Vansker hos barn og unge Flashcards
Sansehemninger
Sansehemninger omfatter i hovedsak syn og hørsel, også i kombinasjon. Lettere syns-og hørseltap kan være vanskelig å oppdage tidlig, særlig fordi yngre barn ikke vet hvordan andre barn ser og hører. De har jo som regel ikke opplevd å se eller høre normalt. Tidlig diagnostisering er viktig for å legge til rette omgivelsene slik at barna får tilgang til erfaringer de kan skape mening ut av fra sine sansemessige forutsetninger.
Synshemning
Lette synsvansker er vanlig, og de fleste lar seg nokså enkelt korrigere med briller. Om lag 1-2 prosent av skolebarn har redusert syn med funksjonelle konsekvenser. Noen barn har perseptuelle problemer som skyldes skader eller forstyrrelser i øyemotorikken eller hjernens utvikling. Mange barn med alvorlig synshemning har andre vansker, særlig bevegelseshemning, hørselshemning og intellektuell utviklingsforstyrrelse.
Bevegelseshemninger
Barn kan ha redusert grovmotorikk, finmotorikk eller begge deler. Det er en del sykdommer og syndromer som påvirker motorikken. Utviklingsmessig motorisk koordineringsvanske eller dyspraksi viser seg tidlig i livet. Barn med denne vansken har større eller mindre problemer med å planlegge, organisere og utføre handlinger under viljestyrt kontroll, særlig når noen ser på dem. Utydelig artikulasjon er vanlig. Både i ICD-11 og i DSM-5 blir denne vansken kategorisert sammen med nevroutviklingsforstyrrelsene, og den forekommer ofte sammen med andre av disse vanskene.
Nevroutviklingsforstyrrelse
Nevrotutviklingsforstyrrelser oppstår tidlig i barndommen og påvirkes både av biologisk modning og erfaring. De inkluderer blant annet intellektuell utviklingsforstyrrelse, språk- og kommunikasjonsvansker, lese- og skrivevansker, matematikkvansker og motoriske utfordringer. En viktig egenskap ved disse forstyrrelsene er komorbiditet, der flere vansker ofte oppstår samtidig, noe som antyder et felles grunnlag eller underliggende prosesser. Selv om disse vanskelige tilstandene kan ha individuelle utviklingsveier, deler de ofte felles sårbarheter som påvirker utviklingen.
Språkvansker
Om lag 6-12 % av barn har språkforsinkelse eller språkvansker, som kan omfatte både tale- og språkproblemer. Språkvanskene kan kategoriseres på forskjellige måter, for eksempel fonologiske vansker (problemer med lyder), artikulasjonsvansker (lydproduksjon), grammatiske vansker (setningsdannelse), semantiske vansker (språkinnhold) og pragmatiske vansker (kommunikasjon og samtaleferdigheter). Språkvanskene kan være «spesifikke» når det ikke finnes klare årsaker som hørseltap eller utviklingsforstyrrelser. Språk- og kommunikasjonsvansker kan også forekomme hos barn med andre utfordringer, som bevegelseshemning eller intellektuell utviklingsforstyrrelse.
Lærevansker
Lærevansker omfatter vansker med lesing, skriving, matematikk og andre spesifikke utviklingsvansker. De beskrives som «spesifikke» når det er et gap mellom barnets kognitive ferdigheter og faktiske prestasjoner på bestemte områder. Tidlige språkvansker, som fonologiske problemer, kan føre til lese- og skrivevansker. Intellektuell utviklingsforstyrrelse, klassifisert i ICD-11, deles inn i fire nivåer basert på IQ og adaptiv fungering: mild (IQ 69-55), moderat (IQ 54-40), og dyp/alvorlig (IQ 39 og lavere). Intelligenstester er nyttige i diagnosen, men bør brukes med forsiktighet, spesielt hos yngre barn.
Atferds- og emosjonelle vansker
Atferdsvansker har mange former og ulike grader av alvorlighet. ICD-11 har to undergrupper, blant annet opposisjon-trassforstyrrelse. Barn med opposisjon-trassforstyrrelse er sta og ulydige og viser mer provoserende og ondskapsfull atferd enn man vanligvis ser hos barn på samme alder eller utviklingsnivå, og som ikke bare retter seg mot søsken, som ikke sjelden viser slik oppførsel til hverandre. Dessuten er barn kjennetegnet av sinne eller irritabilitet, ofte ledsaget av alvorlige sinneutbrudd og sta, argumenterende og trasig atferd. Varighet må være minst seks måneder.
