Chapter 3: Early perception Flashcards

1
Q

astigmatism (p.82)

A

Astigmatism: Stimuli i ulike retninger oppfattes med ulik skarphet. For eksempel vil en vertikal linje være i skarp fokus, mens en lignende horisontal linje vil være uklar. Forskjellene i opplevelse forårsaket av astigmatisme er dramatiske hos svært små spedbarn, men kun små hos ettåringer og voksne. Dette skjer fordi øyeeplet har en uregelmessig form, og netthinnen har uregelmessigheter, slik at bare en liten del av lyset som når netthinnen, kan være i fokus om gangen. Veksten av øynene avhenger delvis av hvor skarpt netthinnebildene er i fokus, ettersom øyeeplet og netthinnen vil fortsette å vokse til de når en størrelse som gir riktig fokus på bildet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

o binocular cues (p. 87)

A

Binokulære cues er avhengige av subtile forskjeller mellom de to øynene for å bedømme hvor langt unna et objekt er. Det finnes to typer: binokulær parallakse og konvergens.

Binocular parallax: refererer til den lille forskjellen mellom de to øynes syn på et objekt. Forskjellen mellom synet til hvert øye brukes til å forutsi hvor nær objektet er øynene, jo større forskjell, jo nærmere objektet.

Convergence: lar oss estimere avstanden til et objekt ved å bruke følelsen av muskelspenning i øynene våre som tilsvarer å trekke dem inn i forskjellige vinkler av konvergens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

o categorical perception (p. 84):

A

tendensen til å klynge stimuli som varierer på et kontinum I diskrete kategorier, e.g. lysbølger inn I farger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

o dishabituation (p. 80):

A

Dishabituation er når en tidligere vanlig stimulus igjen vekker interesse eller respons etter at en ny, uventet eller relevant stimulus er introdusert. Det er en prosess der oppmerksomheten eller responsen gjenopprettes eller øker på grunn av den nye og uventede stimuli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

o dynamic cues (p. 86)

A

Dynamiske cues er mest aktive når observatøren eller objektet beveger seg, kan brukes med ett eller to øyne, og trenger ikke mye acuity (skarphet). De første infants kan bruke. E.g. looming (persepsjonen av at en raskt voksende stimuli kommer nærmere), eller motion parallax (den relative bevegelsen mellom objekter som er nærme og fjerne – jo større bevegelse jo nærmere deg, jo mindre jo lengere unna).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

o feedback loop (p. 77):

A

konstant interplay mellom organisme og miljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

o Gestalt principles (p. 94)

A

Spebarn benytter grunnleggende begrensinger og perseptuelle evner til å oppfatte objekter som enhetlige helheter basert på gestaltprinsippene. «Common fate” og “continuation” prinsipper guider deres persepsjon, hvor objekter som beveger seg sammen eller har justerte kanter blir sett på som enhetlige. Dynamiske scener forbedrer dybde og mønsteroppfattelse. Spedbarn stoler på disse prinsippene, og drar mer mytte av dynamiske og tredimensjonale kontekster.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

o habituation (p. 80)

A

Habituation (kjedsomhet): Lengre ser til test-stimulus er tegn på spedbarn skiller mellom testen og standard stimulus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

o habituation method (p. 80)

A

Habitueringsmetode: skaper preferanser, hvor spedbarnet opplever tilvenning til en stimulus, og deretter blir introdusert et nytt panel og deretter ser de på om spedbarnet viser dishabituation (fornyet interesse som svar på nytt panel)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

o hue (p. 84):

A

Farge som avhenger av lysbølge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

o intermodal perception (p. 109)

A

Indermodal persepsjon involverer å linke sensoriske inputs fra forskjellige modaliteter for å forme integrerte representasjoner av objekter. Spebarn viser evnen til å integrere auditorisk og visuelle cues, gjenkjenne objekter basert på en sans og identifisere dem med en annen sans. De kan gjenkjenne objekter de har eksplorert oralt når vist visuelt, som demonstrerer koblingene mellom berøring og syn. Spebarn assosierer også lyder til objekter og linker emosjonelle uttrykk i fjes til korresponderende emosjonelle lyder. Denne tidlige intereringen former grunnlaget for mer komplekse cross-modal relasjoner som utvikles i barndommen.
Intermodal persepsjon hos nyfødte har stor verdi. Allerede i de første dagene av livet viser nyfødte evnen til å kombinere informasjon fra ulike sanser. Dette legger grunnlaget for læring av mer komplekse forhold på tvers av sansene senere i utviklingen. E.g. ved 6 måneders alder, kan spedbarn allerede skille mellom lyder en aggressiv hund kan lage og en ikke-aggressiv en.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

o motion parallax (p. 86)

A

Motion parallax er et dynamisk cue, som tracker de forskjellige måtene nære objekter og fjerne objekter oppleves å bevege seg. Den relative bevegelsen mellom objekter som er nærme og fjerne – jo større bevegelse jo nærmere deg, jo mindre jo lengere unna. Infants ser ut til å persipere dybde ved 3 ½ måneders alder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

o optokinetic nystagmus method (p. 81)

A

Optokinetic nystagmus method: «hopping» av øynene når de spore ren kontinuerlig rekkefølge av objekter som strømmer forbi. E.g. drar forskere et panel med vertikale striper fra høyre til venstre foran et spebarn for å bestemme hvor finkornet stripemønsteret må være før spedbarnets øyne slutter å hoppe fra stripe til stripe og oppfører seg som om det var et homogent grått mønster som beveger seg framfor dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

o perceptual narrowing (p. 97)

A

Perseptuell innsnevring i oppfatning av tale: I utgangspunktet kan babyer høre alle forskjellene mellom talelyder, men etter 12 måneder kan de bare høre forskjellene som er diagnostiske for talelydkategorier i språket de blir utsatt for.

Perceptuell innsnevring i ansiktsdiskriminering: ved 6 måneder gamle babyer merker forskjeller mellom lignende ansikter av mennesker og aper, men ved 9 måneder gammel “mister” de evnen til å se det hos aper. Vi blir «eksperter» på å se ansikter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

o pictorial cues (p. 88)

A

Pictorial cues kan formidle dybde i to dimensjonale scener (f.eks. i et maleri) og kan gjøre det med kun ett øye. Tre forskjellige typer: interposisjon, teksturgradienter og konvergens i avstand. Interposisjon skjer når en figur overlapper en annen, som tyder på at den ene må være foran den andre. Tekstur gradienter fungerer som cues til dybde når et «reparing pettern» på en overflate (f.eks. det grove rutenettet til en mursteinsti) blir mindre og mindre jo lenger unna overflaten er. Konvergens i avstanden beskriver måten paralelle linjer (f.eks. rette jernbanespor) ser ut til å møtes når de strekker seg mot horisonten og dermed viser et lineært perspektiv. Spedbarn yngere enn 6 måneder ser ikke ut til å bruke disse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

o plasticity (p. 94)

A

Nye koblinger og nettverk. Plastisitet gjør at organismer er i stand til å tilpasse seg forandring. Komplekse organismer har ofte mer plastisitet, som bidrar til tilpasning.

17
Q

o preferential looking method (p. 79)

A

Tanken bak denne metoden er at spedbarn kanskje foretrekker å se på noen skjermer mer enn andre. Når spedbarn er presentert med to typer skjermer samtidig, og de pålitelig foretrekker å se på den ene i stedet for den andre, tyder dette på at de kan oppdage en forskjell mellom de to. F.eks. presentere to forskjellige stimuli, og overvåke spedbarnets øye- eller hodesvingmønstre

18
Q

o sensitive period (p. 103)

A

Mer tilbøyelig til å lære noe/oppnå en egenskap i en bestemt periode. Kan også lære noe utenfor, men det er vanskeligere.

19
Q

o stereopsis (p. 87)

A

Stereopsis er prosessen der en bruker de binokulære parallax cuene til å persipere dybde, denne ser ut til å dukke opp omtrent fire måneder etter fødsel og blir stadig mer sofistikert i løpet av de neste månedene.

20
Q

o U-shaped developmental curve (p. 98)

A

En U-shaped utviklingskurve er et mønster der en tidlig evne, støttet av et grunnleggende system, først avtar når et mer avansert system utvikler seg, noe som resulterer i forbedret ytelse. Dette mønsteret antyder en to-systems modell for utviklingen av ansiktsoppfatning hos nyfødte.

I denne modellen hjelper det første systemet spedbarn med å orientere seg mot bevegelige, ansiktslignende stimuli, men mangler sofistikasjon. Det andre systemet som utvikler seg i løpet av de første månedene, blir mer kapabelt og lar spedbarn gjenkjenne spesifikke ansiktsmønstre og skille individuelle ansikter. Preferanse for normale ansikter fremfor forstyrrede ansikter, som avtar og deretter forbedres igjen med utvikling støtter ideen om to separate systemer.

21
Q

o visual acuity (p. 79)

A

Visuell skarphet basert på evnen til å se kontraster i verden som representerer linjer, former og skygger.

22
Q

o visual cliff (p. 90)

A

Gibson studie av visual cliff setup: bestp av et gjennomsiktig glass med rutemønster, som simulerte en «klippe» de kunne dette fra. Spebarn var motvillige til å gå på «klippe-siden», selv med insentiver. Gibson så på dybdesignalene spebarn brukte for å navigere klippen. Når pictoriale cues ble eliminert, nølte spebarn fortsatt med å gå over klippen, noe som indikerer tillit til dynamiske cues som motion parallax. Binokulære cues ble utelukket ved øyepatchstudier, som bekreftet spedbarns tillit på motion parallax for dybdepersepsjon.

23
Q

o visually evoked potential (VEP) method (p. 81)

A

Visually evoked potential method: elektroder måler hjerneaktivitet og dette brukes til å bestemme på hvilket tidspunkt de skiftende stripete mønstrene som spedbarnet ser på en skjerm, ikke lenger forårsaker tilsvarende endringer i hjernens elektriske aktivitet. VEP-målinger viser skarpere nivåer av skarphet enn preferential looking method & habituation metoder gjør.