Genki Lesson 3 Flashcards
- added lesson 3. -EX is a variation of things, but includes Wanikani on'yomi & kun'yomi info, although double check it.
info å legge til i EX
- temapartikkel info fra naruhodo (siden l3 har info om topic particle は )
- legg til informasjon om enkelte partikler fra kap1 pptx’en.
- hva en minimal japansk setning kan bestå av (se grammatikk kap 3)
【第３課ー１】Japanske verb kan deles i grupper; hvilke?
- Ru-verb (いちだん)
- U-verb（ごだん）.
- 2 Irregulære Verb (くる og する)
eks: 勉強(べんきょう)する er et irregulært verb, men det er fortsatt det irregulære verbet する。
【第３課ー１】Hvilke to “former” kan vi ta i bruk for verb, og hva er forskjellen mellom de to?
Vi har 1) kortform , og 2) langform.
1) kalles for kortform eller nøytral/uformell form. Det er vanlig å kalle dette for ordboksform/kortform
2) Denne ses på som høflig eller formell form, men den har også betegnelsen masu-form, fordi formen ender på ます。
【第３課ー１】Hvorfor kalles kortform for ordboksform?
dette er fordi at hvis du slår opp i en ordbok så finner du kun kortformen , aka ordboksformen, og ikke masu-formen.
ordboksform & kortform faller sammen, da de mener akkurat det samme. Kjært barn har mange navn.
【第３課ー１】Hva menes med verbets rot?
Med Verbets Rot så mener man den delen av verbet som ikke forandrer seg ved bøyning.
- Roten ender enten på vokal eller på konsonant
- Roten er en størrelse som ikke kan deles videre opp, og som derfor ikke kan analyseres videre morfologisk.
Eks:
roten av verbet 食べる er たべ、mens roten av verbet 書くer kak. Ut fra dette kan man dele verb inn i de to gruppene ru-verb & u-verb, ved å legge til endelsen る eller う til roten、som da gir oss ordboksformen.
【第３課ー１】Når kan man føye til endelsen ru til roten , og hva gjør dette?
Hvis et verb ender på en vokal (som tabe), føyer man til endelsen ru til roten for å danne ordbokformen (dictionary form). aka Ru-verb
PÅ japansk er dette såkalte Type-2 verb, og kalles for Ichidan-verb (一(いち)段(だん)動詞(どうし) ichidandōshi). i.e ichidan verb-klassen.
Denne ordboksformen er sammensatt av en rot, som viser verbets leksikalske innhold, og endelsen ru som indikerer at verbet står i bekreftende, ikke-fortidsform.
【第３課ー１】Når kan man føye til endelsen u til roten , og hva gjør dette?
Når verbet har en rot som ender på en konsonant, (roten refererer til verbets leksikalske innhold), legges endelsen u til for å få verbenes ordbokform. Aka U-verb.
På japansk heter dette “type 1 verb” og er såkalte Godan-verb 五(ご)段(だん)動詞(どうし) godandōshi?) . i.e godan verb-klassen. Kalles også konsonantverb.
Eksempler:
あるく (gå,spasere),
およぐ (svømme),
のむ (drikke),
とぶ (fly).
【第３課ー１】How do you conjugate an ichidan-verb from the dictionary form to its present, affirmative ます-form ?
You replace the suffix る with the suffix ます to the verb base.
formel: rot+ø (ø meaning null)
base : tabe
dictionary form : 食べる
present affirmative: 食べます
【第３課ー１】How do you conjugate an ichidan-verb from the dictionary form to its present, negative ます-form ?
You replace the suffix る with the suffix ません to the verb base.
formel: rot+ø (ø meaning null)
base : tabe
dictionary form : 食べる
present affirmative: 食べません
【第３課ー１】How do you conjugate a godan-verb from the dictionary form to its present, affirmative ます-form ?
You replace the suffix う with the suffix います to the verb base.
formel: rot+i
base: ik
dictionary form: 行く
present, affirmative: 行きます
【第３課ー１】How do you conjugate a godan-verb from the dictionary form to its present, negative ます-form ?
You replace the suffix う with the suffix いません to the verb base.
formel: rot+i
base: ik
dictionary form: 行く
present, negative:行きません
【第３課ー１】How do you conjugate the する-verb from its dictionary form to its present, affirmative & negative ます-form ?
dictionary form: する
present affirmative: します
present negative: しません
stem: し
【第３課ー１】How do you conjugate the くる-verb from its dictionary form to its present, affirmative & negative ます-form ?
dictionary form: くる
present affirmative : きます
present negative: きません
stem: き
【第３課ー１】Hva er et viktig poeng når det kommer til et Verb i japansk setningsstruktur?
verbet kommer til slutt i en japansk setning.
F.eks:
tema - tidsledd - tidsledd - verb
私(わたし)は明日(あした)六(ろく)時(じ)におきます
tema - frekvens - sted - objekt - verb
たけしさんは毎日(まいにち)レストランでとんかつを食(た)べます。
tenk på det som et tog med forskjellige vogner, hvor kjernen (selve lokomotivet) er det finale verbalet. Leddene foran er vogner som “trekkes” av lokomotivet.
【第３課ー 2】What does the present tense of “action verbs” mean in japanese?
1) a person habitually or regularly engage in these activities
habitual actions:
・私はよくテレビを見ます - i often watch tv
・メアリーさんは時々あさごはんを食べません - mary sometimes doesn’t eat breakfast
2) a person will, or is planning to, perform these activities in the future
future actions:
・私は明日きょうとに行きます。- I will go to Kyoto tomorrow
・スーさんは今日うちに帰りません。- Sue will not return home today.
【第３課ー 3】Forklar generelt om samlebetegnelsen “partikler”.
Partikler er en rekke funksjonsord. Isolert sett har de ingen betydning, og de forekommer derfor ikke alene.
Noen av partiklene knytter ordene og leddene i en setning sammen til forståelige enheter og viser relasjonene mellom disse.
Andre partikler knytter sammen setninger
- De fleste partiklene er korte; de består av en eller to moraer, og skrives med hiragana.
- De er postposisjoner (de plasseres etter substantivet de modifiserer)
コーヒーを飲(の)みます。 - jeg drikker kaffe.
【第３課ー 3】を forklar bruken til dette partiklet
Dette er wo (uttales o). dette partiklet indikerer “direkte objekt”. Det som er involvert i, eller blir påvirket av handlingen.
Det prototypiske objekt: målet for handlingen
コーヒーをのみます - i drink coffee おんがくをききます - i listen to music ほんをよみます。 おすしをたべます。 • テレビをみます。 • ほんをよみます。 • そのとけいをください。
【第３課ー 3】で forklar bruken av dette partiklet
Dette partiklet indikerer hvor handlingen beskrevet av verbet tar plass. Dette er et påstedspartikkel.
-Signaliserer aktivitet på et sted
Spise, se og lese uttrykker aktiviteter (ikke bare eksistens)
レストランでおすしをたべます。
- どこでテレビをみますか。
- としょかんでほんをよみます。
【第３課ー 3】に Forklar dette (steds)partiklet
Dette partiklet har mange meninger, men i lesson 3 fokuserer man på 2:
1) uttrykke retning
がっこうに行(い)きます。
うちに帰(かえ)りません。
2)the time at which an event takes place
日曜日にきょうとに行きます。
11時に寝ます。
【第３課ー 3】How can you get approximate time references in a sentence?
Approximate time references can be made by substituting ごろ and ごろに for に.
11時ごろ（に）寝ます - I will go to bed at about eleven.
【第３課ー 3】へ Forklar dette partiklet
Dette partiklet uttrykker retning mot et sted, på mange samme måter som に. Mange setninger som bruker に kan erstattes med へ uten problemer.
- 九(きゅう)時(じ)に大学(だいがく)へ行(い)きます。
- あしたノルウェーへかえります。
【第３課ー 3】What is the only instance where へ can replace に as a particle?
It may only replace に in the goal-of-movement sense.
Stedspartikkelen へ kan kun erstatte に når man skal uttrykke retning mot et sted, og ikke med tidsuttrykk.
に: til
へ: i retning av, mot
【第３課ー 4】Når kan man bruke tidspartikkelet に?
Brukes med absolutte tidsuttrykk, og er nødvendig med:
1) days of the week, like “on sunday”
2) numerical time expressions, like “at 10:45” and “in september”
- i april, i 1995, klokken 5
- ろくじにいきます。
- にちようびにテレビをみます。
- じゅうじにねます
【第３課ー 4】Når kan man ikke/ behøver man ikke bruke tidspartikkelet に?
Brukes ikke ved relative tidsuttrykk som i morgen, i fjor, i
neste uke osv. do not use に with:
1) time expressions defined relative to the present moment, such as “today” and “tomorrow”
2) expressions describing regular intervals, such as “every day”
3) the word for “when”.
• あした->いきます。
