Kommunikasjon i relasjoner Flashcards
Gjør rede for aktiv lytting i kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient
Aktiv lytting er en sammensatt ferdighet og den mest grunnleggende i personorientert kommunikasjon. Å lytte aktivt betyr ikke bare å være åpen og lyttende, men å benytte et bredt spekter av kommunikasjonsformer for å etablere god kontakt, skaffe seg nødvendig informasjon og vise at man hører, ser og forstår. Å Lytte aktiv består av en rekke delferdigheter. Evnen til å lytte aktivt er kanskje den viktigste og mest grunnleggende og komplekse ferdigheten i profesjonell, personorienterte, motiverende og helsefremmede kommunikasjon. Profesjonelt er aktiv lytting sentralt for å identifisere hva som helsepersonell kan bidra med. Å lytte aktivt er personorientert og helsefremmede ved at man anerkjenner den andre som unik og hel person, responderer på hint til bekymringer og har et åpent øre for personens helseprosjekt.
Beskriv nonverbale kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha
Sykepleier bør ha nonverbale kommunikasjonsferdigheter, er kanskje viktigere enn vi umiddelbart tenker oss, fordi vi gjennom det nonverbale signaliserer hvorvidt vi er innstilt på å lytte og hjelpe, noe som er avgjørende for hvorvidt pasienten føler seg trygg og godt ivaretatt eller ikke. Gode nonverbale kommunikasjonsferdigheter kan sammenfattes i seks hovedpunkter;
1. å ha øyekontakt
2. å innta en mottagende, åpne kroppsholdning
3. å lene seg frem mot den andre, være henvendt gjennom kroppsholdning
4. å følge den andres utsagn nært ved forstående nikk, bekreftende «mm», eller også beroligende berøring
5. å være avslappet, naturlig og vennlig i stemme og bevegelser
6. å la ansiktet i å uttrykke ro, tilstedeværelse og interesse
Gjør rede for forskjellen mellom kongruent og inkongruent kommunikasjon.
Med kongruent menes at det er overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale, at det ikke er avstand eller konflikt mellom det man sier og det man uttrykker uten ord. For eksempel kan man se vennlig på den andre når man spør hvordan det går, og dermed formidle interesse både gjennom spørsmålet og ansiktsuttrykket. Og når pasienten smiler spontant og forteller at det står bra til for tiden, bekrefter det nonverbale det vedkommende sier. Hvis man kommuniserer kongruent, vil det nonverbale understøtte 09det verbale, og man sier, vil fremstår ekte; pålitelig og tillitvekkende. Inkongruent kommunikasjon er det motsatte, nemlig at det vi formidler verbalt og nonverbalt ikke stemmer overens, at det er et sprik mellom det vi sier, og det vi uttrykker nonverbalt. Hvis helsepersonell for eksempel leser i journalen, trommer med fingrene eller ser på klokken i det hun han spør hvordan pasienten har det, men ser engstelig ut eller sukker oppgitt, formidler han nonverbalt det han sier.
Beskriv bekreftende kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha.
Bekreftende ferdigheter er responderende og formidler at man ser, lytter og forstår. Derfor fungerer de også godt i situasjoner med usikkerhet. Evnen til empati er en forutsetning for å forstå en annen og opptre bekreftende.
Gjør rede for betydningen av verbalt følge
For at profesjonell kommunikasjon skal hjelpe og bekrefte den andre, er det altså viktig å bruke sin empati til å vise at man lytter, følger med og forstå det vedkommende sier. Dette gjøres nonverbalt ved for eksempel et nikk, smil, et blikk eller et «mm». Men det kan også gjøres verbalt, for eksempel ved et anerkjennende «ja» (eventuelt nei), et bekreftende «jeg forstår», «jeg skjønner», et medfølende «så trist» eller «huff da» eller et oppmuntrende «så fint» eller «så bra». Det verbale følget understøttes gjerne av nonverbale signaler som et lite nikk eller rist på hode, alt etter om det er noe positivt eller negativt som bekreftes. Å følge verbalt er en responderende ferdighet, og det innebærer altså å gi et umiddelbart svar på det den andre sier, i form av korte, innskutte småord eller bemerkninger.
Nevn hvilke funksjoner parafrasering kan ha i møte med pasienter
- Å vise at man lytter
- Å sjekke om man har forstått
- Å bevisstgjøre den andre
- Å styre samtalen
Gjør rede for empati som profesjonell ferdighet
I empati som profesjonell ferdighet ligger det altså særlig to elementer: å innhente informasjon om den andre tanker og følelser og å respondere på en støttende og hjelpende måte. Evnen til innlevelse gir helsearbeideren mulighet til å oppfatte hva den andre føler og tenker. Ved å melde tilbake at dette er oppfattet, og at det blir anerkjent og respektert, formidler man også at det som oppleves som viktig for den andre, blir forsøkt forstått og tatt hensyn til. Det hjelper ikke å forstå pasienten, hvis man ikke også handler ut fra denne forståelsen til vedkommende beste. I praksis er empati helt nødvendig for å kunne kommunisere godt. Som bekreftede ferdigheter kan også empati som profesjonell ferdighet utvikles gjennom ulike former for trening og stimulering. Ikke minst er empati som profesjonell ferdighet viktig for å kunne oppfatte det som er viktig for pasienten, noe som oftest kommuniseres vagt og indirekte gjennom hint til bekymringer og underliggende følelser.
Beskriv utforskende kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha.
Utforskende ferdigheter innebærer å kombinere ferdigheter av ulike slag. Først og fremst handler det om å stille spørsmål som stimulerer til utforskning og refleksjon, og å kombinere dette med ferdigheter som å lytte aktivt, å speile og bekrefte den andre.
Gjør rede for forskjellen mellom åpne og lukkende spørsmål
Lukkende spørsmål er spørsmål som kan besvares med få ord, som regel med «ja» eller «nei». De brukes gjerne for å bekrefte eller avkrefte noe konkret og spesifikt: «har du smerter i foten», «har du vært syk lenge», «gjør det vondt når jeg trykker her». Lukkende spørsmål er smale og gir tilsvarende smale svar: man for normalt bare informasjon om nøyaktig man spør om. Lukkende spørsmål er med andre ord fokuserte og avgrensede, og krever tilsvarende fokusert, avgrensende og korte svar. Stiller man lukkende spørsmål, får man gjerne bare informasjon om nøyaktig det man spør om. Lukkende spørsmål kan også kalles informasjonsspørsmål, i og med at hensikten med å stille det normalt er å få ut avgrenset informasjon. Åpne spørsmål inviterer til utforskning, beskrivelser og forklaringer og gir rom for den andre til å snakke ut fra egne følelser, tanker og opplevelser. Å stille åpne spørsmål kan stimulere den andre til å fortelle, til å snakke fritt og åpent, og til å utforske følelser, tanker og oppfatninger. Åpne spørsmål innebærer at svar muligheten i liten grad er styrt og avgrenset av den som spør. Men i åpne spørsmål ligger det også et viss element av styring. Formålet med å stille åpne spørsmål er ikke først og fremst å innhente faktisk informasjon, men å få den andre til å snakke fritt og åpnet om egne følelser og tanker.
Gjør rede for hvorfor utfordrende spørsmål kan være ubehagelig for mottakeren
Å stille lukkede spørsmål kan i visse sammenhenger være em god måte å utfordre den andre på, for på den måten å få avklart noe viktig. Når lukkede spørsmål blir stilt til rett tid på rett måte, kan de ha en både aktiverende, åpne og reflekterende funksjon. Dette kan for eksempel gjelde i situasjoner der både hjelperen og pasienten kan ha en bevisst eller ubevisst motstand mot å være konkret. Å stille entydige, lukkede spørsmål kan altså være viktig og nødvendig i visse situasjoner der man selv kan være tilbøyelig til å vegre seg mot å bli konkret. Slike situasjoner kan lett oppstå rundt tabubelagte temaer som rusmisbruk, seksualitet, selvmord og vold. Poenget med å stille lukkede spørsmål i slike situasjoner er altså å hjelpe den andre til å bli konkret, for på den måten å skape et bedre utgangspunkt for videre dialog og samarbeid.
Nevn hvilke kommunikasjonsferdigheter du vil vektlegge ved utforskning av problemer.
- Start ved fortellingens begynnelse
Nevn hvilke kommunikasjonsferdigheter du vil vektlegge ved utforskning av følelser
- Direkte eller indirekte
Gjør rede for hvordan en sykepleier kan, ved hjelp av kommunikasjon, utforske et problem som en person har.
For å utforske et problem kan det også være hensiktsmessig å gi slipp og eventuelle ambisjoner om å skulle løse problemet. Det er ikke det å «løse» problemet som er hensikten med å utforske det, men å reflektere over det og forstå det bedre. Ett formål er å hjelpe den andre til å se klarere og bli bedre kjent med de følelsene og stemningene som er knyttet til problemet. Det å fortelle til en lyttende og aksepterende person kan stimulere refleksjon, ettertanke og følelsesmessige bearbeidelse. Dermed kan det også åpne for å se det som skjedde, fra et nytt perspektiv og å se sin egen rolle i det med nye øyne. Med andre ord kan det bli mulig å rekonstruere sin egen fortelling, og dermed også sin selvforståelse.
Gjør rede for hvordan en sykepleier kan, ved hjelp av kommunikasjon, utforske følelser hos en annen person.
Å utforske følelser gjøres direkte eller indirekte, ved å spørre hva den andre føler, og ved speile det den andre føler. Følelser og fornuft er to forskjellige ting, men de er også nært knyttet sammen og påvirker hverandre gjensidig. Våre følelser spiller en avgjørende rolle for hvordan vi forstår en situasjon, hva slags relasjoner vi utvikler til andre, og kanskje også hvordan vi velger å innrette livet vårt. Å utforske følelser er derfor helt sentralt i alt hjelpearbeid som berører personlige refleksjons – og endringsprosesser.
Gjør rede for hvordan en sykepleier kan, ved hjelp av kommunikasjon, utforske en relasjon mellom sykepleier og pasient.
I forhold mellom helsepersonell og pasienter kan det være en fordel å utforske relasjonen på en prøvende og spørrende måte, gjerne gjennom å stille åpne spørsmål, speile følelser eller å reformulere. For å understreke det spørrende kan man åpne med å fortelle i meg – form hvordan man selv oppfatter situasjonen og egen rolle, og så spørre om dette stemmer. Forventninger er en viktig del av et forhold. I relasjoner mellom helsepersonell og pasient vil det alltid være visse forventninger, eller mangel på slike. Er den andre i utgangspunktet skeptisk og uten forventninger, kan mangelen på forventning være et viktig tema og utforske. Å stille åpne spørsmål kan være en begynnelse på en slik utforskning.