Chapter 9: The growth of knowledge Flashcards
Hvilke typer domener har oftest blitt trukket inn i beskrivelser av domenespesifisitet i kognitiv utvikling?
- Kvalitativ versus kvantitativ utvikling.
- Globale versus lokale utviklingsmønstre.
- Grunnleggende begrensninger versus fremvoksende begrensninger.
Hvor ville Piagets teori vært plassert, langs hver av de tre dimensjonene for kognitiv utvikling?
- Kvalitativ versus kvantitativ = Kvalitativ utvikling (barn går gjennom distinkte stadier i kognitiv utvikling, men kvalitative endringer i tenkning og forståelse).
- Global versus lokal endring = Både globale og lokale (globale endringer i hver faseovergang, og lokale endringer innenfor hver fase).
- Grunnleggende versus fremvoksende begrensninger = Grunnleggende begrensninger. Mener barn har medfødte kognitive strukturer som danner grunnlaget for kognitiv utvikling. Begrensninger forankret i genetiske faktorer.
Gi tre konkrete eksempler på ulike bevaringsoppgaver.
- Bevaringsoppgave om antall (eks. to rader med mynter).
- Bevaringsoppgave om volum (to glass med vann, et lavt og bredt og et høyt og smalt).
- Bevaringsoppgave om lengde (eks. med to blyanter).
Hvilke kognitive operasjoner er, ifølge Piagets teori, felles for å lykkes i bevaringsoppgaver ila. perioden for konkrete operasjoner?
- Reversibilitet (å forstå at en endring kan reverseres for å gå tilbake til opprinnelig tilstand).
- Identitet (å legge merke til at verdier på en dimensjon forblir den samme til tross for andre endringer).
- Kompensasjon (å forstå at en endring i en dimensjo kan kompenseres av en endring i en annen dimensjon).
Hvorfor har det seg at barn som faktisk forstår transitiv resonnement feiler på de fleste oppgaver om transitiv resonnement?
- Begrenset minnekapasitet (oppgavene har store minnekrav, noe som kan være en utfordring for yngre barn)
- Feiloppfattelse av oppgaven (fokuserer på feil aspekter forstår ikke hva som er viktig i oppgaven).
- Påvirkning av forventninger (eller tror hva epserimentøren forventer, som gjør at de svarer feil).
Hvilke måter kan man gjøre klassifiseringsoppgaver lettere for førskolebarn?
- Bruke grunnleggende nivåkategorier.
- Relatere kategorier til kjent informasjon.
- Bruk enkle og konkrete eksempler.
- Tydelige instruksjoner.
- Aktiv deltakelse.
- Bruk kjente kategorier.
- Støttende veiledning.
- Gi tid og repetisjon.
Hvordan kan pragmatiske faktorer føre til at et barn som forstår bevaring, mislykkes på oppgaver knyttet til bevaring?
Barnets tolkning av hva forskeren spør om, og hvordan barnet vurderer forskerens hensikter og handlinger i en oppgave (f.eks. at du tror de vil du skal svare noe annet enn det du egentlig tror).
Hva er to ulike måter å navigere seg gjennom rommet på?
- Landemerker (faste referansepunkter i miljøet).
- Geometrisk informasjon (miljøets generelle form).
Hvilke deler av geometrisk informasjon blir ikke helt forstått av yngre barn og spedbarn?
Barn bruker geometrisk informasjon i stor grad, men kan glemme å ta andre landemerker i betraktning. Den fungerer godt i symmetriske miljøer, men i en usymmetrisk verden kan det blir utfordrende.
Hvilke telleregler beherskes vanligvis av førskolebarn, og hvilke telleregler tar lengre tid å utvikle?
Beherskes: Tall og hvordan tallene forholder seg til hverandre.
- èn-til-én-korrespondanse
- stabil tallrekkefølge
- kardinalitet
- abstraksjon
- ordensuavhengighet
Utfordring: Å forstå at når de har telt syv objekter, så betyr det at det faktisk er syv objekter tilstede. Men en verbal rutine enn matematisk forståelse.
Hvordan er den språklige inputen knyttet til utviklingen av matematisk tenkning?
Tre ulike syn:
- Språk som grunnlag for numerisk kunnskap (mener at kulturer med språk som har få tallbegreper kan begrense et barns evne til å telle).
- Uavhengighet av språk og numerisk kunnskap (mener telleferdigheter og matematisk kunnskap er uavhengig av språket, og at numerisk kunnskap og språk er separate ferdigheter).
- Et nyansert perspektiv (språket kan spille en rolle i utviklingen av en mer sofistikert forståelse av tall, spesielt for større verdier).
Hva er noen universelle kjernebiologiske overbevisninger (beliefs)?
- Taksonomisk organisering: Grupper av dyr og planter kan organiseres hierarkisk i kategorier, basert på hvordan de naturlig forholder seg til hverandre.
- Essenser: Dyr og planter har distinkte essenser, dvs. at deres observerbare egenskaper stammer fra avgjørende, definerte og dypt forankrede kvaliteter.
- Tilpasning til miljøet: Organismer har egenskaper som er tilpasset deres behov i sine økologiske nisjer, dvs. de fysiske miljøene de lever i.
I disse kjerneprinsippene lærer barn en rekke spesifikke forskjeller mellom den levende og ikke-levende verden, samt forskjeller innenfor biologiske kategorier.
Hvordan skiller senoppståtte biologiske perspektiver på utviklingen av biologisk tenkning seg fra tidlige kompetansebeskrivelser?
De skiller seg ved å hevde at barn først tolker biologiske egenskaper i psykologiske eller enkle fysiske termer og deretter utvikler en spesifikk biologisk forklaring. Dette biologiske forklaringssystemet tar hensyn til organismer som systemer med mindre systemer og deres funksjonelle roller. Tidlige kompetansebeskrivelser hevder derimot at barn har tidlig kompetanse innen biologisk tenkning, men denne kompetansen modnes gradvis og påvirkes av kulturelle faktorer.
Hva er vitalisme og essensialisme, og hvilke roller spiller de i tidlig biologisk tenkning?
Vitalisme handler om troen på en indre kraft i levende ting, mens essensialisme dreier seg om troen på indre essenser som definerer deres egenskaper. Disse konseptene hjelper barn med å forstå forskjellen mellom levende og ikke-levende ting i tidlig biologisk tenkning, selv om de senere utvikler en mer detaljert biologisk forståelse.
