Kap 10 - Intelligens

Question 1

Hva har tverrkulturell psykologi vist med tanke på intelligens?

Answer 1

Det har vist oss at verdien og meningen med hva intelligent er i forskjellige kulturer varierer.
I vestlige kulturer betyr å være intelligent gjerne at du har gode mentale ferdigheter som er viktige i å gjøre det bra på skolen og i jobber på høyere nivå.
Mens i andre kulturer kan det å være intelligent bety at man er flink til å tilpasse seg miljøet man lever i.

Question 2

Definer intelligens.

Answer 2

Evnen til å tilegne seg kunnskap, til å tenke og resonnere effektivt, samt tilpasse seg miljøet på en hensiktsmessig måte.

Question 3

Hvem var de to personene som la til rette for senere forsøk på å måle intelligens og oppdage dens grunner?

Answer 3

Sir Francis Galton og Alfred Binet.

Question 4

Hvordan har intelligenstesting blitt brukt negativt i samfunnet tidligere?

Answer 4

Fram til 1970, ble mennesker som hadde lav IQ skår sterilisert i USA, Norge og Sverige. Da ser man hvordan intelligenstesting har blitt brukt for å skape et sorteringssamfunn.

Question 5

Hva gjorde Sir Francis Galton? Hvorfor ble ikke hans tilnærming støttet?

Answer 5

Galton viste gjennom studier av slektstrær at høy intelligens forekom i familier, altså at intelligens var arvelig. Han ønsket å vise at folk som gjorde det bra sosialt og i yrkessammenheng, også gjorde det bedre på laboratorietester som målte effektiviteten av nervesystemet.

Hans tilnærming til målinger av mentale ferdigheter ble ikke støttet, fordi hans mål av nervesystemets effektivitet viste seg å være uten sammenheng til sosialt relevante mål på mentale evner, som akademisk suksess og fremgang i arbeidslivet.
Galtons arbeid skapte i midlertidig en interesse for å måle mentale evner.

Question 6

Hva gjorde Alfred Binet?

Answer 6

Binet utviklet på begynnelsen av 1900-tallet en test som ville bli forløperen til alle moderne intelligenstester.
Den franske regjeringen ville kartlegge hvilke elever som trengte tilrettelegging og å finne ut hvilken klasse de burde bli plassert i.
Så Binet fikk dette oppdraget og ønsket å avdekke og tilrettelegge undervisningen i skolen til barn med ferdigheter som avvikte fra det som ble regnet som normalt for alderens deres. Han utviklet etter Galton, standardiserte tester for måling av barns mentale ferdigheter.

Question 7

Hvilke antagelser hadde Binet under utviklingen av testene hans?

Answer 7

I utviklingen av testene gjorde Binet to antagelser:
1. Mentale evner utvikles med alder
2. Hvor raskt en person tilegner seg mental kompetanse er en karakteristikk ved personen og dermed ganske konstant over tid.
Det vil si at et barn som ligger etter ved 5 års alder også antas å gjøre det ved 10 års alder.

Question 8

Hvordan gikk Binet fram for å lage testen hans?

Answer 8

Han intervjuet en rekke lærere om hva som kunne regnes som “normale” ferdigheter innen visse alderstrinn. Han kom frem til begreper som definerte hvilket ferdighetstrinn barn befant seg på. Kronologisk alder, som er barnets faktiske alder, og mental alder, som er et gjennomsnitt av evnene innenfor en viss aldersgruppe. Et barn med kronologisk alder på 6 som utførte oppgaver som normale barn på 8 år mestret, ville da kunne sies å ha en mental alder på 8 år.

Question 9

Hva gjorde William Stern?

Answer 9

Han videreutviklet begrepet mental alder og presenterte begrepet Intelligenskvotient (IQ). IQ skulle være en felles målestokk for intellektuell oppnåelse for mennesker i forskjellige kronologiske aldre.

For å finne IQ deler man mental alder på kronologisk alder, og ganger med hundre
Et barn som får samme mentale alder, som den kronologiske alderen vil da få en skår på 100 i IQ, og dette regnes som normalen.

Question 10

Hvorfor bruker ikke dagens tester mental alder? Hvordan måler man IQ idag?

Answer 10

Dagens tester bruker ikke lenger begrepet mental alder. Selv om konseptet fungerer ganske bra for barn, er mange av de grunnleggende ferdighetene målt ved intelligenstester tilegnet rundt 16 år gjennom normale livserfaringer og skolegang, slik at Sterns kvotient er mindre nyttig for voksne.

Dessuten viser noen intellektuelle ferdigheter en nedgang i eldre aldre. For å håndtere disse problemene, er dagens intelligenstester basert på en persons prestasjonsnivå i forhold til poengsummen til andre mennesker på samme alder, med en poengsum på 100 som tilsvarer den gjennomsnittlige ytelsen til den aldersgruppen.
Wechsler’s Adult Intelligence Scale (WAIS) 4.utgave, for alder 16-90 og Wechsler’s Intelligence Scale for Children 5.utgave, for alder 6-16 er de mest populære intelligenstestene idag.

Question 11

Hva gjorde Lewis Terman?

Answer 11

Han reviderte Binets test for bruk i USA, og kalte den Standford-Binet testen, altså han standardiserte testen til amerikanere.
Innen midten av 1920-tallet hadde testen blitt allment akseptert i Nord-Amerika, som den gylne standarden for å måle mentale evner.

Question 12

Hvordan ble intelligenstesting brukt i USA rundt starten av 1. verdenskrig?

Answer 12

Det ble lagd intelligenstester som ble brukt for å selektere hvilken posisjon soldatene skulle ha i militæret, basert på resultatene dere. Disse testene ble kalt Army Alfa og Army Beta. Army Alfa var en verbal test, som målte ferdigheter som evnen til å følge instruksjoner. Army Beta testen testet de soldatene som ikke kunne lese, ved å bruke labyrinter, bilde-fullføringsproblemer og tall-symbol oppgaver.
Ved krigens slutt hadde mer enn 1,7 millioner soldater blitt testet på intelligens ved bruk av disse testene.

Question 13

Hva gjorde David Wechsler og hva mente han?

Answer 13

Wechsler utviklet en stor konkurrent til Standford-Binet to tiår senere.
Han mente at intelligens burde måles som en gruppe distinkte, men relaterte verbale og non-verbale evner.
Han utviklet tester for voksne og barn som både testet verbale og non-verbale evner.
Dette var utgangspunktet for Wechsler intelligence scale for children (WISC) og Wechsler adult intelligence scale (WAIS) som brukes på barn og voksne i dag, men nyere utgaver.

Question 14

Hva er de to hovedtilnærmingene i studiet av intelligens?

Answer 14

De to hovedtilnærmingene i studiet av intelligens er den psykometriske tilnærmingen og den kognitive prosess tilnærmingen.

Question 15

Hva er psykometri?

Answer 15

Psykometri er et fagfelt som omhandler teori og teknikker for måling av psykologiske fenomener.
Den psykometriske tilnærmingen til intelligens prøver å identifisere og måle evnene som ligger til grunn for individuelle forskjeller i prestasjon. I hovedsak prøver den å gi et målbasert kart over sinnet.
Psykometriske teorier forklarer hvordan mennesker er forskjellige fra hverandre med tanke på intelligens, men ikke hvorfor.

Question 16

Hva kan faktoranalyse gjøre?

Answer 16

Vi kan bruke faktoranalyse på korrelasjoner mellom testresultater, for å identifisere grupper eller faktorer av målinger som korrelerer sterkt med hverandre, og derfor antas å ha en felles underliggende faktor, for eksempel verbal evne eller matematisk resonnement. En faktoranalyse kan kun hjelpe oss å identifisere gruppene, men den kan ikke gi oss svar på hva de underliggende faktorene er, det må vi bestemme ved å sammenligne målingene og vurdere dem.

Question 17

Hva foreslo Charles Spearman? Og hva er g-faktor?

Answer 17

Begrepet G-faktor ble foreslått av den britiske psykologen Charles Edward Spearman, ved hjelp av psykometri.
Han observerte at karakterer i tilsynelatende urelaterte fag som engelsk og matte svært ofte korrelerte positivt og sterkt. Han begrunnet at disse korrelasjonene reflekterte påvirkningen av en underliggende generell mental kapasitet.
Spearman konkluderte dermed at intellektuell prestasjon delvis bestemmes av en g-faktor eller generell intelligens, og delvis av de spesifikke evnene som kreves for en spesiell oppgave.
I dag mener fortsatt mange at g-faktoren er kjernen i det vi kaller intelligens.
I tillegg til at g-faktoren eller den generelle intelligensen, er en viktig prediktor for akademisk og yrkesprestasjoner.

Question 18

Hvem kom med en reaksjon på Spearmans antakelser om en generell g-faktor? Og hva mente han? Hva har andre forskere ment i ettertid?

Answer 18

Thurstone kom med en reaksjon på Spearmans antakelser om en generell g-faktor, og påpekte det faktum at korrelasjonene mellom et individs ulike ferdighetsområder var langt fra perfekte. Han konkluderte dermed med at i stedet for en generell faktor, dreier det seg om syv distinkte evner som han kalte primære mentale evner.

I ettertid har flere forskere ment å finne flere spesifikke kognitive faktorer. Mens andre mener det er færre ferdigheter, men at intelligens fortsatt er mer komplekst enn en enkel g-faktor.

Question 19

Hvorfor har lærere en tendens til å foretrekke Thurstones ide om at intelligens består av spesifikke mentale evner?

Answer 19

Av praktiske grunner har lærere en tendens til å finne ideen om intelligens med spesifikke evner mer attraktive og nyttige, enn den generelle mentale evnemodellen til Spearman. De er mer interessert i å identifisere de spesifikke mentale ferdighetene som er involvert i lesing, matematikk og naturfag. De er også interessert i å hjelpe barn med å øke de spesifikke mentale evnene som trengs for å lykkes i ulike fag.

Question 20

Hva gjorde Cattell og Horn?

Answer 20

Cattell og Horn delte Spearmans generelle intelligens i to distinkte, men relaterte subtyper av generell intelligens, som de kalte krystallisert intelligens og flytende intelligens.

Question 21

Hva er krystallisert intelligens?

Answer 21

Evnen til å bruke tidligere tilegnet kunnskap på nåværende problemer. Vokabular- og informasjonstester er gode målinger på krystallisert intelligens.
Krystallisert intelligens avhenger av evnen til å hente frem tidligere lært informasjon og problem-løsningsskjemaer fra langtidshukommelsen.
Krystallisert intelligens er ikke bare kunnskap som brukes til problem-løsning, men også generell kunnskap man har bygd opp over tid.

Question 22

Hva er flytende intelligens?

Answer 22

Evnen til å håndtere nye problem-løsningssituasjoner, der personlig erfaring ikke bidrar til løsning.
Flytende intelligens avhenger av evnen til å resonnere abstrakt, tenke logisk og håndtere informasjon i arbeidsminnet slik at nye problemer kan løses der.

Question 23

Hvordan mener Cattell og Horn at vi bruker flytende og krystallisert intelligens gjennom livet?

Answer 23

De konkluderte med at i løpet av vår levetid går vi fra å bruke flytende intelligens til å være mer avhengig av krystallisert intelligens. Tidlig i livet møter vi mange problemer for første gang, så vi trenger flytende intelligens for å finne løsninger. Ettersom erfaring gjør oss mer kunnskapsrike, har vi mindre behov for å tilnærme oss hver situasjon som et nytt problem. I stedet henter vi ganske enkelt frem passende informasjon og skjemaer fra langtidshukommelsen, ved å bruke krystallisert intelligens.

Question 24

Forklar forskjellen på krystallisert og flytende intelligens.

Answer 24

Krystallisert intelligens er evnen til å bruke tidligere tilegnet kunnskap på nåværende problemer. Vokabular- og informasjonstester er gode målinger på krystallisert intelligens.
Krystallisert intelligens avhenger av evnen til å hente frem tidligere lært informasjon og problem-løsningsskjemaer fra langtidshukommelsen.
Krystallisert intelligens er ikke bare kunnskap som brukes til problem-løsning, men også generell kunnskap man har bygd opp over tid.

Mens flytende intelligens er evnen til å håndtere nye problem-løsningssituasjoner, der personlig erfaring ikke bidrar til løsning.
Flytende intelligens avhenger av evnen til å resonnere abstrakt, tenke logisk og håndtere informasjon i arbeidsminnet slik at nye problemer kan løses der.

Cattel og Horn konkluderte med at i løpet av vår levetid går vi fra å bruke flytende intelligens til å være mer avhengig av krystallisert intelligens. Tidlig i livet møter vi mange problemer for første gang, så vi trenger flytende intelligens for å finne løsninger. Ettersom erfaring gjør oss mer kunnskapsrike, har vi mindre behov for å tilnærme oss hver situasjon som et nytt problem. I stedet henter vi ganske enkelt frem passende informasjon og skjemaer fra langtidshukommelsen, ved å bruke krystallisert intelligens.

Question 25

Hva gjorde John Carroll?

Answer 25

I et forsøk å forene forskningen som var gjort på intelligens, gjorde den amerikanske psykologen John B. Carroll en faktoranalyse som resulterte i en modell om intelligens, som inneholder elementer fra Spearmans, Thurstones og Catell-Horns modeller, kalt "three-stratum theory of intelligence", også kjent som Carroll-Horn-Cattell modellen (CHC modellen). Modellen etablerer tre nivåer av mentale ferdigheter, generelle, brede og smale, ordnet i en hierarkisk modell.

Question 26

Hva går Carroll-Horn-Cattell modellen ut på?

Answer 26

På toppen, eller det tredje sjiktet av modellen, er en g-faktor som antas å ligge til grunn for det meste av mental aktivitet. Under g-faktoren, i det andre stratumet, er åtte brede intellektuelle faktorer ordnet fra venstre til høyre, med tanke på hvilken grad de er påvirket av g -faktoren. Flytende intelligens er sterkest relatert til g-faktoren, og krystallisert intelligens er neste, noe som indikerer viktigheten av Cattell-Horn-faktorene. De andre brede evnene involverer grunnleggende kognitive funksjoner, hvorav noen ligner Thurstones primære mentale evner. Til slutt i det første sjiktet av modellen er det nesten 70 svært spesifikke kognitive evner. I gjennomsnitt har disse spesifikke evnene en tendens til å korrelere rundt 0.30 med hverandre, noe som gjenspeiler den generelle g-faktoren på toppen av modellen. Carrols modell er nok den mest nøyaktige psykometriske representasjonen av menneskelige kognitive evner. Den er dominerende idag, og flere intelligenstester baserer seg på denne.

Question 27

Hva er kognitive prosess teorier?

Answer 27

Kognitive prosess teorier utforsker den spesifikke informasjonsprosesseringen og de kognitive prosessene som ligger til grunn for intellektuelle evner. Og de utforsker variasjonen i hvordan folk tar inn og behandler informasjon på. Kognitive prosessteorier mener at det er flere typer enn en intelligens.

Question 28

Hva går Sternbergs triarkiske intelligensteori ut på? (kort)

Answer 28

kognitive prosesser som underligger disse intelligenstypene. Disse prosessene kalte han for komponenter. Komponentene er metakompenenter, ytelseskomponenter og kunnskapsinnhenting komponenter. De tre type intelligensene disse komponentene har innflytelse på er analytisk intelligens, praktisk intelligens og kreativ intelligens.

Question 29

Hva er de tre kognitive prossesene Sternberg mente har innflytelse på de ulike typene intelligens?

Answer 29

Disse prosessene kalte han for komponenter: 1. Metakomponenter refererer til tankeprosessene som trengs for å planlegge og regulere oppgaveutførelse. De inkluderer problem-løsnings ferdigheter. 2. Ytelseskomponenter er de faktiske mentale prosessene som brukes for å utføre oppgaven. De inkluderer perseptuell prosessering, henting av passende minner og skjemaer fra langtidshukommelsen og generering av responser. 3. Kunnskapsinnhenting komponenter lar oss lære av våre erfaringer, lagre informasjon i minnet og kombinere ny innsikt med tidligere tilegnet informasjon.

Question 30

Hva er de tre intelligenstypene Sternberg mente finnes? Hva antydet han om miljøkrav i forhold til dette?

Answer 30

Alle disse tre komponentene har innflytelse på de tre ulike intelligenstypene: 1. Analytisk intelligens involverer den typen akademisk orienterte problemløsningsferdigheter som blir målt ved tradisjonelle intelligenstester. 2. Praktisk intelligens refererer til ferdighetene som trengs for å håndtere hverdagens krav, og for å håndtere seg selv og andre mennesker effektivt. 3. Kreativ intelligens omfatter de mentale ferdighetene som trengs for å håndtere adaptivt nye problemer. Sternberg antyder at miljøkrav kan kreve tre forskjellige klasser av adaptiv problemløsning, og at mennesker er forskjellige i sine intellektuelle styrker på disse områdene.

Question 31

Hva har Sternberg og Gardner til felles? Hvordan skiller dette seg fra det tradisjonelle synet på intelligens?

Answer 31

De mente begge at det er ulike distinktive typer intelligens, som kan relatere til forskjellige adaptive krav. Dette er en kontrast til det tradisjonelle synet på intelligens som mental kompetanse. Sternberg mener at det var tre typer intelligens, mens Gardner mener foreløpig at det er åtte, muligens ni ulike typer intelligens.

Question 32

Hvilke intelligenser mener Gardner at mennesker har?

Answer 32

Gardner definerer for øyeblikket 8 distinkte intelligenser, og en mulig niende. Han mener at alle har disse intelligensene til ulik grad. 1. Språklig intelligens – evnen til å bruke språk godt, som forfattere. 2. Logisk-matematisk intelligens - evnen til å resonnere matematisk og logisk. 3. Visuell-spatial intelligens – evnen til å løse romlige problemer eller være suksessfull i felt som for eksempel arkitektur. 4. Musikal intelligens - evnen til å oppfatte toner og rytme, og forstå og produsere musikk 5. Kroppslig-kinestetisk intelligens – evnen til å kontrollere kroppsbevegelser og manipulere objekter, som demonstrert av en talentfull danser, atlet eller kirurg 6. Interpersonell intelligens – evnen til å forstå og relatere seg til andre 7. Intrapersonell intelligens – evnen til å forstå seg selv 8. Naturalistisk intelligens – evnen til å oppdage og forstå fenomener i den naturlige verden, slik som for eksempel en zoolog eller meteorolog Den niende Gardner har vurdert å ta med er eksistensiell intelligens. Som er en filosofisk orientert evne til å gruble over spørsmål om meningen med ens eksistens, liv og døden.

Question 33

Hva er emosjonell intelligens? Hva inneholder det? Og hvordan kan det måles?

Answer 33

En annen form for tilpasningsevne ligger innenfor det emosjonelle området, og noen teoretikere mener at emosjonell kompetanse er en form for intelligens. Emosjonell intelligens er evnen til å lese andres følelser nøyaktig, respondere på dem på en god måte, motivere seg selv, være bevisst sine egne følelser, og regulere og kontrollere sine egne følelsesmessige reaksjoner. Ifølge John Mayer og Peter Salovey inkluderer emosjonell intelligens fire deler. De fire delene er å oppfatte følelser, bruke følelser for å lette tanker, forstå følelser og å håndtere følelser. Mayer- Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test (MSCEIT) inneholder oppgaver som måler hver del.

Question 34

Hva mener tilhengerne av emosjonell intelligens?

Answer 34

Tilhengerne legger vekt på viktigheten av emosjonelle ferdigheter er adaptivt for det livet vi lever nå. Vi trenger emosjonell intelligens for å møte hverdagens utfordringer, og de mener at evnen til å lese, respondere til og håndtere følelser har evolusjonære røtter. De antyder at emosjonelle intelligente mennesker har en tendens til å knytte sterkere emosjonelle bånd med andre, nyte større suksess i karrierer, ekteskap og barneoppdragelse, regulere sine egne følelser for å unngå sterk depresjon, sinne eller angst, og jobbe mer effektivt mot langsiktige mål. Tilhengerne mener at mennesker som skårer høyt på emosjonell intelligens kan ha større suksess i livet, enn andre som overgår dem i mental intelligens.

Question 35

Hva mener kritikerne at emosjonell intelligens?

Answer 35

Kritikerne mener at begrepet intelligens blir trukket for langt fra dets opprinnelige fokus på mentale evner. De foretrekker en annen begrep, som for eksempel emosjonell kompetanse, for å skille dette konseptet fra det tradisjonelle mentale ferdighetskonseptet av intelligens.

Question 36

Hva er viktig å huske på med intelligenstester?

Answer 36

At intelligenstester er et mål der og da, og at andre faktorer kan avgjøre hvordan man gjør det. Blant annet motivasjon og helse.

Question 37

Hva er de mest populære intelligenstestene som brukes idag?

Answer 37

Wechsler's Adult Intelligence Scale (WAIS) 4.utgave for alder 16-90 og Wechsler's Intelligence Scale for Children (WISC) 5.utgave for alder 6-16 er de mest populære testene idag.

Question 38

Hvordan måles intelligens på WAIS? Hva kan en psykolog gjøre med resultatene?

Answer 38

WAIS gir en fullskala IQ-score basert på fire underskalaer: verbal forståelse, perseptuell resonnering, arbeidsminne og prosesseringshastighet. Hver av disse underskalaene består av ulike kjerne- og supplerende undertester. En psykolog kan derfor plotte inn en profil basert på skårene på hver av underskalaene for å vurdere en persons mønster av intellektuelle styrker og svakheter. Noen ganger gjenspeiles også ulike typer hjerneskader i store avvik mellom visse undertest-resultater.

Question 39

Hvordan måles intelligens på WISC? Hva kan en psykolog gjøre med resultatene?

Answer 39

WAIS gir en fullskala IQ-score, men også separate skårer for verbal forståelse, perseptuell organisering, arbeidsminne og prosesseringshastighet. En psykolog kan ut ifra skårene se hva som er deltakerens styrker og svakheter, og kan deretter planlegge pedagogiske intervensjoner for dem.

Question 40

Hvordan er noen nyere teser utviklet med tanke på intelligensteorier? Nevn to stykker.

Answer 40

Noen nyere tester er basert direkte på ulike teorier om intelligens. Kaufmann-skalaen gir separate skårer for krystallisert og flytende intelligens, basert på Cattell-Horn teorien. Og The Sternberg Triarchic Ability test (STAT) måler analytisk, praktisk og kreativ intelligens, basert på Sternbergs triarkiske intelligensmodell.

Question 41

Hva er Flynn-effekten?

Answer 41

Flynn-effekten er den generelle økningen i IQ som i ulik grad har blitt observert over hele verden. Det er ofte observert at flytende intelligens viste større økning over tid enn krystallisert intelligens. I flere land, blant annet Danmark, Norge, England og USA er det observert at denne økningen i IQ-skår har flatet ut, eller i noen tilfeller også blitt reversert.

Question 42

Hva er mulige forklaringer på Flynn-effekten?

Answer 42

Det er ingen klar årsak til Flynn-effekten, men det har blitt foreslått flere muligheter. Bedre kosthold, rikere og mer komplekse læringsmiljøer, teknologiske fremskritt og bedre utdanning og eksponering for massemedia blir pekt på som mulige forklaringer. (En mulig årsak er at bedre kosthold har bidratt til å øke IQ-en. Andre miljømessige forklaringer inkluderer rikere og mer komplekse læringsmiljøer, som krever mer kompleks mestring, kan ha økte mentale evner. På samme måte kan teknologiske fremskritt ha bidratt til å forme den typen analytiske og abstrakte resonneringsferdigheter som øker ytelsen på intelligenstester. Bedre utdanning, som er knyttet mer til krystallisert intelligens enn flytende intelligens, har også blitt foreslått som en mulig forklaring, selv om dette går imot observasjonen at flytende intelligens viste større økning over tid enn krystallisert intelligens. Eksponering for massemedia blir også pekt på som en mulig forklaring.)

Question 43

Redegjør for kjønnsforskjeller innenfor intelligens og kognitive evner.

Answer 43

Menn og kvinner er forskjellige når det gjelder ytelse på visse typer intellektuelle oppgaver. Kjønnsforskjellene ligger ikke i nivåer av generell intelligens, men heller i mønstrene for kognitive ferdigheter som menn og kvinner viser. Menn pleier å være litt flinkere på visse romlige oppgaver. Menn er også flinkere på målrettede ferdigheter, som å kaste og ta imot objekter. Menn pleier også å prestere litt bedre enn kvinner på matematisk resonnering. Kvinner er bedre perseptuell hastighet, verbal språkbeherskelse og matematisk kalkulasjon, og er mer presise på oppgaver som krever finmotorisk koordinasjon. Selv om disse forskjellene er vanligvis små, så har disse evneforskjellene blitt rapportert konsekvent. Det er viktig å huske på at menn og kvinner også varierer mye seg imellom i alle disse ferdighetene, og ytelsesfordelingen mellom menn og kvinner overlapper hverandre betydelig. Dette betyr at når vi sammenligner kvinner og menn, så vil det være noen kvinner som gjør det bedre enn menn, på oppgaver som vanligvis menn gjør det bedre på, og motsatt. Flere studier viser at det er større variasjon hos menn i IQ skår, enn hos kvinner. Menn er overrepresentert i både lave og høye ytterpunkter i gruppen.

Question 44

Hva kan være ulike forklaringer på kjønnsforskjeller i intelligens og kognitive evner?

Answer 44

Miljøforklaringer på kjønnsforskjellene kan være oppdragelse og hvilke aktiviteter man blir dratt mot under oppveksten. Før tidlig på 1980-tallet, var det mye mer sannsynlig at gutter drev med sport som involverte kasting og mottak av ball enn jenter. Dette kan bidra til å forklare menns generelle overlegenhet i denne ferdigheten. Evolusjonsteoretikere har antydet at kjønnsrolle-spesialisering utviklet seg i forfedres miljøer. Mennenes roller, slik som å navigere og jakting, støttet utviklingen av de visuelt romlige ferdigheter som kommer fram i kjønnsforskjell studier. Kvinners rolle som barneoppdragelse og verktøy produksjon, støttet utviklingen av verbale og manuelle presisjons ferdigheter. Biologiske forklaringer har i økende grad fokusert på effekten av hormoner på den utviklende hjernen. Disse påvirkningene begynner i en kritisk periode kort tid etter unnfangelsen, når kjønnshormonene etablerer seksuell differensiering. De hormonelle effektene går langt utover reproduktive egenskaper. De endrer også hjerneorganiseringen og ser ut til å påvirke en rekke adferds forskjeller mellom menn og kvinner, inkludert aggresjon og problemløsnings-tilnærminger.

Question 45

Hva er en ferdighetstest?

Answer 45

En ferdighetstest viser hvor man langt man har komet i å beherske visse oppgaver eller et gitt læringsmatriale.

Question 46

Hva er en evnetest?

Answer 46

En evnetest inneholder nye puslespill-lignende problemer som antagelig går utover tidligere læring, og antas å måle deltakerens potensial for fremtidig læring og prestasjoner, det vil si at den måler deltakerens egnethet.

Question 47

Hva er argumentene for og mot å bruke ferdighetstester?

Answer 47

Argumentet for ferdighetsester er at det er vanlig og god prediktor for fremtidig opptreden i en lignende situasjon. For eksempel hvis en student lærte mye faglig stoff på videregående, er det sannsynlig at han vil gjøre samme på universitetet. Argumentet mot ferdighetstesting er at det forutsetter at alle har hatt samme mulighet til å lære materialet som testes. I en test for å se hvem som skal få plass på et universitet for eksempel, kan en gitt søkers testpoengsum være avhengig av om personen gikk på en god skole eller ikke, noe mange mener er urettferdig.

Question 48

Hva er argumentene for og mot å bruke evnetester?

Answer 48

Argumentet for evnetesting er at det er mer rettferdig fordi det visstnok avhenger mindre av forkunnskaper enn av en persons evne til å reagere på problemene som presenteres på testen. Argumentet mot evnetesting er at det er vanskelig å konstruere en test som er uavhengig av tidligere læring. En slik test kan kreve en evne til å håndtere oppgaver som ikke er relevante for å lykkes i andre situasjoner enn selve testen.

Question 49

Hvorfor måler de fleste intelligenstester en kombinasjon av ferdigheter og egnethet?

Answer 49

De fleste intelligenstester måler en kombinasjon av ferdigheter og egnethet, for det er vanskelig å skille tidligere læring og fremtidig læringspotensial.

Question 50

Hva er de tre viktige standardene for psykologiske tester?

Answer 50

Tre viktige standarder for psykologiske tester er reliabilitet, validitet og standardisering.

Question 51

Hva er psykologiske tester? Hva er konstruktet i intelligenstesting?

Answer 51

Psykologiske tester er en metode for å måle individuelle forskjeller knyttet til et eller annet psykologisk konsept, eller konstrukt, basert på et utvalg av relevant atferd. Så i intelligenstesting er intelligens konstruktet.

Question 52

Hva er reliabilitet? Hvilke typer har vi?

Answer 52

Reliabilitet refererer til konsistens i målingene. Vi har test-retest reliabilitet, intern konsistens og inter-rater reliabilitet. Det kan referere til konsistens av målingen over tid, konsistens av målingen av elementene i selve testen eller konsistens i poengsummen vurdert av forskjellige personer.

Question 53

Hva er test-retest reliabilitet?

Answer 53

For å vurdere om skårene på målingene er stabile over tid, brukes man test-retest reliabilitet. Test-retest reliabilitet vurderes ved å administrere målingen til samme gruppe deltakere ved to, eller flere, separate anledninger og korrelere de to, eller flere sett med poeng. Hvis det hver gang blir målt veldig forskjellige skårer, da må reliabiliteten ved testen vurderes.

Question 54

Hva er intern konsistens?

Answer 54

Intern konsistens har å gjøre med konsistens i målingen i selve testen. Altså om de ulike testleddene måler det samme.

Question 55

Hva er inter-rater reliabilitet?

Answer 55

Inter-rater reliabilitet refererer til konsistens av målinger når forskjellige personer observerer den samme hendelsen eller scorer den samme testen. Ideelt sett ville to psykologer som uavhengig vurderer den samme testen, komme fram til eksakt samme resultat. For å oppnå høy inter-rater reliabilitet, må vurderingsinstruksjoner være så tydelige slik at profesjonelle vil bruke skåringssystemet på samme måte.

Question 56

Hva er validitet? Hvilke typer har vi?

Answer 56

Validitet refererer til hvor godt en test faktisk måler det den er designet for å måle. Vi har konstrukt validitet, innholdsvaliditet og kriterievaliditet

Question 57

Hva er konstruktvaliditet? Oppnås dette i intelligenstester i virkeligheten

Answer 57

Konstruktvaliditet handler om i hvilken grad en test måler den psykologiske egenskapen som det er meningen at testen skal måle. Hvis en intelligenstest har perfekt konstruktvaliditet, ville individuelle forskjeller i IQ kun være på grunn av forskjeller i intelligens, og ingenting annet. I virkeligheten så blir dette idealet aldri oppnådd, fordi andre faktorer som motivasjon og utdanningsbakgrunn påvirker også testresultatene.

Question 58

Hva er innholdsvaliditet?

Answer 58

Innholdsvaliditet refererer til om elementene på en test måler all kunnskapen eller ferdighetene som antas å ligge til grunn for konstruksjonen av interesse. Hvis vi for eksempel vil ha en test for å måle generelle matematisk resonneringsferdigheter, vil vi ikke bare ha addisjonsstykker, vi vil at testen også skal måle andre relevante matematiske evner, som subtraksjon, divisjon og brøker. På den måten ville man teste evnen til matematisk resonnering mer rettferdig. Så en testelementene vi produserer burde ideelt sett teste hovedaspekter ved konstruktet vi ønsker å måle.

Question 59

Hva er kriterievaliditet? Bruk intelligenstest som eksempel.

Answer 59

Kriterievaliditet refererer til testresultatenes evne til å korrelere med meningsfulle kriteriemål. Altså i hvilken grad skårene på en psykologisk test korrelerer med nåværende eller fremtidig atferd som antas å være påvirket av det fenomenet som måles i testen. Så his en intelligenstest måler hva den antas å måle, så burde IQ skåren tillate oss å forutsi fremtidig atferd som er antatt å bli påvirket av intelligens, som for eksempel karakterer eller yrkesprestasjoner.

Question 60

Forklar hvordan IQ scorer kan predikere akademisk, jobb og andre livs utfall.

Answer 60

Generelt sett så ser man at personer som skårer bra på intelligenstester pleier å gjøre det bra akademisk. Personer med høyere intelligens presterer bedre i jobben deres, og jo mer kompleks jobben er, jo mer sterkere er intelligensen relatert til ytelse. Det vises at mennesker med høy intelligens kommer seg kjappere etter hjerneskade. Det vises også at høyere «barne-intelligens» ble assosiert med en større sjanse for å leve til 76 år gammel, både for menn og kvinner.

Question 61

Hvilke to meninger har standardisering?

Answer 61

Standardisering har to meninger: 1: Å skape strengt kontrollerte testprosedyrer. 2: Utviklingen av normer.

Question 62

Hva er normer innenfor standardisering?

Answer 62

Standardisering involverer samlinger av normer, som er testresultater hentet fra et stort utvalg som representerer bestemte egenskaper ved befolkningen, som alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Norm gir en grunnlinje for å sammenligne poengsummen til en person med en gruppe mennesker med lignende egenskaper. Normer handler om hva slags atferd som er forventet av medlemmer av en gruppe. Når vi brukes normer for å samle inn mentale ferdigheter, skaper det gjerne en normalfordeling.

Question 63

Hva er viktig med tanke på tester som er basert på andre normer enn våre?

Answer 63

Man skal være forsiktig med å tolke resultater fra tester som er basert på andre normer, for eksempel amerikanske, fordi dette kan gi et feilaktig bilde av resultatene. WAIS testene er basert på skandinaviske normer, og gir derfor et mer korrekt bilde av resultatene til nordmenn.

Question 64

Hva er normalfordeling?

Answer 64

Normalfordeling er en klokkeformet kurve med de fleste skårene gruppert rundt midten av kurven. Det vil si at de fleste innenfor en populasjon vil være på midten, og færre på sidene. På intelligenstester er distribusjonssenteret, altså midten av kurven, for hver aldersgruppe fra barndom til sen voksen alder tildelt en IQ-score på 100.

Question 65

Hva er statisk testing?

Answer 65

Statisk testing er den tradisjonelle tilnærmingen til testing der tidligere lært materiale vurderes, i stedet for å ta hensyn til hvordan testdeltakerne bruker tilbakemeldinger gitt til dem for å påvirke deres påfølgende ytelse.

Question 66

Hva er dynamisk testing?

Answer 66

Dynamisk testing er en prosedyre der standardisert testing er fulgt opp av samtale der eksaminator gir deltakeren tilbakemelding om hvordan presentasjonen kan forbedres og observerer hvordan denne informasjonen nyttiggjøres.

Question 67

Hvorfor kan dynamisk testing være nyttig?

Answer 67

Dynamisk testing kan være spesielt nyttig for vanskeligstilte grupper som ikke har hatt like læringsmuligheter, og mennesker fra kulturer som ikke er vant til å ta vestlige tester. Dynamisk tilbakemelding har også en tendens til å forbedre testresultatene, og de nye poengsummene er ofte mer knyttet til akademiske resultater enn de opprinnelige testresultatene. Oppsummert så gir dynamisk testing ikke bare informasjon om ferdigheter, men også potensialet for læring.

Question 68

Hvorfor funker ikke intelligenstester laget i vestlige kulturer i utviklingsland?

Answer 68

Fordi intelligens og hva som blir sett på som smart, blir sett på som forskjellig i forskjellige kulturer. Vestlige intelligenstester som for eksempel WAIS og Stanford-Binet, baserer seg mest på kognitive ferdigheter som trengs for å bli suksessfull i vestlige akademiske- og yrkessituasjoner. De baserer seg på hva man lærer i løpet av vestlig skolegang. For eksempel så måler ikke WAIS hvor flink man er til å lage urtemedisiner eller å navigere på åpent hav, noe som man i andre land blir sett på som smart hvis man kan. Stenberg har lagd en teori om vellykket intelligens der intelligens blir forklart som hva enn som er nødvendig for å møte tilpasningskravene i en gitt kultur. Siden vi lever i ulike miljøer der det er ulike tilpasningskrav, er også hvordan vi ser på intelligens forskjellig.

Question 69

Hvilke to tilnærminger har man til å møte utfordringene med tverrkulturell intelligensvurdering?

Answer 69

Den ene tilnærmingen er å lage resonneringsproblemer som ikke er knyttet opp til et kunnskapsgrunnlag til en spesiell kultur, men som heller tar utgangspunkt i prosessering og evaluering av stimuli-mønstre. Et eksempel på en slik test er Ravens matrise, som er av de mest kultur uspesifikke intelligenstestene som finnes, og som måler flytende intelligens. Dette er en non-verbal test, så man trenger heller ikke språk, man kan gjennomføre testen ved å kun peke. En annen, vanskeligere tilnærming er å lage målinger som er skreddersydd for den typen kunnskap og ferdigheter som er verdsatt i den aktuelle kulturen. Slike tester kan måle hvor smart et individ er basert på de praktiske ferdigheter og adaptiv atferd innenfor den kulturen.

Question 70

Hva er Ravens matrise?

Answer 70

Ravens matrise er en av de mest kultur uspesifikke intelligenstestene som finnes, og som måler flytende intelligens. Dette er en non-verbal test, så man trenger heller ikke språk, man kan gjennomføre testen ved å kun peke. Derfor kan denne brukes på tvers av alle kulturer.

Question 71

Hvordan påvirker arv og miljø intelligens?

Answer 71

Intelligens bestemmes både av arvelige og miljømessige faktorer. Gener står for mellom 50 og 70 prosent av befolkningens variasjon i IQ. Det vil si at vi at variasjonen i intelligens vill være mellom 50 og 30 prosent lavere hvis alle hadde samme miljø. Delt familiemiljø står for kanskje en fjerdedel til en tredel av variasjonen i barndommen, men effekten ser ut til å forsvinne etter hvert som folk blir eldre. Utdanningserfaring påvirker også mentale ferdigheter. Arvelighet etablerer et reaksjonsområde med en øvre og nedre grenser for intellektuelt potensial. Miljøet påvirker punktet innenfor dette området som vil bli nådd.

Question 72

Hva slags effekt har intervensjonsprogrammer hatt på senere oppnåelse og livsutfall?

Answer 72

Intervensjonsprogrammer for vanskeligstilte barn har positive effekter på senere oppnåelse og livsutfall hvis de starter tidlig i livet og brukes intensivt. De har liten effekt når de brukes etter skolestart eller med barn i middelklassen eller overklassen.

Question 73

Hvordan kan tro påvirke hvordan man presterer på målinger eller tester?

Answer 73

Kognitive evner er ikke bare de mentale de bestemmende faktorene for hvor godt folk presterer på intellektuelle og akademiske målinger. Tro er også veldig viktig. Vår tro på andres evner kan påvirke hvordan vi reagerer på dem. For eksempel har mange studier vist at hvis lærere blir fortalt at et bestemt barn har et skjult potensial, eller alternativt at et barn har intellektuelle begrensninger, øker eller reduserer de mengden oppmerksomhet og innsats mot barnet, og påvirker dermed barnets utvikling av kognitive ferdigheter. Også troen på seg selv og utbredte sosiale oppfatning om gruppene vi identifiserer oss med, kan påvirke hvordan vi presterer på kognitive oppgaver.

Question 74

Hva kaller man de som ligger i hver sin ende av intelligensdistribusjonen?

Answer 74

I den øvre enden er de intellektuelt begavede, og i den lave enden er de som har lærevansker.

Question 75

Hvem blir definert som mentalt begavede? Hvordan er de på ulike områder av mental kompetanse?

Answer 75

De som har en IQ på 130 eller høyere blir omtalt som intellektuelt begavede. Men som vi kan forvente ut ifra teorien om flere intelligenser, så er mange av disse begavede menneskene ekstremt talentfulle på et område av mental kompetanse, men ganske gjennomsnittlig på andre områder.

Question 76

Hvorfor kan de «flinke» barna trenge tilpasset undervisning?

Answer 76

Disse «flinke» barna trenger ofte spesialtilpasset undervisning, for å få utfordre seg. De vil kanskje kjede seg i et vanlig klasserom, og man risikerer at de velger å droppe ut fordi de ikke for utfordret seg.

Question 77

Hvordan kan lærevansker bli definert?

Answer 77

Det finnes flere ulike definisjoner, men en av de er at: Lærevansker blir definert som en betydelig redusert evne til å forstå ny eller kompleks informasjon, til å lære nye ferdigheter og en redusert evne til selvstendig mestring, som starter før voksen alder med varig effekter på utvikling.

Question 78

Hvilke årsaker har lærevansker? Hvor mange prosent av tilfeller med lærevansker utgjø genetiske avvik?

Answer 78

Læringsvansker har en rekke årsaker, noen genetiske, noen på grunn av andre biologiske faktorer og noen på grunn av miljømessige årsaker. Genetiske avvik utgjør omtrent 28 prosent av alle tilfeller.

Question 79

Hvordan kan kognitiv funksjonshemming variere? Hvordan påvirkes de av genetiske faktorer?

Answer 79

Kognitiv funksjonshemming kan variere fra mild til dyp. Det store flertallet av mentalt utviklingshemmede individer er i stand til å fungere i det vanlige samfunnet, gitt at de får passende sosial og pedagogisk støtte. Genetiske faktorer virker relativt uviktig i dype lærevansker, men ser ut til å spille en viktig rolle i milde lærevansker, som er mer sannsynlig at går igjen hos familier

Question 80

Hvordan brukes intelligenstesten i samfunnet idag?

Answer 80

Vi bruker intelligenstesting til rekruttering, det brukes i strafferett og det brukes for å teste evnenivå hos barn og unge.

Question 81

Hvordan brukes intelligenstesting med tanke på barn og unge i samfunnet?

Answer 81

Vi bruker intelligenstester på barn og unge for å kartlegge lærevansker eller utviklingshemming. Vi vet at barn og unge med lavt evnenivå er ekstra utsatt for å utvikle psykiske vansker.

Question 82

Hvordan brukes intelligenstesting i rekruttering?

Answer 82

Intelligenstesting brukes mye for rekruttering i arbeidslivet, spesielt i det private. Resultatene kan være med på å påvirke hvem som får jobb som leder eller underleder, eller hvem som passer til ulike oppgaver. Intelligenstester brukes også mye til rekruttering i militæret, og til rekruttering for flygere og flygeledere. Det kan være lurt å ha et kritisk blikk på dette, siden det er ulikt hvilke tester som brukes og hvem som anvender de.

Question 83

Hvordan brukes intelligenstesting i strafferett?

Answer 83

I strafferett så brukes intelligenstesting for å beregne om en person er tilregnelig. I strafferett så e rikke psykisk utviklingshemming det samme som i klinisk forstand. Strafferetten er mer kategorisk, mens i klinisk forstand ser man mer på hvordan person fungerer adaptivt i hverdagen.