er at det er tidkrevende og at når årene går kan flere av deltakerne droppe ut, flytte eller dø.
Hva er sekvensielt design?
Sekvensielt design kombinerer tilnærmingen tverrsnittsstudier og longitudinelle design. Da kunne man testet 10- til 60- åringer hvert tiår, for å se om de ulike kohortene fulgte et likt mønster.
En ulempe med dette designet er at det krever mye ressurser og er tidkrevende.
Hva er et mikrogenetisk design?
En longitudinell metode som måler endringer over korte tidsperioder (dager og timer). Målet er å enklere kunne bestemme hva som forårsaker utviklingsendringene.
Hvilken alder er et barn prenatalt?
Det er 0-9 måneder før fødsel.
Når regnes et barn som nyfødt?
Når et barn eller mellom 0-1 måned gammel.
Når regner man at et barn er spedbarn?
Spedbarnsalder er mellom 1-12 måneder.
Hva regner man som småbarnsalder?
Småbarnsalder er når man er mellom 1-2 år gammel.
Hva regner man som ungdomsalder?
Ungdomsalder er når man er mellom 12-18 år.
Hvordan deler vi inn voksenalder?
Tidlig voksenalder er mellom 20-45 år.
Middels voksenalder er mellom 45-65 år.
Sen voksenalder er fra 65 år og resten av livet.
Hva er viktig å huske på med tanke på inndeling av ulike definisjoner av livsperioder basert på alder?
At det brukes ulike definisjoner på hva en alder regnes som, så det må man ha i bakhodet når man leser ulik litteratur.
Hva kan man se på lister over ulike teratogener med tanke på nervesystemet?
At flesteparten av teratogener påvirker sentralnervesystemet. Og at nervesystemet er utsatt for teratogener gjennom både det embryonale- og fosterstadiet.
Hvilke evner har nyfødte barn? Her er det nevnt 3 stykker.
- Barn er født med reflekser og kan også lære gjennom klassisk og operant betinging.
- De har visuelle preferanser (foretrekker komplekse mønstre som kan minne om ansikt).
- De kan skille mellom stimuli (Habituering - Hvis de viser en preferanse for den ukjente stimulusen når de blir presentert for en ukjent og en kjent stimuli, konkluderer vi med at de er i stand til å skille mellom disse stimuliene)
Hvilke funksjoner kan det prenatale nervesystemet støtte?
Ufødte barn kan lære å gjenkjenne lyder fra utsiden i livmoren, det vet vi blant annet fra «The cat in the hat» studien. En gruppe mødre leste høyt et rim fra Dr. Seuss sin bok «The cat in the hat» to ganger om dagen de siste 6 ukene av svangerskapet. To eller tre dager etter fødsel kunne de nyfødte slå på et opptak av moren sin som leste enten katten i hatten-rimet eller et ukjent rim ved å suge på en sensor-utstyrt brystvorte i forskjellige hastigheter. Sammenlignet med spedbarn i en kontrollgruppe, endret disse nyfødte sugehastigheten for å velge det kjente rimet. Denne formen for læring er operant betinging.
Noen forskere ba en gruppe gravide mødre om å spise mat og drikke med anissmak under svangerskapet, og en annen gruppe om å avstå. De nyfødte spedbarnene hvis mor hadde spist anis under svangerskapet, aksepterte mye mer lukten av anis enn de hvis mor ikke hadde det. Dette viser at smak og luktesansen utvikles før fødsel.
Forklar hva reflekser er, og gi eksempler på noen nyfødte reflekser. Har de noen forklaringer?
Barn er født og utstyrt med flere reflekser.
Reflekser er automatiske og medfødte motoriske responser som oppstår som respons til spesifikke stimuli.
Søkerefleksen utløses når man stryker babyen over kinnet. Babyen snur seg mot det som berører kinnet, og åpner munnen for å suge.
Mens sugerefleksen vil suge aktivt når den får noe i munnen, for eksempel en brystvorte eller en finger.
De fleste nyfødt reflekser forsvinner innen noen måneder etter fødsel.
Noen av refleksene har tydelige evolusjonære forklaringer, slik som søkerefleksen som hjelper å finne mat, men ikke alle refleksene har det.
Hvordan vet vi at spedbarn foretrekker noen typer visuelle stimuli foran andre?
Like etter fødselen er øyebevegelser hos nyfødte vanligvis ikke særlig godt koordinerte, og blant annet dette faktum førte til at utviklingspsykologer antok at barn er blinde de første ukene av livet. En studie i 1961 av Robert Fantz viste imidlertid at denne antagelsen var feil. Han viste spedbarn to eller flere stimuli samtidig, og observerte hvor lenge de så på hver stimulus. Han fant ut at spedbarn så lengre på, og derfor foretrakk komplekse mønstre som ser ut som et ansikt eller rotete tegninger som kan minne om et ansikt, og dermed at nyfødte ikke ser så dårlig som det først var antatt.
Hvordan kan vi vite at spedbarn kan skille mellom stimulus?
En teknikk for å vite om spedbarn kan skille mellom stimulus er ved bruk av habituering.
Denne teknikken bruker det faktum at etter en periode med eksponering for visuelle stimuli, begynner spedbarn å venne seg til dem, noe som betyr at de ser mindre på dem enn de gjorde i utgangspunktet. De blir habituert for den visuelle stimulusen.
Tilsvarende når vi presenterer et spedbarn for nye stimuli, demonstrerer de en sterk visuell preferanse for den nye stimulusen. Derfor kan vi bruke habituering for å avgjøre om spedbarn kan skille mellom visuelle stimuli. Hvis de viser en preferanse for den ukjente stimulusen når de blir presentert for en ukjent og en kjent stimuli, konkluderer vi med at de er i stand til å skille mellom disse stimuliene.
Hvordan vet vi at det skjer en perseptuell innsnevring det første leveåret? Hva viser disse eksemplene?
En studie sammenlignet 6 og 9 måneder gamle babyer om de kunne skille mellom menneskeansikt og apeansikt. De presenterte først et av ansiktene til spedbarnene, og så etterpå viste de både det allerede presenterte ansiktet og et nytt ansikt mens de tok tiden på hvilket av ansiktene barna så mest på. En preferanse for det nye ansiktet ville indikere en gjenkjennelse og at barna kunne skille mellom the kjente og det ukjente fjeset.
De fant ut at de yngste barna viste en preferanse for både det ukjente menneskeansiktet og apeansiktet, mens de eldste barna viste kun en preferanse for det ukjente menneskeansiktet. De konkluderte derfor med at de 9 måneder gamle barn hadde mistet sin evne til å se forskjell mellom to apeansikt. Så det ser ut til at mennesket gjennomgår en perseptuell innsnevring det første leveåret.
Dette kan sammenlignes med at spedbarn mister evnen til å høre forskjell på fonemer på språk de ikke har blitt utsatt for tidligere. Der man sammenligner yngre og litt eldre spedbarn, og ser at de yngre viser en bedre evne til å skille mellom ulike fonemer eller lyder.
Begge disse eksemplene viser at perseptuell utvikling følger noen ganger en prosess av perseptuell innsnevring, der spedbarn mister evnen til å oppfatte forskjeller som de ikke trenger gjennom det første leveåret.
Hva er kanskje det viktigste som skjer i fosterutviklingen for utviklingspsykologien?
Kanskje viktigst for utviklingspsykologien, så gjennomgår hjernen og nervesystemet en stor del av utviklingen før fødsel. Alle de viktigste underavdelingene av hjernen og nervesystemet er tilstede ved slutten av det embryonale stadiet, altså etter 8 uker. Prenatal vekst av nerveceller er veldig rask, slik at den nyfødte hjernen ved fødselen inneholder flertallet av nervecellene som til slutt vil være tilstede i voksen alder.
Beskriv hvordan et foster utvikler seg. (kort)
Et fosters utvikling består av tre stadier som strekker seg over omtrent 38 uker eller ni måneder. Det tre stadiene er det germinale, embryonalperioden og fosterperioden.
Beskriv det første stadiet i fosterutviklingen.
Det første stadiet er det germinale stadiet som omfatter de to første ukene av utviklingen. Dette stadiet begynner med at en sædcelle befrukter en eggcelle, og dette befuktede egget kalles en zygote. Zygoten vil gjennom celledeling bli en masse av celler som fester seg til kvinnens livmor omtrent 10 til 14 dager etter unnfangelsen. Befruktningen av egget er punktet der en ny persons genetiske sammensetning bestemmes.
Beskriv det andre stadiet i fosterutviklingen.
Det andre stadiet er embryonalperioden som varer fra 3. til 8. uke. Cellemassen kalles nå et embryo. De to livsviktige strukturene morkaken og navlestrengen utvikles i starten av dette stadiet.
(Plassert på livmorveggen, inneholder morkaken membraner som lar næringsstoffer passere fra morens blod til navlestrengen. Og navlestrengen inneholder blodårer som frakter disse næringsstoffene og oksygenet til embryoet, og transporterer avfallsstoffer tilbake fra embryoet til moren.
Fordi de får næringsstoffer, vil de embryonale cellene dele seg raskt og bli spesialiserte. Kroppslige organer og systemer, inkludert hjernen, begynner å dannes og skilles i stor grad fra hverandre ved uke 8. Ved uke 8 banker nå hjertet til det 2,5 cm lange embryoet. Embryoet vil også reagere på sensorisk stimulering, og ansiktstrekk som øynene kan gjenkjennes.)
