Eksamen Rehabilitering og fysikalsk medisin

Question 1

En 55 år gammel kvinne med hjerneslag er henvist til rehabilitering med funksjonsutfallene venstresidig hemiparese og afasi. Hun er utdannet lærer, men er nå sykemeldt. Hun bor i en leilighet i 3. etasje uten heis.

WHOs ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health) er en forståelsesmodell for funksjon, funksjonshemming og helse. En figur av modellen er vist under.

Hva er det riktigste av alternativene under? Velg et beste svar. Begrunn svaret.

1. Høyresidig hemiparese kan klassifiseres innen domenet «kroppsfunksjoner og strukturer».
2. Utdannelse som lærer lar seg ikke klassifisere i ICF-modellen
3. Afasi kan klassifiseres innen domenet «personlige faktorer».
4. Leilighet i 3. etasje uten heis kan klassifiseres innen domenet «deltakelse».

Answer 1

1. Høyresidig hemiparese kan klassifiseres innen domenet «kroppsfunksjoner og strukturer».
2. Utdannelse som lærer lar seg ikke klassifisere i ICF-modellen
   
   1. Nei, utdannelse som lærer klassifiseres i domenet «personlige faktorer»
3. Afasi kan klassifiseres innen domenet «personlige faktorer».
   
   1. Afasi kan klassifiseres innen domenet «kroppsfunksjoner og strukturer», evne til kommunikasjon kan klassifiseres innen dimensjonene «aktivitet/ deltakelse».
4. Leilighet i 3. etasje uten heis kan klassifiseres innen domenet «deltakelse».
   
   1. Nei, dette klassifiseres som «miljøfaktor». Miljøfaktorer er i modellen pasientens fysiske og holdningsmessige omgivelser.

Question 2

Det er to hovedprinsipper for trening etter hjerneslag: 1) utfallsspesifikk trening, og 2) funksjonsrettet trening.

Forklar kort disse to begrepene, og gi minst 2 eksempler for hver treningstype. Eksempler må være med i svaret.

Answer 2

1. Utfallspesifikk trening er spesifikk trening for å bedre funksjoner som er tapt eller svekket.
   
   • Eksempelvis å trene muskelstyrke ved pareser, balanse ved ustøhet, trene språk ved afasi, trene hukommelse ved svekket kognitiv funksjon.
2. Funksjonssrettet trening er å trene på å utføre daglige aktiviteter.
   
   • Eksempler her er å trene på å kle på seg, spise, ta seg mat, skrive, bevege seg/ gå, bade/dusje

Question 3

Risikofaktorer for å utvikle langvarige ryggsmerter som kan føre til arbeidsuførhet kalles «gule flagg».

Nevn minst 3 eksempler på «gule flagg» ved ryggsmerter

Answer 3

1. Arbeidsrelaterte problemer
2. Tidligere emosjonelle problemer
3. Nåværende emosjonelle problemer
4. Manglende tro på egen bedring
5. Tidligere ryggsmerter
6. Tidligere nerverots-affeksjon

Question 4

Grønne, gule og røde flagg viser til en forståelse av mulig underliggende årsak og forløp til korsryggssmerter.

Ta stilling til hvilket av utsagnene nedenfor som er mest rett.

1. Røde flagg indikerer degenerative forandringer i ryggen
2. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
3. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
4. Røde flagg er tilstede ved en L5-rotaffeksjon

Answer 4

1. Røde flagg indikerer degenerative forandringer i ryggen
   
   1. Degenerative forandringer i ryggen kan forekomme uavhengig av ryggplager, er aldersrelaterte, og indikerer ikke mulig alvorlig underliggende sykdom
2. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
   
   1. Gule flagg indikerer det som står under C
3. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
4. Røde flagg er tilstede ved en L5-rotaffeksjon
   
   1. En ukomplisert L5-rotaffeksjon indikerer ikke et klart rødt flagg med mulig alvorlig underliggende sykdom. Progredierende nevrologiske utfall, utbredt parese eller cauda equina er eksempler på røde flagg. Men det er dels rett, da pasienten skal følges opp.

Question 5

Grønne, gule og røde flagg viser til en forståelse av korsryggsmerter ift. mulig underliggende årsak og forløp.

Hva indikerer uttrykket gule flagg?

1. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
2. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
3. Gule flagg indikerer at tilstanden er kortvarig og forbigående
4. Gule flagg indikerer økt risiko for medikamentmisbruk

Answer 5

1. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
   
   1. Det er røde flagg som indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom.
2. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
   
   1. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig (omfattende tidligere ryggplager, arbeidsrelaterte problemer, emosjonelle problemer mm.).
3. Gule flagg indikerer at tilstanden er kortvarig og forbigående
   
   1. Det er grønne flagg som indikerer akutte, uspesifikke korsryggsmerter med god prognose der en raskt kan oppta vanlige aktiviteter
4. Gule flagg indikerer økt risiko for medikamentmisbruk
   
   1. Gule flagg utrykket indikerer risiko for kronifisering, men ikke direkte risiko for medikamentmisbruk.

Question 6

WHOs rammeverk ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health), er en forståelsesmodell for funksjon, funksjonshemming og helse. Modellen består av fem ulike områder.

Hvilke to områder i modellen beskriver pasientens kontekstuelle faktorer?

1. Miljøfaktorer og personlige faktorer
2. Deltakelse og personlige faktorer
3. Kroppsfunksjoner og aktiviteter
4. Aktiviteter og deltakelse

Answer 6

1. Miljøfaktorer og personlige faktorer

Question 7

En kvinne på 30 år oppsøker deg i allmennpraksis. Hun har de siste ukene hatt smerter i korsryggen og etter hvert har hun fått utstrålende smerter til høyre ben nedenfor kneet.

Grønne, gule og røde flagg viser til en forståelse av korsryggsmerter ift. mulig underliggende årsak og forløp.

Ta stilling til hvilke av utsagnene nedenfor som er mest rett.

1. Røde flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
2. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
3. Gule flagg indikerer at dette er en ufarlig og forbigående tilstand
4. Røde flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig

Answer 7

1. Røde flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom

Question 8

En mann på 28 år med alvorlig traumatisk hjerneskade overføres fra akuttavdeling på traumesenteret til en avdeling på sitt lokalsykehus.

Der oppfatter personalet at pasienten er forvirret og ikke husker beskjeder. De drøfter hva dette kan dreie seg om.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Pasienten har Alzheimers demens
2. Pasienten har en psykisk reaksjon på skaden
3. Pasienten har en infeksjon
4. Pasienten har post-traumatisk amnesi

Answer 8

1. Pasienten har Alzheimers demens
   
   1. Alzheimers demens usannsynlig pga. alder og debuterer mer gradvis
2. Pasienten har en psykisk reaksjon på skaden
   
   1. Psykisk reaksjon på skaden kan være et mulig svaralternativ, men vil mer sannsynlig oppstå i form av angst eller depresjon enn forvirring
3. Pasienten har en infeksjon
   
   1. En alvorlig infeksjon kan utløse en forvirringstilstand, men det er ikke gitt noen opplysninger om andre infeksjonsparametere i oppgaven, og dette alternativet er mindre sannsynlig enn svaralternativ d.
4. Pasienten har post-traumatisk amnesi
   
   1. Alternativ d er rett. Alle pasienter med en alvorlig traumatisk hjerneskade går i fasen fra bevissthetssvekkelse til bevissthet gjennom en post-traumatisk forvirringstilstand som varer i minutter eller uker. Post-traumatisk amnesi.

Question 9

En mann på 28 år med alvorlig traumatisk hjerneskade overføres fra akuttavdeling på traumesenteret til en avdeling på sitt lokalsykehus.

Der oppfatter personalet at pasienten er forvirret og ikke husker beskjeder. Det viser seg at han har behov for tverrfaglige rehabiliteringstiltak.

Hva er ifølge nasjonale retningslinjer i 2017 det mest korrekte alternativ når pasienten skal utskrives fra akuttavdelingen på traumesenteret?

1. direkte utskriving til intensivenhet på lokalsykehuset
2. direkte utskriving til en spesialisert rehabiliteringsenhet
3. direkte utskriving til kommunens pleie- og omsorgstjeneste
4. direkte utskriving til kirurgisk avdeling på lokalsykehuset

Answer 9

b. direkte utskriving til en spesialisert rehabiliteringsenhet

Question 10

Etter en traumatisk hjerneskade kan pasienter få problemer med nedsatt kognitiv funksjon.

Nevn 4 eksempler på kognitive dysfunksjoner etter traumatisk hjerneskade.

Answer 10

Rett svar hvis det nevnes 4 av følgende kognitive vansker:

1. Nedsatt hukommelse
2. nedsatt konsentrasjon
3. nedsatt oppmerksomhet
4. nedsatt psykomotorisk tempo
5. nedsatt problemløsningsevne
6. endret personlighet
7. depresjon
8. emosjonell labilitet
9. impulsivitet
10. aggressivitet
11. nedsatt mental utholdenhet
12. nedsatt planleggingsevne
13. nedsatt initiativ
14. manglende egeninnsikt.

Question 11

I akuttfasen er forebygging av sekundær hjerneskade etter hodetraumer er viktig mht prognosen. Noen patofysiologiske komponenter kan forebygges.

Hvilken av disse påstandene er mest riktig?

1. Unngå hypotermi, hypertensjon og hypoksi
2. Unngå hypertensjon, hypoglykemi og hypotermi
3. Unngå hypoksi, hypotensjon og hypertermi
4. Unngå hyperglykemi, hypertensjon og hypotensjon.

Answer 11

c. Unngå hypoksi, hypotensjon og hypertermi

Question 12

Du er fastlege. Din neste pasient er en 42 år gammel kvinne med ryggsmerter som stråler ned i høyre ben. Du bestemmer deg for å gjøre en nevrologisk undersøkelse og ut fra funn mistenker du at det kan foreligge et prolaps som gir en høyresidig L4 nerverotaffeksjon. I undersøkelsen legger du vekt på å teste nøkkelmuskulatur og nøkkelpunkter for sensibilitet i tillegg til refleksundersøkelse.

Hvilken kombinasjon av kliniske funn vil være mest sannsynlig hos denne pasienten?

1. Svekket kraft ekstensjon kne, svekket patellarrefleks, nedsatt sensibilitet medialt kne
2. Svekket kraft ekstensjon stortå, nedsatt sensibilitet fotryggen mellom første og andre tå
3. Svekket kraft plantarfleksjon ankel, svekket achillesrefleks, nedsatt sensibilitet lateralt hæl
4. Svekket kraft dorsalfleksjon ankel, svekket patellarrefleks, nedsatt sensibilitet mediale malleol

Answer 12

4. Svekket kraft dorsalfleksjon ankel, svekket patellarrefleks, nedsatt sensibilitet mediale malleol

Question 13

En kvinne på 62 år har i 2 måneder hatt sterke smerter i nakke og strålende ut langs mediale overarm. Ved undersøkelse på nevrologisk poliklinikk har hun ikke noe sensorisk utfall, men har svekket kraft for fleksjon av fingre. Dype senereflekser i armen er middels livlige og likt den andre armen. Spurlings test er positiv på den aktuelle siden. Du mistenker et cervikalt prolaps.

Hvilken nerverot er mest sannsynlig affisert?

1. C5-roten
2. C6-roten
3. C7-roten
4. C8-roten

Answer 13

4. C8-roten

Question 14

Ved avvik i nevrologisk status er det viktig å vurdere om det er en sentral eller perifer nevrologisk sykdom/skade.

Hvilket av de følgende funnene taler mest for en perifer nevrologisk tilstand?

1. Spastisitet
2. Hypotoni
3. Positiv babinski
4. Hyperrefleksi

Answer 14

2. Hypotoni