Spesialpedagogisk hjelp Flashcards
Fase 1 i saksgangen: BEKYMRING
Foreldrene eller andre som kjenner barnet, eksempelvis ansatte i barnehagen eller helsesøster, er bekymret for utviklingen til barnet. Årsaken kan være at barnet ikke utvikler seg slik som man forventer, eller på en annen måte enn andre barn på samme alder. Årsaker til bekymring kan være at barnet har forsinket språkutvikling eller språkvansker, har sosiale eller emosjonelle utfordringer, eller ikke utvikler motoriske eller kognitive evner som forventet. Dette kan være forhold som gjør at barnet kan ha behov og rett til spesialpedagogisk hjelp.
Fase 2 i saksgangen: HENVISNING TIL PP-TJENESTEN
Når foreldrene eller andre har meldt inn sin bekymring for at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, sender kommunen en melding til PP-tjenesten om at de ønsker en sakkyndig vurdering av barnet. Denne meldingen kalles en henvisning. I den sakkyndige vurderingen skal PP-tjenesten utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, og anbefale kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Kommunen skal ha en sakkyndig vurdering før den kan fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Fase 3 i saksgangen: SAKKYNDIG VURDERING
Etter at PP-tjenesten har fått melding om barnet, skal de gjøre en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten skal utrede barnet, og gi en tilråding eller anbefaling til kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. PP-tjenesten skal involvere foreldrene gjennom hele arbeidet. De har en plikt til å rådføre seg med foreldrene når de skal anbefale hvilket tilbud barnet skal få, og de skal legge stor vekt på foreldrenes synspunkter. Hvis barnet går i barnehage, skal PP-tjenesten vurdere om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Hvis det er aktuelt, bør PP-tjenesten vurdere om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
Fase 4 i saksgangen: VEDTAK
Når PP-tjenesten har laget den sakkyndige vurderingen, sender de den til kommunen. Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Kommunen skal bruke den sakkyndige vurderingen som et utgangspunkt for å vurdere og avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. I enkeltvedtaket skal det tydelig komme frem hvilket tilbud barnet skal få, hvor lenge hjelpen skal vare, hvilke timeomfang hjelpen skal ha, hvordan hjelpen skal organiseres og hvilke kompetanse de som gir hjelpen skal ha
Fase 5 i saksgangen: GJENNOMFØRING
i enkeltvedtaket står det hvilket tilbud barnet skal få. Kommunen har ansvaret for at barnet får hjelpen. Hjelpen kan organiseres på mange måter. Foreldrene skal få et tilbud om rådgivning. Med utgangspunkt i det som står i enkeltvedtaket, kan det være hensiktsmessig at kommunen lager en plan for hjelpen som barnet skal få. I planen kan kommunen beskrive mer utfyllende hva hjelpen skal inneholde, hvordan barnet skal få hjelpen, hvem som skal gi barnet hjelp, og når og hvor barnet skal få hjelpen.
Fase 6 i saksgangen: EVALUERING
Den som gjennomfører hjelpen og som har den løpende kontakten med barnet, lager en årsrapport. Årsrapporten sendes til foreldrene og kommunen. Dersom barnets behov endres, og/eller den sakkyndige vurderingen er utløpt, ber kommunen PP-tjenesten om en ny vurdering før de fatter nytt vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Den spesialpedagogiske hjelpen fortsetter, i tråd med vedtaket, eller avsluttes. Kommunen planlegger overgangen fra barnehage til skole i god tid før skolestart.
