2. Gjør rede for de fire hovedmetodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet. Flashcards
Innledning
Det er flere metoder som kan brukes når man skal kartlegge personligheten til en person. I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for de fire hovedmetodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet.
Hva er selv-rapporterings data (S-data)?
En av de mest brukte metodene for å skaffe informasjon om personlighet til en person er med selv-rapporterings data (S-data) - altså den informasjonen en person avslører og forteller selv.
Hvordan samler man inn S-data?
Selv-rapporterings data (S-data) kan man få gjennom intervju, periodiske rapporteringer og spørreskjema.
Fordelene med data som er samlet gjennom selv-rapportering er at man får tilgang til informasjon om personen som ingen andre har, f.eks. tanker, følelser, ønsker, tro, private erfaringer osv.
S-data er i tillegg lett å samle inn.
Forklar hva som menes med ustrukturerte selvrapporteringer.
I ustrukturerte selvrapporteringer så skal personen selv fylle inn detaljerte svar på åpne spørsmål ellerpåstander som forskeren har utformet på forhånd.
Det kan for eksempel stå “jeg er…“ og så skal personen selv fylle ut resten.
En slik metode krever kodingsskjemaer som psykologene kan bruke.
Forklar hva som menes med strukturerte selvrapporteringer.
I strukturerte selvrapporteringer så får personen presentert adjektiver eller påstander og/eller presentert for **x antall svaralternativer de må velge mellom. **
Det kan for eksempel være ja/nei-spørsmål, si hvor enig du er med en påstand med å svare på en skale fra 1 til 7, eller fra **“veldig uenig” til “veldig enig”. **
Ulempene med denne metoden er at folk ikke alltids er ærlige, eller at folk kan mangle innsikt.
I tillegg så kan spørsmålene tolkes forskjellig avhengig av ens personlighetstrekk.
Hva er observatør-rapporterings data (O-data)?
En annen metode man kan benytte seg av for å kartlegge personlighet til en person er observatør-rapporterings data (O-data).
O-data er data man får av personer i omgangskretsen til personen vi ønsker å kartlegge personligheten til. Man kan blant annet få informasjon fra familie, venner eller andre bekjente til å være observatører.
Observatørene kan rapportere den observerte atferden og/eller **fylle ut et spørreskjema **for en annen person.
I denne metoden så kan man ta i bruk flere observatører på samme individ i motsetning til en selv-rapportering hvor det kun er en person som rapportere.
Hvis man har flere observatører, så er det viktig at man sjekker interrater reliabiliteten, som omhandler i hvilken grad ulike observatører viser enighet i observasjon.
Forklar fordelene og ulempene med å ha en profesjonell observatør vs en i omgangskretsen til personen man undersøker.
Hvem som er observatører kan ha mye å si for observasjonen.
En profesjonell personlighets bedømmer som ikke kjenner personen vil være objektiv og ha kunnskap om hva de skal se etter.
Individer som faktisk kjenner personen, som venner, familie, foreldre, står i bedre situasjon til å observere personen i dets naturlige atferd.
En annen fordel er at flere sosiale personligheter kan bli oppdaget og bedømt, da vi oppfører oss ulikt i ulike sosiale settinger, avhengig av hvem vi er sammen med.
En ulempe er at de som kjenner personen kan bli biased.
Hva er test-data (T-data)?
En annen metode man kan benytte seg av for å kartlegge en persons personlighet er ved bruk av Test-data (T-Data).
Vi får T-data gjennom å gjennomføre standardiserte tester eller testsituasjoner.
Situasjonen er laget slik at den fremkaller atferd som kan være indikatorer for personlighet.
Hva er noen utfordringer med T-data?
Mulige ulemper er at deltakerne kan forsøke å gjette hvilke trekk som skal måles og kan dermed prøve å **danne et bilde og et inntrykk av seg selv. **
Det er også vanskelig å sjekke at deltakeren opplever situasjonen lik som de som skapte eksperimentet.
Testsituasjonen er også interpersonlige, og testlederen kan påvirke testpersonene til å oppføre seg annerledes basert på hvordan de samhandler med testpersonen.
T-data samler derimot mye viktig informasjon ved å framkalle atferd som kan være vanskelig å observere i hverdagen, samt at man har mer kontroll over situasjonen.
Gi eksempler på hvordan man bruker mekansike instrumenter for å samle inn T-data.
Det er også mulig å ta i bruk mekaniske instrumenter for å samle inn T-data.
Fysiologiske data kan gi oss informasjon om en persons nivå av opphisselse, reaksjon og prosesseringshastighet - som alle kan være med på å kartlegge personlighet.
Fordelen er at man får data som i**kke er biased av menneskelige observatører. **
Ulempen er at det er forholdsvis få personlighetstrekk som kan måles med denne type instrumenter.
Forklar hvordan man bruker projektive teknikker for å samle inn T-data.
En annen metode man kan bruke for å samle inn T-data er gjennom projektive teknikker.
Det går ut på at en person er gitt en standardisert stimuli og bedt om å fortelle om hva de ser.
Ideen er at det personen ser i bildet er relatert til hva personen tenker, dvs. at hun/han projiserer sin personlighet og hvordan hun/han ser verden på den tvetydige stimulus.
Denne metoden er derimot vanskelig å skåre og man er usikker på validitet og reliabilitet.
Fordelen er at man får info om fantasier, ønsker og konflikter som personen ikke er klar over selv og ikke ville ha rapportert i et spørreskjema.
Hva er livsutfalls data (L-data)?
Livsutfalls Data (L-Data) referer til informasjon som kan hentes fra hendelser, aktiviteter og utfall i en persons liv som er tilgjengelig for alle.
Dette kan være informasjon om **ekteskap, fartsbøter, hva man handler eller bruk av facebbok. **
Ofte kan forskere bruke S-data og O-data til å predikere L-data. Det ble gjort en studie der de så på hvordan sinneutbrudd i barndommen (O-data) er forbundet med negative utfall senere i livet, f.eks. samlivsbrudd (L-data).
L-Data kan gi oss viktig informasjon om personlighet.
