Kap 3 - Evolusjon, gener, miljø og atferd

Question 1

Hvorfor bør psykologer studere evolusjon og genetikk?

Answer 1

Psykologer bør studere evolusjon og genetikk fordi biologi er nært knyttet til kognisjon og atferd. Det kan ikke være noen tenking og atferd, uten de fysiske grunnlagene til hjerne og kropp, og det kan ikke være noen hjerne og kropp uten gener. Det spesielle settet med gener en individuell har kom i sin tur i løpet av evolusjonen. Så for å forstå hjernen og atferden fullt ut, må man vurdere gener og deres seleksjon i løpet av evolusjonen. Vår psyke preges ennå av tidligere tiders adapsjon.

Question 2

Hva er evolusjon?

Answer 2

Evolusjon er gradvis endring over tid.

Question 3

Hva er biologisk evolusjon?

Answer 3

Biologisk evolusjon er en gradvis endring over tid i organisk liv som til slutt kan føre til dannelse av nye arter.

Question 4

Hva sier evolusjonsteorien?

Answer 4

Evolusjonsteorien antyder at livet på jorden har vært utsatt for en langsom, men kraftig endringsprosess.

Question 5

Hva gjorde Charles Darwin sine ideer så spesielle?

Answer 5

Darwin var ikke den første som hadde foreslått teorier om evolusjon, men han var den første som foreslo mekanismen bak evolusjonære endringer, og han kalte denne mekanismen naturlig seleksjon.

Question 6

Hva er naturlig seleksjon?

Answer 6

Naturlig seleksjon er at egenskaper som øker sjansen for overlevelse og reproduksjon av individer innenfor et bestemt miljø, vil bli bevart i en populasjon og derfor bli mer vanlig over tid.

Question 7

Hvilke tre faktorer er naturlig seleksjon basert på?

Answer 7

1. Biologisk variasjon
2. Høy reproduksjon og det at ikke alle medlemmene av en populasjon overlever
3. Konkurranse over begrensede ressurser

Question 8

Hva er noen av ressursene som det er konkurranse om i evolusjonen av pattedyr?

Answer 8

Mat, territorium og make

Question 9

Hvordan oppstår nye trekk hos arter? Og hva hjelper dette med?

Answer 9

Nye trekk oppstår på grunn av mutasjoner. Mutasjoner hjelper med å skape variasjon innenfor en populasjons. Det er genetisk variasjon som gjør evolusjon mulig.

Question 10

Hva er mutasjoner?

Answer 10

Tilfeldige endringer under delingen av celler ved reproduksjon.

Question 11

Hvem regnes som grunnleggeren av den moderne genetikken, og hvorfor?

Answer 11

Den østeriske munken Gregor Mendel regnes som grunnleggeren av den moderne etikken, fordi han på 1860-tallet klarte å finne ut av de viktigste prinsippene for hvordan egenskaper overføres fra generasjon til generasjon.

Question 12

Hvordan utarbeidet Mendel arvelovene?

Answer 12

Mendel utarbeidet arvelovene ved å utføre krysningsforsøk på erteplanter. Erteplanten tilbyr en veldig enkel modell for å forstå det grunnleggende om genetisk arv.

Question 13

Forklar Mendels eksperiment med erteplanten.

Answer 13

Typen erteplanten Mendel valgte, produserte enten helt grønne, helt gule eller en blanding av grønne og gule erter.

Først så plantet Mendel erteplanter som produserte enten alle grønne eller alle gule erter. Da de hadde avlet i to år, og bare hadde produsert enten gule eller grønne erter, dannet de foreldregenerasjonen (P).

Mendel forhindret foreldreplanter i å selvbefrukte seg og kryssbefruktet dem manuelt. De resulterende ertene i den påfølgende generasjonen (f1) var alle gule. Mendel plantet deretter de gule ertene og lot plantene befrukte seg selv. Da han åpnet opp ertebelgene til disse plantene (f2), fant han ut at den grønne egenskapen hadde dukket opp igjen. Det var et samlet forhold på tre gule erter til én grønn ert inne i belgene. Deretter plantet han disse ertene, lot plantene selvbefrukte seg selv og undersøkte ertene de produserte (f3). De grønne ertene vokste til planter som bare ytterligere grønne erter. En tredjedel av plantene dyrket fra de gule ertene, produserte bare gule erter. De resterende plantene produserte forholdet mellom tre gule erter til en grønn ert igjen.

Question 14

Hvordan forklarte Mendel resultatene i forsøket med erteplantene?

Answer 14

Viktigheten av Mendels arbeid var måten han forklarte funnene sine på. Siden de kryssbefruktede plantene bare produserte gule erter, foreslo Mendel at gul var en dominerende egenskap, mens grønn var en recessiv egenskap. Likevel, siden de gule ertene fra de kryssbefruktede plantene vokste til planter som produserte både grønne og gule erter, må de fortsatt ha hatt genegenskapen, men ikke uttrykt. Mendel foreslo at gener må komme i doble doser, som hver kalles en allel. Den spesielle kombinasjonen av dominante og recessive alleler bestemmer den ytre karakteristikken til en organisme, dette kalles fenotypen.

Question 15

Hva er en allele?

Answer 15

Allele er en variant av et gen. Hvert gen har altså to alleler (genvarianter), en fra mor og en fra far. En allele er enten dominant eller recessiv.

Question 16

Hva er en dominant egenskap?

Answer 16

Det er den egenskapen som alltid vil komme til uttrykk.

Question 17

Hva er en recessiv egenskap?

Answer 17

Det er egenskapen som ikke vil komme til uttrykk, med mindre den andre genvarianten også er recessiv.

Question 18

Hva er homozygoter?

Answer 18

Det er organismer som inneholder to like alleler, altså to dominante eller to recessive.

Question 19

Hva er heterozygoter?

Answer 19

Det er organismer som inneholder forskjellige alleler, altså en dominant og en recessiv.

Question 20

Hva er genotype?

Answer 20

Det er den spesifikke og komplette sammensetningen til individet. Så genotypen forteller hvilke genutgaver vi har. For eksempel BB, Bb eller bb.

Question 21

Hva er fenotype?

Answer 21

Fenotypen er individets ytre observerbare egenskaper. For eksempel brune øyne eller blå øyne.

Question 22

Hva er fenylketonuri (PKU)? Hvordan arves det?

Answer 22

Fenylketonuri er en sykdom som er assosiert med forsinket utvikling og alvorlige læringsvansker. PKU er basert på arven av to recessive alleler.

Question 23

Hva er Huntingtons sykdom? Hvordan arves det?

Answer 23

Huntingtons sykdom er en degenerativ sykdom der den som har det opplever personlighetsforandringer, i tillegg til redusert mental-, minne- og bevegelseskapasitet over tid. Huntingtons er basert på arven av en dominant allele.

Question 24

Hva er eugenikk?

Answer 24

Eugenikken var en lære om å forbedre den menneskelige befolkningen. Dette skulle gjøres gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet. I første rekke ønsket man å sørge for at mennesker med antatt verdifulle arvelige egenskaper skulle få flere barn enn mennesker med antatt mindreverdige arvelige egenskaper.

Question 25

Gi et eksempel på hvordan eugenikk har blitt brukt?

Answer 25

Hitlers forsøk på å forbedre menneskeheten ved å dyrke en arisk rase, med folkemord på jøder og andre Hitler mente ikke var under den ariske definisjonen er et eksempel på eugenikk.

Question 26

Hva var det eugenetikere misforstod med prinsippene med Darwins evolusjonsteori?

Answer 26

De misforstod prinsippet om naturlig seleksjon er en blind, mekanisk og formålsløs prosess. Det er ikke rettet mot noe høyere mål.

Question 27

Hva er et gen? Hva inneholder et gen?

Answer 27

Et gen er en bestemt avgrenset rekkefølge av nitrogen-baser i DNA. Hvert gen inneholder den kjemiske koden for å produsere spesifikke proteiner, i tillegg til hvor og når i kroppen de skal bli laget.

Question 28

Hva er et kromosom?

Answer 28

Et kromosom består av en lang DNA-tråd som er snurret rundt proteinkuler som kalles histoner. Vi har 23 kromosomer i hver celle.

Question 29

Hva er gameter?

Answer 29

Gameter er kjønnsceller, så de er enten en eggcelle eller en sædcelle. Gameter et haploide celler som vil si at de kun inneholder 23 kromomer.

Question 30

Hva er en zygote?

Answer 30

En zygote er et befruktet egg som inneholder alle 46 kromosomene fordelt på 23 par. En zygote er en diploid celle.

Question 31

Hvordan er DNA bygd opp?

Answer 31

DNA har den geometriske formen kalt dobbelt heliks, som ser litt ut som en vridd stige.
Stigebeinene består av sukkermolekyler og fosfatmolekyler, mens trinnene består av fire nitrogenbaser som er adenin, tymin, cytosin og guanin. Adenin og tymin er alltid ovenfor hverandre, og det gjelder også cytosin og guanin.

Question 32

Hva vil det si at en arvelig egenskap er monohybrid?

Answer 32

Det vil si at egenskapen er basert på påvirkningen av et gen.

Question 33

Hva vil det si at en egenskap er dihybrid?

Answer 33

Det vil si at en egenskap er påvirket av flere genpar som kombineres for å skape en enkelt fenotypisk egenskap. Komplekse karaktertrekk som intelligens og personlighet er mest sannsynlig dihybride

Question 34

Hva gjorde etologer?

Answer 34

Fokuserte på dyreatferd i deres naturlige miljø. De argumenterte at på grunn av evolusjon, så kommer hver art til verden biologisk forberedt til å oppføre seg på bestemte måter. Altså at de har arvelige atferdstilpasninger.

Question 35

Hva er atferdstilpasninger?

Answer 35

Det er egenskaper organismer er født med, som øker deres sjanse for overlevelse og reproduktiv suksess.

Question 36

Hva er fast handlingsmønster?

Answer 36

En ulært respons som er automatisk utløst av en bestemt stimuli.

Question 37

Hva er “releasing stimuli”?

Answer 37

Stimuli som utløser fast handlingsmønstre

Question 38

Hva studerer atferdsgenetikk?

Answer 38

Atferdsgenetikk studere hvordan arv og miljøfaktorer påvirker psykologiske egenskaper.

Question 39

Hva er relasjonsgrad?

Answer 39

Det er antallet gener vi deler med andre ved vanlig nedarving.

Question 40

Hva kan det bety at en egenskap har høyere konkordans mellom relaterte individer?

Answer 40

Hvis en egenskap har høyere konkordans, altså samtidig forekomst mellom mennesker som er nærere relatert til hverandre sammenlignet med urelaterte individer, kan det peke på et genetisk bidrag, spesielt hvis menneskene har levd i forskjellige miljøer.

Question 41

Hvordan kan vi skille ulike miljøfaktorer fra hverandre?

Answer 41

En måte vi kan skille noen av de ulike miljøfaktorer fra hverandre på er via tvillingstudier.

Question 42

Hva er et delt miljø i tvillingstudier?

Answer 42

Miljøfaktorene som de bestemte individene har til felles, for eksempel hjemmet de vokst opp i.

Question 43

Hva er ikke-delt miljø i tvillingstudier?

Answer 43

Det er miljøfaktorene de bestemte individene ikke har til felles. Det kan være spesielle vennegjenger eller andre unike erfaringer.

Question 44

Hva gjør tvillingstudier?

Answer 44

Tvillingstudier sammenligner likhet i egenskaper mellom eneggede og toeggede tvillinger.

Question 45

Hva er adopsjonsstudier?

Answer 45

Det er studier der mennesker som be adoptert tidlig i livet sammenlignes på noen egenskaper med deres biologiske foreldre, som de deler gener med, og med deres adoptiv foreldre, som, de ikke deler gener med.

Question 46

Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier fortelle oss?

Answer 46

De kan fortelle oss hvilke forskjeller mellom mennesker som skyldes genetiske forskjeller.

Question 47

Hvordan tolkes resultatene i en adopsjonsstudie?

Answer 47

Hvis den som adoptert ligner mer på en biologisk forelder enn på en adoptiv forelder, så indikerer det at egenskapen er genetisk påvirket.

Men hvis den adopterte ligner mer på en adoptiv forelder, enn på en biologisk forelder, så tyder det på at miljøfaktorer er viktigere for den spesifikke egenskapen.

Question 48

Hvor my av det genetiske opphavet deler eneggede og toeggede tvillinger?

Answer 48

Eneggede tvillinger er genetisk identiske, siden de stammer fra det samme befruktede egget. Toeggede tvillinger stammer fra forskjellig befuktede egg, så de deler 50% av deres genetiske opphav, like mye som andre søsken.

Question 49

Hvordan tolker man resultatet i en tvillingstudie?

Answer 49

Tvillinger som andre søsken, vokser vanligvis opp i samme familiære miljø. Dermed kan vi sammenligne egenskapslikhet i et utvalg av eneggede og toeggede tvillinger. Vi antar at hvis de eneggede tvillingene er mye mer like hverandre enn de toeggede tvillingene i en spesifikk egenskap, er det sannsynlig at en genetisk faktor er involvert.

Question 50

Hva er en ulempe med tvillingstudier?

Answer 50

En ulempe er at siden eneggede tvillinger er mer like hverandre enn toeggede tvillinger, så kan de bli likere behandlet av andre og derfor dele et mer likt miljø, enn toegede. Dette kan delvis forklare større atferds likhet hos eneggede tvillinger.

Question 51

Hva kan man gjøre for å utelukke forklaringen om at eneggede tvillinger blir mer likt behandlet av miljøet?

Answer 51

Ved å finne og sammenligne sett med eneggede og toeggede tvillinger som ble adskilt tidlig i livet og vokst opp i ulike miljøer. For ved å da utelukke likhet i miljøet, kan denne typen studie tillate et bedre grunnlag for å evaluere påvirkningen av gener og miljø.

Question 52

Hva er en arvelighetskoeffisient?

Answer 52

En arvelighetskoeffisient estimerer til hvilken grad forskjeller, eller variasjon, i en spesifikk fenotypisk karakteristikk innenfor en gruppe, kan være tilskrevet deres forskjellige gener.

Question 53

Hva betyr det hvis intelligens har en arvelighetskoeffisient på 0.60? (Den er ett mellom 0.50 og 0.70)

Answer 53

Hvis for eksempel intelligens har en arvelighetskoeffisient på 0.60, så betyr det ikke at intelligens skyldes 60% gener og 40% miljø. Det betyr at gener står for 60% av variasjonen innad i gruppen, og at miljø står for 40 prosent av variasjonen innad i gruppen. Så hvis alle hadde hatt samme miljø ville variasjonen i intelligens vært 40% lavere.

Question 54

Er intelligens arvelig?

Answer 54

Intelligens har en sterk genetisk basis, med arvelighetskoeffisient i området mellom 0.50 til 0.70. Dette betyr at gener står for mellom 50 og 70% av gruppevariasjonen i IQ.

Question 55

Hvilke andre faktorer påvirker intelligens, i tillegg til arv?

Answer 55

Delte familiemiljøer, spesielt hos familier på lavere sosioøkonomiske nivåer, og pedagogiske erfaringer er viktige faktorer som påvirker intelligens.

Question 56

Hvor mye har delte familiemiljøer å si for gruppevariasjon i intelligens?

Answer 56

Det ser ut til at mellom en fjerdedel og en tredjedel av de individuelle forskjellene i intelligens kan bli tilskrevet delte familiemiljøer.

Question 57

Hvordan vet vi at skolegang kan påvirke intelligens.

Answer 57

Pedagogiske erfaringer gjennom skolegang kan ha en viktig påvirkning på intelligens. Mange studier har vist at oppmøte på skolen kan øke IQ, mens lavere oppmøte kan redusere IQ-skåren.

Question 58

Hvor arvelig er personlighet?

Answer 58

Personlighet har en arvelighetskoeffisient mellom 0.35 og 0.55, som vil si at mellom 35 og 55 prosent av variasjonen i personlighet i gruppene som ble studert, kan bli tilskrevet genetiske forskjeller. Selv om personlighet ikke er like arvelig som intelligens, er det tydelig at genetiske faktorer har en viktig betydning for personlighet også.

Question 59

Hvilke miljømessige faktorer påvirker personlighet? Hvilke miljøer påvirker så si ikke personlighet?

Answer 59

Ikke-delte individuelle miljøer har stor betydning for variasjon i personlighet. Dette kan være klasseromsmiljøet eller unike relasjoner mellom familiemedlemmer. Det er vist at delte familiemiljøer har så si ingen betydning for forskjeller i personlighetstrekk

Question 60

Er intelligens og personlighet arvelig?

Answer 60

Intelligens har en arvelighetskoeffisient på mellom 0.50 og 0.70, mens personlighet har en arvelighetskoeffisient på mellom 0.35 og 0.55. Det viser at intelligens er mer arvelig enn personlighet, men det er tydelig ta genetiske faktorer har en viktig betydning for begge egenskapene.

Question 61

Hvordan samhandler gener og miljø?

Answer 61

Gener og miljø påvirker begge menneskelige egenskaper. Miljømessige forhold kan påvirke hvordan genetisk baserte egenskaper uttrykker seg fenotypisk gjennom utviklingen.

Gener produserer en rekke potensielle utfall. Konseptet med reaksjonsområde gir et nyttig rammeverk for å forstå gen-miljø-interaksjoner.

Reaksjonsområdet for en genetisk påvirket egenskap er spekteret av muligheter, de øvre og nedre grensene som den genetiske koden tillater. Miljøeffekter vil da avgjøre hvor personen faller innenfor disse genetisk betingede grensene.

Question 62

Hva er reaksjonsområdet?

Answer 62

Reaksjonsområdet for en genetisk påvirket egenskap er spekteret av muligheter, de øvre og nedre grensene som den genetiske koden tillater. Miljøeffekter vil da avgjøre hvor personen faller innenfor disse genetisk betingede grensene.

Question 63

Hva er passiv gen-miljø-korrelasjon? Gi et eksempel.

Answer 63

Passiv gen-miljø-korrelasjon er en assosiasjon mellom barnets genetiske arv og miljøet de er oppvokst i. Dette er passivt fordi denne korrelasjonen ikke oppstår fra noen handling fra individet selv.

For eksempel vet vi at intelligens vanligvis har høy arvelighet. Dermed vil et barn født av svært intelligente foreldre sannsynligvis også ha et godt intellektuelt potensial. Hvis disse foreldrene, på grunn av sin egen interesse for intellektuelle interesser, gir et miljø med mange bøker, pedagogiske leker, datamaskiner og så videre, så vil dette miljøet kunne fremme utviklingen av mentale ferdigheter som faller på toppen av barnets reaksjonsområde, som er spekteret av muligheter som den genetiske koden tillater. Det resulterende intelligente barnet er dermed et produkt både av genene som deles med foreldrene og det berikende miljøet de skaper.

Question 64

Hva er fremkallende gen-miljø-korrelasjon? Gi eksempler.

Answer 64

Den andre genetiske påvirkningen på miljøet er den fremkallende gen-miljø-korrelasjonen, der et barns genetisk påvirkede atferd kan fremkalle visse reaksjoner fra andre.

For eksempel er noen barn veldig kosete, omgjengelige og utadvendte nesten fra fødselen av, mens andre er mer reservert, sjenert og ikke liker å bli tatt på. Karakteristikkene er delvis genetisk basert.
De utadvendte barna vil sannsynligvis bli koset av foreldrene sine, og fremkalle mange vennlige responser fra andre når de blir eldre, og skaper et miljø som støtter eller styrker deres sosiale og utadvendte tendenser.

Derimot fremkaller sjenerte, reserverte barn typisk mindre positive reaksjoner fra andre, og dette selvskapte miljøet kan forsterke deres genotypisk påvirkede tendens til å trekke seg fra sosial kontakt.

Et atferdsmønster kan også fremkalle et miljø som motvirker den genetisk favoriserte egenskapen og motvirker dens uttrykk. For eksempel kan foreldre til svært aktive barn prøve å få dem til å sitte stille og roe seg ned. Så miljøet kan enten støtte eller motvirke uttrykket til en persons genotype.

Question 65

Hva er aktiv gen-miljø-korrelasjon?

Answer 65

Aktiv gen-miljø-korrelasjon er en assosiasjon mellom genotype og miljøene som den genotypen får noen til å oppsøke.
Altså at en person velger miljøer som samsvarer med deres genetiske karakteristikker. For eksempel kan en stor og aggressiv gutt bli tiltrukket av konkurranseidretter med mye fysisk kontakt. Eller et svært intellektuelt barn vil oppsøke intellektuelt stimulerende miljøer. Et sjenert og innadvendt barn kan unngå sosiale arrangementer, og foretrekker aktiviteter med få personer involvert.

Question 66

Hva kan forskere når gjøre med gener på grunn av teknologiske framskritt?

Answer 66

På grunn av teknologiske framskritt så kan forskere når direkte påvirke, manipulere og duplisere strukturen til gener. Tidligere kunne ikke forskere mulighet til å påvirke genene direkte på samme måte, de måtte studere genetiske fenomen som oppstod naturlig.

Question 67

Hvilke to metoder har vi for genetisk modifisering?

Answer 67

Knock-out prosedyre og knock-in prosedyre. Knock-out er en prosedyre der en del av et gen blir fjernet, mens knock-in er en prosedyre der et nytt gen blir satt inn.

Question 68

Hva er evolusjonspsykologi?

Answer 68

Evolusjonspsykologi er et felt innenfor psykologien som prøver å forklare hvordan evolusjon har formet moderne menneskelig atferd.
Evolusjonslære har hatt stor innflytelse på psykologifaget de siste 30 årene.

Question 69

Hvordan målte Darwin «fitness»?

Answer 69

Darwin målte «fitness» basert på antall avkom et individ produserte.

Question 70

Hvordan måler moderne evolusjons teoretikere reproduktiv suksess?

Answer 70

De måler reproduktiv suksess basert estimert antall kopier av individuelle gener som overlever inn i fremtidige generasjoner. Så de fokuserer på antall gener, ikke avkom slik som Darwin.

Question 71

Hva er slektskapsseleksjon?

Answer 71

Slektskapsseleksjon er en evolusjonær strategi der det velges atferd som favoriserer reproduksjonssuksessen til en organismes slektninger, selv om det koster den organismens egen overlevelse og reproduksjon.

Question 72

Hva er gjensidig altruisme?

Answer 72

Uselviske handlinger mellom to ikke-relaterte individer, basert på en ide om gjengjeldelse.

Question 73

Hvilke tilnærminger har vi til valg av make?

Answer 73

Gjennom et evolusjonsmessig perspektiv er valg av make viktig, fordi reproduksjon er et av de viktigste målene, i tillegg til overlevelse. I valg av make, ser man at kvinner og menn har hatt og har noen forskjeller i hvilke kvaliteter de ser på som viktigst.

Fra et evolusjonsmessig perspektiv er våre mest vellykkede forfedre de som overlevde og overførte det største antallet av genene deres til fremtidige generasjoner.
Derfor var menn vanligvis interessert i å ha sex med flere partnere, fordi det økte sjansen deres for å få flere barn. En mann kan også ha tatt en kvinnes ungdom og attraktive, sunne utseende som et tegn på at hun var fruktbar og hadde mange år igjen til å føde og pleie barna hans, og la derfor også vekt på dette.

I motsetning til menn så hadde forfedre kvinnene lite å vinne og mye å tape ved å pare seg med flere menn. De var interessert i å pare seg klokt, ikke bredt. Så de maksimerte deres reproduktive suksess ved å være selektive og velge menn som var villige og i stand til å forplikte tid, energi og andre ressurser til familien. Så kvinner økte sannsynligheten deres for å føre deres gener inn i fremtiden ved å pare klokt, og menn ved å pare bredt.

Gjennom naturlig utvalg, ifølge evolusjonære psykologer, ble de forskjellige egenskapene som maksimerte menn og kvinners reproduktive suksess til slutt en del av deres biologiske natur.

Når man gjennom studier i nyere tid har sammenlignet hva menn og kvinner rangerer som viktigst i en partner, ser man flere ulikheter. Menn legger mer vekt på fysisk attraksjon og helse, og kvinner legger mer vekt på potensiale for inntekt, status og ambisjoner. Dette er mange av de samme egenskapene som forfedrene la vekt på, selv om de blir uttrykt på en annen måte.
Fra et evolusjonsmessig perspektiv ser man at makevalg reflekterer arvelige tendenser, formet gjennom tidene som svar på ulike typer adaptive problemer som menn og kvinner møtte på.

Question 74

Hva ser man at makevalg reflekterer gjennom et evolusjonsmessig perspektiv?

Answer 74

Fra et evolusjonsmessig perspektiv ser man at makevalg reflekterer arvelige tendenser, formet gjennom tidene som svar på ulike typer adaptive problemer som menn og kvinner møtte på.

Question 75

Hva ser evolusjonær personlighetsteori etter?

Answer 75

Evolusjonær personlighetsteori ser etter opprinnelsen av antagelig universelle personlighetstrekk i de adaptive kravene til vår arts evolusjonære historie.

Question 76

Hvorfor er evolusjonsteoretikere opptatt av femfaktor-modellen?

Answer 76

Fordi de fem dimensjonene i femfaktor-modellen har blitt funnet i menneskers beskrivelse av seg selv i praktisk talt alle kulturer, mener flere teoretikere at disse er universelle for mennesker.
Og siden evolusjonsteorier er opptatt av det universelle hos mennesker, har femfaktormodellen vært et stort fokus i evolusjonære personlighetsteorier.

Question 77

Hvorfor mener noen evolusjonsteoretikere at disse personlighetstrekkene finnes hos mennesker? Gi eksempler.

Answer 77

Noen mener disse personlighetstrekkene finnes hos mennesker fordi de har hjulpet oss å oppnå to overordnede mål, nemlig overlevelse og reproduksjon.

Personlighetstrekk som ekstraversjon og emosjonell stabilitet ville være hjelpsomme for å oppnå en dominans posisjon og i makevalg.
Mens planmessighet og medmenneskelighet var viktig for reproduksjon og å ta vare på barna.
Åpenhet var kanskje grunnlaget for problem-løsning.

Question 78

Hva er strategisk pluralisme?

Answer 78

Det er ideen om at flere, og til og med motstridende atferdsmessige strategier, som for eksempel introversjon og ekstroversjon, kan være adaptive i bestemte miljøer og ble derfor beholdt gjennom naturlig seleksjon.

Question 79

Hvorfor mener noen av vi har variasjon i de fem store egenskapene? Gi et eksempel.

Answer 79

Noen teoretiserer at vi ser variasjon i de fem store egenskapene fordi alle av dem har adaptive avveininger i resultatene de kan gi.

Ta ekstroversjon for eksempel.
Forskning har vist at de som skårer høyt på personlighetstester som måler ekstraversjon, er positivt relatert til antall seksuelle partnere som menn har og deres vilje til å forlate seksuelle forhold med kvinner for å jakte en mer ønskelig partner. Disse oppførselene bør øke mulighetene for å reprodusere mange avkom. Sammenlignet med introverte, har ekstroverte flere sosiale relasjoner, flere positive følelser, større sosial støtte, er mer eventyrlystne og tar større risiko. Alt dette kan ha fordeler. Mens på negative siden så har de imidlertid større sannsynlighet for risikoproduserte ulykker eller sykdommer, og et høyere potensial for antisosial oppførsel. Dermed kan man se hvordan ett trekk har både positive og negative sider ved seg.

Question 80

Hvordan kan vi se på inntak av mat og ernæring gjennom evolusjonært perspektiv?

Answer 80

Idag kan vi se på overvekt som et folkehelseproblem. Og en av hovedgrunnene til det er et for stort inntak av kaloriholdig mat. Fra et evolusjonsmessig perspektiv vet vi at det har vært et evolusjonsfortrinn å spise mye når det er mat, fordi man vet ikke når det er mat igjen. Og det kan forklare noe av grunnen til denne oppførselen.

Question 81

Hvordan kan vi se på depresjon gjennom et evolusjonsmessig perspektiv?

Answer 81

Til tider var den psykiske og fysiske evnen til å trekke seg tilbake og bevare sine ressurser utvilsomt den største adaptive forsvarsfaktoren til en miljømessig stressfaktor, som for eksempel et uunngåelig nederlag eller personlig tap. Noen evolusjonære teoretikere ser på depresjon som en overdreven form for denne normalt adaptive, genetisk baserte tilbaketrekkingsprosessen

Question 82

Hvordan kan vi se på depresjon gjennom et evolusjonsmessig perspektiv?

Answer 82

Til tider var den psykiske og fysiske evnen til å trekke seg tilbake og bevare sine ressurser utvilsomt den største adaptive forsvarsfaktoren til en miljømessig stressfaktor, som for eksempel et uunngåelig nederlag eller personlig tap. Noen evolusjonære teoretikere ser på depresjon som en overdreven form for denne normalt adaptive, genetisk baserte tilbaketrekkingsprosessen

Question 83

Fra et evolusjonsmessig perspektiv, hvorfor har noen typer angst overlevd mellom generasjoner?

Answer 83

For folk med sosial angst er redselen for å dumme seg ut sosialt og bli utstøtt av gruppen spesielt sterk. Å bli utstøtt fra gruppen, ville være kritisk for evnen til overlevelse og reproduksjon sett ut fra evolusjonsmessig perspektiv, og det kan være med på å forklare hvorfor denne angsten har overlevd.

Question 84

Hvordan kan man forklare økning i milde depresjoner ut fra et evolusjonært perspektiv?

Answer 84

Menneskenes hjerne er dannet i en tid hvor man var i en gruppe hele livet, mens nå er man innom mange grupper gjennom livet. Det kan gjøre at vi føler at vi mangler en sosial trygghet som hjernen egentlig er laget for, noe som kan gi utslag i milde depresjoner.