Chapter 10: The growth of cognitive skills Flashcards
Alerting (s.360)
Å vekke oppmerksomhetssystemet ved hjelp av ledetråder (cues) som indikerer at en målstimulus er i ferd med å inntreffe og som gir noe informasjon om målet. Eksempel: når et barn legger merke til at en skiftende trafikklys forutsier når og hvor visse biler vil begynne å bevege seg, og deretter ser mot det stedet i forventning om bevegelsen til rett tid
Analogical reasoning (s.366)
Innebære å bruke informasjon som er kjent om ett område for å forstå tilsvarende informasjon om et annet område. Måte å sammenligne ting som ved første øyekast virker ganske forskjellige for å se dypere likheter mellom dem.
Eksempel: sammenligne verdensøkonomi og marked
Attentional schema (s.359)
Kognitive strukturer som læres gjennom erfaring som svar på en bestemt sett med stimuli i en spesifikk oppgave, og som danner en ramme for å organisere informasjon og responsene på denne informasjonen.
Eksempel; et barn som lærer å spille favorittvideospillet sitt der spillkarakteren må unngå visse farer som vises på skjermen. Hvis farene har en tendens til å dukke opp på bestemte måter, for eksempel å dukke opp fra bak vegger eller vegetasjon, vil barnet begynne å utvikle et oppmerksomhetsskjema som er tilpasset både hvordan farene ser ut og hvordan de pleier å dukke opp i den generelle sammenhengen i spillet. Når barnet blir flinkere til å legge merke til og reagere på farene, kan hun også bli bedre til å filtrere ut forstyrrende elementer som flyr forbi på skjermen
Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) s.364
Kjerne symptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
ADHD blir normalt klassifisert i tre underkategorier: uoppmerksomhet, hyperaktivitet eller kombinert - en kombinasjon av symptomer fra de to første typene
Autobiographical memory (s.348)
Evnen til å huske og gjenkalle personlige erfaringer og hendelser fra ens eget liv.
Cueing hypothesis (s.354)
(infantile amnesia)
Forklarer hvordan minner blir utløst eller hentet ved hjelp av spesifikke hint eller “cues”.
Legger vekt på hvordan evnen til å utløse eller trigge minner endrer seg med alderen, noe som gjør at tidlige minner kan være utilgjengelig.
Effektive utløsere tar ofte samme form som selve minnet: verbale minner blir generelt utløst av ord, fraser og historier, mens ikke-verbale minner kan utløses av smak, lukt eller bilder
Declarative memory (s. 348)
“Vite at” hukommelse, som i å vite at en hendelse har skjedd eller at en bestemt fakta er sann.
To hovedkategorier: semantisk hukommelse og episodisk hukommelse
Dual representation (s.378)
En bevissthet om at modeller fungerer som doble representasjoner der de både kan være fysiske objekter i seg selv og også symboler for andre objekter.
Eksempel: et barn blir presentert for en liten modell av et rom, mens han gjemmer en gjenstand i modellrommet, deretter ber barnet om å finne gjenstanden i et tilsvarende fullskala rom.
Barn under 3 år finner denne oppgaven vanskelig og mislykkes ofte, barn over 3 år lykkes i denne oppgaven.
Dyslexia (s.374)
En lærevanske som vanligvis innebærer en svikt i fonologisk (lydstrukturer i et språk og reglene for å kombinere lyder til ord) bearbeiding til tross for normal intelligens, god motivasjon for å lære å lese og tilstrekkelig tidlig eksponering for miljøer som normalt fremmer lesing.
Encoding (s.345)
Prossess som konverterer informasjon fra en form til en annen slik at den kan lagres og bearbeides i hjernen.
Episodic memory (s.348)
Del av “declarative memory”
Minner om spesifikke hendelser som har blitt opplevd på et bestemt tidspunkt og sted
Eksempel: kan en person, etter å ha deltatt i en bursdagsfest, huske som et semantisk minne at bursdagsfester har mange gaver og en kake
Hippocampus (s.345)
Utvikler seg relativt tidlig; konsoliderer minner og hjelper med å etablere et gjenfinningssystem for å holde styr på og integrere minnespor som er spredt utover hjernebarken.
Viktig for å transportere informasjon fra arbeidsminne til langtidsminne
Hvis den er skadet, kan det oppstå vanskeligheter med bevisst få tilgang til nye minner.
Infantile amnesia (s.354)
Manglende evne senere i livet til å huske noen minner fra opplevelser før omentrent 2,5 år alder.
Tre alternative hypoteser:
1. Den grunnleggende koden eller formatet for minner kan endre seg med alderen på måter som gjør tidlige minner utilgjengelig senere.
2. Tidlig i livet kan umodne hjerneområder være ute av stand til å bevare minner
3. Tidlige minner kan faktisk være til stede og potensielt tilgjengelige senere i livet, men de kan ikke være lett hentet frem med mindre de riktige typer ledetråder brukes
Long-term memory (s.346)
Evnen til å lagre og hente informasjon over lengre perioder, fra minutter til hele livet. Dette minnet gir oss muligheten til å bevare kunnskap, erfaringer, ferdigheter og hendelser som har skjedd tidligere, slik at vi kan bruke dem senere.
Tar en viss tid å konsolidere før de er solid lagret. De kan derfor være ganske skjøre i begynnelsen og lett gå tapt når hendelser
- Explicit versus implicit memory
- Procedural versus declarative memory
- Semantic versus episodic memory
Memory format change hypothesis (s.354)
(infantile amnesia) Minneformatet eller koden endrer seg, slik at minner dannet svært tidlig i livet blir utilgjengelig for eldre barn og voksne.
Metacognition (s.370)
Evnen til å tenke på og evaluere vår egen kunnskap og vurdere hva andre vet
Metamemory (s.350)
Bevisstheten om våre egne minneprosesser, evner og begrensninger
- Ha noe forståelse av hvordan minnet fungerer (hvordan informasjon blir kodet, lagret og hentet)
- Overvåkning av hvor effektive disse prosessene fungerer for å vite når man skal stole på strategier
Neural change hypothesis (s.354)
(infantile amnesia)
Nevrologisk endring antyder at visse hjerneområder som er involvert i minne, inkludert hippocampus og visse regioner i frontallappen, må modne før de kan etablere og opprettholde permanente minnelagre, spesielt de som støtter episodiske minner
Orienting (s.360)
Rette oppmerksomheten mot en bestemt region. Skjer når en baby beveger øynene sine og snur hodet for å se på et blinkende lys eller forblir orientert i den retningen i forventning om en annen blink.
Mest primitive oppmerksomhetssystemet og det tidligste som utvikler seg.
Phonics approach (s.373)
En metode for å lære seg å lese.
Lærer barn om “phonics”, reglene for å kombinere lydene til bokstavene til ord som et grunnlag for tidlig leseferdigheter.
Phonological awareness (s.374)
Dette refererer til barnets forståelse av lydenheter og strukturer i talte ord. Barn er i stand til å oppfatte antallet lydenheter i et talt ord og sammenligne lydenheter mellom ord ved å engasjere seg i fonologisk prosessering.
Prefrontal cortex (s.345)
Involvert i mange aspekter av hukommelsen, inkludert lagring og gjenfinning av minner, samt bruken av ulike hukommelsesstrategier.
kritisk for bruk av strategier og metamemoriske kunnskaper
Procedural memory (s-347)
Innebærer “å vite hvordan” å utføre handlinger eller prosedyrer, som for eksempel å knyte skoene eller sykle. Som en generell regel innebærer deklarative minner vanligvis informasjon som enkelt kan verbaliseres (eller “deklareres”), selv om dette ikke er en nødvendighet
Primary effect (s.350)
Tendensen for folk til å huske og gjenkalle informasjon og elementer som blir presentert tidligere i en rekkefølge bedre enn de som blir presentert senere. Ofte forårsaket av minnestrategier. Blir ikke øving benyttet blir ofte recency effect benyttet
