Chapter 10: The growth of cognitive skills

Question 1

Alerting (s.360)

Answer 1

Å vekke oppmerksomhetssystemet ved hjelp av ledetråder (cues) som indikerer at en målstimulus er i ferd med å inntreffe og som gir noe informasjon om målet. Eksempel: når et barn legger merke til at en skiftende trafikklys forutsier når og hvor visse biler vil begynne å bevege seg, og deretter ser mot det stedet i forventning om bevegelsen til rett tid

Question 2

Analogical reasoning (s.366)

Answer 2

Innebære å bruke informasjon som er kjent om ett område for å forstå tilsvarende informasjon om et annet område. Måte å sammenligne ting som ved første øyekast virker ganske forskjellige for å se dypere likheter mellom dem.

Eksempel: sammenligne verdensøkonomi og marked

Question 3

Attentional schema (s.359)

Answer 3

Kognitive strukturer som læres gjennom erfaring som svar på en bestemt sett med stimuli i en spesifikk oppgave, og som danner en ramme for å organisere informasjon og responsene på denne informasjonen.

Eksempel; et barn som lærer å spille favorittvideospillet sitt der spillkarakteren må unngå visse farer som vises på skjermen. Hvis farene har en tendens til å dukke opp på bestemte måter, for eksempel å dukke opp fra bak vegger eller vegetasjon, vil barnet begynne å utvikle et oppmerksomhetsskjema som er tilpasset både hvordan farene ser ut og hvordan de pleier å dukke opp i den generelle sammenhengen i spillet. Når barnet blir flinkere til å legge merke til og reagere på farene, kan hun også bli bedre til å filtrere ut forstyrrende elementer som flyr forbi på skjermen

Question 4

Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) s.364

Answer 4

Kjerne symptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.

ADHD blir normalt klassifisert i tre underkategorier: uoppmerksomhet, hyperaktivitet eller kombinert - en kombinasjon av symptomer fra de to første typene

Question 5

Autobiographical memory (s.348)

Answer 5

Evnen til å huske og gjenkalle personlige erfaringer og hendelser fra ens eget liv.

Question 6

Cueing hypothesis (s.354)

Answer 6

(infantile amnesia)
Forklarer hvordan minner blir utløst eller hentet ved hjelp av spesifikke hint eller “cues”.
Legger vekt på hvordan evnen til å utløse eller trigge minner endrer seg med alderen, noe som gjør at tidlige minner kan være utilgjengelig.

Effektive utløsere tar ofte samme form som selve minnet: verbale minner blir generelt utløst av ord, fraser og historier, mens ikke-verbale minner kan utløses av smak, lukt eller bilder

Question 7

Declarative memory (s. 348)

Answer 7

“Vite at” hukommelse, som i å vite at en hendelse har skjedd eller at en bestemt fakta er sann.

To hovedkategorier: semantisk hukommelse og episodisk hukommelse

Question 8

Dual representation (s.378)

Answer 8

En bevissthet om at modeller fungerer som doble representasjoner der de både kan være fysiske objekter i seg selv og også symboler for andre objekter.

Eksempel: et barn blir presentert for en liten modell av et rom, mens han gjemmer en gjenstand i modellrommet, deretter ber barnet om å finne gjenstanden i et tilsvarende fullskala rom.

Barn under 3 år finner denne oppgaven vanskelig og mislykkes ofte, barn over 3 år lykkes i denne oppgaven.

Question 9

Dyslexia (s.374)

Answer 9

En lærevanske som vanligvis innebærer en svikt i fonologisk (lydstrukturer i et språk og reglene for å kombinere lyder til ord) bearbeiding til tross for normal intelligens, god motivasjon for å lære å lese og tilstrekkelig tidlig eksponering for miljøer som normalt fremmer lesing.

Question 10

Encoding (s.345)

Answer 10

Prossess som konverterer informasjon fra en form til en annen slik at den kan lagres og bearbeides i hjernen.

Question 11

Episodic memory (s.348)

Answer 11

Del av “declarative memory”
Minner om spesifikke hendelser som har blitt opplevd på et bestemt tidspunkt og sted
Eksempel: kan en person, etter å ha deltatt i en bursdagsfest, huske som et semantisk minne at bursdagsfester har mange gaver og en kake

Question 12

Hippocampus (s.345)

Answer 12

Utvikler seg relativt tidlig; konsoliderer minner og hjelper med å etablere et gjenfinningssystem for å holde styr på og integrere minnespor som er spredt utover hjernebarken.

Viktig for å transportere informasjon fra arbeidsminne til langtidsminne

Hvis den er skadet, kan det oppstå vanskeligheter med bevisst få tilgang til nye minner.

Question 13

Infantile amnesia (s.354)

Answer 13

Manglende evne senere i livet til å huske noen minner fra opplevelser før omentrent 2,5 år alder.

Tre alternative hypoteser:
1. Den grunnleggende koden eller formatet for minner kan endre seg med alderen på måter som gjør tidlige minner utilgjengelig senere.
2. Tidlig i livet kan umodne hjerneområder være ute av stand til å bevare minner
3. Tidlige minner kan faktisk være til stede og potensielt tilgjengelige senere i livet, men de kan ikke være lett hentet frem med mindre de riktige typer ledetråder brukes

Question 14

Long-term memory (s.346)

Answer 14

Evnen til å lagre og hente informasjon over lengre perioder, fra minutter til hele livet. Dette minnet gir oss muligheten til å bevare kunnskap, erfaringer, ferdigheter og hendelser som har skjedd tidligere, slik at vi kan bruke dem senere.
Tar en viss tid å konsolidere før de er solid lagret. De kan derfor være ganske skjøre i begynnelsen og lett gå tapt når hendelser

1. Explicit versus implicit memory
2. Procedural versus declarative memory
3. Semantic versus episodic memory

Question 15

Memory format change hypothesis (s.354)

Answer 15

(infantile amnesia) Minneformatet eller koden endrer seg, slik at minner dannet svært tidlig i livet blir utilgjengelig for eldre barn og voksne.

Question 16

Metacognition (s.370)

Answer 16

Evnen til å tenke på og evaluere vår egen kunnskap og vurdere hva andre vet

Question 17

Metamemory (s.350)

Answer 17

Bevisstheten om våre egne minneprosesser, evner og begrensninger

1. Ha noe forståelse av hvordan minnet fungerer (hvordan informasjon blir kodet, lagret og hentet)
2. Overvåkning av hvor effektive disse prosessene fungerer for å vite når man skal stole på strategier

Question 18

Neural change hypothesis (s.354)

Answer 18

(infantile amnesia)
Nevrologisk endring antyder at visse hjerneområder som er involvert i minne, inkludert hippocampus og visse regioner i frontallappen, må modne før de kan etablere og opprettholde permanente minnelagre, spesielt de som støtter episodiske minner

Question 19

Orienting (s.360)

Answer 19

Rette oppmerksomheten mot en bestemt region. Skjer når en baby beveger øynene sine og snur hodet for å se på et blinkende lys eller forblir orientert i den retningen i forventning om en annen blink.

Mest primitive oppmerksomhetssystemet og det tidligste som utvikler seg.

Question 20

Phonics approach (s.373)

Answer 20

En metode for å lære seg å lese.
Lærer barn om “phonics”, reglene for å kombinere lydene til bokstavene til ord som et grunnlag for tidlig leseferdigheter.

Question 21

Phonological awareness (s.374)

Answer 21

Dette refererer til barnets forståelse av lydenheter og strukturer i talte ord. Barn er i stand til å oppfatte antallet lydenheter i et talt ord og sammenligne lydenheter mellom ord ved å engasjere seg i fonologisk prosessering.

Question 22

Prefrontal cortex (s.345)

Answer 22

Involvert i mange aspekter av hukommelsen, inkludert lagring og gjenfinning av minner, samt bruken av ulike hukommelsesstrategier.
kritisk for bruk av strategier og metamemoriske kunnskaper

Question 23

Procedural memory (s-347)

Answer 23

Innebærer “å vite hvordan” å utføre handlinger eller prosedyrer, som for eksempel å knyte skoene eller sykle. Som en generell regel innebærer deklarative minner vanligvis informasjon som enkelt kan verbaliseres (eller “deklareres”), selv om dette ikke er en nødvendighet

Question 24

Primary effect (s.350)

Answer 24

Tendensen for folk til å huske og gjenkalle informasjon og elementer som blir presentert tidligere i en rekkefølge bedre enn de som blir presentert senere. Ofte forårsaket av minnestrategier. Blir ikke øving benyttet blir ofte recency effect benyttet

Question 25

Production deficit (s.350)

Answer 25

Manglende evne til å spontant bruke strategier for å forbedre hukommelse. Mye forskning har vist at barn under omtrent 7 års alder gjør dette.

Question 26

Recency effect (s.350)

Answer 26

Tendensen for at folk husker og gjenkaller informasjon og elementer som ble presentert sist i en rekkefølge bedre enn de som ble presentert tidligere. Denne effekten oppstår fordi de siste få elementene som skal huskes, forblir i arbeidsminnet

Question 27

Rehearsal (s.349)

Answer 27

Å gjenta informasjonen som skal huskes for seg selv. Dette hjelper å overføre arbeidsminne til langtidsminne.

Question 28

Retrival (s.345)

Answer 28

Prosess som henter et minnet som er lagret og bringer det til bevisstheten for bruk, vanligvis på en bevisst måte

Question 29

Scientific reasoning (s.368)

Question 30

Semantic memory (s.348)

Answer 30

Del av “declarative memory”

Refererer til kunnskap om fakta om verden, uten nødvendigvis å huske hvordan eller når informasjonen ble lært.

Question 31

Sensory memory (s.345)

Answer 31

Den første fasen av minnehierarkiet, der sanseinntrykk midlertidig lagres i brøkdeler av et sekund til noen få sekunder. Sensory memory fanger opp sansestimuli fra omgivelsene, inkludert visuell informasjon (“iconic” hukommelse) og auditiv informasjon (“echoic” hukommelse)

Question 32

Serial position curve (s.349)

Answer 32

Graf som beskriver et hukommelsesmonster illustrert i u-formet kurve, hvor elementer huskes best i starten og slutten av kurven, men har en nedgang i midten av kurven.

Question 33

Source monitoring (s.348)

Answer 33

Kildeovervåkning referer til den kognitive prosessen med å spore og identifisere kilden til informasjon eller minner. Innebærer å kunne gjenkjenne og huske hvor du først hørte, så eller opplevde noe. Nødvendig for å bygge opp episodiske minner.

Question 34

Storage (s.345)

Answer 34

Prosess som bevarer informasjon i hukommelsen over tid

Question 35

Utilization deficit (s.350)

Answer 35

Refererer til en situasjon der barn ikke opplever umiddelbare fordeler eller forbedringer i utførelsen av en oppgave selv etter at de har blitt introdusert for en ny strategi eller teknikk. Forkommer hos barn under 7 år.

Question 36

Whole language approach (s.373)

Answer 36

Pedagogisk tilnærming til leseopplæring som vektlegger helhetsforståelse av tekster og betydningen av å lære å lese gjennom kontekst og mening, i motsetning til å dele språket ned i enkelte bokstaver og stavelser som i fonetisk tilnærming

Question 37

Working memory (s.346)

Answer 37

Midlertidig lagring og aktiv bearbeiding av informasjon. Innebærer å rette oppmerksomheten mot og behandle innkommende informasjon fra sensorisk hukommelse. Arbeidsminne har begrenset kapasitet. Tradisjonelt 7 deler av informasjon (+/- 2) men nyligere forskning inntar at den har mindre kapasitet

Question 38

Executive functioning (s.361)

Answer 38

Samlingen av kognitive aktiviteter som er involvert i målorienterte oppgaver og problemløsning. Beskrivelser av eksekutiv funksjon vektlegger ofte tre komponentprosesser: hemmende kontroll, feilkorreksjon/skifting og arbeidsminne

Question 39

Episodic memory (s.348)

Answer 39

(declarative memory)
Refererer til minner om spesifikke hendelser som har blitt opplevd på et bestemt tidspunkt og sted

Question 40

Implicit memory (s.346)

Answer 40

Hukommelsen for informasjon som påvirker atferd eller tankeprosesser, men som vanligvis ikke kan uttrykkes verbalt eller bevisst hentes frem.

Question 41

Explicit memory (s.346)

Answer 41

Hukommelse for informasjon som bevisst blir husket og ofte kan uttrykkes verbalt