Chapter 3: Early perception Flashcards
astigmatism (p.82)
Astigmatism: Stimuli i ulike retninger oppfattes med ulik skarphet. For eksempel vil en vertikal linje være i skarp fokus, mens en lignende horisontal linje vil være uklar. Forskjellene i opplevelse forårsaket av astigmatisme er dramatiske hos svært små spedbarn, men kun små hos ettåringer og voksne. Dette skjer fordi øyeeplet har en uregelmessig form, og netthinnen har uregelmessigheter, slik at bare en liten del av lyset som når netthinnen, kan være i fokus om gangen. Veksten av øynene avhenger delvis av hvor skarpt netthinnebildene er i fokus, ettersom øyeeplet og netthinnen vil fortsette å vokse til de når en størrelse som gir riktig fokus på bildet.
o binocular cues (p. 87)
Binokulære cues er avhengige av subtile forskjeller mellom de to øynene for å bedømme hvor langt unna et objekt er. Det finnes to typer: binokulær parallakse og konvergens.
Binocular parallax: refererer til den lille forskjellen mellom de to øynes syn på et objekt. Forskjellen mellom synet til hvert øye brukes til å forutsi hvor nær objektet er øynene, jo større forskjell, jo nærmere objektet.
Convergence: lar oss estimere avstanden til et objekt ved å bruke følelsen av muskelspenning i øynene våre som tilsvarer å trekke dem inn i forskjellige vinkler av konvergens.
o categorical perception (p. 84):
tendensen til å klynge stimuli som varierer på et kontinum I diskrete kategorier, e.g. lysbølger inn I farger
o dishabituation (p. 80):
Dishabituation er når en tidligere vanlig stimulus igjen vekker interesse eller respons etter at en ny, uventet eller relevant stimulus er introdusert. Det er en prosess der oppmerksomheten eller responsen gjenopprettes eller øker på grunn av den nye og uventede stimuli.
o dynamic cues (p. 86)
Dynamiske cues er mest aktive når observatøren eller objektet beveger seg, kan brukes med ett eller to øyne, og trenger ikke mye acuity (skarphet). De første infants kan bruke. E.g. looming (persepsjonen av at en raskt voksende stimuli kommer nærmere), eller motion parallax (den relative bevegelsen mellom objekter som er nærme og fjerne – jo større bevegelse jo nærmere deg, jo mindre jo lengere unna).
o feedback loop (p. 77):
konstant interplay mellom organisme og miljø.
o Gestalt principles (p. 94)
Spebarn benytter grunnleggende begrensinger og perseptuelle evner til å oppfatte objekter som enhetlige helheter basert på gestaltprinsippene. «Common fate” og “continuation” prinsipper guider deres persepsjon, hvor objekter som beveger seg sammen eller har justerte kanter blir sett på som enhetlige. Dynamiske scener forbedrer dybde og mønsteroppfattelse. Spedbarn stoler på disse prinsippene, og drar mer mytte av dynamiske og tredimensjonale kontekster.
o habituation (p. 80)
Habituation (kjedsomhet): Lengre ser til test-stimulus er tegn på spedbarn skiller mellom testen og standard stimulus
o habituation method (p. 80)
Habitueringsmetode: skaper preferanser, hvor spedbarnet opplever tilvenning til en stimulus, og deretter blir introdusert et nytt panel og deretter ser de på om spedbarnet viser dishabituation (fornyet interesse som svar på nytt panel)
o hue (p. 84):
Farge som avhenger av lysbølge
o intermodal perception (p. 109)
Indermodal persepsjon involverer å linke sensoriske inputs fra forskjellige modaliteter for å forme integrerte representasjoner av objekter. Spebarn viser evnen til å integrere auditorisk og visuelle cues, gjenkjenne objekter basert på en sans og identifisere dem med en annen sans. De kan gjenkjenne objekter de har eksplorert oralt når vist visuelt, som demonstrerer koblingene mellom berøring og syn. Spebarn assosierer også lyder til objekter og linker emosjonelle uttrykk i fjes til korresponderende emosjonelle lyder. Denne tidlige intereringen former grunnlaget for mer komplekse cross-modal relasjoner som utvikles i barndommen.
Intermodal persepsjon hos nyfødte har stor verdi. Allerede i de første dagene av livet viser nyfødte evnen til å kombinere informasjon fra ulike sanser. Dette legger grunnlaget for læring av mer komplekse forhold på tvers av sansene senere i utviklingen. E.g. ved 6 måneders alder, kan spedbarn allerede skille mellom lyder en aggressiv hund kan lage og en ikke-aggressiv en.
o motion parallax (p. 86)
Motion parallax er et dynamisk cue, som tracker de forskjellige måtene nære objekter og fjerne objekter oppleves å bevege seg. Den relative bevegelsen mellom objekter som er nærme og fjerne – jo større bevegelse jo nærmere deg, jo mindre jo lengere unna. Infants ser ut til å persipere dybde ved 3 ½ måneders alder.
o optokinetic nystagmus method (p. 81)
Optokinetic nystagmus method: «hopping» av øynene når de spore ren kontinuerlig rekkefølge av objekter som strømmer forbi. E.g. drar forskere et panel med vertikale striper fra høyre til venstre foran et spebarn for å bestemme hvor finkornet stripemønsteret må være før spedbarnets øyne slutter å hoppe fra stripe til stripe og oppfører seg som om det var et homogent grått mønster som beveger seg framfor dem.
o perceptual narrowing (p. 97)
Perseptuell innsnevring i oppfatning av tale: I utgangspunktet kan babyer høre alle forskjellene mellom talelyder, men etter 12 måneder kan de bare høre forskjellene som er diagnostiske for talelydkategorier i språket de blir utsatt for.
Perceptuell innsnevring i ansiktsdiskriminering: ved 6 måneder gamle babyer merker forskjeller mellom lignende ansikter av mennesker og aper, men ved 9 måneder gammel “mister” de evnen til å se det hos aper. Vi blir «eksperter» på å se ansikter.
o pictorial cues (p. 88)
Pictorial cues kan formidle dybde i to dimensjonale scener (f.eks. i et maleri) og kan gjøre det med kun ett øye. Tre forskjellige typer: interposisjon, teksturgradienter og konvergens i avstand. Interposisjon skjer når en figur overlapper en annen, som tyder på at den ene må være foran den andre. Tekstur gradienter fungerer som cues til dybde når et «reparing pettern» på en overflate (f.eks. det grove rutenettet til en mursteinsti) blir mindre og mindre jo lenger unna overflaten er. Konvergens i avstanden beskriver måten paralelle linjer (f.eks. rette jernbanespor) ser ut til å møtes når de strekker seg mot horisonten og dermed viser et lineært perspektiv. Spedbarn yngere enn 6 måneder ser ikke ut til å bruke disse.
