Sykdommer i nervesystemet, øyet og øre Flashcards
Nevn hva som menes med nevrologiske utfall, fokale nevrologiske utfall, globale
nevrologiske utfall, sentrale fokale utfall og perifere fokale utfall.
Nevrologiske utfall: alle former for svekket eller tapt funksjon betraktes ofte som en egen gruppe, under denne samlebetegnelsen.
Fokale nevrologiske utfall: er den mest normale, går ut på at et bestemt område av nervesystemet er satt ut av spill, mens resten fungerer som normalt.
Globale nevrologiske utfall: det vil si sviktende funksjon i alle deler av nervesystemet: et eksempel er bevisstløshet.
Sentrale fokale utfall: skyldes sykdomsprosesser i sentralnervesystemet.
Perifere fokale utfall: som er karakteristisk for sykdommer i det perifere nervesystemet
Nevn et eksempel på utfall fra hver av de tre funksjonelle delene av nervesystemet:
Motoriske utfall, autonome utfall og kognitive utfall.
Motorisk utfall: Lammelser i venstre hånd
Autonome utfall: føletap i fingrene
Kognitive utfall: tap av ulike intellektuelle evner, svekkelse av høyre hjernefunksjon
Nevn hvilke utfall som kan oppstå ved sykdom som svekker den delen av
nervesystemet som er ansvarlig for viljestyrte bevegelser.
Kan ødelegge denne evnen fullstendig, slik at en komplett lammelse eller paralyse kan oppstå.
Nevn forskjellen mellom paralyse og parese
Paralyse er komplett lammelse, mens parese omfatter alle grader av muskelsvekkelse.
Beskriv hvordan hemiplegi (halvsidig lammelse) oppstår.
Sykdomsprosesser i hjernestammen eller i dypet av stor hjernen kan blokkere forbindelsen til samtlige motornevroner i kroppen, noe so, i verste fall fører til at pasienten blir fullstendig lammet. Men fordi nervebanene som styrer de to kroppshalvdelene, kommer fra hver sin hjernehalvdel, er det vanligst med halvside utfall – dette kalles hemiplegi.
Beskriv hva som kjennetegner motoriske utfall ved sykdom i det primære motoriske
barkområdet.
Sykdomsprosesser i det primære motoriske barkområdet gir også opphav til lammelser i motsatt kroppshalvdel. Nevronene som kontrollerer de ulike muskelgruppene, er imidlertid spredt over et ganske stort område; skader i de mediale delene av det motoriske barkområdet gir derfor hovedsakelig lammelser i beina, mens skader i det laterale delene gir utfall i armen. Dessuten blir bevegelser som, kontrolleres av pyramidebanen, altså finmotoriske presisjonsbevegelser, som regel hardest rammet. Muskelgrupper som har betydning for grovere bevegelser, styres også av andre deler av hjernen, blant annet retikulærsubstansen.
Beskriv hva som kjennetegner økt muskeltonus av typen spastisitet.
Man skiller mellom spastisitet, som innebærer motstands økning bare når muskelen strekkes raskt, og rigiditet, der muskelen yter motstand uansett om den strekkes raskt eller langsomt. Spastisitet er karakteristisk for sentral pareser; noe forenklet kan vi tenke oss at dette fenomenet og «overaktive» strekkereflekser er to sider av samme sak.
Beskriv hva som kjennetegner apraksi, og nevn hvilket område av hjernen som er
skadet ved dette symptomet
Apraksi er problemer med å gjennomføre viljestyrte, sammensatte handlinger, for eksempel å låse opp en dør eller bruke spisebestikk og andre redskaper. Problemene skyldes ikke parese eller paralyse; man kan i stede få inntrykk av at pasienten ikke «forstår» hvordan musklene skal brukes. Apraksi oppstår ved sykdomsprosesser i hjernebarken, i første rekke assosiasjonsområdene i paritellappen på venstre side.
Beskriv hvorfor symptomene ved akutt hjerneskade kan bedres de første dagene og
ukene.
Enkelte nevroner er ikke fullstendelig ødelagt, men bare midlertidig satt ut av funksjon. I tillegg kan andre deler av nervesystemet overta noen av de oppgavene som opprinnelig ble utført av den skadede delen.
Beskrive det fysiologiske grunnlaget for og nytten av målrettet rehabilitering.
Man må rasket mulig starte målrettet trening og rehabilitering. Begge deler forutsetter et nært, tverrfagelig samarbeid mellom sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og eventuelt andre yrkesgrupper. Nytten av slik behandling er udiskutabel. Mange pasienter opplever en betydelig funksjonsbedring, og har også mindre risiko for komplikasjoner; for eksempel fører til systematisk rehabilitering til redusert dødelighet av hjerneslag.
Beskriv hvordan sykdom i primære sensoriske barkområder, thalamus eller de
sensoriske banene fra ryggmarg og hjernestamme kan påvirke sansefunksjonene.
Sykdomsprosesser i ryggmargen avbryter forbindelsen fra dorsalhornene til thalamus, og gir derfor føletap i hele den delen av kroppen som innerveres av segmentene under skaden. Sanseinformasjonen fra mekanoreseptorene følger imidlertid andre baner enn impulser fra nociseptorene, noe som enkelte ganger gir opphav til et særpreget klinisk bilde. Skader som er begrenset til den dorsale delen av ryggmargen, kan for eksempel medføre isolerte utfall i evnen til å kjenne berøring og leddstilling, mens smertesansener bevart. En lidelse som rammer enda høyere nivåer – thalamus etter det primære sensoriske barkområdet - gir føletap i motsatt kroppshalvdel.
Beskrive symptomene agnosi og neglekt.
Agnosi: problemer med å kjenne igjen vante gjenstander eller omgivelser, uten at pasienten har et påvisbart sansetap. Problemet er snarere manglende evne til å fortolke normal sanseinformasjon, noe som tyder på en sykdomsprosessen i hjernebarkens assosiasjonsområder.
Neglekt: det vil si ensidig redusert oppmerksomhet, der pasienten er tilbøyelig til å overse den ene halvparten av omverden eller sin egen kropp.
Beskriv hva som kjennetegner sentrale autonome utfall i nevroner som kontrollerer
urinblære og endetarm.
Sentrale autonome utfall i disse organene oppstår ved sykdomsprosesser som avbryter forbindelsen mellom sakrale ryggmargssegmentene og høyere nivåer, for eksempel en mekanisk skade. I dette tilfelle er refleksbuene intakte, ettersom de perifere autonome nevronene fungerer normalt, men pasienten har ingen bevisst opplevelse av urinblærens og endetarmens fyllingsgrad eller av seksuell stimulering. Refleksene kan heller ikke kontrolleres av viljen: de er snarere «overaktive», på samme måte som strekkrefleksene ved sentrale pareser. Konsekvensen kan blant annet bli urinkontinens av «urge» - type.
Beskriv tre hovedtyper bevissthetsforstyrrelser: Vedvarende bevissthetsreduksjon,
synkope (besvimelse) og varierende bevissthet.
Vedvarende bevissthetsreduksjon: kan sammenliknes med søvn. Dersom pasienten ikke er vekkbar, brukes betegnelsen koma, som i sin sterkeste form innebærer totalt fravær av reaksjon på ytre stimuli.
Synkope: eller besvimelse er en kortvarig og forbigående bevissthetsreduksjon som følge av endret blodstrøm til hjernen: enkelte ganger brukes den engelske betegnelsen balckout.
Varierende bevissthet: innebærer at pasienten svinger fra å være våken og oppkavet til å være sløv og apatisk.
Nevn hvilken kognitiv funksjon som er rammet ved afasi.
Språkfunksjonen
Beskriv hva som menes med uttrykkene motorisk og sensorisk afasi.
Motorisk afasi er språkproduksjonen hemmet. Selv om musklene i munnhulen, svelget og strupen ikke er lammet, klarer pasienten vanligvis bare å uttrykke enkle ord og korte setninger. Ved sensorisk afasi er språkforståelsen ødelagt. Setningene er meningsløse, til tross for at talen kan virke flytende og uanstrengt.
Beskriv hva som kjennetegner dysartri og hvorfor dysartri ikke er en kognitiv
funksjonsforstyrrelse.
Er taleproblemer på grunn av motoriske forstyrrelser i strupen, tungen eller leppene. Dette er ikke en kognitiv funksjonsforstyrrelse fordi det skyldes av sykdom eller skade i talesenteret.
Nevn hvor i hjernen skaden som oftest er lokalisert ved motorisk og ved sensorisk
afasi.
Brocas og Wernickes område
Nevn grunnen til at mange tilfeller av afasi ikke kan klassifiseres som enten motorisk
eller sensorisk afasi, men blandingsformer.
Mange språkforstyrrelser lar seg ikke uten videre plasseres i noen av disse undergruppene.
Nevn definisjonen av «nevropati».
Er samlebetegnelsen for lidelser i perifere nerver.
Nevn definisjonen av «polynevropati».
Der mange nerver er påvirket samtidig
Nevn tre årsaker som kan føre til polynevropati.
Diabetes, alkoholisme og vitaminmangel
Beskriv typiske symptomer ved diabetisk polynevropati.
Det kliniske bilde ved nervopatier kan variere betydelig. Et klassisk fenomen ved mange polynevropatier er imidlertid endret følesans i hender og føtter. Ved diabetisk polynevropati rammes også autonome nervefibre til indre organer, noe som blant annet kan medføre ortostatisk hypotensjon og synkopetendens.
Nevn de viktig forebyggende tiltak mot diabetisk polynevropati.
Grundig blodsukkerkontroll, rehabiliteringstiltak og tilpasning av tekniske hjelpemidler
Nevn definisjonen av «epileptisk anfall»
Nevroner i hjernebarken plutselig blir overaktive.
Beskriv impulsaktiviteten i hjernens celler ved et epileptisk anfall.
Innebærer at en plutselig og umotivert strøm av nerveimpulser fra nevroner i hjernebarken: man kan forestille seg at de «henger seg opp», slik at andre områder blir «bombardert» med en skur av signaler.
Beskriv det typiske forløpet av et generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK-anfall).
Er karakterisert av plutselig bevissthetstap kombinert med voldsom tonsik (vedvarende) sammentrekninger av all skjelettmuskulatur. Pasienten faller om, det er kortvarig respirasjonsstans, og vanligvis avgang av urin og avføring. Noen sekunder senere følger gjerne en fase med kloniske (rytmiske) muskelkontraksjoner, før pasienten gradvis faller til ro. Etter anfallet går pasienten inn i en dyp, postiktal søvn, som ofte varer en halv times tid: i denne perioden kan vedkommende være nesten umulig å vekke. I forbindelse med anfallet kan pasienten slå seg kraftig, og i verste fall pådra seg alvorlige skader.
Nevn definisjonen av «status epilepticus» og hva denne tilstanden kan føre til.
Vedvarende epileptiske anfall.
Beskriv undersøkelsene som gjøres i utredningen av epileptiske anfall.
Ved nyoppdaget epilepsi skal pasienten alltid utredes for bakenforliggende årsaker. MR – undersøkelser gir en meget detaljert fremstilling av hjernen, og kan avsløre de fleste sykdomsprosesser. I tillegg må man utelukke viktige disponerende faktorer, som elektrolyttforstyrrelser og hypoglykemi.
Beskriv den generelle virkningsmekanismen og bivirkninger for antiepileptika.
De tallrike preparatene i denne legemiddelgruppen virker ofte generelt hemmende på sentralnervøs nerveaktivitet, noe som hindrer ukontrollerte impulser for kortikale nevroner, men som samtidig kan gi en rekke bivirkninger. Blant de vanligste er søvnighet, nedsatt konsentrasjon, lærevansker og koordinasjonsproblemer.
Beskriv de typiske symptomene ved spenningshodepine
Spenningshodepine beskrives ofte som et press eller trykk i alle deler av hodet. Plagene er mer eller mindre konstant til stede, men intensiteten kan variere fra dag til dag eller uke til uke. Selve smertemekanismen er uavklart, men kan kanskje forklares av vedvarende muskelspenninger i hodebunnen. Sikkert er det imidlertid at tilstanden er forbundet med psykiske belastninger, for eksempel stor arbeidsbyrde eller samlivsproblemer. Mange betrakter derfor spenningshodepine som en typisk psykosomatisk lidelse.
Beskriv de typiske symptomene ved migrene.
Migrene er kraftig og vanligvis ensidig hodepine, som kommer i anfall med varighet fra noen timer opp til tre døgn. Utenom anfallene har pasienten ingen symptomer. Smertene beskrives ofte som dunkende og i takt med pulsen. Samtidig plages mange av kvalme og lysskyhet, slik at de blir ute av stand til å gjennomføre alminnelige, daglige aktiviteter. Hos barn kan symptombeskrivelsen være svært avvikende: noen klager for eksempel hovedsakelig over buksmerter.
Nevn to alvorlige sykdommer som kan gi hodepine kombinert med nakkestivhet.
Bakteriell meningitt og subaraknoidalblødning
Nevn behandlingstiltak ved spenningshodepine og migrene.
Spenningshodepine: bedres ved lette smertestillende (analgetika) og fysioterapi for muskelavslapning.
Migrene: kan lindres ved hjelp av legemidler som reduserer blodstrømmen til hjernen, mørke rom og kvalmen kan lindres med afipran.
Nevn definisjonen av «cerebral parese».
Er et samlebegrep for motoriske funksjonsforstyrrelser etter skade i en hjerne under utvikling, med andre ord en skade som oppstår i fosterlivet eller spedbarnsperioden.
Nevn definisjonen av «herniering» i hjernen og en sykdomstilstand som kan føre til
lokal trykkøkning og herniering.
Forskyves deler av hjernen på grunn av en lokal trykkøkning, noe som ofte medfører mekanisk belastning på hjernestammen.
Beskriv hvordan trykk på hjernestammen kan påvirke bevisstheten og lysrefleksen.
Herniering av temporallappsområder til bakre skallegrop. En sykdomsprosess i øvre del av kraniehulen kan presse spissen av den ene tenporallappen ned mellom øvre del av hjernestammen og tinningbeins pyramiden. Konsekvensene er blant annet en mekanisk belastning på områder i retikulærsubstansen, noe som kan forstyrre aktiveringssystemet og føre til bevissthetsreduksjon. I tillegg avklemts den tredje hjernenerven, nervus oculomotorius, på samme side som hernieringen finner sted. Dermed hindres parasympatiske nerveimpulser til den glatte muskulaturen i iris slik at lysrefleksen, blokkeres, og man observerer, en stor pupille som verken reagerer på direkte eller indirekte belysning – den blir lysstiv.
Nevn definisjonen av «hjernetamponade».
Oppstår når svært høyt intrakranielt trykk blokkerer all blodsirkulasjon: dermed ødelegges hjernen, og pasienten dør.
Beskriv symptomene ved økt intrakranielt trykk.
Alle former for høyt intrakranielt trykk gir hodepine, som ofte er verst om morgenen. Kvalme og oppkast er også vanlige symptomer: noen pasienter beskriver plutselige, voldsomme «sprutbrekninger».
Nevn hva som er felles for alle tilstander som kalles hjerneslag.
Akutt iskemi og arteriell, intracerebral blødning.
Nevn to akutte sirkulasjonsforstyrrelser som kan forårsake hjerneslag.
En akutt iskemi i en arterie som forsyner hjernen med blod eller arteriell intracerebral blødning
Gjør rede for hvordan akutt iskemi i hjernen kan oppstå og forårsake hjerneinfarkt.
Akutt iskemi kan skyldes enten lokal trombe eller en embolus. En trombe dannes i forbindelse med en aterosklerotisk stenose, på samme måte som i andre arterier. En embolus er en frittflytende partikkel, som vanligvis stammer fra trombemasser i venstre hjernehalvdel, aorta eller en av de store arteriene til hjernen. Nerveceller er svært følsomme for oksygenmangel. Akutt iskemi som varer mer enn noen få minutter, medfører derfor irreversibel hypoksisk nervecelleskade; pasienten får et hjerteinfarkt, på tilsvarende måte som ved opphevet blodstrøm til hjertet, tarmen eller nyrene.
Beskriv hva som kjennetegner et transitorisk iskemisk anfall (TIA) i hjernen.
dersom iskemien er svært kortvarig, noe som kan skje vis tromben eller embolusen umiddelbart går i oppløsningen, blir resultatet en midlertidig funksjonsnedsettelse, men ingen permanent skade. Dette fenomenet kalles transitorisk iskemisk anfall, forkortet TIA. Karakteristisk er plutselige, fokalnevrologiske utfall som forsvinner igjen innen 24 timer. TIA må betraktes som et alarmsymptom. Når som helst kan det oppstå en trombe eller en embolus som ikke løsner seg opp av seg selv, slik at pasienten utvikler et hjerneinfarkt med permanente nevrologiske utfall.
Beskriv hvordan en arteriell, intracerebral blødning kan føre til et hjerneslag.
En arteriell, intracerebral blødning medfører redusert blodstrøm distalt for blødningsstedet, noe som fører til iskemi. I tillegg kan en blodansamling presse deler av hjernen fra hverandre og føre til mekanisk nervecelleskade. I enkelte tilfeller kan blodet bane seg vei til ventrikkelsystemet og hindre den normale drenasjen av cerebrospinalvæske. Resultatet blir hydrokefalis og økt intrakranielt trykk. Arteriell, intracerebral blødning gir ofte et mer dramatisk sykdomsbilde enn akutt iskemi, dødeligheten er også høyere. Samtidig er mange av nevronene ikke permanent ødelagt, en bare i midlertidig satt ut av funksjon. Pasientene kan derfor, hvis de overlever, oppleve en markert tilbakegang av funksjonsforstyrrelsene etter slagtilfellet.
Gjøre rede for risikofaktorer for hjerneslag
Gjennom omfattende forskning har man identifisert enn rekke risikofaktorer for hjerneslag. Blant risikofaktorene er disse de viktigste. Aterosklerose sykdom. Lokale tromber i hjertens arterier skyldes aterosklerotiske stenose. Emboluser stammer ofte fra trombemasser langs veggen i de store arteriene: her er også ateroklerotiske forandringer den underliggende årsaken. De disponerende faktorene som vi tidligere har gjennomgått for aterosklerose i sin alminnelighet. Hypertensjon. Dette er en spesielt viktig for risikofaktor for hjerneslag, noe som ikke bare skyldes bidraget til ateroskleroseutvikling. Høyt blodtrykk kan nemlig sannsynligvis bidra til utposninger av veggen i små blodårer, såkalte mikroaneurismer. En arteriell, intracerebral blødning skyldes ofte at et slikt aneurisme sprekker. Diabetes mellitus gir også økt risiko for alle slags aterosklerotiske sykdommer, men faren for hjerneslag synes å være spesielt høy. Atrieflimmer. Denne tilstanden er forbundet med trombedannelse i venstre forkammer, noe som igjen utgjør en viktig kilde for emboluser til hjernen.
Beskriv typiske symptomer ved akutt hjerneslag
Hjerneslag er ofte forbundet med karakteristiske symptomer og funn. Plutselige, ensidige sentrale pareser, eventuelt kombinert med føletap. I tillegg kan det oppstå ulike kognitive utfall, for eksempel afasi, apraksi eller neglekt, samt autonome funksjonsforstyrrelser, som urininkontinens.
Nevn fire undersøkelser som brukes til å stille diagnosen og se etter årsaken til et
hjerneslag hos en bestemt pasient.
CT – eller MR – undersøkelse, ultralydundersøkelse og EKG.