Astma og KOLS Flashcards

1
Q

Hvordan er forekomsten av astma …

  1. hos barn
  2. Hos voksne

og Ca. hvor mange har også allergi?

A
  1. 5 - 10 % av barn
  2. < 10 % hos voksne
  3. Over halvparten har også allergi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn typiske astmasymptomer

A
  1. Piping i brystet (kardinalsymptom)
  2. Kronisk hoste. Verst om natten.
  3. Tungpust i perioder
  4. Kommer i bølger/ episoder.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nevn noen utløsende faktorer, triggere, for astma.

A
  1. Forkjølelse (infeksjon)
  2. Allergi
  3. Eksos
  4. Parfymer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan kan astma forverre, påvirke, respirasjonen?

A
  1. Forlenge ekspirasjonen
  2. Behov for aksessoriske respirasjonsmuskler
  3. leppeblåst
  4. Takypne - rask pust

Samt

  1. Agitasjon, forvirring, aggresjon (alvorlig)
  2. Cyanose (blå lepper)
  3. Lav oksygensaturasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke 3 celletyper ser man infiltrere respiratorisk vev ved astma?

A

Eosinofile og nøytrofile granulocytter, samt lymfocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan påvirker, endrer, astma veggen i luftveiene?

A
  1. Øker veggtykkelsen
  2. Hypertrofierer glatt muskulatur
  3. Ødemer i submucosa
  4. Fortykket basalmembran
  5. Hyperplasi av begerceller og glatte muskelceller
  6. Økt vaskularitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med atopi?

A

Medfødt, arvelig tendens til å utvikle allergier.

Ofte har atopikere flere allergier - multiallergikere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med atopisk eksem?

A

Eksem: hudsykdommer karakterisert av inflammasjon i ytre hudlag og pruritus. Tørr, rød, flassende hud.

Atopisk eksem er eksem som oftest ses i barnealder og er assosiert med andre atopi-assosierte tilstander som astma og pollenallergi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Nevn 3 disponerende vertsfaktorer ift. utvikling av astma.

A

Atopi, arv (“arv x 2”) og overvekt (som i seg selv har en viss arvelighet også).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevn tre ytre faktorer som disponerer for astma.

A
  1. Eksponering for allergener
  2. Luftveisinfeksjoner
  3. Arbeidslivsfaktorer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevn noen medvirkende faktorer for utvikling av astma.

A

Røyking, luftforurensning, inneklimaet, enkelte virus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Sykdomsforløpet hos astmatikere varierer fra person til person.

Hvordan vil et mulig utredningsforløp se ut - hvilke modaliteter benyttes?

A
  1. Anamnese og Klinisk US.
    • Auskultasjon, perkusjon, inspeksjon …
    • Familiehistorikk, tidsforløp, sesongvariasjoner, triggere
    • Atopi?
  2. Spirometri, reversibilitetstest
  3. Allergitest: IgE RIST/RAST
  4. Provokasjonstest
  5. Rtg. thorax - utelukke andre diagnoser
    • Strålebelastning på unge pasienter?
  6. Ekshalert NO som en markør på luftveisbetennelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke to deler av selve astmasykdommen kan vi behandle medikamentelt?

A
  1. Betennelsesdempning
  2. Relaksasjon av glatt muskulatur i luftveier - oppheve innsnevring
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er vanlig betennelsesdempende medikament ved astma?

A

Inhalerte kortikosteroider (ICS)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er vanlige luftveisrelakserende, bronkiedilaterende, medikamenter ved astma?

A

Kortids- og langtidsvirkende beta-2-agonister

SABA og LABA

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan påvirkes FEV1 og PEF under et astmaanfall?

A

FEV1 og PEF faller under anfall.

17
Q

Hvordan kan man “definere” astma?

A

Bronkiebetennelse.

Inflammasjonen medfører periodevis konstriksjon av glatt muskulatur i bronkieveggen, hevelse (ødem) i bronkialslimhinnen og økt slimsekresjon.

Alle disse faktorene bidrar til en forsnevring av lumen i bronkiene, hvilket medfører blant annet dyspne.

18
Q

Kan man regne astma og KOLS for obstruktive lungesykdommer?

A

Ja

19
Q

En kombinasjon av emfysem og kronisk bronkitt kalles også …

A

KOLS er en kombinasjon av emfysem og kronisk bronkitt

20
Q

Hvordan er den generelle patologien ved KOLS?

A
  1. Luftstrømsobstruksjon
    • Som ikke lar seg fult reversere / ikke reverseres
  2. Assosiert med en inflammatorisk reaksjon og strukturelle forandringer i små, perifere luftveier og/eller destruksjon av lungeparenkym (emfysem)
21
Q

Hvordan defineres KOLS spirometrisk (GOLD)?

A

FEV1/FVC < 0.7

22
Q

Hva innebærer kronisk bronkitt?

A

Kronisk hoste med oppspytt (> 3 mnd. / år)

Pipende bilyd ved auskultasjon.

Bronkitt er en obstruktiv lungesykdom der pas. har en inflammasjon i bronkiene.

Bronkitt kan være akutt eller kronisk.

23
Q

Hvordan er patogenesen ved emfysem?

A

Tap av lungevev/alveoler som leder til anstrengelsesdyspne.

Hypoksi som følge av destruksjon av alveoler - ineffektive forstørrede alveoler.

24
Q

Ca. hvor mange KOLS-pasienter har mangel på enzymet alfa-1-antitrypsin?

A

1 %

25
Q

Hva slags enzym er alfa-1-antitrypsin?

A

En proteasehemmer.

Mangel gir økt bindevevsdannelse - og økt risk for KOLS.

26
Q

Nevn tre typiske symptomer på KOLS

A
  1. Langvarig hoste med eller uten ekspektorat/ oppspytt
  2. Anstrengelsesdyspne
  3. Gjentatte bronkitter/ luftveisinfeksjoner
27
Q

Hva slags andre symptomer kan KOLS gi?

A
  1. Dyspne under hvile
  2. Forstyrret nattesøvn
  3. Tretthet, fatigue
  4. Undervekt/ vekttap
  5. Seksuelle utfordringer
  6. Muskelsvakhet
  7. Hjerteproblemer
  8. Osteoporose
  9. Depresjon
28
Q

Hvor mange med KOLS har røyket tidligere?

Hvor mange røykere får KOLS?

A

>90% av de med KOLS har røyket, eller røyker.

15 - 30% av røykere utvikler KOLS.

29
Q

Er V/Q mismatch typisk for KOLS?

A

V/Q mismatch er typisk for KOLS.

30
Q

Hvordan påvirker KOLS respirasjonen?

A
  1. Bronkiene kollapser ved ekspirasjon fordi det er et positivt intrathoracalt trykk.
  2. Flow raten synker
  3. Luftveiene er trangere enn normalt.
  4. Alveolene er ødelagte - emfysem, gir dårligere gassutveksling.

Ekspiriet forlenges pga. luftveiskollaps (derfor mange leppepuster), og gassutvekslingen er også nedsatt, hvilket kan gi hyperkapni (dårligere utventilering av CO2) og hypoksi (for lite oksygen i blod).

31
Q

Hva er FEV1/FVC ved KOLS?

Hva er FVC og FEV1?

A

FEV1/FVC < 0.7

< 80 % av referanseverdien

32
Q
  1. Hvordan er spirometrien ved KOLS grad 1 (mild)?
  2. Hvordan er spirometrien ved KOLS grad 2 (moderat)?
  3. Hvordan er spirometrien ved KOLS grad 3 (alvorlig)?
  4. Hvordan er spirometrien ved KOLS grad 4 (meget alvorlig)?
A
  1. FEV1/FVC < 0.7, FEV1 > 80 % av referanseverdi
  2. FEV1/FVC < 0.7, FEV1 mellom 50-80 % av ref.
  3. FEV1/FVC < 0.7, FEV1 mellom 30-50 % av ref. verdi
  4. FEV1/FVC < 0.7, FEV1 < 30 % av ref. verdi
    • Evt. FEV1 < 50% i tillegg til kronisk respirasjonssvikt
33
Q

Hva slags beta-2-agonister er vanlige medikamenter ved KOLS? / anti-adrenerg behandling.

Hva slags anti-kolinerg / antimuskarin behandling er vanlig ved KOLS?

Hva slags antiinflammatorisk behandling er vanlig ved KOLS?

A

SABA (short-acting beta agonist), LABA (long-acting beta agonist)

SAMA (short-acting antimuscarinic antagonist), LAMA (Long-acting antimuscarinic antagonist)

Inhalerte kortikosteroider (ICS)

34
Q

Hva er akuttbehandlign for KOLS med økende grad av dyspne?

A
  1. Hurtigvirkende bronkodilator med to inhalasjoner hvert 10. min inntil effekt ila. 1 time
  2. Prednisolon per os. 30-40 mg daglig i 7-10 dager
  3. Evt. antibiotika ved økt mengde ekspektorat og økt purulens
35
Q

Hva er indikasjoner for sykehusinnleggelse ved KOLS eksasberasjon?

A
  1. Manglende effekt av akuttbehandling.
  2. Nytilkommet spO2 under 90% eller cyanose.
  3. Tidligere KOLS eksasberasjoner med behov for mekanisk ventilasjonsstøtte
  4. Sliten pasient / medtatt pasient (krever krefter å bruke aksessoriske respirasjonsmuskler)
  5. Usikker diagnose, lang vei til sykehus
36
Q

Hva er forskjell på respirasjonssvikt type 1 og 2

A

1: hypoksi, fall i PaO2 i kPa
2: Hypoksi og hyperkapni (PaCO2 > 6.7 kPa)