Kap 4 - Hjernen og atferd Flashcards
Hvem var Phineas Gage, og hva viste skaden hans?
Phineas Gage jobbet med jernbane konstruksjon på midten av 1800-tallet. Han overlevde etter at en metallstang gikk gjennom hjernen hans. Ifølge mange rapporter endret dette personligheten hans. Skaden til Phineas Gage er et klassisk eksempel på hvordan forskjellige deler av hjernen kan påvirke atferden
Hva er nervesystemet?
Nervesystemet er kroppens kontroll senter.
Hvilke to typer celler er nervesystemet bygd opp av?
Nerveceller og gliaceller.
Nerveceller sender en kombinasjon av elektriske og kjemiske signaler gjennom kroppen.
Gliaceller blir som regel beskrevet som støtte- eller hjelpeceller.
Det er celler som omfavner nervecellene, holder dem på plass, gir dem næringsstoffene, og isolerer giftstoffer.
Hvilke tre typer nerveceller har vi?
Sensornevroner sender sanseinntrykk fra sanseorganene og til ryggmarg og hjerne.
Motornevroner sender nerveimpulser fra hjerne og ryggmarg til kroppens muskler.
Internevroner utfører bindene assosiative funksjoner i nervesystemet
Hvilke to deler deler vi inn nervesystemet i?
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
Hva består sentralnervesystemet av? Si litt om hver av delene.
Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.
Hjernen har grå substans på utsiden av hjernen, som er bygd opp av nervecellers cellekropp. Og hvit substans på innsiden av hjernen, som er bygd opp av nervecellers aksoner med myelinlag rundt.
Ryggraden beskytter ryggmargens nerveceller
Sensoriske nerver kommer inn i ryggmargen på baksiden, og motoriske nerver går ut på ryggmargens framside.
Ryggmargsreflekser går kun gjennom ryggmargen, og ikke gjennom hjernen.
Hva er det perifere nervesystemet? Hvordan deler vi det inn?
Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som befinner seg utenfor hjerne og ryggmargen.
Det deles inn i det viljestyrte og det ikke-viljestyrte nervesystemet. Det ikke-viljestyrte deles inn i det sympatiske og det parasympatiske.
Hva består det viljestyrte nervesystemet av?
Det viljestyrte nervesystemet består av sensoriske nerveceller som er spesialiserte på å overføre meldinger fra øyne, ører og andre sensoriske reseptorer til hjernen, og motoriske nerveceller som sender meldinger fra hjernen og ryggmargen til musklene som styrer våre frivillige bevegelser.
Hva gjør det ikke-viljestyrte nervesystemet? (generelt, ikke oppdelt)
Det ikke-viljestyrte nervesystemet er i stor grad opptatt av ufrivillige funksjoner, som respirasjon, sirkulasjon og fordøyelse. Det involverer også mange aspekter av motivasjon, emosjonell atferd og stressresponser.
Det er viktig for å opprettholde det indre miljøet, eller homeostase. Homeostase betyr at det indre miljøet holdes relativt konstant.
Det ikke-viljestyrte nervesystemet deles inn i to, det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet
Hva gjør det sympatiske nervesystemet?
Det sympatiske nervesystemet har en aktiverende eller opphissende funksjon, og pleier å fungere som en samlet enhet
Det sympatiske nervesystemet er aktiv i truende situasjoner, og den bidrar til å mobilisere slik at organismen kan kjempe for og overleve eller flykte, den såkalte flight or fight responsen.
Hva gjør det parasympatiske nervesystemet?
Det parasympatiske nervesystemet er aktivt under hvile, og bidrar til at energi konserveres og at mennesket ikke bruker mer energi enn det som er nødvendig.
Det parasympatiske nervesystemet er langt mer spesifikk i sine motstridende handlinger, det påvirker ett eller noen få organer om gangen, og generelt bremser den kroppsprosesser og opprettholder en tilstand av ro.
Hvordan påvirker det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet samme organ eller kjertel?
Disse to systemene påvirker samme organ eller kjertel på motsatte måter. For eksempel hvis det sympatiske systemet øke blodtrykket, mens det parasympatiske systemet vil redusere blodtrykket.
Hva er nerveceller? Og hvordan er de bygd opp?
En nervecelle er en type celle som eksisterer i sentralnervesystemet.
Nervecellene sender nerveimpulser.
De tre hoveddelene er cellekroppen, dendritter og aksonet. En nervecelle har i tillegg en cellekjerne og cellemembran.
Cellekroppen og dendrittene utgjør den grå substansen i nervesystemet, og aksonene utgjør den hvite substansen.
Cellekroppen inneholder de biokjemiske strukturene som trengs for at cellen skal fungere.
Rundt cellekroppen har vi dendritter, som ser ut som greinene på et tre. Det er denne delen som mottar nerveimpulser fra andre nerveceller.
Aksonet stikker ut fra cellekroppen på den ene siden, og det er aksonet som fører nerveimpulser vekk fra cellekroppen og ut til andre nerveceller, muskler eller kjertler. Aksonene kan variere veldig i størrelse. Mot slutten av aksonet forgrener det seg til mange aksonterminaler/aksonender, det er ut fra de at synapse kan skje og det kan starte et nytt nervesignal i nærliggende nerveceller.
Mange aksoner har et fettaktig hvitt lag rundt som kalles myelinlaget. Dette gjør at nervesignalet går raskere.
Hva er et aksjonspotensial? (kort)
Aksjonspotensiale er et elektrisk skift over membranen til en nervecelle. Insiden av nervecellen går fra å ha negativ ladning til positiv ladning til negativ ladning igjen.
Når en nervecelle ikke blir stimulert har den et hvilepotensiale på -70mV.
Hvordan skjer et nervesignal?
Et nervesignal starter ved at en nervecelle blir påvirket nok enten av en annen nervecelle eller en sansecelle. Hvis spenningen endrer seg til over -50mV som er terskelverdien, vil nervesignalet starte. Da vil spenningsregulerte natriumkanaler åpnes og positive natriumioner strømmer inn i cellen, som skaper en tilstand av depolarisering.
På et øyeblikk blir innsiden av cellen positiv i forhold til utsiden, som skaper et aksjonspotensiale. Som en respons for å gjenopprette hvilepotensiale, åpner cellen kalium-ionekanaler og positive kaliumioner strømmer ut av cellen, som gjør at hvilepotensiale blir gjenopprettet.
Den refraktære perioden er når natrium byttes ut med kalium for å oppnå hvilepotensiale. I denne perioden kan ikke membranen sende et nytt nervesignal, og det hindrer også at nervesignalet ikke kan dra tilbake i retningen det kom fra.
Så det er bare en liten del av nervecellen som har positiv ladning om gangen. Nervesignalet forplanter seg nedover aksonet. Rundt aksonet har vi et myelinlag, et hvitt fettaktig lag bestående av gliaceller som øker hastigheten på signalet langs aksonet. Nervesignalet ender opp i aksonenden, som er der synapse skjer. Synapse er der overføringen av nervesignalet skjer til nærliggende nerveceller. Dette skjer ved hjelp av nevrotransmittere som er kjemiske signalstoff.
Akjsonspotensialet skjer enten med en maksimum intensitet, eller så skjer det ikke i det hele tatt. Spenningen må endre seg til over -50millivolt for at et nervesignal skal starte. Endringer i det negative hvilepotensialet som ikke når over -50millivolt, kalles graderte potensialer.
Hva er den refraktære perioden?
Den refraktære perioden er når natrium byttes ut med kalium for å oppnå hvilepotensiale. I denne perioden kan ikke membranen sende et nytt nervesignal, og det hindrer også at nervesignalet ikke kan dra tilbake i retningen det kom fra.
Akjsonspotensialet skjer enten med (…)
Akjsonspotensialet skjer enten med en maksimum intensitet, eller så skjer det ikke i det hele tatt. Spenningen må endre seg til over -50millivolt for at et nervesignal skal starte. Endringer i det negative hvilepotensialet som ikke når over -50millivolt, kalles graderte potensialer.
Hva er graderte potensialer?
Endringer i det negative hvilepotensialet som ikke når over -50millivolt.
Forklar hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre.
Nerveceller kommuniserer med hverandre ved å bruke kjemikalier som kalles nevrotransmittere. Dette kalles synaptisk overføring. Nevrotransmittere blir sluppet ut fra aksonterminalen/aksonenden i en nervecelle, og ut i det som kalles synapsespalten. Synapsespalten er mellomrommet mellom aksonenden og den neste nervecellen.
Denne kjemiske kommunikasjonen inneholder fem steg:
1. I syntesestadiet dannes nevrotransmitterne inni nervecellen.
- Nevrotransmitterne bli lagret i vesikler i aksonenden.
- Når aksjonspotensialet kommer ned langs aksonet, vil vesiklene bli sluppet ut i synapsespalten.
- Nevrotransmitterne krysser synapsespalten, og fester seg på reseptorer på mottakercellen.
- Når en nevrotransmitter har festet seg på en reseptor vil den fortsette å hemme eller stimulere nervecellen fram til den er deaktivert. Den blir deaktivert enten ved at den blir tilbaketransportert til den presynaptiske (sendende) aksonterminalen, eller ved å bli brutt ned til de kjemiske komponentene av andre kjemikalier.
Hvilke to mulige utfall har en nevrotransmitter på den mottakende cellen?
Når en nevrotransmitter binder seg til en reseptor og en kjemisk reaksjon skjer, har den to mulige utfall på den mottakende nervecellen. En eksiterende nevrotransmitter gjør at natrium kanalene på mottakercellen åpner seg. Når natrium strømmer inn i cellen og depolariserer den, skaper det enten et gradert potensiale eller et aksjonspotensiale, som utløser et nytt nervesignal. En hemmende nevrotransmitter vil gjøre det motsatte. Den vil gjøre at positive kalium ioner til å gå ut av nervecellen, eller negative kloridioner til å strømme inn i nervecellen, noe som vil øke nervecellens negative potensial og gjør det vanskeligere å starte et nervesignal.
Gi noen eksempler på noen nevrotransmittere og deres funksjon.
Acetylkolin er involvert i muskelaktivitet og minne.
Dopamin er viktig for læring og motivasjon.
Glutamat lar nerveceller kommunisere veldig kjapt.
Hva er nevropsykologi?
Nevropsykologi er studiet av hjernens funksjoner, ved å undersøke effektene av hjerneskade på mentale funskjoner.
Hva kan skje når hjernen blir skadet?
Når hjernen blir skadet, kan dette påvirke dens funksjon og en persons atferd og psykologiske funksjon.
Nevn noen ulike grunner som kan føre til hjerneskade.
Vaskulær ødeleggelse (f.eks. Slag aller aneurisme), svulst, degenerativ sykdom (f.eks. Alzheimer eller Parkinson), infeksjonssykdom, traume eller epilepsi.
Nevn tre metoder for å undersøke hjernen, som ikke er å ta bilder av hjernen.
Nevropsykologiske tester, enkel og dobbel dissosiasjon og lesjonsstudier på dyr.
Hva er nevropsykologiske tester?
Nevropsykologer bruker forskjellige nevropsykologiske tester for å måle verbal og ikke-verbal atferd av mennesker som har fått en hjerneskade gjennom ulykker, sykdom eller aldringsprosessen.
Eksempler på nevrpsykologiske tester er trail-making test og stroop test
Hva er enkel og dobbel dissosiasjon? Hva er problemet med enkel dissosiasjon?
Enkel dissosiasjon er når en pasient viser normal funksjon på en test, men svekket funksjon på en annen test.
I dobbel dissosiasjon ser vi at noen gjør det bra på test A og dårlig på test B etter en hjerneskade, men andre med annen hjerneskade viser motsatt mønster, og dette gir sterkere bevis for at det er separate funksjoner som styres fra forskjellige steder i hjernen
Problemet med enkel dissosiasjon er at resultatene kan komme av at det er en forskjell i vanskelighetsgrad på de to oppgavene. Hvis pasientens hjerneskade gir generelle problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil pasienten mest sannsynlig gjøre det dårligere på den vanskeligere oppgaven.
Hva er fordelen med lesjonsstudier på dyr?
Hvis man skal studere hjerneskader på mennesker kan man ikke styre hvor skaden er eller hvor tumoren ligger for eksempel. Det er utenfor forskerens kontroll. Mens på dyr kan man det.
Veldig presise og målrettede skader kan bli lagd i et dyrs hjerne og fortelle oss viktige ting om hva det område gjør.
Det er også mulig å lage midlertidige skader, slik at effekten er reversibel.
