Kap 2 - Studere atferd vitenskapelig

Question 1

Hva er de 4 viktigste prinsippene i etisk forskning?

Answer 1

Følgende prinsipper er representative for de som er vedtatt av profesjonelle organer over hele verden.
1. Kompetanse: opprettholdelse av høye treningsnivåer, og drift innenfor evnegrenser.
2. Ansvar: utføre faglige oppgaver med største forsiktighet.
3. Integritet: å være ærlig og nøyaktig
4. Respekt: respektere folks verdighet og deres rett til konfidensialitet og selvbestemmelse

Question 2

Forklar den vitenskapelige metoden.

Answer 2

Trinn 1: Nysgjerrighet og forskningsspørsmålet setter i gang det første trinnet.
Trinn 2: Samle informasjon og lag en hypotese.
Trinn 3: Test hypotesen ved å utføre undersøkelser.
Trinn 4: Analyser data, trekk foreløpige konklusjoner og rapporter funn.
Trinn 5: Bygg en mengde kunnskap, foreta mer forskning, utvikle og teste teorier.

Question 3

Hva er et hovedpoeng ved vitenskapelige undersøkelser?

Answer 3

Det er å falsifisere (avkrefte) teorier og hypoteser. Teorier og hypoteser kan aldri bli sett på som en absolutt sannhet, teorier og hypoteser støttes av hittil kjente data, men kan avkreftes eller modifiseres i lys av nye data hvis disse ikke er forenlige med den hypotesen eller teorien vi har formulert.

Question 4

Hva er en hypotese?

Answer 4

En hypotese er en spesifikk prediksjon om et eller annet fenomen.

Question 5

Hva er en teori?

Answer 5

En teori er et sett med formelle utsagn som forklarer hvordan og hvorfor visse hendelser er relatert til hverandre.

Question 6

Nevn to ulike tilnærminger til å forstå atferd.

Answer 6

Etterpåklokskap og forståelse gjennom prognoser, kontroll og teoribygging.

Question 7

Hva er etterpåklokskap? Gi et eksempel.

Answer 7

Hverdagslig måte å forklare atferd. Den største begrensningen ved å stole utelukkende på etterpåklokskap er at tidligere hendelser vanligvis kan forklares på mange måter, og det er ingen sikker måte å vite hvilke forklaringer som er riktige. Det er enkelt å kommer fram til after-the-fact forklaringer for nesten alle resultater.

Hvis du for eksempel hører at når folk bruker bilbelte kjører de mer ansvarlig, kan du forklare dette ved å si: “Dette er helt klart fordi sikkerhetsbeltene minner dem om faren de og andre er i, og derfor gjenspeiler kjøringen deres dette. Men når du blir fortalt at det å bruke bilbelte ikke gjør at en person kjører mer ansvarlig, men bevis tyder på at det får dem til å kjøre raskere, så er det ikke vanskelig å komme frem til en passende forklaring til dette også. Du kan forklare dette ved å si “ Selvfølgelig kjører folk fortere. De føler seg tryggere ved å bruke bilbelte, så de tror de kan kjøre fortere og fortsatt være like trygge som da de ikke brukte det.

Question 8

Forklar forståelse gjennom prognoser, kontroll og teoribygging. Forklar også hva en god teori består av.

Answer 8

Når det er mulig, foretrekker forskere forståelse gjennom prediksjon og kontroll. Dette er et vitenskapelig alternativ til etterpåklokskap.

Teoribygging er den sterkeste testen på vitenskapelig forståelse. En god teori har flere viktige egenskaper.
1. Teorien benytter seg av allerede kjent kunnskap, og organiserer denne på en meningsfull måte.
2. Den er testbar. Den genererer nye hypoteser der nøyaktigheten kan evalueres ved å samle nye bevis.
3. Forutsigelsen fra teorien støttes av funnene fra ny forskning.
4. Teorien er i samsvar med “the law of parsimony” som sier at hvis to teorier kan forklare og forutsi det samme fenomenet like godt, da foretrekker man den enklere teorien.

Question 9

Hva er en variabel?

Answer 9

En variabel er en hvilken som helst egenskap eller faktor som kan variere.

Question 10

Hvordan definerer forskere variabler?

Answer 10

Fordi enhver variabel kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker, må forskere definere begrepene deres klart. Når de utfører forskning, gjør forskerne dette ved å definere variabler operasjonelt. En operasjonell definisjon definerer en variabel i form av de spesifikke prosedyrene som brukes til å produsere eller måle den. Variabelen “Støy” kan bli operasjonelt definert som for eksempel “en tikkende, konsistent lyd på 60 dB”.

Question 11

Nevn noen metoder man kan bruke for å måle atferd

Answer 11

For å måle atferd, innhenter psykologer folks selvrapporter og rapporter fra andre som kjenner deltakerne, observerer atferd direkte, analyserer arkivdata, administrerer psykologiske tester og måler fysiologiske responser.

Question 12

Hva er beskrivende forskning, og hva kan det brukes til? Nevn 3 deskriptive metoder.

Answer 12

Beskrivende forskning forsøker å identifisere hvordan mennesker og andre dyr oppfører seg spesielt i naturlige omgivelser. Det gir verdifull informasjon om mangfoldet av atferd, kan brukes til å teste hypoteser og kan gi ledetråder om potensielle årsak-virkning-relasjoner, som senere testes eksperimentelt. Casestudier, naturalistiske observasjoner og kartleggings-undersøkelser er vanlige deskriptive metoder.

Question 13

Hva er en casestudie? Nevn en fordel og en ulempe med denne metoden.

Answer 13

En casestudie er en dybdeanalyse av et individ, gruppe eller hendelse. Data kan bli samlet inn gjennom observasjon, intervjuer og psykologiske tester.
De foreslår ofte ideer for videre forskning, men er en dårlig metode for å etablere årsak-virkning-relasjoner.

Question 14

Hva er naturalistisk observasjon? Hva er fordeler og ulemper? Hva må forskeren tenke på?

Answer 14

Naturalistisk observasjon er når forskeren observerer atferd slik den skjer i naturlige omgivelser. Det brukes mye for å studere dyrs atferd. Det kan gi rike beskrivelser av oppførsel, og tillater undersøkelse av sammenhenger mellom variabler, men gir ingen konklusjoner. Forskere må unngå å påvirke deltakerne de observerer.

Question 15

Hva er kartleggings-undersøkelser? Og hva har utvalget å si for resultatet?

Answer 15

Undersøkelser involverer administrering av spørreskjemaer eller intervjuer til mange mennesker. De fleste undersøkelser studerer et utvalg som er tilfeldig trukket fra den større populasjonen som forskeren er interessert i. Representative utvalg gir mulighet for et rimelig nøyaktige anslag over meningene eller oppførselen til hele befolkningen. Ikke-representative utvalg kan føre til unøyaktige estimater. Intervjuer-bias og bias i deltakernes selvrapportering kan forvrenge undersøkelsesresultater.

Question 16

Hva er korrelasjonsforskning?

Answer 16

Korrelasjonsforskning måler forholdet mellom naturlig forekommende variabler.
Så forskeren måler en variabel (X), måler en annen variabel (Y), og bestemmer statistisk om X og Y er relatert, altså en beskrivelse av relasjoner.

En positiv korrelasjon betyr at høyere skår på én variabel er assosiert med høyere skår på en annen variabel. En negativ korrelasjon oppstår når høyere skår på én variabel er assosiert med lavere skår på en annen variabel.

Årsaks-konklusjoner kan ikke trekkes fra korrelasjonsdata, og dette er den største ulempen med korrelasjonsforskning. Variabel X kan forårsake Y, Y kan forårsake X, eller en tredje variabel (Z) kan være den sanne årsaken til både X og Y, dette kalles tredjevariabel-problemet.

Question 17

Hva er positiv og negativ korrelasjon? Gi et eksempel på hver.

Answer 17

En positiv korrelasjon betyr at høyere skår på én variabel er assosiert med høyere skår på en annen variabel.
En negativ korrelasjon oppstår når høyere skår på én variabel er assosiert med lavere skår på en annen variabel.

Et eksempel på positiv korrelasjon er mellom sosiale relasjoner og lykke. Slik at mer tilfredsstillende forhold er assosiert med høyere nivåer av lykke.
Et eksempel på en negativ korrelasjon er mellom studenters eksamensangst og eksamensprestasjoner. Fordi studenter med høyere nivå av testangst har en tendens til å prestere dårligere på eksamener.

Question 18

Hva er kausalitet? Gi et eksempel.

Answer 18

Kausalitet er forholdet mellom årsak og virkning. Når vi har kausalitet vet vi at en variabel (årsak) forårsaker en annen variabel (virkning). Når det er kausalitet kan man være sikker på at forholdet ikke skyldes en ukjent faktor, slik som i tredjevariabel-problemet. Et eksempel på kausalitet er at når vi trykker på lysbryteren, slukker lyset.

Question 19

Hva er forskjellen på korrelasjon og kausalitet?

Answer 19

Korrelasjon handler om forholdet mellom naturlig forekommende variabler. Så forskeren måler en variabel (X), måler en annen variabel (Y), og bestemmer statistisk om X og Y er relatert, altså en beskrivelse av relasjoner. Så korrelasjon gir kun en beskrivelse av relasjoner, ikke en forklaring. Variabel X kan forårsake Y, Y kan forårsake X, eller en tredje variabel (Z) kan være den sanne årsaken til både X og Y, dette kalles tredjevariabel-problemet, og er grunnen til at vi ikke kan trekke årsak -konklusjoner basert på korrelasjon.
Men kausalitet derimot er forholdet mellom årsak og virkning. Når vi har kausalitet vet vi at en variabel (årsak) forårsaker en annen variabel (virkning).

Question 20

Hva er korrelasjonskoeffisienten? Hvordan tolker man de?

Answer 20

En korrelasjonskoeffisient er en statistikk som indikerer retningen og styrken til forholdet mellom to variabler. Variabler kan enten være positive eller negative.
Korrelasjonskoeffisienter varierer fra verdier på +1.00 til -1.00. Pluss- eller minustegnet forteller deg retningen til en korrelasjon, om variablene er positivt eller negativt korrelert.
Jo nærmere korrelasjonen er +1.00 eller -1.00, jo sterkere er de to variablene relatert. 0 betyr ingen korrelasjon.
Å tolke korrelasjonskoeffisienter, sammenligne dem med hverandre, kan gjøres enkelt nok. For eksempel er 0.3-korrelasjon svak, 0.5 er relativt moderat og 0.8 er sterk.

Question 21

Hvorfor skal vi utføre korrelasjonsforskning hvis den ikke tillater klare årsak-virkning konklusjoner?

Answer 21

En fordel er at korrelasjonsforskning kan bidra til å fastslå om relasjoner funnet i laboratoriet generaliserer til omverdenen. Anta for eksempel at laboratorieeksperimenter viser at det å snakke i telefon mens du kjører en kjøresimulator får folk til å komme inn i flere simulerte krasj. Selv om korrelasjonsstudier ikke kan fastslå årsak-virkning, kan de i det minste fastslå om det er en reell sammenheng mellom sjåførens mobiltelefonbruk og trafikkulykkestall i den virkelige verden.

En annen fordel er at korrelasjonsforskning kan utføres før eksperimenter for å oppdage sammenhenger som deretter kan studeres under kontrollerte laboratorieforhold.

For det tredje av praktiske eller etiske grunner kan noen spørsmål ikke studeres med eksperimenter, men kan undersøkes korrelasjonsmessig. For eksempel kan vi ikke eksperimentelt manipulere hvor religiøs en person er, men vi kan måle folks religiøsitet og avgjøre om den er assosiert med andre variabler, for eksempel personlighetstrekk.

For det fjerde, så kan korrelasjonsdata hjelpe oss å lage predikasjoner. Hvis to variabler er korrelert, vil det å kjenne til skåren til én variabel hjelpe til med å forutsi skåren av den andre. For eksempel, så er kvinners utdanningsnivå positivt korrelert med hennes intensjon om å starte en familie og familiestørrelse. Dette gjør at vi kan forutsi befolkningsendringer med investeringer i utdanning for eksempel.

Question 22

Hva er de tre essensielle egenskapene i et eksperiment?

Answer 22

Et godt designet eksperiment er den beste måten å undersøke årsak-virkning-forhold på. Eksperimenter har tre essensielle egenskaper.
1. Forskeren manipulerer en eller flere variabler.
2. Forskeren måler om denne manipulasjonen påvirker andre variabler.
3. Forskeren prøver å kontrollere ytre faktorer som kan påvirke resultatet av eksperimentet, sånn at årsak-virkning konklusjoner kan trekkes og vi vet vi har kausalitet.

Question 23

Hvilke to typer variabler har vi?

Answer 23

En uavhengig variabel er den faktoren som manipuleres av forskeren.
Den avhengige variabelen er faktoren som måles av forskeren og kan påvirkes av den uavhengige variabelen.

Question 24

Hva er en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe? Hva er hensikten med en kontrollgruppe?

Answer 24

En eksperimentgruppe er gruppen som mottar en behandling eller et aktivt nivå av den uavhengige variabelen.
En kontrollgruppe blir ikke eksponert for behandlingen eller får et nullnivå av den uavhengige variabelen.
Hensikten med kontrollgruppen er å gi en atferdsstandard som den eksperimentelle gruppen kan sammenlignes med.

Question 25

Hva er de to grunnleggende måtene å designe et eksperiment på?

Answer 25

En vanlig måte å designe et eksperiment på er å ha forskjellige deltakere i hvert gruppe. For å trekke meningsfulle konklusjoner må de ulike gruppene være likeverdige ved starten av forsøket. For å løse dette problemet bruker forskere vanligvis tilfeldig tildeling (random assignment), en prosedyre der hver deltaker har like stor sannsynlighet for å bli tildelt en gruppe i et eksperiment.

En annen måte å designe et eksperiment på er ved å utsette hver deltaker for alle forholdene. Når denne metoden brukes, bruker forskerne motbalansering, en prosedyre der rekkefølgen av betingelsene varieres slik at ingen betingelse har en generell fordel i forhold til andre.

Question 26

Gi noen eksempler på kvantative forskningsmetoder.

Answer 26

Spørreundersøkelser, korrelasjonsstudier og eksperimenter. Disse er kvalitative fordi dataene fra disse metodene er tall.

Question 27

Hva er forskjell på kvantitativ og kvalitativ forskning?

Answer 27

Kvantitative data består av tall. Dette betyr at mål på variabler gjøres med representative utvalg fra populasjonen.
Kvalitativ forskning er mer utforskende, og prøver å finne mønstre for å avsløre hvorfor beslutninger ble tatt.
Kvantitativ forskning kan beskrives som mer konkluderende, ved at avgjørelser om årsak-virkning tas oftere.

Kvalitativ forskning bruker mer åpne datainnsamlingsteknikker, som intervjuer, selvrapporteringsskjemaer og analyse av tekst- og videomateriale, dette er i motsetning til kvantitativ forskning som involverer analyse av tall.

I kvalitativ forskning har forskeren en ide om området de ønsker å studere, men de vet kanskje ikke nøyaktig hva slags ting de leter etter når de starter utforskningen. Dette er i motsetning til kvantitativ forskning , hvor forskeren vet nøyaktig hva de leter etter, og er forsiktige med å la noe ødelegge forholdet mellom variablene.

Question 28

Hva er en ulempe med kvalitativ forskning?

Answer 28

Et problem med kvalitativ forskning er at den subjektive karakteren til materialet som er tilgjengelig for analyse kan være vanskelig å tolke, eller at ulike observatører av materialet kan komme til svært forskjellige konklusjoner. Av denne grunn kan dataenes gyldighet være i fare. Den kvalitative forskeren må prøve å balansere behovet for rike subjektive data med problematikken knyttet til tolking.

Question 29

Hva er mikset-metode design?

Answer 29

Mikset metode design bruker både kvantitative og kvalitative metoder i forskningen. Da kan forskeren få med flere av fordelene de ulike metodene har.

Question 30

Hva er intern validitet?

Answer 30

Intern validitet er til hvilken grad eksperimentet tillater en konklusjon om årsaks-effekt.
For eksempel, fordi Darley og Latanès tilskuereksperiment hadde ordentlige reguleringer, kan vi være sikre på at det var den uavhengige variabelen, i dette tilfellet antall tilskuere, som forårsaket forskjellene i den avhengige variabelen, som var om en tilskuer hjalp offeret. Dermed hadde eksperimentet høy intern validitet. Men hvis et eksperiment inneholder betydelige feil, vil det ha lav intern validitet fordi vi ikke lenger kan være sikre på hva som forårsaket forskjellene i den avhengige variabelen

Question 31

Hva er forstyrrende variabler?

Answer 31

Forstyrrende variabler er når to variabler er sammenflettet slik at vi ikke kan finne ut av hvilken som har påvirket en avhengig variabel. Så når man har forstyrrende variabel kan man ikke trekke klare årsaks-konklusjoner, og dermed ødelegger den interne validiteten til et eksperiment,

Forstyrrende variabler er en viktig årsak til at årsaks-konklusjoner ikke kan trekkes fra korrelasjonsstudier. Hvis variablene X og Y er korrelert, kan en tredje variabel Z blandes sammen med X og Y, så vi kan ikke si hva som har forårsaket hva. Dermed er Z bare en annen type forstyrrende variabel.

Question 32

Gi et eksempel på et eksperiment med forstyrrende variabel.

Answer 32

En forsker ønsker å finne ut hvordan lytting til ulike typer musikk påvirker folks følelse av avslapning. Den uavhengige variabelen er typen musikk, som i dette tilfellet er klassisk, country eller rock. 100 universitetsstudenter blir tilfeldig tildelt å lytte til en av de tre typene musikk i 20 minutter. Etterpå vurderer de på et spørreskjema hvor avslappet de føler seg.

Forskeren mente at eksperimentet vil være mer realistisk hvis den klassiske musikken spilles på lavt volum, countrymusikken på et moderat volum og rockemusikken på høyt volum. Resultatene viste at elevene som hørte på klassisk musikk følte seg mest avslappet, mens de som hørte på rockemusikken følte seg minst avslappet. Forskeren konkluderer så med at klassisk musikk er den mest avslappende av de tre musikktypene.

Problemet her er at vi kan ikke vite om studentene som hørte på klassisk musikk følte seg mest avslappet fordi de hørte på klassisk musikk, eller fordi de hørte musikken på lavere volum enn de andre gruppene. Kanskje ville studenten som hørte på rock føler seg mye mer avslappet om volumet var lavere hos de også. Vi har nå to variabler som på et vis er sammenflettet. Den avhengige variabelen, som er type musikk og en annen variabel, nemlig volumet på musikken. Her blir volumet på musikken den forstyrrende variabelen.
Vi kan ikke skille mellom hvilken av disse variablene som påvirket den avhengige variabelen, som her var følelsen av å være avslappet. Så dette er et eksempel der en forstyrrende variabel, forhindrer oss i å kunne trekke en klar årsaks-konklusjon, og dermed ødelegger den interne validiteten til eksperimentet. Forskeren kan unngå dette problemet ved å spille de tre musikktypene på konstant samme volum.

Question 33

Hva er demand characteristics? Hva er problemet med det? Og hva kan man gjøre for å unngå det?

Answer 33

Demand characteristics er hint som deltakerne fanger opp om hypotesen til en studie, eller om hvordan de skal oppføre seg.
Dette kan forstyrre deltakernes sanne svar og atferd, og dermed svekke eksperimentets interne validitet, fordi de uriktige svarene og den unaturlige atferden vil være til hinder for å trekke klare årsaks-konklusjoner. De aller fleste som deltar i et eksperiment ønsker å være gode deltakere, og de kan derfor svare eller oppføre seg på måter de tror forskeren ønsker.
Eksempler på demand characteristics kan være kommunikasjon, både verbal og non-verbal, mellom eksperimentatoren og deltakeren, som kan påvirke hvordan deltakeren oppfatter eksperimentet. Et annet eksempel kan være rykter om studiet som deltakeren har fått med seg. Dyktige forskere prøver å forutse demand characteristics og designer studier på måter for å redusere dem. Ved å bruke en dobbel-blind studie, vil det være mindre sannsynlig at eksperimentatoren oppfører seg annerledes mot deltakerne i de to gruppene, og det reduserer sjansen for at deltakerne plukker opp hint om målet til studien fra eksperimentatoren.

Question 34

Hva er placebo?

Answer 34

Placebo er et stoff som ikke har noen farmakologisk effekt.

Question 35

Hva er placeboeffekt?

Answer 35

Placeboeffekt er når personer som mottar en behandling viser en endring i atferd på grunn av deres forventninger, ikke fordi selve behandlingen hadde noen effekt.
Placeboeffekter reduserer intern validitet ved å gi en alternativ forklaring på hvorfor responsene endres etter eksponering for en behandling.

Vanligvis får deltakere beskjed om at de vil enten bli gitt et medikament eller placebo, men de blir ikke fortalt hvilken de får utdelt. Dette er det som kalles en blindstudie. I ettertid kan man sammenligne resultatene av gruppen som har fått medikamentet og kontrollgruppen som har fått placebo. Hvis gruppen som fikk utdelt medikamentet rapporterte en endring etter behandlingen, mens gruppen som fikk utdelt placebo ikke merket en slik endring, kan man lettere trekke en årsak-virkning-konklusjon.

Question 36

Hva er forventningseffekter? (Experimenter expectancy effects)

Answer 36

Forventningseffekten refererer til de svake og utilsiktede måtene forskere påvirker deltakerne til å svare på en måte som er i samsvar med forskerens hypotese, eller at forskeren tolker svarene til deltakeren slik at de stemmer bedre overens med hypotesen.

En måte å redusere forventningseffekten på er ved å gjennomføre eksperimentet som en dobbel-blind studie. Hvis eksperimentatoren ikke vet om deltakeren er i kontroll- eller eksperimentgruppen, vil det være vanskeligere for han eller hun å påvirke deltakerne.

Question 37

Hva er en dobbelblind-prosedyre?

Answer 37

I en dobbelblind-prosedyre blir både deltakere og eksperimentator holdt blinde for hvilken betingelser deltakeren er underlagt. Ved å bruke blindstudier kan man forhindre flere uheldige fenomener som kan oppstå under et eksperiment, slik som placeboeffekt, demand characteristics og forventningseffekt. Disse fenomenene vil alle være med på å svekke eksperimentets interne validitet, som vil si til hvilken grad eksperimentet kan tillatte en klar kausal konklusjon.

Question 38

Hva er ekstern validitet?

Answer 38

Ekstern validitet er i hvilken grad hvorvidt kunnskap fra en studie kan overføres til andre mennesker, situasjoner og betingelser.

Si at vi gjennomførte en studie med mannlige deltakere. Vill et funn fra en slik undersøkelse også gjelde for kvinner? Vil et funn om holdninger fra en studie i Storbritannia også gjelde i Norge?
For å bestemme ekstern gyldighet, må enten vi eller andre forskere replikere eksperimentet vårt.

Question 39

Hva er replikasjon? Hvorfor er det viktig?

Answer 39

Replikasjon er prosessen med å gjenta en studie for å avgjøre om de opprinnelige funnene lar seg gjenta.

Replikasjoner er viktige som ledd i å bekrefte tidligere funn, fordi holdbare forskningsfunn skal kunne demonstreres på nytt.

Men også for å undersøke generaliteten i funn, da gjentar man en tidligere undersøkelse, men med en vri, som for eksempel ved at menn istedenfor kvinner inngår som deltakere. Da kan man se om hvorvidt kunnskap fra en studie kan overføres til andre mennesker, situasjoner og betingelser.

Studier som stadig ikke klarer å gjenskape de opprinnelige resultatene fra tidligere forskning tyder på at den opprinnelige studien kan ha vært feil eller at funnet var en tilfeldighet.

Question 40

Hva er beskrivende statistikk? Gi et eksempel på beskrivende statistikk.

Answer 40

Statistikk som oppsummerer og beskriver egenskaper ved et sett data. Korrelasjonskoeffisienten er et eksempel på beskrivende statistikk.

Question 41

Hva er sentralmål? Nevn tre typer.

Answer 41

Sentralmålene sier noe om hva den typiske skåren er.
Typetall, median og gjennomsnitt er sentralmål.

Question 42

Hva er typetall? (mode)

Answer 42

Tall som representerer den hyppigste skåren i en fordeling. Typetallet kan være lett å se, men det er ikke nødvendigvis det mest representative skåren.

Question 43

Hva er median?

Answer 43

Det tallet i midten når tallene er organisert fra lavest til høyest.

Question 44

Hva er gjennomsnitt?

Answer 44

Gjennomsnitt er tall som angir den «mest typiske» verdien for en mengde med tall.
En ulempe med gjennomsnittet er at den blir påvirket av ekstreme tall.

Question 45

Hva er spredningsmål? Nevn to typer

Answer 45

Spredningsmål fanger opp graden av variasjon, eller spredning, i en fordeling av skårer.
Standardavvik og variasjonsbredde er spredningsmål.

Question 46

Hva er standardavvik?

Answer 46

Standardavviket sier hvor mye hvert skår avviker fra gjennomsnittet. Standardavviket bruker informasjon fra hver skår, i motsetning til variasjonsbredden som bare bruker den laveste og høyeste skåren.

Question 47

Hva er variasjonsbredde?

Answer 47

Variasjonsbredde er forskjellen mellom den laveste og høyeste skåren i en spredning. Dette er det enkleste og minst informative spredningsmålet.

Question 48

Hva er inferensiell statistikk?

Answer 48

Inferensiell statistikk lar oss trekke slutninger om en populasjon, fra data levert av et utvalg av den fordelingen.
Inferensiell statistikk forteller forskere om funnene deres er statistisk signifikante.

Question 49

Hva betyr statistisk signifikans?

Answer 49

Statistisk signifikans betyr at det er svært usannsynlig at et bestemt funn skjedde ved en tilfeldighet. Psykologer anser vanligvis resultater for å være statistisk signifikante kun hvis resultatene kunne ha oppstått ved en tilfeldighet færre enn fem ganger av 100.

Question 50

Hva er meta-analyse?

Answer 50

Meta-analyse er en statistisk prosedyre for å kombinere resultater fra ulike studier som undersøker samme tema.
En metaanalyse vil fortelle forskerne om retningen og den statistiske styrken til forholdet mellom to variabler.
Formålet er å kombinere enkeltstudier for å få en bedre og sikrere helhetsbilde over forskningen.

Question 51

Hva er bekreftelsestendesen?

Answer 51

Bekreftelsestendens er det at man legger merke til eller søker etter det som bekrefter noe man tror, også ignorer vi det som ikke stemmer med det vi tror. Slik tenkning gjør oss sårbare for feil fordi vi overser informasjon som tilsier at vi burde endre oppfatning.

Question 52

Hva må forskere tenke på når de skal utføre forskning?

Answer 52

Når forskere utfører forskning, må de veie kunnskapen og mulige anvendelser som kan oppnås, mot potensielle risikoer for forskningsdeltakere. For å ivareta deltakernes rettigheter, må forskerne følge etiske standarder fastsatt av offentlige forskrifter og nasjonale psykologiske organisasjoner. Dyr skal også behandles i henhold til etablerte etiske retningslinjer.
Ved akademiske institusjoner og forskningsinstitusjoner er det en økende praksis at spesialkomiteer vurderer de etiske spørsmålene til forskningsforslag.

Question 53

Hva må deltakere informeres om i henhold til informert samtykke?

Answer 53

I henhold til den etiske standarden for informert samtykke, før folk samtykker i å delta i forskning, bør de informeres om studiets formål og prosedyrer, studiens potensielle fordeler, potensielle risikoer for deltakerne, retten til å avslå deltakelse og trekke seg når som helst uten straff, og om svarene vil være konfidensielle og, hvis ikke, hvordan personvernet skal ivaretas.

Question 54

Hva må forskere tenke på når de arbeider med barn eller andre sårbare personer?

Answer 54

Når arbeid med barn eller andre sårbare personer, som de med psykiske lidelser, som ikke kan gi ekte informert samtykke, er involvert, må samtykke innhentes fra foreldre, verge eller i noen tilfeller leger.

Question 55

Deltagere skal ikke føle seg (….) på noen måte.

Answer 55

Deltakere skal ikke føle seg dårlig på noen måte. De skal ikke føle ubehag eller føle seg stigmatisert i det hele tatt. Opprinnelsen til ubehaget kan være i prosedyren eller emnet som undersøkes, og dette må unngås.

Question 56

Hva er villedende informasjon?

Answer 56

Villedende informasjon, som oppstår når deltakerne blir villedet om arten av en studie, er kontroversiell.
Villedende informasjon bryter med prinsippet om informert samtykke, men de som forsvarer det hevder at når man studerer visse typer oppførsel, er villedende informasjon den eneste måten å få naturlige, spontane svar fra deltakerne.
Dersom villedende informasjon blir benyttet, er det nødvendig med debrifing. Da forklarer de til deltagerne hvorfor villedende informasjon var nødvendig og si noe om forventede resultater. De får også tilbud om oppfølging dersom de opplevde situasjonen som stressende.
Retningslinjer kan tillate villedende informasjon bare når ingen andre mulige alternativer er tilgjengelige, og studien har vitenskapelige, pedagogiske eller anvendte fordeler som klart veier opp for de etiske kostnadene ved å villede deltakere.
Det overveldende flertallet av psykologiske studier involverer ikke bedrag.

Question 57

De som deltar i forskning bør kunne gjøre det med sikkerhet om at (…)

Answer 57

De som deltar i forskning bør kunne gjøre det med sikkerhet om at informasjonen deres holdes privat. Dette betyr at dataene de gir i studien ikke skal knyttes til dem offentlig. Deres konfidensialitet bør respekteres. De skal ikke identifiseres i rapporter. I tillegg til dette bør dataene deres lagres nøye slik at ingen som ser på dem i fremtiden kan identifisere deltakerne.

Question 58

Hva er debriefing, og hvorfor er det viktig?

Answer 58

Debrifing er en veldig viktig del av forskningsprosessen. Etter at deltakeren har fullført sitt engasjement i dataene vil de få et dokument som forklarer bakgrunnen for forskningen. Debrifen hjelper også forskeren til å sjekke nøye om deltakeren har kommet til skade under prosedyren. Debrifingsdokumentet kan erstattes med en samtale med forskeren. En god debrif vil gi informasjon om hvor deltakeren kan henvende deg for støtte hvis deltakeren føler de trenger det. Det virkelige målet med debrifing er å returnere deltakeren til tilstanden de var i ved starten av prosedyren.

Question 59

Hva er blindstudier?

Answer 59

Blindstudier er studier der deltakerne i studien ikke vet hvem som er i eksperimentgruppen og hvem som er i kontrollgruppen.