Kap 1 - Intro og historie Flashcards
Hva er psykologi?
Studiet av atferd og mentale prosesser
Hva er atferd?
Atferd er handlinger og reaksjoner, som vi kan observere direkte.
Forklar det psykodynamiske perspektivet. (kort)
Ifølge psykodynamiske perspektivet er atferd og følelser et resultat av ubevisste psykiske prosesser og indre krefter som ofte er i konflikt med hverandre
Hva er anvendt forskning? (Applied research)
Anvendt forskning brukes for å løse spesifikke og praktiske problemer. I anvendt forskning bruker psykologer ofte grunnleggende kunnskap fra grunnforskningen for å designe, implementere og evaluere intervensjonsprogrammer
Hva er det kognitive perspektivet i psykologien?
Det kognitive perspektivet undersøker sinnets natur og hvordan mentale prosesser påvirker atferd.
Det kognitive perspektiver ser på sinnet som et system som behandler, lagrer og henter informasjon. Som en slags informasjonsbehandlings-sentral.
Psykologers interesse for mentale prosesser økte på 1960- og 1970-tallet, en periode som ofte omtales som den “kognitive revolusjonen”.
De tre områdene av det moderne kognitive perspektivet er kognitiv psykologi, kognitiv nevrovitenskap og sosialkonstruktivisme.
Hva er grunnforskning? (Basic research)
Søken etter kunnskap kun for dens egen del. Gir oss kunnskaper om generell psykologi. Det vil si de generelle prinsipper for sanseoppfatning, læring, persepsjon, tenkning, emosjoner og motivasjon.
Hva er kritisk tenkning?
Kritisk tenkning handler om å ta en aktiv rolle i å forstå omverden på, istedenfor å bare ta imot informasjon uten å reflektere over den. Det er viktig å evaluere validiteten over noe som blir presentert som fakta for deg. Det er ulike spørsmål man kan stille seg selv når noen forteller deg en ny fakta, som f.eks. “Har du et bevis på det? eller “Er det andre mulige forklaringer?” som hjelper deg til å tenke kritisk.
Gi et eksempel på en klassisk psykologisk studie som representerer grunnforskning.
Robber´s Cave studien
En gruppe psykologer som var spesielt interessert i sosialpsykologi var interessert i å finne ut hvordan fiendtlighet og fordommer innen en bestemt gruppe kunne bli redusert. For å finne et svar på dette gjennomførte psykologene grunnforskning på hvilke faktorer som kunne øke og redusere fiendtlighet og fordommer innen grupper på 1960-tallet.
I eksperimentet delte forskerne 22 elleve år gamle gutter inn i to grupper, da guttene ankom sommerleir i Robber´s Cave i Oklahoma. Gruppene, som ble kalt “Eagles” og “Rattlers” bodde i separate hytter, men gjorde alle andre aktiviteter sammen. I starten gikk de godt overens.
For å teste hypotesen om at konkurranse ville skape fiendtlighet mellom grupper, begynte forskerne å sette “Egales” og “Rattlers” opp mot hverandre i atletiske og andre konkurranser. Som forutsett utviklet det seg snart fiendtlighet mellom gruppene. Deretter undersøkte forskerne om konflikter kunne reduseres ved å la de to gruppene dele hyggelige aktiviteter. Overraskende nok førte disse aktivitetene bare til mer håning og slåssing. Forskerne laget deretter små nødsituasjoner for å teste en endelig hypotese, som gikk ut på at å plassere fiendtlige grupper i situasjoner som krever samarbeid for å oppnå viktige, felles mål ville redusere konflikter mellom grupper. I en “nødsituasjon” fikk en tung lastebil som brakte mat til de sultne guttene motorstopp, og tvang de to gruppene til å slå sammen kreftene og slepe den med et tau for å få den i gang. Dette og andre kooperative erfaringer reduserte gradvis fiendtligheten mellom gruppene, og mange nye vennskap utviklet seg.
Robber’s Cave-studien representerer grunnforskning fordi målet var å oppdage generelle grunnleggende prinsipper for intergruppekonflikter, ikke å løse et allerede eksisterende problem.
Hva kan man si om validitet i Robber´s Cave studien?
Jeg vil si at Robber´s Cave studien har høy intern validitet. Deltakerne var ikke klar over at de var med i et eksperiment, og dette gjør at sjansen for demand characteristics ble kraftig redusert. Men studien har lav ytre validitet. Ytre validitet er i hvor stor grad resultatene fra studien kan overføres til andre populasjoner og betingelser. Utvalget i studien bestod av 22 gutter i 11-års alderen som alle var hvite og kom fra middelklasse familier. For det første så er dette er veldig lite utvalg. For å vite om resultatene kan generaliseres til andre, må man gjennomføre samme studie med andre utvalg. Kun basert på resultatene fra denne studien kan man ikke generalisere funnene til jenter, andre aldersgrupper eller til mennesker med annen sosioøkonomisk status.
Gi et eksempel på hvordan anvendt forskning ble brukt på desegregerte skole i USA på 60- og 70-tallet.
I USA på 1960- og 1970-tallet ble mange skoler desegregerte. Det vil si at alle elever med ulik etnisk bakgrunn begynte å gå på samme skole. I løpet av denne tiden var det mange konflikter og slagsmål mellom elever på skolene på grunn av stereotypiene og fordommene som fantes om hver gruppe. Sosialpsykologen E. Aronson ble bedt av et skoledistrikt i Texas om å bidra til å redusere konflikten mellom de forskjellige rasegruppene. På bakgrunn av kunnskap fra Robber’s Cave eksperimentet, designet Aronson og hans kolleger en undervisningsstil og klasseromsaktivitet kalt “Jigsaw Classroom” for å redusere fiendtlighet og konflikter mellom de forskjellige gruppene.
“Jigsaw Classroom” fungerer ved at man deler klassen inn i i multietniske-grupper og hver elev i gruppen tildeles hver sin del med viktig informasjon. Når elevene skal øve til en prøve, må alle elevene i gruppen lære den informasjonen de fikk til resten av gruppen for å få et helhetlig bilde av det de skal ha på prøven, dette kan sammenlignes med et puslespill. Som guttene i Robber´s Cave studien, lærer elevene at de må jobbe sammen for å lykkes.
Puslespillteknikken og andre samarbeidslæringsprogrammer har blitt evaluert i hundrevis av klasserom, med gode resultater. Kooperative læringsprogrammer viser hvordan grunnforskning, som Robber’s Cave-eksperimentet, gir et grunnlag for utforming av intervensjonsprogrammer. “Jigsaw Classroom” er derfor et eksempel på anvendt forskning, som brukes for å løse spesifikke og praktiske problemer, og bruker grunnleggende kunnskap fra grunnforskningen for å designe, implimentere og evaluere intervensjonsprogrammer
Hva er sosialkonstruktivisme?
Sosialkonstruktivisme er et innflytelsesrikt kognitivt synspunkt som hevder at det vi anser som “virkeligheten” er i stor grad vår egen mentale skapelse, fra en felles måte å tenke på blant medlemmer av sosiale grupper.
Hva er de 5 sentrale målene i psykologien?
- Beskrive hvordan mennesker og dyr oppfører seg.
- Forstå grunnene til denne atferden.
- Forutsi hvordan mennesker og dyr vil oppføre seg i visse situasjoner.
- Påvirke oppførsel gjennom kontroll av dens grunner.
- Bruke den psykologiske kunnskapen til å forbedre menneskelig velferd.
Hva er mind-body interactions?
Det er forholdet mellom mentale prosesser i hjernen og funksjonen til andre kroppssystemer.
Forklar det humanistiske perspektivet.
Det humanistiske perspektivet la vekt på fri vilje, personlig vekst og forsøket på å finne mening i ens eksistens.
Humanistiske teoretikere, som A. Maslow, foreslo at hver enkelt av oss har en medfødt kraft mot selvrealisering, som er å nå ens individuelle potensial. Når den menneskelige personligheten utvikler seg i støttende miljøer, kommer den positive indre naturen til en person frem. I kontrast oppstår elendighet når miljøer hindrer vår medfødte tendens til selvrealisering. Humanister understreket viktigheten av personlig valg og ansvar, personlighetsvekst og positive følelser av egenverd. De insisterte på at meningen med vår eksistens ligger helt i våre egne hender.
Hva er den positive psykologibevegelsen?
Dagens voksende positive psykologibevegelse legger vekt på studiet av menneskelige styrker, oppfyllelse og optimal livsstil. Humanismens fokus på selvrealisering og vekst sees i denne bevegelsen.
Hva er det sosiokulturelle perspektivet?
Det sosiokulturelle perspektivet undersøker hvordan det sosiale miljøet og kulturell læring påvirker vår atferd, tanker og følelser.
Hva er kultur? Nevn en viktig forskjell mellom kulturer.
Holdninger, verdier, tradisjoner og regler som er felles for en stor gruppe mennesker, og som går videre fra generasjon til generasjon.
En viktig forskjell mellom kulturer er i hvilken grad de vektlegger individualisme eller kollektivisme. De fleste industrialiserte kulturer i Nord-Europa kan beskrives som individualistiske, med vekt på personlige mål og selvidentitet, basert primært på ens egne egenskaper og prestasjoner. I kontrast til dette er mange kulturer er Asia, Afrika og Sør-Amerika mer kollektivistiske, der individuelle mål er underordnet gruppens, og personlig identitet er i stor grad definert av båndene som binder en til storfamilien og andre sosiale grupper.
Hva er normer?
Uskrevne regler som spesifiserer hva som er akseptabelt og forventet for medlemmer av en gruppe.
Hva er sosialisering?
Prosessen der kultur overføres til nye medlemmer og internaliseres av dem.
Hva er atferdsgenetikk?
Atferdsgenetikk er studiet av hvordan atferdstendenser påvirkes av genetiske faktorer.
Hva er tverrkulturell psykologi?
Tverrkulturell psykologi utforsker hvordan kultur overføres til medlemmene og undersøker psykologiske likheter og forskjeller mellom mennesker fra forskjellige kulturer.
Hva er det biologiske perspektivet? Hvilke to felt går under dette perspektivet?
Det biologiske perspektivet undersøker hvordan hjerneprosesser og andre kroppsfunksjoner regulerer atferd. Og dens innflytelse har økt dramatisk de siste tiårene.
Atferdsnevrovitenskap og evolusjonspsykologi går under dette perspektivet.
Hva er atferdsnevrovitenskap?
Atferdsnevrovitenskap undersøker hjerneprosesser og andre fysiologiske funksjoner som ligger til grunn for vår atferd, sanseopplevelser, følelser og tanker.
Hva er evolusjonspsykologi?
Evolusjonspsykologi prøver å forklare hvordan evolusjon har formet moderne menneskelig atferd.
Hvordan kan vi forstå atferd med analysenivåene
Først kan vi analysere atferd og dens grunner med utgangspunkt i hjernefunksjon og hormoner, så vel som genetiske faktorer formet i løpet av evolusjonen. Dette er det biologiske analysenivået. Det biologiske nivået kan fortelle oss mye, men ikke alt. For eksempel kan vi vite at visse tanker og følelser er assosiert med aktivitet i bestemte hjerneregioner, men dette forteller oss ikke hva disse tankene er. Dermed må vi også undersøke det psykologiske analysenivået. Her kan vi se på det kognitive perspektivet og vurdere hvordan tanker, hukommelse og planlegging påvirker atferd. Ved å låne fra de psykodynamiske og det humanistiske perspektivene kan vi også undersøke hvordan visse motiver og personlighetstrekk påvirker atferd. Til slutt må vi også vurdere det miljømessige analysenivået. Her kan vi bruke de behavioristiske og sosiokulturelle perspektivene til å undersøke hvordan stimuli i det fysiske og sosiale miljøet former vår atferd, tanker og følelser. Det er viktig å forstå at en full forståelse av atferd ofte beveger oss frem og tilbake mellom disse tre nivåene.
Hva er det behavioristiske perspektivet? (Kort svar)
Det behavioristiske perspektivet fokuserer på det ytre miljøets rolle i å styre våre handlinger.
Fra dette perspektivet bestemmes vår atferd både av vaner lært fra tidligere livserfaringer, og av stimuli i vårt nærmiljø.
Hva er Sigmund Freud mest kjent for?
Sigmund Freud utviklet den mest innflytelsesrike psykodynamiske teorien. Freud mente at en ubevisst del av sinnet påvirker atferd, og han utviklet en teori og en form for psykoterapi som kalles psykoanalysen, analysen av indre og primært ubevisste psykologiske krefter.
