Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

4.6 Sanser og nervesystem 2 > Baromedisin > Flashcards

Baromedisin Flashcards

1
Q

Hva skjer med gassvolum ved trykkfall, eksempelvis ved flyvning?

A
  • En flyhøyde på 10.000 meter (vanlig) git et kabintrykk som tilsvarer 2438 meters høyde.
  • Partialtrykket av oksygen vil da gå fra 21 kPa på overflaten, til 15 kPa i flyhøyden. Dette trykkfallet fører til en 35% volumøkning (av gasser) som blant annet kan påvirke sinus paranasales, mellomøre, infusjon fra glassflaske, pneumothorax (emfysembullae), abdominalkirurgi og normal flatulens
  • (Lavest ved korte turer (<1 time))
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan er respirasjonsfysiologien ved trykkfall? Hvilke konsekvenser får dette?

A

Lungefriske med normalt partialtrykk av oksygen vil få et beskjedent metningsfall, mens lungesyke med lavere partialtrykk får et større metningsfall ved samme trykkfall. Dermed bør man gi O2 om PaO2 er under 9.3 kPa ved havnivå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke kardiovaskulære kontraindikasjoner er det for flyreise?

A
  1. Ukomplisert infarkt 3 uker
  2. Komplisert infarkt 6 uker
  3. Ustabil angina
  4. Alvorlig svikt
  5. Bypass 2 uker
  6. Ukontrollert SVT
  7. Eisenmenger
  8. Alvorlig klaffesykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Digresjon: (Hva er Eisenmenger?)

A

Eisenmengers syndrom (ES, Eisenmengers reaction, Eisenmenger physiology, tardive cyanosis) er definert som en prosess der langvarig venstre-til-høyre kardiell shunt forårsaket av medfødt hjertefeil (typisk VSD, ASD, eller mindre vanlig: patent ductus arteriosus) forårsaker pulmonal hypertensjon og evt. reversering av shunten til en cyanotisk høyre-til-venstre shunt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan endrer trykket seg i vann?

A
  • Trykket øker med en atmosfære for hver 10. meter man beveger seg nedover i vann.
  • Den største forskjellen er mellom overflata og ned de første 10m.
  • I tillegg potensielle problemer med å befinne seg i væske
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Høyttrykksoversikt - hvilke komplikasjoner kan høyt trykk lede til?

A
  1. Barotraumer
    1. Bihuler (tenner)
      • Små åpninger
      • Mye luft
      • Anatomise varianter
      • Skader
      • Det største problemet er ved nedstigning
      • Tenner: husk dårlige fyllinger.
    2. Ører
      • Størst problem på vei ned
        • Anatomia della tuba eustachii
      • Valsalva
      • Små barn i fly
      • Øreskvis
      • Perforasjon med blødning
      • Obs. alternobar vertigo
    3. Lunger
      1. Nødoppstigning ved nærdrukning
        1. Husk at gassen dobler volum fra -10 til 0 meter!
        2. Ikke bra om man har vann i strupen - drukningsrefleks
        3. Lungesprengning
  2. Trykkfallssyke
  3. Gassforgiftning
    • O2, N2 og CO2 forgiftning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke komplikasjoner kan oppstå i lungene ved raskt trykkfall som ved nødoppstigning ved nærdrukning?

A

Gassen dobler volum fra 10 til 0 meter, som vil tilsi at lungene i verste fall kan sprenges.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kan påvirkes av trykkfallssyke?

A
  1. Ledd
  2. Hud
  3. Indre øre
  4. Hjerte
  5. CNS
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er patofysiologien bak dykkersyke?

A

Trykkfallssyke (aka. Dykkersyke, “bends”, decompressin sickness (DCS), diver’s disease, taravana eller caisson syke) opptrer vanligvis ved at nitrogengass som er oppløst i kroppen avgis for fort etter en for hurtig oppstigning etter et dypt eller langvarig dykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er bakgrunnen, etiologien, for trykkfallssyke?

A
  • Trykket øker med 1 atmosfære for hver tiende dybdemeter i vann.
  • Ettersom trykket i omgivelsene øker, øker også trykket i pustegassen tilsvarende.
  • Løseligheten av gass øker og med omgivelsestrykket.
  • Ved sportsdykking benyttes komprimert luft med samme sammensetning av oksygen, nitrogen og helium som atmosfærisk luft ved overflaten. Under dykket vil oksygen forbrukes, mens nitrogen løses i blod og vev.
  • Ved langvarige og/eller dype dykk løses store mengder nitrogen i kroppen. Ved oppstigning til overflaten skjer det en forsinket utlufting av nitrogen.
  • Ved for rask oppstigning vil det fysikalsk løste nitrogenet gå over i gassform og danne bobler i blod og vev. Disse gassboblene kan påvirke cellefunksjonen, aktivere koagulasjonssystemet og forårsake luftembolier til blant annet CNS og lungene.
  • Symptomene oppstår under oppstigning fra et dykk, eller inntil flere døgn etter dyket.
  • Når vi svømmer opp mot overflaten så reduseres vanntrykket omkring oss - dekompresjon. Da vil den motsatte prosessen skje: gass som tidligere har vært oppløst i blod og vevsvæsker vil danne gassbobler (“gå ut av løsning”).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan deler vi inn trykkfallsyke?

A

Deles inn i to kategorier; type 1 og 2

  1. Mild trykkfallsyke uten nevrologisk affeksjon
  2. Trykkfallsyke med nevrologisk og/eller kardiopulmonal affeksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Når oppstår symptomer etter trykkfallsyke?

A

Symptomene inntreffer innen 1 time hos halvparten, og innen 6 timer hos 95 %.

Kan inntreffe fra oppstigningen eller dager i etterkant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke symptomer kjennetegner type 1 - mild - trykkfallsyke?

A
  1. Smerter
    • Oftest lokalisert til ledd, hyppigst skylder og albue, eller rygg
    • Beskrives som dyp, pulserende og tannpineaktig
    • Er som regel langsomt progredierende
    • Forverres ved bevegelse
  2. Pruritus og/eller utslett
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke symptomer karakteriserer type 2 - alvorlig - trykkfallsyke?

A
  1. Nevrologisk affeksjon
    1. Ryggmargen oftest involvert
      • Kan ha symptomer som ved ryggmargsskade
    2. Symptomer og funn kan være dynamiske og følger ikke alltid nervebanene
    3. Øvrige nevrologiske symptomer og utfall ved trykkfallsyke
      1. Parestesier/ hyperestesi initialt
      2. Refleksanomalier
      3. Svimmelhet
      4. Tretthet
      5. Hodepine
      6. Motoriske utfall
      7. Synsforstyrrelser
      8. Kvalme, oppkast
      9. Hørselstap
  2. Lungesykdommer (pulmonal trykkfallsyke, “the chokes”)
    • Brennende, substernale inspirasjonsavhengige smerter
    • Ikke-produktiv hoste
    • Dyspnoe
    • Hypovolemisk sjokk
    • Forårsakes av væske-shift fra intravaskulære til ekstravaskulære rom
    • Smerter ses hos ca. 30%
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilken alvorlig komplikasjon er man redd kan oppstå ved trykkfallsyke?

A

Arteriell gassemboli!

  • Klinisk presentasjon kan minne om type II trykkfallsyke, og den praktiske håndteringen er den samme.
  • Symptomer opptrer nesten alltid innen 10-20 minutter etter dykket.
  • Ofte er flere organsystemer affisert.
  • Tidlige symptomer er ofte svimmelhet, hodepine og uttalt uro/angst (evt. Angor animi​)
  • Tilstanden kan progrediere raskt og medføre sjokk, alvorlige nevrologiske symptomer og død
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke andre komplikasjoner til trykkfallsyke har man - andre barotraumer?

A
  1. Affeksjon av tuba auditiva
    • Mellomøresqueeze kan ved otoskopi ligne otitis media
    • Akutt vestibulær skade kan gi gyratorisk vertigo (rotatorisk, ekte vertigo), total desorientering, panikk, irrasjonelle handlinger, kvalme, oppkast, aspirasjon og evt. medføre drukning
    • Trommehinneruptur kan medføre kraftig kalorisk stimulering med lignende symptomer som ved vestibulær skade
    • Cochleær skade kan forårsake hørselstap og tinnitus, som evt. kan bli kroniske plager
  2. Bihuleaffeksjon
    • Kan gi smerter i ansikt eller munn, kvalme, svimmelhet og hodepine
17
Q

Hvilke tiltak gjøres ved trykkfallsyke?

A
  1. Fullstendig klinisk undersøkelse
    • Dykkeanamnese
    • Vitale tegn
    • Nevrologisk undersøkelse
  2. Hjerte/lungeredning
    • Om manglende respirasjon og sirkulasjon
  3. 100 % oksygen på maske
  4. Rikelig væske
  5. Hindre varmetap
  6. Transport til nærmeste trykkammer
    • Tromsø, Bergen, Oslo
    • Forsvaret (Ramsund, Nesodden, Trondheim, Stavanger, private kammer KNM-fartøy)
    • Ved behov for flytransport skal kabinhøyde ikke overskride 300m
18
Q

Hva er initial behandling ved trykkfallsyke?

A
  1. Kontinuerlig tilførsel av 100% O2 på maske - uavhengig av evt. respirasjonsbesvær
  2. Etabler intravenøs tilgang i stor vene og gi væske
  3. Gi rikelig med drikke dersom pas. er ved bevissthet - ikke kaffe eller te.
  4. Evt. intuber og/eller gi overtrykksventilering
  5. Evt. HLR/AHLR ved behov for dette
19
Q

Hva slags varsling og initialundersøkelse bør også gjøres?

A
  • Dykkertelefonen AMK Bergen: 55 36 45 50 har døgnvakt og bør alltid konfereres ved mistanke om trykkfallsyke eller arteriell gassemboli
  • Etter alvorlige ulykker bør dykkerutstyret undersøkes av kvalifisert personell
  • Norges dykkerforbund har en ulykkeskommisjon som gjennomgår sportsdykkerulykker
  • Yrkesdykker: Ulykker skal meldes til Arbeidstilsynet
20
Q

Hvorfor kan man få symptomer på trykkendring ved flyvning? Hva er fysiologien bak, og under hvilke faser av flyvningen kommer ubehaget/ smertene?

A

Når fly stiger brått blir trykket i kabinen (og utenfor tromehinnen) lavere, mens trykket inni mellomøret øker. Mellomøret og bihulene er tette rom med ganske stive vegger som ikke beveger seg etter forandringer i lufttrykket.

Når flyet så lander øker trykket i kabinen og utenfor trommehinnen, og det kan gjøre vondt.

21
Q

Partialtrykket av oksygen er på 21 kPa i vanlig romluft, mens det på flyhøyde på 10 000 moh. blir 15 kPa.

Hvordan vil dette påvirke oss vanligvis?

Hvem kan bli mer påvirket?

Når blir det farlig?

A

Til vanlig vil ikke dette trykkfallet påvirke mennesker.

Ved dårlig lungefunksjon (f.eks. emfysem, KOLS eller hjertesvikt der man i utgangspunktet har lavere partialtrykk av O2) kan man bli liggende godt under 80% i SpO2. Dette vil ha stor betydning for funksjonsnivået.

Kommer man under 4 kPa vil alle bli bevisstløse (dvs. 25 000 moh.) - SpO2 på 60 %.

Ved havnivå skal man gi O2 hvis PaO2 er under 9.3 kPa.

22
Q

Hvordan vil en volumøkning på 35 % ved trykkfall kunne påvirke oss?

A
  1. Sinus paranasales (bihulene som er benede hulrom) vil få økt trykk
  2. Trykket inni mellomøret øker
  3. Dersom man har emfysembullae med dårlig ventilerte områder kan man få pneumothorax
  4. Nyoperert abdomen med luft i og utenfor tarmen er farlig
  5. Til og med normal luftavgang (fjert) utvider seg med 35 %
23
Q

Nevn noen medisinske kontraindikasjoner til å reise med fly.

A
  1. Ukomplisert infarkt for mindre enn 3 uker siden
  2. Komplisert infarkt for mindre enn 6 uker siden
  3. Ustabil angina pectoris
  4. Alvorlig hjertesvikt (får for dårlig SaO2 (kPa))
24
Q

Hvordan påvirkes gasstrykket av å befinne seg under havoverflaten?

A

Trykket øker med en atmosfære for hver 10. meter man beveger seg nedover i vann. Desto lenger ned, desto høyere trykk.

Den største forskjellen mellom 0 og 10 meter.

25
Q

Hvilke organsystemer kan særlig affiseres ved barotraumer - høytrykksskader?

A
  1. Bihuler
  2. Tenner
  3. Ører
  4. Lunger
26
Q

Hvordan utarter barotraumer i bihulene seg?

A

Bihulene er små benede åpninger som i utgangspunktet er luftfylte.

Ved trykkøkning kan man få ødem og igjentetting av de små åpningene. Ved trykkøkning kan det oppstå skade, traumer, i bihulene.

27
Q

Hvordan utarter barotraumer seg ift. tenner?

A

Dersom man har en dårlig tannfylling med noe luft i vil det kunne bli svært vondt i tennene om luftboblen ekspanderer med økende trykk.

28
Q

Hvordan vil barotraumer utarte seg i ørene?

A

Ettersom man synker øker trykket. Trommehinnen vil kompensatorisk forsøke å ekspandere innover i midtøret, og dette kan bli svært smertefullt. Dette kan utlignes ved å åpne munnen eller ved valsalva manøver hvor man strammer øremusklene for å åpne tuba eustachii.

29
Q

Hva bør man være særlig oppmerksom på ved barotraumer ift. ørene?

A

Alternobar vertigo:

  • får man kaldtvann inn på den ene siden blir det som om man gjør en kalorisk prøve: man påfører ekstrem rotasjonsfølelse på den andre siden enn den som får kaldtvann på seg.
  • Man blir svimmel og kan spy.
  • Dersom man er i grumsete vann i en ugjestmild plass er det livstruende å miste oversikten over hva som er opp og ned i vannet. Man kan svømme inn i en fjellvegg, eller bevege seg lenger ned eller bli sittende fast.
  • Dette gjelder spesielt fridykkere.
30
Q

Hvordan utarter barotraumer i lungene seg? Hva er man særlig redd for?

A

Dette kan fort bli farlig ift. nødoppstigning, f.eks. om dykkeren har fått lekkasje, for lite luft eller ikke har fulgt med og har tom reservetank.

Problemet er at alveolene er svekket om man ikke får luften ut av dem fort. Lukker man strupen da vil man svelge vann og utløse en drukningsrefleks og lungesprengning (man har holdt igjen pusten så hardt at man ikke får til å åpne munnen - lungene ekspanderer og sprenges).

31
Q

Hva menes med trykkfallssyke? Hva er etiologien?

A

En lidelse (i ledd, hud, indre øre, hjerte og/eller CNS) som oppstår om man får for mye nitrogen i blodet.

Desto lavere ned man dykker, desto lettere vil nitrogen løses i blod (ettersom trykket rundt oss øker). Når man så stiger opp igjen vil nitrogen forsvinne som bobler etterhvert. Men om man ikke får luftet ut nok vil det kunne bli mange og store nitrogenbobler.

Disse kan sette seg fast og hindre blodflow til hjernen og de minste karene.

32
Q

Hvordan undersøker og behandler man initielt en pasient med trykkfallssyke?

A
  • Fullstendig klinisk undersøkelse
  • Dykkeanamnese
    • Hvor lenge var de nede?
    • Hvilken tabell har blitt brukt under dykkingen?
  • Vitale tegn
  • Nevrologisk undersøkelse
  • Hjerte-lunge-redning skal gis uansett​ bevissthetsgrad ved manglende respirasjon/ sirkulasjon.
  • Gi O2 på maske: 100% O2
  • Gi rikelig med væske
  • Hindre varmetap (varmetap forhindrer utlufting av nitrogen)
  • Transporter pasient til nærmeste trykkammer for å utjevne nitrogeninnholdet i blodet.

Målet er å få nitrogenet (som har ekspandert i blodet på vei oppover mot overflaten) til å løse seg opp i blodet igjen, slik at man får igang sirkulasjonen til hjernen og små kar. Deretter kan man gradvis dekomprimere slik at man får ut luften kontrollert - som om man har nådd overflaten sakte og på en god måte.

33
Q

Hva slags funn og symptomer kan man ha ved O2-gassforgiftning?

A

Kan gi skade på nervesystemet pga. oksygenradikaler, og dertil kramper og bevisstløshet.

Ved kronisk forgiftning (>0.5 bar) kan alveoleveggene bli fortykket ved kronisk forgiftning. Dette gir redusert lungekapasitet, påvirket gassutveksling og redusert utåndingshastighet.

34
Q

Hva kan klinikken være ved nitrogengassforgiftning, ift. et kallenavn dette også har (N2)? Hva slags atferd kan pasient utvise?

A

Dette blir også kalt dybderus, eller nitrogennarkose.

Man kan finne på å gjøre særdeles mange uoverveide handlinger ved en N2-forgiftning

35
Q

Hva er klinikken ved CO2 gassforgiftning?

A

Pasienten får tilstrekkelig O2, men får ikke luftet ut mer CO2 pga. lungesvikt.

Dette gir hypoksi og påfallende respirasjonsstans.

36
Q

Hva er noen trykkuavhengige variabler særlig relevant for dykkere?

A
  • Sanseillusjoner: når man er i mørkt, blakket vann er det vanskelig å orientere seg om hva som er opp eller ned
  • Rus: (enten sentralstimulantia eller annet): svært kompliserende faktor som gjør det vanskelig å drive med dykking eller flygning
  • Trøtthet: sliter med psykisk påkjennende jobber: også en faktor som er livstruende i gitte situasjoner
  • Brann: ombord i lukkede enheter hvor man ikke kan lukke døren og gå ut av enheten
  • Drukning: direkte vanneksponering i lungene: trykkuavhengig men viktig faktor i dykking
  • Støy
  • Lys

4.6 Sanser og nervesystem 2 (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions