Chapter 8: Language development

Question 1

Aphasia (s.285)

Answer 1

Nevrologisk underskudd der skader i hjernen forårsaker språk problemer.
- Brocas området: syntaktiske ferdighet skadet, mens semantiske ferdighet inntakt: fører til mangler i produksjon av språk og anstrengt tale.
- Wernickes område: semantiske evner svekket, og syntaks stor grad inntakt: fører til problemer med å forstå tale mens man fortsatt er i stand til å produsere rask tale (kan bestå av kombinasjon av ord som ikke gir mening)

Question 2

Babbling (s. 264)

Answer 2

Repeterende lyder som “ba-ba-ba”. Ser ikke ut til å forsøke å uttrykke ordbetydninger; heller utforsker de lydene i språket sitt for å bli kjent med dem

Question 3

Branching direction (s.280)

Answer 3

Refererer til rekkefølgen der ideer vanligvis forekommer i en setning. Dette varierer fra kultur til kultur (left and right branching).

Question 4

Characteristic features (s.279)

Answer 4

Handler om hvordan mentale representasjoner av ordets betydning utvikler seg (består av karakteristiske og definerende). Karakteristiske trekk er de egenskapene som vanligvis er assosiert med medlemmer av en kategori. Eksempel: karakteristiske trekk ved fengsel er at de har gitter foran vinduene.

Question 5

Child-directed speech (s.267)

Answer 5

Voksne tilpasser barnets språklige evne, ofte med kortere setninger og ord. Snakker tydelig, sakte og ofte med en høyere tone. I tillegg til dette gjentar ofte voksne ord som barna har sagt og bygger på til mer fullstendige setninger (recasting), uten å direkte rette opp i det barnet eventuelt sier feil.

Question 6

Connectionism (s.270)

Answer 6

En måte å representere nettverk av assosiasjoner på, basert på datamodeller med flere nivåer av assosiasjoner. Hjernen kan behandle enorme mengder informasjon samtidig og at den består av separate behandlingsenheter som deler informasjon gjennom nettverk av forbindelser. (associative learning)

Question 7

Constraints on word meanings (s.275)

Answer 7

Skjevhet (bias) som utelukker alternative betydninger av ord. Dette veileder barn til å avgjøre hva ord referer til og gjør dem i stand til å bygge et ordforråd.

Question 8

Defining features (s.279)

Answer 8

Trekk som angår hva ordet egentlig betyr og hvordan voksne ville avgjort om det gjelder et bestemt tilfelle. Eksempel: fengsler er stedet kriminelle holdes.

Question 9

Egocentrism (s.294)

Answer 9

Tendens til å se verden primært fra sitt eget perspektiv og vanskeligheten for å ta andres perspektiv eller forstå andre tanker, følelser og synspunkter.

Question 10

Fast mapping (s.274)

Answer 10

Rask og effektiv måte små barn lærer nye ord og knytter dem til riktige begreper eller objekter i omgivelsene sine, noen ganger så raskt som 500 nye ord i måneden.

Detter gir barnet en inngangsport til språket. Gjennom gjentatt eksponering for ord i ulike sammenhenger, kan barn gradvis bygge en dypere og mer fullstendig forståelse av ordets betydning over tid

Question 11

Feral child (s.282)

Answer 11

“Ville” barn som har tilbrakt spedbarns-og ungdoms årene uten kontakt med andre mennesker.

Vært viktig innenfor forsking på hvordan barn lager sitt eget språk.

Question 12

Generativity (s.262)

Answer 12

Relativt få grunnleggende språkkomponenter og regler kan skape en rekke unike uttrykk

Question 13

Grammar (s.262)

Answer 13

Regler om forholdet mellom elementer inne i ord

Question 14

Holophrase (s.264)

Answer 14

Representere en hel setning som barnet har i tankene som en lingvistisk enhet, men ikke klarer å produsere. Dermed sier bare et ord. for eksempel når barnet sier “opp”.

Question 15

Language acquisition device (s.272)

Answer 15

Spesialisert system som inkluderer abstrakte prinsipper som veileder læring om de strukturelle mønstrene som er felles for alle språk

Question 16

Lexicon (s.262)

Answer 16

Mengden ord som en person kjenner, som gir omfattende og grundig konseptuell kunnskap

Question 17

Lingustic determination (s.290)

Answer 17

Hevder at språket vi snakker bestemmer og begrenser måten vi tenker på og forstår verden på.

Question 18

Lingustic relativity (s.290)

Answer 18

Idee om at tanker og oppfattninger påvirkes av morsmålet vårt

Question 19

Morpheme (s.264)

Answer 19

Minste enheten med mening i et språk. Kan være enkeltstående ord eller deler av ord som bærer distinkte betydninger

Question 20

Mothers (s.267)

Answer 20

Samme som child-directed speech.

Voksne tilpasser barnets språklige evne, ofte med kortere setninger og ord. Snakker tydelig, sakte og ofte med en høyere tone. I tillegg til dette gjentar ofte voksne ord som barna har sagt og bygger på til mer fullstendige setninger (recasting), uten å direkte rette opp i det barnet eventuelt sier feil.

Question 21

Mutal exclusivity (s.277)

Answer 21

(Pragmatic constraint)
Referer til antakelsen om at hvert objekt har en merkelapp/navn

Question 22

Natural language (s.261)

Answer 22

Ethvert språk som snakkes daglig av et samfunn

Question 23

Overextension (s.278)

Answer 23

Anvende ord for bredt. For eksempel: å kalle en annen mann for pappa.

Question 24

Overregularization (s.266)

Answer 24

Refererer til feilen barn kan gjøre når de bruker grammatiske regler. Det oppstår når et barn bruker en regel for bøying av ord, for eksempel en regel for dannelse av fortidsform, på en uregelrett måte. Dette resulterer i at barnet bruker regelmessige mønstre for ord som egentlig er unntak fra disse reglene.

Det kan virke som at barn klarer tidlig å bruke preteritum riktig, med noen feil. Når barnet blir eldre begynner dem å gjøre flere feil. (U-shaped developmental patterns)

Question 25

Phoneme (s.262)

Answer 25

Minste enhet av lyd som skaper forskjeller i betydning

Question 26

Phonology (s.262)

Answer 26

Lydstrukturer i et språk og reglene for å kombinere lyder til ord

Question 27

Poverty of the stimulus argument (s.273)

Answer 27

Chomsky påpekte at den lingvistiske informasjon som små barn mottar fra andre talere, ofte er preget av feil start, avbrudd og ufullstendige setninger. Derfor hevdet han at siden barn ikke kunne lære språk bare ved å lytte til andre snakke, må de allerede ha en viss kunnskap om språkets struktur.

Question 28

Pragmatics (s.263)

Answer 28

Hvordan vi kan bruke språket for å formidle vår tiltenkte betydning innenfor en bestemt sosial sammenheng, og hvordan vi finner ut hva andre mente å si

Question 29

Prelinguistic vocalization (s.264)

Answer 29

Lyder og vokal-uttrykk som små barn produserer for de utvikler egentlig språk.
Eks: babbling

Question 30

Principle and parameter approach (s.280)

Answer 30

Et felles sett med prinsipper som styrer den interne strukturen til alle språk.
Parameter gir barn hjelp gjennom relative enkle cues de hører til å tilegne seg språk

Question 31

Prosody (s.280)

Answer 31

Akustiske egenskaper, som rytme og tonehøyde som er med på å forme left or right branching. Fungerer som ledetråder om grammatiske former

Question 32

Recasting (s.267)

Answer 32

Voksne gjentar ord som barna har sagt og bygger på til mer fullstendige setninger, uten å direkte rette opp i det barnet eventuelt sier feil.

Question 33

Referential communications task (s.294)

Answer 33

To barn sitter på hver sin side av et bord, atskilt av et stort vertikalt panel. Det ene barnet skal fortelle det andre hvordan de skal stable en rekke blokker. Barn yngre enn 6 år gjør ofte feil. Årsaken til dette er at beskrivelsen er ofte for vage, idiosynkratiske og personlige til å være nyttig for lytteren

Question 34

Riddle of reference (s.274)

Answer 34

Utfordrende ide om hvordan språket er i stand til å referer til konkrete objekter i verden.

Eks: når Gabriella pekte på vannflasken å sa et ukjent ord. Antok at hun sa “flaske”.

Question 35

Saphir-Whorf hypothesis (s.290)

Answer 35

Før-språklige barn har like konseptuelle skjemaer, men når hvert barn tilegner seg et bestemt språk, vil deres oppfatninger av de samme hendelsene gradvis avvike.

Question 36

Semantic development (s.273)

Answer 36

Utvikle en forståelse av ord og deres betydning i språk. Knytte ord til begreper.

Question 37

Semantics (s.262)

Answer 37

Betydning av enkeltord og hvordan ord kombineres for å formidle større betydninger

Question 38

Shape bias (s.275)

Answer 38

Skjevhet for å anta at objekter som har lik form har samme navn

Question 39

Specific language impairment (s.286)

Answer 39

Nevrologisk utviklingsforstyrrelse som kan gi problemer med å forstå/bruke syntaktiske strukturer, bearbeide raskt talespråk og vanskeligheter med å produsere sammenhengende meningsfulle setninger.

Viktig: relativt intakt språkforståelse og normal evne til å forstå andre menneskers tale.

Question 40

Statistical learning (s.270)

Answer 40

Læring basert på sannsynligheten for at hendelser skjer samtidig og i sekvenser over tid.

Forskning fokuserer på hvordan statistisk læring kan undersøke rollen til lingvistiske regler og assosiasjoner i språkutvikling hos spedbarn.

Question 41

Syntax (s.262)

Answer 41

Et sett med regler om hvordan ord kombineres i setninger

Question 42

Telegraphic speech (s.265)

Answer 42

Rundt 2 års alder- begynner å produsere setninger med flere ord, men dropper ord som er mindre viktig for å formidle noe som gir mening.

Question 43

Underextention (s.278)

Answer 43

Feilaktig bruker et ord for snevert. For eksempel kalle kunn store hunder for hund.

Vanskeligere å fange opp av andre samenlignet med bruken av overextention

Question 44

Universal constraints (s.263)

Answer 44

Universielle begrensninger på strukturelle mønstre på tvers av alle språk.

Question 45

Whole-object bias (s.275)

Answer 45

Skjevhet for å anta at ord referer til hele objektet

Question 46

Williams syndrome (s.285)

Answer 46

Genetisk lidelse som kjennetegnes ved sletting av en rekke gener fra kromosom 7 som gir barnet en unik rekke fysiske og atferdsmessige trekk.

Språk: henger ofte etter andre barn i de tidlige stadiene av språkutvikling, men ved omtrent 3 års alder er ekspressive språk relativt intakte. De snakker ofte raskt og flytende med avansert vokabular, men deres tale kan mangle meningsfullt innhold
spesifikke kognitive evner som har med musikalsk dyktighet å gjøre er inntakt.

Intellektuelle evner: vanligvis lavere poengsum på intelligensprøver. De kan ha mangler i generelle kognitive ferdigheter, inkludert evnen til visuell-romlig oppfatning og matematiske evner