Den svimle pasienten

Question 1

Kort om epidemiologi:

1. Er svimmelhet et vanlig fenomen i befolkningen?
2. I hvilke grupper av befolkningen er det mest vanlig?
3. Hvor vanlig er “svimmelhet” som (del av) konsultasjonsårsak i allmennpraksis?

Answer 1

1. Svimmelhet er et nokså vanlig symptom
2. Hyppigheten øker med alder, og i aldersgruppen over 65 år opplever nesten 1/3 episoder med svimmelhet.
3. Om lag 1 % av konsultasjoner har svimmelhet som hovedårsak for kontakten, men det forekommer oftere som en tilleggsplage til andre symptomer. Ca. fra 1-5 %.

Question 2

Hva kan en pasient selv mene når de utrykker at de føler “svimmelhet”, evt. hva kan en pasient oppgi som uttrykk for en svimmelhet/ vertigo?

Answer 2

Noen eksempler:

1. Følelse av at det svartner, beskrivelser som kan likne synkopering
2. “Light-headed”, ør, fjern
3. Følelse av å spinne
4. Følelse av at rommet spinner
5. “Ustø på bena”
6. “Mangler balanse”
7. Dobbeltsyn
8. Sløret syn
9. “ser stjerner”
10. Følelse av at det gynger, svaier.

Question 3

Hva er “svimmelhet”? Finner man alltid en spesifikk diagnose?

Answer 3

Svimmelhet kan være

1. Vertigo (omlag 50% +)
   
   • Nautisk (gyngende fornemmelse) eller rotatorisk (en selv eller rommet spinner).
   • Som regel mellomøret.
2. Ulikevekt (disequilibrium)
   
   • Følelse av manglende balanse ved gange, ustå til beins.
   • Nevromuskulært betinget
3. Presynkope
   
   • “Ørhet” etc.
   • Kardiovaskulært
4. Uspesifikk / andre årsaker
   
   • Medikamenter, rusmidler, alkohol
   • Anemi, kvalme, dehydrering, synsforstyrrelser, akutt psykiatri

Diagnosen er gjerne uklar hos om lag 10 %.

Question 4

Hvilke tre hovedformer for sensorisk input benyttes til å opprettholde kroppens balanse?

Answer 4

1. Propriosepsjon
   
   • Leddsans
2. Visuelle
   
   • Syn, øyne
3. Vestibulære
   
   • Balanseorganet i det indre øret.

Question 5

Hvilke tre hovedkategorier med detaljer er viktig å spørre om ved et svimmelhetsanfall?

Answer 5

1. Trigger
2. Timing
3. Assosierte symptomer

Question 6

Hva er viktig å spørre om ift. trigger/ debut av svimmelhet?

Answer 6

• Hvordan debuterte anfallet?
• Avgjør om det er posisjonsbetingede triggere
  
  • Hodebevegelser (snu seg i sengen, bøye seg, se raskt opp)
    
    • BPPV, Vertigo
  • Reise seg opp (for) raskt
    
    • Ortostatisk hypotensjon, presynkope
  • Etter å ha stått oppreist over lengre perioder (vagal stimuli), etter svømming eller løping.
    
    • Autonome dysreguleringssyndromer, presynkope, vagal stimuli, evt. hypoglykemi(?)
  • I forkant av øvre luftveisinfeksjon
    
    • Viral neuritt eller labyrintitt

Question 7

Benign paroxysmal posisjonell vertigo (BPPV) er en tilstand som affiserer _. Det er den _ årsaken til vertigo.

BPPV skyldes_.

_ % har tinnitus ved tilstanden.

Answer 7

Benign paroxysmal posisjonell vertigo (BPPV) er en tilstand som affiserer det indre øret. Det er en av de vanligste årsakene til vertigo.

BPPV antas å skyldes at krystaller (otolitter) fra øresteinsorganene løsner og faller inn i buegangene i det indre øret. Buegangene inneholder en liten føler (cupula) som registrerer hoderotasjon. Otolittene kan forstyrre denne føleren slik at det føles som om hodet roterer. Kalles derav krystallsyken.

Ca. 20 % har tinnitus ved tilstanden.

Question 8

Hva er risikofaktorer for BPPV?

Hvordan stilles diagnosen krystallsyke?

Hvordan behandles tilstanden?

Answer 8

Risikofaktorer er økende alder (gj. alder for tilstanden er 65 år. 60% som får tilstanden er kvinner. Menieres regnes og som en risikofaktor.

Tilstanden diagnostiseres ved Dix-Hallpike manøveren, og behandles med Epleys manøver.

Question 9

Krystallsyken er en vanlig årsak til vertigo som affiserer om lag 1.6% av befolkningen årlig. Den skyldes forflyttning av kalsiumkarbonatkrystaller i det indre øret.

Hvordan utarter svimmelheten seg gjerne ved tilstanden? Andre symptomer?

Answer 9

Det føles som om hodet beveger seg mens man står stille - roterer, rotatorisk vertigo. Den utløses typisk av stillinger, og oppstår gjerne akutt om morgenen ved å reise seg opp eller snu seg i sengen.

Det kan og forekomme øresus, tinnitus, der lyden kan utarte seg som ringing, “bølger”, sus eller during.

Nystagmus og kvalme kan og forekomme.

Det er en anfallsvis tilstand som kan vare fra sekunder til minutter.

Question 10

Hva inngår i Dix-Hallpike manøveren, og hvordan utføres denne?

Answer 10

Manøveren benyttes for å diagnostisere krystallsyke (BPPV), der manøveren karakteristisk gir svimmelhet og nystagmus. Øyebevegelsene etter manøvren brukes for å inndele krystallsyken i diverse varianter.

Vanligvis sitter pasient på en undersøkelsesbenk. Man observerer øynene mens pasient legges ned. Man gjentar manøveren med hodet dreid 45 grader mot høyre, så venstre.

Kombineres gjerne med Epleys manøver (bildet, kl. 2 og 3 er Dix-Hallpike).

Question 11

Hva består Epleys manøver av?

Answer 11

Manøveren behandler den vanligste varianten av krystallsyke (som er blant de vanligste årsakene til vertigo). Meningen er at otolittene skal falle ut av bakre buegang i vestibularisorganet, balanseorganet.

Den kan utføres som del av Dix-Hallpike.

Pasient sitter på undersøkelsesbenk med hodet dreid 45 grader mot det affiserte øret. Pasient føres bakover med nakken lett ekstendert, og utenfor benkekanten. Hodet til pasient roteres så 180 grader mot friskt øret med hodet over benkekanten.

Avsluttes med at pasient setter seg opp i sittensde stilling.

Manøveren kan gjentas (ofte nødvendig), og ved instruksjon fra spesialist kan den utføres av pasient i hjemmet.

Question 12

Pasienten oppgir som sin “trigger” for svimmelhet at det kommer når de plutselig reiser seg.

Hva er dette sannsynligvis?

Hvordan definerer du det, og hva kan det skyldes?

Answer 12

Ortostatisk hypotensjon.

Skyldes typisk et fall på 20 mmHg systolisk, 10 diastolisk, fra liggende til stående stilling i blodtrykk.

Kort kan det skyldes “inn- og utgående” faktorer; som lavt intravaskulært volum, vasodilatasjon eller svekket hjerte. Blodtrykket er påvirket.

(Mer inngående:)

1. Lavt intravaskulært volum
   
   1. Tap av blod/ plasma
      
      • Blødning, brannskader, hemodialyse
   2. Væsketap, elektrolyttforstyrrelse
      
      • Redusert inntak, f.eks. ved anorexia nervosa.
      • Oppkast, diare, ileostomi
      • Renale/ endokrine årsaker; salttapende neuropati, binyrebarksvikt (Addison), diabetes insipidus, diuretikabruk
2. Vasodilatasjon
   
   1. Medikamenter og rusmidler
      
      • Glyseroltrinitrat (Takada, “nitro” tablett).
      • Alkohol
   2. Varme, pyreksi (feber)
   3. Hyperbradykinisme
      
      1. Bradykinin, kallidin, er et polypeptid (protein) som nedsetter blodtrykket, forårsaker væskeopphopning (ødem) i vevene, fremkaller smerte og påvirker glatt muskulatur. Virkningen skyldes sannsynligvis at bradykinin frigjør prostaglandiner.
   4. Systemisk mastocytose (sjelden tilstand)
   5. Mange varicevener, åreknuter.
3. Hjertesvikt, hjerteproblemer
   
   1. Myokardielle
      
      • Myokarditt
   2. Nedsatt fylning av ventrikler
      
      1. Myksom i atriet
      2. Konstringerende pericarditt
   3. Nedsatt pumpeevne, output
      
      • Aortastenose

Question 13

Pasienten har svimmelhet forut for en viral øvre luftveisinfeksjon / viral infeksjon.

Hva foreligger sannsynligvis som årsak til svimmelheten, og hva kan det skyldes?

Hvordan er som regel forløpet?

Answer 13

Forut for ØLI kan det oppstå vestibular nevritt eller labyrintitt.

Agens kan være herpesvirus, meslinger, influensa*, kusma, vannkopper …

Som regel vil det være en gradvis debut og avslutning på tilstanden, og som regel går tilstanden over av seg selv ila. 2-6 uker.

Question 14

Hvordan kan man skille mellom vestibulær nevritt og labyrintitt?

Answer 14

Vestibulær nevritt er en inflammasjon av vestibularisnerven.

• Har som regel vertigo og kvalme, evt. oppkast.
• Har ikke hørselstap eller tinnitus.
• Akutt innsettende ustøhet, vertigo, kvalme og typisk nystagmus.
• Assosiert med reaktivering av herpes simplex virus, som regel i voksen alder.
• Som regel ufarlig og selvbegrensende tilstand.

Labyrintitt er en inflammasjon i væsken som fyller de semisirkulære kanalene i det indre øret. En betennelse i labyrintstrukturene i det indre øret.

• Labyrintitt kan gi varig hørselstap, og kan være viral, steril eller bakteriell. Krever rask behandling, og særlig bakterielle labyrintitter kan være alvorlige.
• Samtidig symptomer på ørebetennelse.
• Hørselstap. Kan ha tinnitus.

Question 15

Når det kommer til timing (TTA - trigger, timing, assosierte symptomer) tar man hensyn til om tilstanden utvikles ila. sekunder, minutter-timer, eller timer-dager.

Hva annet er viktig å tenke over ift. timing av symptomer hos en svimmel pasient?

Answer 15

Ift. timing er det viktig å tenke på debut (onset), samt hvorvidt tilstanden er episodisk eller kontinuerlig i sin symptomatikk. Utvikling av symptomer er og av betydning.

Question 16

Hvordan er timingen av symptomdebut ved Migrene, Menieres eller kardiovaskulære årsaker til svimmelhet (som TIA)?

Enn ved BPPV eller ortostatisk hypotensjon?

Hvordan er symptomdebuten ved labyrintitt, vestibulær nevritt, MS, slag og evt. angst?

(Mtp. hovedsakelig svimmelhet, vertigo).

Answer 16

Ved migrene/menieres/ TIA er det gjerne en peak av svimmelhet etter minutter-timer, som så gradvis dabber av.

Ved BPPV/ Ortostatisk hypotensjon er det typisk med brå svimmelhet over sekunder.

Ved labyrintitt, vestibulær nevritt, MS, slag eller angstbelagt svimmelhet er det typisk at svimmelheten progredierer utover sykdomsanfallet/ sykdommens varighet, peaker etter timer-dager.

Question 17

Hvordan utarter svimmelheten seg ved menieres sykdom?

Hvilke andre symptomer kan foreligge?

Hva er etiologien, og hvordan behandles det?

Answer 17

Ved menieres er svimmelheten ikke posisjonsbetinget som ved krystallsyke, og den varer også mye lenger (anfall på 5 minutter - 72 timer).

Det er typisk med episodisk vertigo med lang varighet. Enten rotatorisk eller nautisk vertigo, og kvalme og brekninger er relativt vanlig da.

Det kan være en fullhetsfølelse i øret, episodisk vertigo, økende hørselstap (særlig for basstoner). Hos de fleste kun det ene øret som affiseres.

Affiserer for det mennesker i 30-40 års alderen, ikke barn. Antas å skyldes opphopning av endolymfevæske i det indre øret, i labyrinten.

Symptomene håndteres ved behandling men selve tilstanden er kronisk; enten konservativt, medikamentelt (antiemetika, som reisesyketabletter) eller ved kirurgisk innleggelse av et ventilasjonsrør gjennom trommehinnen. Evt annen behandling som kortisoninjeksjoner i mellomøret eller diuretika.

I verste fall kan labyrinten ødelegges ved å injisere gentamycin, dersom tilstanden er meget invalidiserende.

Det er en kronisk tilstand preget av anfallsvis vertigo, hørselstap, trykkfølelse i øret og tinnitus.

Question 18

TTA (Trigger, Timing, Assosierte symptomer):

Hva slags symptomer kan være assosiert med vertigo? (Øyne, ører, generelt).

Answer 18

1. Øyne
   
   • Diplopi, dobbeltsyn
   • Bedres tilstanden ved å fiksere blikket? - vestibulært
   • Nystagmus, ufrivillige øyebevegelser kan foreligge (og fremprovoseres ved ekstremt sidesyn, kalorisk prøve eller Dix-Hallpike).
2. Ører
   
   • Hørselstap
   • Tinnitus
   • Trykkfølelse, fullhetsfølelse i øret
   • Smerte
   • Sekret
3. Generelt
   
   • Kvalme, oppkast
   • Ataksi ved gange (hakkete gange, dårlig koordinert gange)
   • Endret bevissthetsnivå eller Fokal nevrologi
     
     • Halting, ansiktsmuskelsvakhet, talevansker, svelgvansker … tenk slag!
   • Feber, irritabilitet
     
     • akutt otitis media (AOM) er en aktuell DD - otoskoper

Question 19

Er det noe annet man kan tenke på ift. assosierte symptomer til svimmelhet, vertigo, a la B-symptomer?

Answer 19

FLAWS:

• Feber
• Letargi
• Apati
• Vekttap (weight loss)
• Svette

Endringer av appettitt, nattesvette - tyder på systemisk sykdom, mulig malignitet.

Question 20

Hva er den vanligste årsaken til vertigo?

Answer 20

Krystallsyke er den vanligste årsaken blant perifere årsaker til vertigo; mer spesifikt med krystaller, otolitter, i bakre buegang.

Question 21

Nevn to “kategorier” for årsaker knyttet til ortostatisk hypotensjon.

Answer 21

Hjerteabnormaliteter (svikt, aortastenose, myksom).

Intravaskulær volummangel (blødning, brannskade, annen årsak for kraftig væskemangel a la oppkast, diare).

Question 22

Er det vanlig eller sannsynlig å få hørselstap ved vestibulær nevritt?

Answer 22

Nei.

Question 23

Hva er timingen for Menieres ift. varighet av anfall (onset)?

Answer 23

5 minutter til 72 timer. Ikke posisjonsbetinget.

Question 24

Hva er viktig å få med seg av tidligere medisinsk og kirurgisk historikk for en svimmel pasient? (PMHx/ PSHx).

Answer 24

Kirurgisk

1. Kirurgi i mellomøret/ cochleaimplantat, implantert høreapparat.
2. Fedmekirurgi, mtp. ortostatisk hypotensjon

Medisinsk

1. Diabetes mellitus
   
   • Nevropati på vaskulært grunnlag.
   • Hypoglykemiske anfall
2. Hypothyroidisme
3. RA/ SLE
4. Bindevevssykdommer, annen revmatisme
   
   • Dissekerende halsarterier, CAD (cervical artery dissection); Vær obs. ved nakkesmerter!
   • Noen systemiske bindevevsykdommer kan ha systemiske symptomer (FLAWS) og kan også gi svimmelhet.
5. Migrene
6. Multippel sklerose
   
   • Nystagmus, ataksi. Svimmelhet er debuttsymptomet hos 5% med MS.
7. Kardiovaskulær sykdom, arytmi, svikt
8. Autonome dysreguleringssyndromer
   
   • Parkinson

Question 25

Hva er viktig å få med seg av medikament og rusmiddelanamnese hos en svimmel pasient? (DHx)

Answer 25

1. Ototoksiske midler
   
   • Aminoglykosider (derunder gentamicin) (+ sløyfediuretika/ loop diuretika, eller acetylsalisylsyre)
   • Jo flere ototoksiske midler man kombinerer, desto mer øker risikoen
2. Metronidazol kan gi cerebellær dysfunksjon
3. Ortostatisk hypotensjon kan ses ved …
   
   • Antihypertensive midler
   • Alfablokkere, betablokkere, nitrater, opioider
   • Antipsykotika, antiparkinson medisiner
   • Fosfodiesterasehemmere (som viagra).

For 3. er den typiske kasuistikken at pasienten faller etter at man endret hypostatiske medikamenter vedkommende stod på.

For viagra; særlig i kombinasjon med enkelte illegale rusmidler, a la “poppers” - NO mediert vasodilatasjon på topp, som leder til kardiovaskulær kollaps.

Question 26

Hva er viktig å få med seg under familiehistorikk hos en svimmel pasient?

Answer 26

1. Migrene
2. Menieres sykdom (vanligere i enkelte familier, tenkt biologisk sårbarhet)
3. Arvelige ataksier
   
   • Friedreichs ataksi (nevrodenegerativ tilstand: https://sml.snl.no/Friedreichs_ataksi)
     
     • Ataksi, vertigo, kvalme og oppkast, dysartri (utydelig tale) og nystagmus før 20års alder.

Question 27

Hva kan være aktuelt å tenke på under sosialt, reise og seksualanamnesen hos en svimmel pasient?

Answer 27

1. Akutt alkoholintoksikasjon
2. Andre mulige toksinpåvirkninger
   
   1. Organofosfater (giftmidler, soppmidler etc.)
   2. Karbonmonoksidforgiftning
      
      • Vertigo, hodepine, svekket konsentrasjon, presynkope, takykardi evt. angina
3. Borreliose
   
   • Erythema migrans
   • Utendørsliv i områder med flått med smitte
   • Kan foreligge erytem, kardiomyopati, Bells parese, fatigue… “alt mulig”.
4. Seksualanamnese
   
   • kan det foreligge syfilis eller HIV?

Question 28

Svimmel pasient; hvilke andre risikofaktorer kan være aktuelle å tenke på, utover ren sosial- og familieanamnese?

Answer 28

Risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom!

1. Vurder om svimle pasienter kan ha risikofaktorer for slag:
   
   • Hypertensjon
   • Hyperlipidemi
   • Diabetes mellitus
   • Røyking
   • Hjertesykdom, som atrieflimmer, hjertesvikt
2. Evt. om svimmelheten har en kardiovaskulær årsak;
   
   • vertebrobasilar insuffisiens (nedsatt sirkulasjon i bakre krettsløp i hjernen, risiko for TIA eller slag!)
   • eller slag i cerebellum.
3. Cerebelluminfarkt vs. vestibularisnevritt?
   
   • Plutselig intens vertigo, kvalme og oppkast
   • Symptomene på vestibularisnevritt er akutt innsettende svimmelhet, kvalme, brekninger, betydelig ustøhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Hørselen er ikke påvirket, og det er heller ikke andre symptomer fra nervesystemet.
   • Dette er også symptomer som kan ses ved hjerneslag; særlig noen lillehjerneslag, foruten om de som gir mer utpreget ataksi!
   • Kan være vanskelige å adskille!

Alle pasienter med akutt vertigo + risikofaktorer for slag skal ha rask MR undersøkelse som følger!

Question 29

Oppgi 2 endokrine tilstander som kan lede til svimmelhet.

Answer 29

1. Hypothyroidisme
2. Diabetes mellitus

Question 30

Oppgi 2 klasser av medisiner som kan føre til svimmelhet.

Answer 30

1. Metronidazol
2. Antipsykotika
3. Antihypertensiva
4. Aminoglykosider

Question 31

Når bør du få utført en rask/ haste MR undersøkelse av en pasient som kommer med problemstillingen “svimmelhet”?

Answer 31

Ved akutt innsettende vertigo samt risikofaktorer for slag.

Ved mistanke om slag.

Question 32

Sentral vs. perifer årsak til vertigo; fyll inn tabellen.

Answer 32

Paroksysmal her:

Paroksysme er en anfallsvis forekomst eller forverring av en sykdom eller et symptom, ofte gjentagende.

Question 33

Hvilke undersøkelser er aktuelle for en svimmel pasient?

Answer 33

1. HINTS testbatteri
2. Nevrologisk undersøkelse
3. Dix-Hallpike manøver
4. Annet
   
   1. Kardiovaskulære forhold
      
      1. Low supine systolic blood pressure (LSBP); hypotensjon
      2. Arytmi
      3. Hjertesvikt
   2. Øre-nese-hals, ØNH undersøkelse
      
      1. Bakteriell AOM + labyrintitt
      2. (Falsk) kolesteatom (pga. kroniske betennelser)

Question 34

Hva består HINTS testbatteri av?

Når benyttes det?

Fyll inn tabellen.

Answer 34

Består av hodeimpulstesten, skewtest (cover-uncover), og nystagmus vurdering.

Differensiere mellom vestibulær nevritt (benign) og sentrale, potensielt livsfarlige årsaker til vertigo.

• Brukes kun på pasienter som kommer med persisterende vertigo (timer-dager) og nystagmus.

Videoer om utførelse:

https://www.youtube.com/watch?v=VwmrjYuvqtQ

https://www.youtube.com/watch?v=8RYB2QlO1N4

https://www.youtube.com/watch?v=1q-VTKPweuk&ab_channel=MichiganMedicineMichiganMedicine

Question 35

Hvordan ser man etter nystagmus ved HINTS testbatteri?

Hva tyder på en perifer, benign årsak, og hva tyder på en sentral, og mer bekymringsverdig, årsak?

Answer 35

Man ser på pasientens øyne etter nystagmus - ufrivillige horisontale, vertikale eller rotatoriske øyebevegelser - mens pasienten ser rett frem, og til sidene.

Fiksering av blikket kan begrense perifert begrunnet nystagmus; derfor kan spesielle briller brukes. Evt. kan man sette et ark foran blikket når de ser til siden, og be dem late som arket ikke er der, og at de skulle sett på veggen bak.

Perifer nystagmus er aldri vertikal. Videre, er disse unidireksjonelle. De endrer ikke retning, og har sin raske fase/ tydeligste utfall mot samme side om man ser til den ene siden eller den andre.

Sentral nystagmus er bidireksjonal, endrer retning. Det er mer urovekkende. Det samme gjelder vertikal nystagmus!

Den raske komponenten av nystagmus bestemmer retning, og om den er uni- eller bidireksjonal. Unidireksjonell har rask fase mot en og samme retning, uansett om pasienten ser til høyre eller venstre. Videre ved perifer årsak har de aldri vertikal nystagmus!

Question 36

Hvordan utføres en hodeimpulstest?

Hva menes med korrigerende sakkade i forbindelse med hode impulstest?

Hva må man være nøye med mtp. utførelsen av denne testen for å unngå falske negative resultater?

Answer 36

Ved hodeimpulstest fikserer pasienten blikket sitt på utførers nese, mens man sitter ovenfor hverandre. Den som utfører testen tar raskt, og tilfeldig, å roterer pasientens hode skarpt til en side av gangen mens man observerer pasientens øyne.

Mer spesifikt roteres hodet 30 grader til siden, så tilbake til midtlinjen. I praksis testes vestibulooculærrefleksen.

Sakkader er raske øyebevegelser som inntreffer når blikket endrer fokus fra en ting til en annen. Med korrigerende sakkader menes det at blikket til pasienten ikke klarer å holdes fiksert på utførers nese under HIT, men raskt korrigeres tilbake til nesetippen som fokus når hodebevegelsen er over.

Om testen ikke utføres tilfeldig kan man få falske negativer. Man skal dog også være obs. ift. å raskt rotere nakken på en eldre pasient med mulig alvorlig artritt i nakken … unngå å skade vertebra eller kar!

Question 37

Lateral skew test/ cover uncover test.

Hvordan utføres denne, og hva ser man etter?

Answer 37

Be pasienten se rett frem og fiksere blikket på nesen din. Dekk så til et av pasientens øyne.

Beveg raskt det man dekker øyet med over til det andre øyet. Se om det er bevegelse av det øye som avdekkes. Gjør dette for begge øyna.

Abnormal vertikal korreksjon av blikket er ca. 98% spesifikt for sentral årsak til vertigo!

Beveges blikket på et øye som avdekkes oppover er det et urovekkende tegn. Det kan f.eks. beveges skrått; oppover og medialt.

Question 38

Hvordan kan Dix-Hallpike manøveren skilne mellom perifer og sentral patologi ved vertigo? Fyll ut tabellen.

Answer 38

Kan kombineres med Epleys manøver for BPPV for å få krystallene vekk - diagnostikk og behandling i ett. (må ofte gjentas).

Question 39

Fravær av korrigerende sakkade er et betryggende tegn ved HINTS testbatteri undersøkelse av en svimmel pasient.

Sant eller usant?

Answer 39

Usant; fravær er suspekt for slag.

Question 40

Dix-Hallpike manøveren brukes for å behandle BPPV.

Sant eller usant?

Answer 40

Usant - Epleys manøver er behandlingen.

De to utflres ofte sammen dog.

Question 41

Nevn generelle røde flagg hos en svimmel pasient.

Answer 41

1. Hodepine
2. Ataksi
3. Nedsatt eller tap av bevissthet
4. Fokale nevrologiske svikter eller funn
5. Alvorlige, kontinuerlige symptomer i over 1 time.

Question 42

Nevn røde flagg hos en svimmel pasient som tyder på slag.

Answer 42

1. Eldre pasient
2. Risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom
3. Funn ved undersøkelse:
   
   1. Påvirket tale, syn, motorfunksjon, tap av sensibilitet.
   2. Positive HINTS tester.

Question 43

Nevn røde flagg hos en svimmel pasient som tyder på økende ICP / en intrakraniell plassopptakende lesion (SOL).

Answer 43

1. Hodepine tidlig på morgenen som forverres ved å bøye seg over. Kvalme, oppkast.
2. systemiske symptomer (FLAWS).

Question 44

Nevn røde flagg hos en svimmel pasient som tyder på disseksjon av en halspulsåre (CAD).

Answer 44

1. Hodepine, svimmelhet, nakkesmerte.
2. Sjelden. Unge voksne med bindevevssykdom.

Question 45

Tenk TTA (trigger, timing, associated symptoms) ved svimmel pasient. Kan det være traume i bildet, intoksikasjon, forgiftning?

Basert på tentativ diagnose /DDer - undersøkelser.

Følgende pasienter kommer til deg med svimmelhet/ vertigo. Hva foreligger sannsynligvis?

1. Pasient med anfallsvis vertigo. Oppdaget i morges når hun stod opp av sengen. Forverres ved bevegelser.
2. Pasient med anfallsvis vertigo. Merket over tid når vedkommende står opp av sengen. Ingen funn ved Dix-Hallpike.
3. Pasient med anfallsvis vertigo. Kommer spontant. Pasienten bemerker også et hørselstap.
4. Pasient med anfallsvis vertigo. Kommer spontant. Pasienten klager over lyssensitivitet og sterke hodepiner i forbindelse med anfallene.
5. Pasient med anfallsvis vertigo. Kommer spontant. Ingen tegn på hodepine eller hørselstap. Mulig stressutløst eller psykologisk, og du vil spørre og utrede i den retningen også.

Answer 45

1. Pasient med anfallsvis vertigo. Oppdaget i morges når hun stod opp av sengen. Forverres ved bevegelser.
   
   1. BPPV
2. Pasient med anfallsvis vertigo. Merket over tid når vedkommende står opp av sengen. Ingen funn ved Dix-Hallpike.
   
   1. Ortostatisk hypotensjon
3. Pasient med anfallsvis vertigo. Kommer spontant. Pasienten bemerker også et hørselstap.
   
   1. Menieres sykdom
4. Pasient med anfallsvis vertigo. Kommer spontant. Pasienten klager over lyssensitivitet og sterke hodepiner i forbindelse med anfallene.
   
   1. Vestibulær migrene
5. Pasient med anfallsvis vertigo. Kommer spontant. Ingen tegn på hodepine eller hørselstap. Mulig stressutløst eller psykologisk, og du vil spørre og utrede i den retningen også.
   
   1. Mulig panikanfall, panikkangst, annen psykiatri.

Question 46

Tenk TTA (trigger, timing, associated symptoms) ved svimmel pasient. Kan det være traume i bildet, intoksikasjon, forgiftning?

Basert på tentativ diagnose /DDer - undersøkelser.

Følgende pasienter kommer til deg med svimmelhet/ vertigo. Hva foreligger sannsynligvis?

1. Konstant vertigo. Ingenting i anamnesen tyder på traume eller intox. HINTS er negativ; det foreligger korrigerende sakkade.
2. Konstant vertigo. Ingenting i anamnesen tyder på traume eller intox. Du finner positive funn ved HINTS testbatteri.
3. Konstant vertigo. Pasienten har noe nedsatt GCS, og det foreligger mistanke om bruk av rusmidler og viagra i kombinasjonsbruk på en fest.
4. Konstant vertigo. Pasienten var på krabbedykking med kompiser for en stund siden, og “ikke følt seg helt i form siden”.

Answer 46

1. Konstant vertigo. Ingenting i anamnesen tyder på traume eller intox. HINTS er negativ; det foreligger korrigerende sakkade.
   
   • Vestibularisnevritt
2. Konstant vertigo. Ingenting i anamnesen tyder på traume eller intox. Du finner positive funn ved HINTS testbatteri.
   
   • Mistenkt TIA eller slag. Krever rask billedundersøkelse - MR
3. Konstant vertigo. Pasienten har noe nedsatt GCS, og det foreligger mistanke om bruk av rusmidler og viagra i kombinasjonsbruk på en fest.
   
   • Medikamentelt indusert, intoksikasjon
4. Konstant vertigo. Pasienten var på krabbedykking med kompiser for en stund siden, og “ikke følt seg helt i form siden”.
   
   • Trolig barotraume.