Kap 10 - Intelligens Flashcards
Hva har tverrkulturell psykologi vist med tanke på intelligens?
Det har vist oss at verdien og meningen med hva intelligent er i forskjellige kulturer varierer.
I vestlige kulturer betyr å være intelligent gjerne at du har gode mentale ferdigheter som er viktige i å gjøre det bra på skolen og i jobber på høyere nivå.
Mens i andre kulturer kan det å være intelligent bety at man er flink til å tilpasse seg miljøet man lever i.
Definer intelligens.
Evnen til å tilegne seg kunnskap, til å tenke og resonnere effektivt, samt tilpasse seg miljøet på en hensiktsmessig måte.
Hvem var de to personene som la til rette for senere forsøk på å måle intelligens og oppdage dens grunner?
Sir Francis Galton og Alfred Binet.
Hvordan har intelligenstesting blitt brukt negativt i samfunnet tidligere?
Fram til 1970, ble mennesker som hadde lav IQ skår sterilisert i USA, Norge og Sverige. Da ser man hvordan intelligenstesting har blitt brukt for å skape et sorteringssamfunn.
Hva gjorde Sir Francis Galton? Hvorfor ble ikke hans tilnærming støttet?
Galton viste gjennom studier av slektstrær at høy intelligens forekom i familier, altså at intelligens var arvelig. Han ønsket å vise at folk som gjorde det bra sosialt og i yrkessammenheng, også gjorde det bedre på laboratorietester som målte effektiviteten av nervesystemet.
Hans tilnærming til målinger av mentale ferdigheter ble ikke støttet, fordi hans mål av nervesystemets effektivitet viste seg å være uten sammenheng til sosialt relevante mål på mentale evner, som akademisk suksess og fremgang i arbeidslivet.
Galtons arbeid skapte i midlertidig en interesse for å måle mentale evner.
Hva gjorde Alfred Binet?
Binet utviklet på begynnelsen av 1900-tallet en test som ville bli forløperen til alle moderne intelligenstester.
Den franske regjeringen ville kartlegge hvilke elever som trengte tilrettelegging og å finne ut hvilken klasse de burde bli plassert i.
Så Binet fikk dette oppdraget og ønsket å avdekke og tilrettelegge undervisningen i skolen til barn med ferdigheter som avvikte fra det som ble regnet som normalt for alderens deres. Han utviklet etter Galton, standardiserte tester for måling av barns mentale ferdigheter.
Hvilke antagelser hadde Binet under utviklingen av testene hans?
I utviklingen av testene gjorde Binet to antagelser:
1. Mentale evner utvikles med alder
2. Hvor raskt en person tilegner seg mental kompetanse er en karakteristikk ved personen og dermed ganske konstant over tid.
Det vil si at et barn som ligger etter ved 5 års alder også antas å gjøre det ved 10 års alder.
Hvordan gikk Binet fram for å lage testen hans?
Han intervjuet en rekke lærere om hva som kunne regnes som “normale” ferdigheter innen visse alderstrinn. Han kom frem til begreper som definerte hvilket ferdighetstrinn barn befant seg på. Kronologisk alder, som er barnets faktiske alder, og mental alder, som er et gjennomsnitt av evnene innenfor en viss aldersgruppe. Et barn med kronologisk alder på 6 som utførte oppgaver som normale barn på 8 år mestret, ville da kunne sies å ha en mental alder på 8 år.
Hva gjorde William Stern?
Han videreutviklet begrepet mental alder og presenterte begrepet Intelligenskvotient (IQ). IQ skulle være en felles målestokk for intellektuell oppnåelse for mennesker i forskjellige kronologiske aldre.
For å finne IQ deler man mental alder på kronologisk alder, og ganger med hundre
Et barn som får samme mentale alder, som den kronologiske alderen vil da få en skår på 100 i IQ, og dette regnes som normalen.
Hvorfor bruker ikke dagens tester mental alder? Hvordan måler man IQ idag?
Dagens tester bruker ikke lenger begrepet mental alder. Selv om konseptet fungerer ganske bra for barn, er mange av de grunnleggende ferdighetene målt ved intelligenstester tilegnet rundt 16 år gjennom normale livserfaringer og skolegang, slik at Sterns kvotient er mindre nyttig for voksne.
Dessuten viser noen intellektuelle ferdigheter en nedgang i eldre aldre. For å håndtere disse problemene, er dagens intelligenstester basert på en persons prestasjonsnivå i forhold til poengsummen til andre mennesker på samme alder, med en poengsum på 100 som tilsvarer den gjennomsnittlige ytelsen til den aldersgruppen.
Wechsler’s Adult Intelligence Scale (WAIS) 4.utgave, for alder 16-90 og Wechsler’s Intelligence Scale for Children 5.utgave, for alder 6-16 er de mest populære intelligenstestene idag.
Hva gjorde Lewis Terman?
Han reviderte Binets test for bruk i USA, og kalte den Standford-Binet testen, altså han standardiserte testen til amerikanere.
Innen midten av 1920-tallet hadde testen blitt allment akseptert i Nord-Amerika, som den gylne standarden for å måle mentale evner.
Hvordan ble intelligenstesting brukt i USA rundt starten av 1. verdenskrig?
Det ble lagd intelligenstester som ble brukt for å selektere hvilken posisjon soldatene skulle ha i militæret, basert på resultatene dere. Disse testene ble kalt Army Alfa og Army Beta. Army Alfa var en verbal test, som målte ferdigheter som evnen til å følge instruksjoner. Army Beta testen testet de soldatene som ikke kunne lese, ved å bruke labyrinter, bilde-fullføringsproblemer og tall-symbol oppgaver.
Ved krigens slutt hadde mer enn 1,7 millioner soldater blitt testet på intelligens ved bruk av disse testene.
Hva gjorde David Wechsler og hva mente han?
Wechsler utviklet en stor konkurrent til Standford-Binet to tiår senere.
Han mente at intelligens burde måles som en gruppe distinkte, men relaterte verbale og non-verbale evner.
Han utviklet tester for voksne og barn som både testet verbale og non-verbale evner.
Dette var utgangspunktet for Wechsler intelligence scale for children (WISC) og Wechsler adult intelligence scale (WAIS) som brukes på barn og voksne i dag, men nyere utgaver.
Hva er de to hovedtilnærmingene i studiet av intelligens?
De to hovedtilnærmingene i studiet av intelligens er den psykometriske tilnærmingen og den kognitive prosess tilnærmingen.
Hva er psykometri?
Psykometri er et fagfelt som omhandler teori og teknikker for måling av psykologiske fenomener.
Den psykometriske tilnærmingen til intelligens prøver å identifisere og måle evnene som ligger til grunn for individuelle forskjeller i prestasjon. I hovedsak prøver den å gi et målbasert kart over sinnet.
Psykometriske teorier forklarer hvordan mennesker er forskjellige fra hverandre med tanke på intelligens, men ikke hvorfor.
Hva kan faktoranalyse gjøre?
Vi kan bruke faktoranalyse på korrelasjoner mellom testresultater, for å identifisere grupper eller faktorer av målinger som korrelerer sterkt med hverandre, og derfor antas å ha en felles underliggende faktor, for eksempel verbal evne eller matematisk resonnement. En faktoranalyse kan kun hjelpe oss å identifisere gruppene, men den kan ikke gi oss svar på hva de underliggende faktorene er, det må vi bestemme ved å sammenligne målingene og vurdere dem.
Hva foreslo Charles Spearman? Og hva er g-faktor?
Begrepet G-faktor ble foreslått av den britiske psykologen Charles Edward Spearman, ved hjelp av psykometri.
Han observerte at karakterer i tilsynelatende urelaterte fag som engelsk og matte svært ofte korrelerte positivt og sterkt. Han begrunnet at disse korrelasjonene reflekterte påvirkningen av en underliggende generell mental kapasitet.
Spearman konkluderte dermed at intellektuell prestasjon delvis bestemmes av en g-faktor eller generell intelligens, og delvis av de spesifikke evnene som kreves for en spesiell oppgave.
I dag mener fortsatt mange at g-faktoren er kjernen i det vi kaller intelligens.
I tillegg til at g-faktoren eller den generelle intelligensen, er en viktig prediktor for akademisk og yrkesprestasjoner.
Hvem kom med en reaksjon på Spearmans antakelser om en generell g-faktor? Og hva mente han? Hva har andre forskere ment i ettertid?
Thurstone kom med en reaksjon på Spearmans antakelser om en generell g-faktor, og påpekte det faktum at korrelasjonene mellom et individs ulike ferdighetsområder var langt fra perfekte. Han konkluderte dermed med at i stedet for en generell faktor, dreier det seg om syv distinkte evner som han kalte primære mentale evner.
I ettertid har flere forskere ment å finne flere spesifikke kognitive faktorer. Mens andre mener det er færre ferdigheter, men at intelligens fortsatt er mer komplekst enn en enkel g-faktor.
Hvorfor har lærere en tendens til å foretrekke Thurstones ide om at intelligens består av spesifikke mentale evner?
Av praktiske grunner har lærere en tendens til å finne ideen om intelligens med spesifikke evner mer attraktive og nyttige, enn den generelle mentale evnemodellen til Spearman. De er mer interessert i å identifisere de spesifikke mentale ferdighetene som er involvert i lesing, matematikk og naturfag. De er også interessert i å hjelpe barn med å øke de spesifikke mentale evnene som trengs for å lykkes i ulike fag.
Hva gjorde Cattell og Horn?
Cattell og Horn delte Spearmans generelle intelligens i to distinkte, men relaterte subtyper av generell intelligens, som de kalte krystallisert intelligens og flytende intelligens.
Hva er krystallisert intelligens?
Evnen til å bruke tidligere tilegnet kunnskap på nåværende problemer. Vokabular- og informasjonstester er gode målinger på krystallisert intelligens.
Krystallisert intelligens avhenger av evnen til å hente frem tidligere lært informasjon og problem-løsningsskjemaer fra langtidshukommelsen.
Krystallisert intelligens er ikke bare kunnskap som brukes til problem-løsning, men også generell kunnskap man har bygd opp over tid.
Hva er flytende intelligens?
Evnen til å håndtere nye problem-løsningssituasjoner, der personlig erfaring ikke bidrar til løsning.
Flytende intelligens avhenger av evnen til å resonnere abstrakt, tenke logisk og håndtere informasjon i arbeidsminnet slik at nye problemer kan løses der.
Hvordan mener Cattell og Horn at vi bruker flytende og krystallisert intelligens gjennom livet?
De konkluderte med at i løpet av vår levetid går vi fra å bruke flytende intelligens til å være mer avhengig av krystallisert intelligens. Tidlig i livet møter vi mange problemer for første gang, så vi trenger flytende intelligens for å finne løsninger. Ettersom erfaring gjør oss mer kunnskapsrike, har vi mindre behov for å tilnærme oss hver situasjon som et nytt problem. I stedet henter vi ganske enkelt frem passende informasjon og skjemaer fra langtidshukommelsen, ved å bruke krystallisert intelligens.
Forklar forskjellen på krystallisert og flytende intelligens.
Krystallisert intelligens er evnen til å bruke tidligere tilegnet kunnskap på nåværende problemer. Vokabular- og informasjonstester er gode målinger på krystallisert intelligens.
Krystallisert intelligens avhenger av evnen til å hente frem tidligere lært informasjon og problem-løsningsskjemaer fra langtidshukommelsen.
Krystallisert intelligens er ikke bare kunnskap som brukes til problem-løsning, men også generell kunnskap man har bygd opp over tid.
Mens flytende intelligens er evnen til å håndtere nye problem-løsningssituasjoner, der personlig erfaring ikke bidrar til løsning.
Flytende intelligens avhenger av evnen til å resonnere abstrakt, tenke logisk og håndtere informasjon i arbeidsminnet slik at nye problemer kan løses der.
Cattel og Horn konkluderte med at i løpet av vår levetid går vi fra å bruke flytende intelligens til å være mer avhengig av krystallisert intelligens. Tidlig i livet møter vi mange problemer for første gang, så vi trenger flytende intelligens for å finne løsninger. Ettersom erfaring gjør oss mer kunnskapsrike, har vi mindre behov for å tilnærme oss hver situasjon som et nytt problem. I stedet henter vi ganske enkelt frem passende informasjon og skjemaer fra langtidshukommelsen, ved å bruke krystallisert intelligens.
Hva gjorde John Carroll?
I et forsøk å forene forskningen som var gjort på intelligens, gjorde den amerikanske psykologen John B. Carroll en faktoranalyse som resulterte i en modell om intelligens, som inneholder elementer fra Spearmans, Thurstones og Catell-Horns modeller, kalt “three-stratum theory of intelligence”, også kjent som Carroll-Horn-Cattell modellen (CHC modellen). Modellen etablerer tre nivåer av mentale ferdigheter, generelle, brede og smale, ordnet i en hierarkisk modell.
Hva går Carroll-Horn-Cattell modellen ut på?
På toppen, eller det tredje sjiktet av modellen, er en g-faktor som antas å ligge til grunn for det meste av mental aktivitet.
Under g-faktoren, i det andre stratumet, er åtte brede intellektuelle faktorer ordnet fra venstre til høyre, med tanke på hvilken grad de er påvirket av g -faktoren.
Flytende intelligens er sterkest relatert til g-faktoren, og krystallisert intelligens er neste, noe som indikerer viktigheten av Cattell-Horn-faktorene. De andre brede evnene involverer grunnleggende kognitive funksjoner, hvorav noen ligner Thurstones primære mentale evner.
Til slutt i det første sjiktet av modellen er det nesten 70 svært spesifikke kognitive evner. I gjennomsnitt har disse spesifikke evnene en tendens til å korrelere rundt 0.30 med hverandre, noe som gjenspeiler den generelle g-faktoren på toppen av modellen.
Carrols modell er nok den mest nøyaktige psykometriske representasjonen av menneskelige kognitive evner. Den er dominerende idag, og flere intelligenstester baserer seg på denne.
Hva er kognitive prosess teorier?
Kognitive prosess teorier utforsker den spesifikke informasjonsprosesseringen og de kognitive prosessene som ligger til grunn for intellektuelle evner. Og de utforsker variasjonen i hvordan folk tar inn og behandler informasjon på.
Kognitive prosessteorier mener at det er flere typer enn en intelligens.
Hva går Sternbergs triarkiske intelligensteori ut på? (kort)
kognitive prosesser som underligger disse intelligenstypene. Disse prosessene kalte han for komponenter.
Komponentene er metakompenenter, ytelseskomponenter og kunnskapsinnhenting komponenter. De tre type intelligensene disse komponentene har innflytelse på er analytisk intelligens, praktisk intelligens og kreativ intelligens.
Hva er de tre kognitive prossesene Sternberg mente har innflytelse på de ulike typene intelligens?
Disse prosessene kalte han for komponenter:
1. Metakomponenter refererer til tankeprosessene som trengs for å planlegge og regulere oppgaveutførelse. De inkluderer problem-løsnings ferdigheter.
- Ytelseskomponenter er de faktiske mentale prosessene som brukes for å utføre oppgaven. De inkluderer perseptuell prosessering, henting av passende minner og skjemaer fra langtidshukommelsen og generering av responser.
- Kunnskapsinnhenting komponenter lar oss lære av våre erfaringer, lagre informasjon i minnet og kombinere ny innsikt med tidligere tilegnet informasjon.
Hva er de tre intelligenstypene Sternberg mente finnes? Hva antydet han om miljøkrav i forhold til dette?
Alle disse tre komponentene har innflytelse på de tre ulike intelligenstypene:
1. Analytisk intelligens involverer den typen akademisk orienterte problemløsningsferdigheter som blir målt ved tradisjonelle intelligenstester.
- Praktisk intelligens refererer til ferdighetene som trengs for å håndtere hverdagens krav, og for å håndtere seg selv og andre mennesker effektivt.
- Kreativ intelligens omfatter de mentale ferdighetene som trengs for å håndtere adaptivt nye problemer.
Sternberg antyder at miljøkrav kan kreve tre forskjellige klasser av adaptiv problemløsning, og at mennesker er forskjellige i sine intellektuelle styrker på disse områdene.
Hva har Sternberg og Gardner til felles? Hvordan skiller dette seg fra det tradisjonelle synet på intelligens?
De mente begge at det er ulike distinktive typer intelligens, som kan relatere til forskjellige adaptive krav. Dette er en kontrast til det tradisjonelle synet på intelligens som mental kompetanse. Sternberg mener at det var tre typer intelligens, mens Gardner mener foreløpig at det er åtte, muligens ni ulike typer intelligens.
Hvilke intelligenser mener Gardner at mennesker har?
Gardner definerer for øyeblikket 8 distinkte intelligenser, og en mulig niende. Han mener at alle har disse intelligensene til ulik grad.
- Språklig intelligens – evnen til å bruke språk godt, som forfattere.
- Logisk-matematisk intelligens - evnen til å resonnere matematisk og logisk.
- Visuell-spatial intelligens – evnen til å løse romlige problemer eller være suksessfull i felt som for eksempel arkitektur.
- Musikal intelligens - evnen til å oppfatte toner og rytme, og forstå og produsere musikk
- Kroppslig-kinestetisk intelligens – evnen til å kontrollere kroppsbevegelser og manipulere objekter, som demonstrert av en talentfull danser, atlet eller kirurg
- Interpersonell intelligens – evnen til å forstå og relatere seg til andre
- Intrapersonell intelligens – evnen til å forstå seg selv
- Naturalistisk intelligens – evnen til å oppdage og forstå fenomener i den naturlige verden, slik som for eksempel en zoolog eller meteorolog
Den niende Gardner har vurdert å ta med er eksistensiell intelligens. Som er en filosofisk orientert evne til å gruble over spørsmål om meningen med ens eksistens, liv og døden.
Hva er emosjonell intelligens? Hva inneholder det? Og hvordan kan det måles?
En annen form for tilpasningsevne ligger innenfor det emosjonelle området, og noen teoretikere mener at emosjonell kompetanse er en form for intelligens.
Emosjonell intelligens er evnen til å lese andres følelser nøyaktig, respondere på dem på en god måte, motivere seg selv, være bevisst sine egne følelser, og regulere og kontrollere sine egne følelsesmessige reaksjoner.
Ifølge John Mayer og Peter Salovey inkluderer emosjonell intelligens fire deler. De fire delene er å oppfatte følelser, bruke følelser for å lette tanker, forstå følelser og å håndtere følelser. Mayer- Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test (MSCEIT) inneholder oppgaver som måler hver del.
