Kap 11 - Motivasjon og emosjoner Flashcards
Hva er motivasjon?
Motivasjon er en prosess som påvirker retningen, utholdenheten og kraften til målrettet atferd. Man kan også si at det er drivkraften bak atferden vår.
Hva mener vi med motivasjonsteorier?
Ulike tilnærminger (perspektiver) til forståelsen av motivasjon.
Nevn to biologiske teorier om motivasjon.
Instinkt-teori og driv-teori (drive theory)
Forklar instinkt-teorien om motivasjon.
Darwins evolusjonsteori inspirerte tidlige psykologiske synspunkter som instinkter motiverer mye av vår oppførsel. Et instinkt er en arvelig karakteristikk felles for alle medlemmer av en art, som automatisk produserer en bestemt respons når organismen blir utsatt for en bestemt stimuli. William James betraktet mange reaksjoner som menneskelige instinkter, fra fysiologiske aktiviteter som gråt og biting, til mer sosiale aktiviteter som imitasjon, sympati og lek.
Teorien om menneskelige instinkter bleknet fordi lite bevis støttet de, og de stolte ofte på sirkulære resonnementer, som: “Hvorfor er folk grådige? Fordi grådighet er et instinkt. Hvordan vet vi at grådighet er et instinkt? Fordi folk er grådige.” Og dette sirkulære resonnementet forklar ingenting. Idag så studerer forskere genetikk med tanke på motivasjon mer produktivt. Blant annet så bruker de tvilling- og adopsjonsstudier for å se hvor mye arvelighet står for variasjonen hos mennesker i flere aspekter av motivasjon.
Forklar driv-teorien om motivasjon.
Drivteorier av motivasjon baserer seg på konseptet om homeostase. Homeostase er en tilstand av indre fysiologisk likevekt eller balanse som kroppen streber etter å opprettholde. For eksempel at man skjelver når det er kaldt, eller svetter når det er varmt.
Å opprettholde homeostase krever en sensorisk mekanisme for å oppdage endringer i det indre miljøet, et responssystem som kan gjenopprette likevekt, og et kontrollsenter som mottar informasjon fra sensorene og aktiverer responssystemet.
Man kan sammenligne kontrollsenteret med en termostat. Når termostaten er stilt inn på en fast temperatur, oppdager sensorer temperaturendringer i begge retninger. Kontrollenheten reagerer ved å slå på varme eller klimaanlegget fram til sensoren indikerer at den faste temperaturen har blitt nådd, og slår varmen eller den kalde luften av.
Hull innflytelsesrike driftteori (drive theory) om motivasjon går ut på at fysiologiske forstyrrelser av homeostase produserer drifter, definerer som tilstander av indre spenninger som motiverer en organisme til å oppføre seg på måter som reduserer denne spenningen.
Drifter slik som sult og tørste oppstår fra mangel på mat og drikke, og presser en organisme til handling.
Hull utvidet dette tanken ved å bruke læringsteori, og hevder at enhver oppførsel som resulterte i en reduksjon i disse driftene ville bli forsterket. Derfor hvis et dyr gjør en atferd som resulterer i en reduksjon av sult for eksempel, så blir denne atferden forsterket og lettere gjentatt. Altså prinsippet om negativ forsterkning.
Seligman antydet at når det ikke er noen sammenheng mellom atferd og utfall, så er dette grunnlaget for lært hjelpeløshet. Lært hjelpeløshet er å lære at ubehagelige stimuli ikke kan unngås eller kontrolleres. Han studerte dette både på dyr og mennesker. Disse funnene tyder på at når folk har liten kontroll over utfall i livene deres, vil det være en nedgang i motivasjonen, fordi de føler at det de gjør har liten innflytelse på resultatene for dem. Dette har blant annet viktige implikasjoner for helsepsykologi.
Teorien har vært godt brukt på aspekter av motivasjon med sterke biologiske komponenter, slik som sult og tørst. Men det har blitt kritisert for å være ute av stand til å forklare mindre biologisk drevet oppførsel, som for eksempel å gå til et kunstgalleri, eller for oppførsel som ser ut til å øke i stedet for å redusere aktivering eller drifter, som for eksempel når vi hopper over måltider for å gå ned i vekt, eller når vi tar fryktfremkallende berg-og-dal-baner.
Hva går kritikken mot driv-teorien ut på?
Teorien har vært godt brukt på aspekter av motivasjon med sterke biologiske komponenter, slik som sult og tørst. Men det har blitt kritisert for å være ute av stand til å forklare mindre biologisk drevet oppførsel, som for eksempel å gå til et kunstgalleri, eller for oppførsel som ser ut til å øke i stedet for å redusere aktivering eller drifter, som for eksempel når vi hopper over måltider for å gå ned i vekt, eller når vi tar fryktfremkallende berg-og-dal-baner.
Hva handler tilnærmingen om optimal aktivering om?
Tilnærmingen om optimal aktivering er en tilnærming som både har biologiske aspekter ved seg, men tar også med personens kontekst eller miljø med i forståelsen.
Tilnærmingen argumenterer for at nivået med stimulering i miljøet påvirker hjernens aktivering, som igjen påvirker adferden vår, når det gjelder tilnærming eller unngåelse. For lite eller for mye stimulering vil begge bli ansett som uønsket, et sted mellom disse tilstandene vil være optimal stimulering. Derfor, hvis den presenteres med et kjedelig miljø, vil organismen søke stimulering, og når den presenteres med et overstimulerende miljø, vil den søke fred og ro.
Hva mener Jeffrey Gray at tilnørmingen om optimal aktivering gjenspeiler?
Ifølge Jeffrey Gray gjenspeiler disse tilsynelatende universelle tendensene aktiviteten til to forskjellige nevrale systemer i hjernen. BAS og BIS.
Hva er BAS?
Først er atferdsaktiveringssystemet (BAS/behavioural activation system), som vekkes til handling av signaler om potensiell belønning og positiv behovstilfredsstillelse. Aktivitet i dette nevrale systemet får personen til å begynne eller øke bevegelsen mot positive mål i påvente av nytelse. BAS produserer følelser av håp, oppstemthet og lykke.
Hva er BIS?
Det andre systemet er atferdshemmingssystemet (BIS/behavioural inhibition system), som underbygger unngåelsesmotivasjon. BIS reagerer på stimuli som signaliserer potensiell smerte, ikke-forsterkning og straff, og produserer frykt, hemming av atferd, samt flukt- og unngåelsesatferd.
Hvordan varierer mennesker i BAS og BIS?
Mennesker med ulike personlighetstyper er forskjellige i til hvilken grad de viser atferds-aktivering eller hemming. Folk høyt i BAS foretrekker forandring og nye ting, mens høy BIS-aktivitet fremmer en preferanse for det kjente. Kvinner har en tendens til å skåre høyere på BIS-målinger enn menn.
Hva er insentiver?
Insentiver er miljømessige stimuli som drar en organisme mot et mål. For eksempel så kan en god karakter være et insentiv for en som studerer.
Hvorfor responderer folk ulikt på samme insentiver? Gi et eksempel.
Ifølge en kognitiv tilnærming, forventnings X verdi teorien, bestemmes målrettet atferd i både av styrken til personens forventninger om at en bestemt oppførsel vil føre til et mål, og av den insentivverdien individet setter på det målet.
Disse to faktorene blir multiplisert som gir ligningen: motivasjon = forventning X insentiv-verdi.
Eks. Lise jobber hardt med studiene fordi hun tror (forventning) at jo mer hun studerer, desto større sjanse er det at hun får en A (insentiv), og hun verdsetter en A høyt. Per tror også at å studere mye vil føre til en A, men en A har lite verdi for han i dette faget. Mens Ole verdsetter en A, men tror at det å studere hardt gjør det lite sannsynlig for ham å få en god karakter. Derfor vil ikke Per og Ole studere like mye som Lise.
Hva er indre og ytre motivasjon?
Kognitive teoretikere skiller også mellom indre og ytre motivasjon. Ytre motivasjon er å utføre en aktivitet for å oppnå en ytre belønning eller å unngå straff. Mens indre motivasjon er å utføre en aktivitet for dens egen del, fordi man liker det eller fordi det utfordrer oss. Å studere mye for å få en god karakter, er et eksempel på en som har ytre motivasjon.
Hva det psykodynamiske synet på motivasjon?
Et av de tidligste eksemplene på denne typen teori ble foreslått av Freud i 1923. Han foreslo at energi fra vårt ubevisste sinn kan forme oppførselen vår. Spesielt sterke drifter, som omhandlet sex og aggresjon, må mennesker finne sosialt akseptable måter å forløse disse energien eller instinktene. For eksempel kan skjulte aggressive impulser stimulere en motivasjon til å være advokat eller idrettsutøver.
Forskning gir lite støtte for Freuds teori, men hans arbeid stimulerte andre psykodynamiske teorier og fremhevet andre motiver for oppførsel, som folks ønsker om selvtillit og sosial tilhørighet. Moderne psykodynamiske teoretikere fortsetter å understreke at, sammen med bevisste mentale prosesser, kan ubevisste motiver motivere oss til å handle på visse måter.
Forklar Maslows syn på motivasjon.
Abraham Maslow foreslo en bred motivasjonsmodell. Han mente at mange av perspektivene tatt i psykologien ignorerer et sentralt menneskelig motiv, nemlig vår streben etter personlig vekst. Han foreslo konseptet med et behovshierarki, en progresjon som inneholder fysiologiske behov, som behov for vann og mat, på bunnen og unike menneskelige behov på toppen. Etter at våre grunnleggende fysiologiske behov er tilfredsstilt, fokuserer vi på vårt behov for trygghet. Når det er oppfylt, ivaretar vi behov på neste høyere nivå, og så videre. Hvis situasjoner endrer seg, og behovene på lavere nivå ikke lenger er oppfylt, retter vi oppmerksomheten mot dem igjen til de er tilfredsstilt.
I sitt tidligere arbeid så Maslow selvaktualisering, som representerer behovet for å oppfylle vårt potensial som det ultimate menneskelige motivet. Det motiverer oss til å perfeksjonere oss selv mentalt, kunstnerisk, emosjonelt og sosialt, til å utforske handlinger for deres iboende tilfredsstillelse i stedet for å få aktelse og tilhørighet, og til å leve dype og meningsfulle liv dedikert til forbedring av alle mennesker, ikke bare oss selv. Maslow mente at folk blir så fokuserte på å oppnå tilfredsstillelse av behovene lavere i hierarkiet at de bruker lite tid på å fokusere på alt de kan være. De menneskene som når selvaktualisering kan, hevdes det, gi enorme bidrag til vår verden. Eksempler på slike individer er Einstein, Gandhi og Mor Theresa. Noen av disse menneskene antas å oppnå en tilstand av selvoverskridelse (self-transcendence), og beveger seg forbi et fokus på seg selv for å forplikte seg til andres velferd, forplikte seg til åndelig oppfyllelse og forpliktelse til en sak høyere enn dem selv. I sitt senere arbeid la Maslow til selvoverskridelse (self-transcendence) på toppen av sitt behovshierarki.
Forklar selvbestemmelsesteorien/SDT.
Selvbestemmelsesteori (SDT/self-determination theory) fokuserer på tre grunnleggende psykologiske behov som er grunnleggende for sunn utvikling: kompetanse. autonomi og slektskap. Mennesker er mest tilfredse med livet når de er i stand til å tilfredsstille disse grunnleggende behovene.
Behovet for kompetanse gjenspeiler den menneskelige motivasjonen til å mestre nye utfordringer og å perfeksjonere ferdigheter. Behovet for autonomi representerer et forsøk på å oppnå større frihet og en regulering av selvet, heller enn av ytre krefter. Det fører til større selvintegrering, følelser av personlig kontroll og selvaktualisering. Det tredje grunnleggende behovet er behovet for tilhørighet og refererer til selvets ønske om å knytte meningsfulle bånd med andre. Viktigheten av selvbestemmelsesteoriens tre grunnleggende behov har blitt støttet sterkt av forskning.
Forklar hva positiv psykologi er, og et viktig begrep herfra.
Positiv psykologi er studiet av forholdene og prosessene som bidrar til blomstringen av optimal funksjon av mennesker, grupper og institusjoner. Et nøkkelbegrep innenfor rammen av positiv psykologi er flyt (flow), tilstanden av total involvering i en aktivitet som krever optimal konsentrasjon. Og flyt fanger den høyeste formen for indre motivasjon.
Hva er metabolisme?
Metabolisme er kroppens energiutnyttelseshastighet.
Er lysten til å spise kun knyttet til energiforsyning?
Lysten til å spise oppstår ikke bare når vi har lite energi og stopper når vi føler oss mette. Kroppen din overvåker energiforsyningen, men denne informasjonen samhandler med andre faktorer for å regulere matinntaket. Sult og metthet er derfor ikke nødvendigvis knyttet til umiddelbare energibehov.
Hva går settpunkt-teorien ut på? Hva mener de som er uenige?
Mange forskere mener det finnes et settpunkt (set point), en biologisk bestemt standard som kroppsvekten reguleres rundt. Dette synet går ut på at hvis vi underspiser eller overspiser, endrer homeostatiske mekanismer vår energiutnyttelse og sult for å bringe oss tilbake nær vår opprinnelige vekt. Andre er ikke helt enige i denne teorien, og foreslår at når vi overspiser eller underspiser, gjør homeostatiske mekanismer det vanskeligere å fortsette å gå opp eller gå ned i vekt, men de returnerer oss ikke nødvendigvis til vår opprinnelige vekt. Over tid kan vi finne en ny vekt. De sier at biologi ikke bestemmer en fast kroppsvekt, men snarere et område eller sone for kroppsvekt.
Hva er det som signaliserer sult/motiverer oss til å spise?
Sensorer i hypothalamus og i leveren overvåker blodsukkerkonsentrasjoner. Når blodsukkernivået synker, reagerer leveren ved å omdanne lagrede næringsstoffer tilbake til glukose og fettsyrer for å sikre at kroppen og hjernen tilføres energi når det er nødvendig. Endringer i tilførselen av glukose tilgjengelig til cellene gir et signal som hjelper hjernen med å regulere sult og sette i gang å spise. Så det ser ut til at motivasjonen for å spise ikke er relatert til mageinnholdet, men heller til nivåene av lagret energi.
Hva er det som motiverer oss til å slutte å spise?
Det er bevis som tyder på at motivasjon til å slutte å spise oppstår når mage og tarm utvider seg, men også når spesielle kjemiske signaler sendes ut.
Hva er leptin, og hvorfor er det viktig?
Leptin er et hormon som skilles ut av fettceller. Det går inn i blodstrømmen og når hjernen, hvor det reduserer appetitten og øker energiforbruket.
Studier med genetisk fete mus, viste at flere av de hadde et mutasjon i et gen som blir kalt for ob-genet. Dette gjør at fettcellene deres ikke klarer å produsere leptin. Leptin injeksjoner hjalp disse musene å få en normal vekt. Man har sett det samme hos noen mennesker som er overvektige. Disse genmutasjonene er veldig sjeldne hos mennesker, men når der til stede er de assosiert med ekstrem fedme, noe som viser viktigheten av normal leptin produksjon i menneskelig vektregulering.
Forklar funksjonen til hypothalamus i regulering av matinntak.
Hypothalamus har en viktig funksjon i å regulere matinntak, spesielt to områder. Den laterale hypothalamus (LH) ble opprinnelig tenkt på som et “sult-på”-senter. Elektrisk stimulering av en rottes LH ville føre til at den begynner å spise, og å skade LH ville føre til at den nektet å spise, til og med til punktet av sulting. Tilsvarende ble den ventromediale hypothalamus (VMH) sett på som et “sult-av”-senter. Elektrisk stimulering av VMH ville få en sulten rotte til å slutte å spise, mens skader på VMH ville føre til en dobling eller tredobling av kroppsvekten. Men videre forskning viste at selvom LH og VMh spiller en viktig rolle i sultregulering, så er de ikke egentlige sult-på og sult-av sentre. Det er også andre ting som spiller en viktig rolle her.
Hva er paraventrikulær kjerne, og hva er den involvert i?
Paraventrikulær kjerne er en klynge av hypotalamiske nevroner fullpakket med reseptorsteder for ulike transmittere som stimulerer eller reduserer appetitten, og denne er også involvert i sultregulering.
Hva kan man si om kviner og deres syn på kropp?
Det er tydelig trend fra 1950 tallet og fremover, om at en tynnere kropp er et ideal for kvinner. Med eksponeringen for tynne modeller i reklame og i media i store deler av verden, så er det ikke så rart at tall fra spørreundersøkelser viser at mange kvinner ikke er fornøyde med kroppen sin. Og at mange av dem som ønsker å være tynnere, har allerede en normal vekt. Det er en mindre forskjell mellom ønsket vekt og faktisk vekt hos kvinner som er mindre eksponert for det vestlige fokuset på tynnhet.
Hvordan kan læring utløse sult?
Gjennom klassisk betinging lærer vi å assosiere lukten og synet av mat med smaken, og synet eller lukten disse matvarene kan utløse sultfølelse. For eksempel så kan det å spise være det siste du tenker på før du oppdager lukten fra et bakeri, som gjør at du plutselig er sulten.
Hvordan påvirker arvelighet kroppsvekt?
Arvelighet påvirker ens basal metabolisme og tendensen til å lagre energi som enten fett eller magert vev? (lean tissue). Faktisk er identiske tvillinger som er vokst opp fra hverandre like like i kroppsmasse som identiske tvillinger oppdratt sammen. Generelle genetiske faktorer ser ut til å stå for omtrent 40-70 % av variasjonen i BMI blant kvinner og menn.
Nevn to typer spiseforstyrrelser. Hva er en forskjell i hvordan pasientene ser på matrestriksjonene? Hvor mange er kvinner?
Anoreksi (anorexia nervosa) og bulimi (bulimia nervosa). Mens de fleste med anoreksi ikke ser på matrestriksjonene sine som problematiske, gjør de som lider av bulimi det vanligvis. Men de synes det er ekstremt vanskelig å endre mønsteret for overspising. 90% av de med anoreksi og bulimi er kvinner.
Hva er anoreksi?
Anoreksi (anorexia nervosa) er en intens frykt for å være feit, slik at ofrene sterkt begrenser matinntaket til det punktet av selvsulting. Til tross for at de ser avmagret ut og veier mindre enn 85 % av det som kan forventes for deres alder og høyde, fortsetter personer med anoreksi å se på seg selv som tjukke. Anoreksi fører til at menstruasjonen stopper, gir bentap, stresser hjertet og er knyttet til betydelig økt risiko for dødelighet.
Hva er bulimi (bulimia nervosa)?
Bulimi er en frykt for å bli tjukk, noe som får ofrene til å overspise og deretter kvitte seg med maten, vanligvis ved å kaste opp eller bruke avføringsmidler.
Personer med bulimi forbruker ofte 2000-4000 kalorier under fråtsing, og i noen tilfeller kan de innta 20 000 kalorier per dag. Selv om de fleste som lider av bulimi har normal kroppsvekt, kan gjentatt tømming av mat gi alvorlige fysiske konsekvenser, inkludert mageproblemer og sterkt eroderte tenner. Mens de fleste med anoreksi ikke ser på matrestriksjonene sine som problematiske, gjør de som lider av bulimi det vanligvis. Men de synes det er ekstremt vanskelig å endre mønsteret for overspising.
Hva er årsakene til anoreksi og bulimi?
Forskning tyder på at en kombinasjon av miljømessige, psykologiske og biologiske faktorer kan være involvert i årsaken anoreksi og bulimi.
Anoreksi og bulimi er mer vanlig i industrialiserte kulturer hvor tynnhet sidestilles med skjønnhet. Personlighetsfaktorer er en annen brikke i puslespillet. Personer med anoreksi er ofte perfeksjonister og høypresterende som streber etter å leve opp til høye selvstandarder, inkludert strenge idealer om en akseptabel tynn kropp. For dem så blir det å miste vekt en kamp for suksess og kontroll. Perfeksjonismen og behovet for kontroll kan delvis stamme fra oppveksten deres. De beskriver ofte foreldrene sine som misbilligende og som setter unormalt høye prestasjonsstandarder. For noen med anoreksi kan matvegring bli forsterket av nøden de får foreldrene til å føle. Selvsulting blir en måte å straffe foreldre og å få litt kontroll.
Et annet mønster dukker opp for personer med bulimi, som har en tendens til å være deprimerte og engstelige, viser lav impulskontroll og ser ut til å mangle en stabil følelse av personlig identitet. Matsuget deres utløses ofte av stress og negativ emosjoner, og fråtsing reduserer midlertidig den negative følelsesmessige tilstanden. Men skyld, selvforakt og angst følger fråtsingen/overspisingen, og rensing kan være en måte på å redusere disse negative følelsene.
På den biologiske siden ser genetiske faktorer ut til å disponere noen mennesker for spiseforstyrrelser. Konkordansrater for spiseforstyrrelser er høyere blant eneggede enn toeggede tvillinger, og høyere blant førstegradsslektninger enn andre- eller tredjegradsslektninger.
Mennesker med anoreksi og bulimi viser også unormal aktivitet av serotonin, leptin og andre kroppskjemikalier.
Hvilke trinn går de fleste mennesker gjennom under samleie/når de er seksuelt opphisset?
Under samleie oppfatter folk ofte et fire-trinns fysiologisk responsmønster bestående av spenning, platå, orgasme og oppløsning.
Hvordan fungerer hormonutskillelsen i seksuell motivasjon?
Hypothalamus spiller en nøkkelrolle i seksuell motivasjon. Den kontrollerer hypofysen, som regulerer utskillelsen av hormoner som kalles gonadotropiner i blodet. Gonadotropinene påvirker hastigheten som gonadene (testikler hos menn og eggstokker hos kvinner) utskiller androgener, som er både testosteron og østrogener. Kjønnshormoner har organisatoriske effekter som styrer utviklingen av mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristikker. Kjønnshormoner har også aktiverende effekter som stimulerer seksuell lyst og atferd.
Hva kan man si om psykologiske faktorer rundt sex?
Seksuelle fantasier kan utløse opphisselse. Dette er et godt eksempel på hvordan mentale prosesser kan påvirke fysiologisk funksjon. Mens psykologiske vansker eller psykologiske faktorer kan forstyrre seksuell opphisselse.
Hva kan man si om kulturell påvirkning og sex?
Kulturelle normer er med på å bestemme seksuell praksis og tro som anses som riktig. For eksempel om det er greit å ha sex før ekteskap og hva slags klær man går med i offentligheten.
Hva kan man si om miljøstimuli og seksuell lyst? Hva skjer når menn ser på seksuell vold?
Miljøstimuli påvirker seksuell lyst. Å se på seksuell vold styrker menns tro på voldtektsmyter og øker generelt menns aggresjon mot kvinner, i hvert fall midlertidig.
Hva er seksuell orientering/legning?
Seksuell orientering/legning refererer til ens emosjonelle og erotiske preferanser for partnere av et bestemt kjønn.
Hva er fundamental sosial motivasjonsfaktor?
Behovet for å høre til/tilhørighet er en viktig sosial motivasjonsfaktor. Maslow så på tilhørighet som et grunnleggende psykologisk behov.
Fra et evolusjonsmessig perspektiv, hvorfor er tilhørighet viktig?
Gjennom evolusjon så var det slik at som var flinkere til å skape tilhørighet til andre, hadde større sjanse for å overleve og å reprodusere enn de som var mer tilbaketrukket.
