Epilepsi Flashcards
Ved mistanke om epilepsi hva er viktig?
Grundig anfallsanamnese (både pasient og pårørende)
- Hva var det første du merket?
- Hva merket du under anfallet?
- Bevisst under anfall?
- Provoserende faktorer?
Fra observatør
* Hvordan startet anfallet?
* Eksakt anfallsbeskrivelse
* Varighet
* Etter anfallet, forvirret? Umiddelbart klar?
Klinisk undersøkelse: generell + nevro us
Vitalia
Blodprøver (Hb, CRP, SR, leukocytter, glukose, natrium, kalium, kalsium, magnesium, kreatinin, TSH, FT4, FT3, ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase, gamma-GT, CDT)
EKG - arytmi
Cerebral MR
EEG
Epilepsi kan generelt deles inn i fokale anfall og generaliserte anfall. Fokale er vanligst.
Man kan ha fokale anfall med bevart bevissthet eller redusert bevissthet.
Hvordan kan fokalt anfall med redusert bevissthet se ut?
Fokale anfall, redusert bevissthet
* Anfallene kan ytre seg med automatismer og påfallende atferd (de kan fortsette med det de holdt på med, f.eks. spise/kle på seg)
* Varer vanligvis i 1 - 2 minutter, noen ganger lenger
* Bevisstheten kommer gradvis tilbake etter anfallet
* Som oftest amnesi
* Voksne kan yte motstand dersom de blir stoppet eller hindret under anfallet
Kan ha symptomer utifra hvor i hjernen det starter:
- Occipitallappen: Lysglimt og farger i synet
- Temporallappen: Falsk gjenkjenning (déjà vu) eller redusert bevissthet, fjern og får ofte automatismer som smatting, svelging eller plukking på tøy
- Frontallappen: Bisarr adferd med unormale bevegelser, søvngange eller skriking
- Parietallappsepilepsi: fokal nummenhet, smerter, bevegelsestrang i en kroppsdel, følelse av at en kroppsdel mangler, vertigo, eller kvalme
Generaliserte epileptiske anfall kan deles inn i:
- GTK (generaliserte tonisk-klonisk anfall)
- Absensanfall
- Myokloniske anfall
- Atoniske anfall
- Toniske anfall
Hva er typisk for GTK?
Generalisert tonisk klonisk anfall (GTK)
* Akutt bevissthetstap og fall, så toniske og deretter kloniske kramper
* Under anfallet ses cyanose (pga. respirasjonen opphører), ev. tungebitt og/eller ekskretavgang
* Anfallet varer som regel et halvt til 2 min. (cirka 90 % er over på 2 min.)
* Det er ofte postiktal desorientering, tretthet eller søvn
* Det er amnesi for anfallet
Kommer som lyn fra klar himmel
Generaliserte epileptiske anfall kan deles inn i:
- GTK (generaliserte tonisk-klonisk anfall)
- Absensanfall
- Myokloniske anfall
- Atoniske anfall
- Toniske anfall
Hva er typisk for Absensanfall?
Absenser = TYPISK BARNEEPILEPSI
- Starter i ung alder og mange vokser av seg anfallene
- Plutselige kortvarige fjernhetsepisoder der barnet stopper opp midt i en handling
- Barnet virker fjernt, har et stirrende blikk og svarer ikke på tiltale (forskjellige grader av nedsatt bevissthet)
- Det kan forekomme smårykninger i øyelokkene eller øyerulling oppover
- Anfallene varer vanligvis ca. 5 - 15 sekunder, men atypiske absenser varer lenger
- Barnet merker ikke anfallene selv
- Tonus i kjernemuskulaturen er uendret, ingen fall eller kramper
- Vanligvis flere absenser daglig
Sjelden hos voksne
Kan mistolkes som konsentrasjonsvansker
EEG viser forandringer i hele hjernen, og er så hyppige at de nesten alltid fanges opp på en standard EEG-registrering.
Generaliserte epileptiske anfall kan deles inn i:
- GTK (generaliserte tonisk-klonisk anfall)
- Absensanfall
- Myokloniske anfall
- Atoniske anfall
- Toniske anfall
Hva er typisk for myokloniske?
Myoklonier
* Debuterer vanligvis i tenårene
* Gjentatte korte symmetriske muskelrykninger i armer og/eller ben
* Rykningene kommer ofte enkeltvis, men serievise rykninger forekommer også
* Oppfattes ikke alltid som anfall, verken av den det gjelder eller pårørende
* Bevisstheten er upåvirket
Samme som når man skal sovne og får en rykning i benet etc.
Generaliserte epileptiske anfall kan deles inn i:
- GTK (generaliserte tonisk-klonisk anfall)
- Absensanfall
- Myokloniske anfall
- Atoniske anfall
- Toniske anfall
Hva er typisk for atoniske anfall?
Atoniske anfall
* Forekommer vanligvis hos barn
* Plutselig tonus- og krafttap i muskulaturen
* Risiko for fall og skader (særlig hode eller ansikt)
* Kortvarig
* Barnet er ved full bevissthet umiddelbart etter anfallet
Generaliserte epileptiske anfall kan deles inn i:
- GTK (generaliserte tonisk-klonisk anfall)
- Absensanfall
- Myokloniske anfall
- Atoniske anfall
- Toniske anfall
Hva er typisk for toniske anfall?
Toniske anfall
* Kan komme brått
* Tilstivning av deler av eller hele kroppen
* Varighet: ofte bare noen sekunder (opptil ett minutt)
* Stor risiko for fall og skader
* Opptrer ofte om natten, spesielt ved Lennox-Gastauts syndrom
økt muskeltonus og redusert bevissthet
Hva må legen vurdere med en pasient med første gangs krampeanfall?
Når en pasient med et første gangs krampeanfall er stabilisert, må legen vurdere følgende:
* Var det et epileptisk anfall?
* Hva er årsaken til det epileptiske anfallet?
* Hva er risikoen for nye anfall, og bør en starte med antiepileptisk behandling?
* Når kan pasienten kjøre bil igjen?
Enkeltstående epileptisk anfall med kjent årsak som er behandlet: I tilfeller hvor årsaken til et enkeltstående anfall er kjent og behandlet, og nevrolog vurderer at det er en lav risiko for at nye anfall vil oppstå, kan man få tilbake førerkortet etter 6 måneder.
Enkeltstående uprovosert epileptisk anfall: For enkeltstående anfall, hvor det er sannsynlig at årsaken til anfallet er epilepsi, kreves det anfallsfrihet i 1 år. Nevrolog må i helseattesten bekrefte en lav risiko for nye anfall.
Ved epilepsi kan man ha anfallsforebyggende og kuperende behandling. Valg av medikament er spesialistoppgave.
Hva er generell behandling for anfallsforebygging?
Foretrekkes monoterapi?
Viktig å unngå anfallsutløsende faktorer
Monoterapi tilstrebes
* Førstevalgene ved fokal epilepsi er okskarbazepin, lamotrigin eller levetiracetam
* Førstevalgene ved generalisert epilepsi er valproat (andre valg lamotrigin eller levetiracetam)
IKKE VALPROAT TIL GRAVIDE
Personer med epilepsi bør leve regelmessig, unngå mye stress og søvnmangel, være forsiktig med alkohol og ikke faste
Seponering kan vurderes hos voksne etter 2 - 5 års anfallsfrihet og hos barn etter 2 års anfallsfrihet
Seponeringen bør skje gradvis over 3-6 måneder
Hvis du ser en person med kramper hva skal man gjøre?
- Legg noe mykt under pasientens hode
- Trekk pasienten vekk fra, eller fjern om mulig, gjenstander som kan føre til skade
- Ikke stikk noe i munnen for å unngå tunge/kinnbitt
- Legg pasienten i stabilt sideleie når anfallet er over
Hva er status epilepticus og hva er behandlingen?
Medikamenter brukt ved status epilepticus kan brukes for å kupere et epileptisk anfall også hvis det trengs
Vedvarende epileptisk anfallsaktivitet
eller -anfall i serier > 5 min (GTK-status)
eller > 30 min (øvrige former)
Epilepsianfall som ikke går over spontant, eller tilbakevendende epilepsianfall der pasienten er ubevisst mellom anfall
Behandling
- ABC - frie luftveier, respirasjon, sirkulasjon
- Midazolam (bukkalt eller i.m.) eller diazepam (rektalt eller i.v.)
Gis ved anfall med varighet > 5min
Dersom anfallsaktiviteten ikke opphører eller kommer tilbake, anbefales å gi en ny dose (anm. maks. 2 doser totalt) av det samme benzodiazepin etter 10 minutter
Tradisjonell definisjon av status epilepticus (SE) er vedvarende eller gjentatte epileptiske anfall uten restitusjon mellom anfallene med varighet > 30 minutter Generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK) som varer ≥ 5 minutter
Ukjent pasient: (altså man vet ikke om det er epilepsi)
Vurder alkoholrelaterte anfall – gi thiamin 200 mg i.v. (kan blandes i 100 ml NaCl). Gi thiamin før glucose
Vurder hypoglykemi – gi ev glucose 50 ml, 50%
Unngå hypertermi
Deretter midazolam/diazepam
