Atferdsanalytiske begreper Flashcards
Respons
Begrepet respons viser til en mer avgrenset handling enn begrepet atferd. Respons er betegnelsen på en avgrenset atferdsform, som at en person slår et telefonnummer, eller at en person rødmer. Det er en rom- og tidsavgrenset hendelse som innebærer en aktivitet i muskler og/eller kjertler.
Stimulus
Begrepet stimulus (flertall; stimuli) kan være vanskelig å definere klart. Ofte snakker en om enhver hendelse som forekommer i forkant av en atferd, og som påvirker atferden. Stimulus er en avgrenset fysisk hendelse, en kombinasjon av hendelser, et forhold mellom hendelser, eller en kombinasjon av hendelser. Diskriminativ stimulus (SD) er betegnelsen på en stimulus som løper i forkant, og gjør at en respons forekommer hos en organisme. Et eksempel på dette kan være lyden fra en ringeklokke (SD), som medfører at vi reiser oss opp og går til døra.
Konsekvens
Begrepet konsekvens viser til den eller de konsekvensene som følger etter en atferd. Konsekvens er det som etterfølger en respons/atferd. I operant atferdsanalyse legges det avgjørende vekt på hvilke virkning eller funksjon konsekvensen har (Svartdal og Flaten 1998). Stimulus reinforcer (SR) er betegnelsen på en stimulus som følger i etterkant av en respons, og gjør at denne øker i frekvens. Konsekvensene av en atferd er avgjørende for i hvilke grad omfanget av atferden blir redusert, opprettholdt eller øker. Konsekvenser som kan etterfølge en atferd er positiv eller negativ forsterkning, positiv eller negativ svekking, eller ekstinksjon.
Negativ svekking
En svekker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mindre sannsynlig at denne responsen/atferden vil forekomme igjen. Negativ svekking viser til at noe blir fjernet etter en atferd. Hvis atferdsfrekvensen avtar som følge av at en stimulus fjernes avhengig av atferden, betegnes det som negativ svekking. Når noe blir fjernet etter en atferd, og det fører til reduksjon av atferden, vil det ofte være noe positivt som blir fjernet. Et eksempel er negativ svekking: Et barn kaster popcorn opp i luften og prøver å fange det med munnen. Mammaen sier at da får du ikke mer popcorn i dag og fjerner popcornet. Dette vil trolig medføre mindre sannsynlighet for at barnet kaster popcorn neste gang det kommer på bordet. Vi kan si at atferden å kaste popcorn opp i luften ble negativt svekket.
Positiv svekking
Positiv svekking viser til at noe blir “tilført” etter en atferd. Positiv svekking har vi når atferdsfrekvensen avtar som følge av at vi presenterer stimuli kontingent på atferd.
Når noe blir tilført etter en atferd - og dette medfører reduksjon av atferden -, vil det ofte være noe negativt som blir tilført. Eksempelvis gjør et barn noe uønsket, og pappaen sier med bestemt stemme “kutt ut”. Pappaens tilføring av “kutt ut” med bestemt stemme fungerte som svekking hvis sannsynligheten for at barnet skulle gjøre det samme ved senere anledning, ble redusert.
Atferd
I atferdsteoretisk sammenheng viser begrepet atferd til alt vi sier og gjør. Begrepet atferd refererer til alle mulige former for aktiviteter og reaksjoner som dyr/mennesker kan fremvise. Dette inkluderer atferd som er observerbar for andre, som handlinger, tale, bevegelser og kroppsspråk. Det inkluderer også atferd som er observerbar bare for den det gjelder, som kroppslige reaksjoner, tanker, følelser og drømmer.
Betinging
Respondent (klassisk) og operant betinging er to sentrale begreper innen atferdsanalysen. Betinging innebærer at en organisme lærer at noe avhenger av noe annet. Begrepene er sentrale for å forstå - eller forklare - atferd. Forståelse av disse mekanismene er med andre ord viktig for å kunne “skjønne hvorfor vi gjør det vi gjør”. Organismen lærer en forbindelse mellom to hendelser (stimuli), der en stimulus er et signal på at en annen stimulus av større biologisk betydning vil inntreffe. Organismen forbinder eller assosierer en stimulus med en annen.
Respondent (klassisk) betinging
Respondent betinging er også kalt klassisk betinging. Det foregår gjennom en “stimulus-stimulus-paringsprosedyre”, der organismen lærer en forbindelse mellom to hendelser (stimuli). Vi kan med andre ord si at organismen lærer at noe avhenger av noe annet. Det er mange eksempler på denne typen læring. En hund som ser at eieren kommer med matskålen, reagerer på dette, med for eksempel å henge ut tungen, hoppe og/eller bjeffe. Et menneske som spiser mat med en bestemt smak og blir syk, kan utvikle smaksaversjon overfor mat med denne smaken. Alle disse responsene utløses av signaler fordi organismen har assosiert signalet med en biologisk viktig stimulus.
Operant betinging
Operant betinging beskriver hvordan atferd formes av konsekvenser. Atferd som fører til positive resultater eller fjerner ubehag, er mer sannsynlig å gjentas. For eksempel vil et barn som får ros for å rydde opp lekene, sannsynligvis gjenta ryddingen. Hvis en handling, som å slå av vekkerklokken, fjerner et ubehag, øker sannsynligheten for at den gjentas. Motsatt vil atferd som fører til negative konsekvenser, som straff eller tap av noe positivt, forekomme sjeldnere. Operant betinging er en seleksjonsmekanisme der vi opprettholder atferd som er nyttig og slutter med det som ikke lønner seg.
Shaping
Shaping innebærer at en forsterker atferdsformer som ligner mer og mer på den atferdsformen en til slutt ønsker å etablere. Shaping er betegnelsen på en prosedyre hvor forsterkning systematisk blir benyttet for å frembringe en atferd som ikke har forekommet før. Ved hjelp av en gradvis og forsiktig endring av kravet til de responsene som forsterkes, kan helt ny og mer komplisert atferd formes (shapes) ut fra et grovt og unyansert atferdsrepertoar. Ved innlæring av en ny respons hos et barn vil en innledningsvis forsterke responser som ligner, eller kan føre frem til, den responsen en ønsker å etablere. Senere vil forsterkere bare bli formidlet etter responser som ligner mer og mer på målresponsen. Avslutningsvis vil forsterkere bare bli formidlet når den responsen en ønsket å etablere, blir fremvist.
Ekstinksjon
Ekstinksjon ligner på det en i dagligtale omtaler som ignorering. Mer presist innebærer ekstinksjon at en slutter å formidle forsterkere i forbindelse med atferd som tidligere har blitt forsterket. Extinction burst innebærer en kortvarig økning i responshyppighet, før frekvensen av responsen reduseres. Et eksempel på ekstinksjon av negativt forsterket atferd kan være når et barn nekter å etterkomme et krav fra mamma eller pappa. Nektingen vil ofte være opprettholdt av negativ forsterkning (nektingen har tidligere medført at barnet har unnsluppet krav). Dersom en vil ekstingvere nektingen, må en sørge for at nektingen ikke medfører den ønskede effekten for barnet (atferden å nekte må ikke lenger bli forsterket). Det å gjenta kravet inntil nektingen opphører kan betegnes som ekstinksjon av nektingen.
Prompt
Prompt kan sammenlignes med å gi hjelp. Prompt er en hjelpestimulus som blir benyttet for å øke mulighetene for at barnet vil fremvise en korrekt respons ved presentasjon av bestemte stimuli. Dette innebærer at en ved innlæring av nye ferdigheter gir en type hjelp som øker sjansene for at personen skal utføre handlingen riktig
4 hovedtyper av prompt
Fire hovedtyper av prompt er: (a) verbale direksjoner, som innebærer at lærer hjelper barnet gjennom bruk ab eget språk, (b) modellering, som innebærer at lærer viser hvordan responsen skal utføres, (c) fysisk prompt, hvor lærer håndleder barnet til å utføre riktig respons, og (d) stimulusprompt, hvor lærer for eksempel kan plassere stimuli i en posisjon som gjør det enklere for barnet. Hvilke type prompt som blir benyttet i en gitt situasjon, avhenger av oppgavens art og barnets ferdigheter. En regel for bruk av prinsippene rundt prompt og promptfading som kan skille prinsippene fra det mer generelle hjelpebegrepet, kan være at prompten er planlagt fjernet allerede ved introduksjon.
Promptfading
Promptfading er en teknikk der hjelp gradvis reduseres til personen kan utføre en oppgave uten støtte. Når en prompt brukes for å lære en ny respons, er det viktig å fjerne den gradvis slik at personen ikke blir avhengig av hjelpen. For eksempel, et barn som lærer å sykle, trenger gradvis mindre støtte fra en voksen for å utvikle balanse. Hvis støtte ikke reduseres over tid, kan barnet bli avhengig av hjelpen. Ved bruk av støttehjul bør de gradvis heves for å hjelpe barnet til å mestre syklingen selvstendig.
Motivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner handler om forhold som kan påvirke sannsynligheten for forekomst av atferd, og spiller en vesentlig rolle i det som i dagligtale omtales som motivasjon. Med motivasjonell operasjon menes en forandring i miljøet som endrer effekten av en forsterker eller en svekker og samtidig endrer den umiddelbare frekvensen av en atferd som har blitt etterfulgt av en forsterker eller svekker.
