Sykdommer i lunger og luftveier Flashcards
Nevn hvordan lungenes tre hovedfunksjoner, ventilasjon, diffusjon og perfusjon, kan svekkes av sykdom
Ventilasjon: hindres av lidelser som øker luftmotstanden, svekker respirasjonsmuskulaturen, endrer lungenes ettergivelighet eller forstyrrer tilheftingen mellom lungene og brystveggen. Reduksjon i den maksimale ekspiratoriske luftstrømhastigheten, styrker mistanken om et ventilasjonsproblem.
Diffusjon: kan endres av sykdommer som reduserer diffusjonsarealet eller øker diffusjonsavstanden.
Perfusjon: kan forstyrres ved tilstander som blokkerer lungearteriene, eller ved kroniske lungesykdommer som skaper et misforhold mellom perfusjon og ventilasjon.
Beskriv en fysiologisk forklaring på følelsen av tung pust (dyspné)
Konsentrasjonen av oksygen og karbondioksid i blodet i systemarteriene er et uttrykk for nettoresultatet av gassutveksling i lungene. Sentrale og perifere kjemoreseptorer gir respirasjonsreguleringssenteret i hjernestammen kontinuerlig informasjon om disse blodgassverdiene. Endringer kan gi opphav til en ubehagelig følelse av dyspné.
beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved forkjølelse
En rekke forskjellige virus kan binde seg til slimhinnen i øvre luftveier og gi en moderat celleskade med etterfølgende betennelsesreaksjon, noe som resulterer i forkjølelse.
nevne de typiske symptomene for forkjølelse
Ødemer, økt slimsekret, tett nese og rennene nese.
beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved bihulebetennelse
Bihulebetennelse oppstår når de trange åpningene mellom bihulene og nesehulen blokkeres. Dette kan skje når slimhinner i nesen hovner opp i forbindelse med forkjølelse. Da oppstår det et undertrykk inn i bihulene, det blir lokalt oksygenmangel, og slim og døde celler hoper seg opp.
nevn to bakterier som kan være årsak til bihulebetennelse
Haemophilus influenzae og Streptococcus pneumoniae
beskriv hva som skjer når pollen utløser en anafylaktisk immunreaksjon i de øvre luftveiene.
Den allergiske lidelsen kommer av partikler i inhalasjonsluften, vanligvis pollen, som utløser en anafylaktisk immunreakjson.
Nevn hvorfor det er sammenheng mellom symptomperiode og tid på året
Pasienten får symptomer når det er spredning av pollen fra de vekstene de er allergiske mot.
Nevn symptomene på høysnue
Tilbake vendene symptomer som ikke har en sammenheng med forkjølelse. Knyttet til tiden på året.
beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved halsbetennelse
Halsbetennelse brukes i klinisk dagligtale om en litt upresis samlebetegnelse for infeksjoner i svelgsslimhinnen (akutt fyrngitt) og mandlene (akutt tonsilltt). En rekke forskjellige mikroorganismer kan være ansvarlige.
nevn en bakterie og ett virus som kan være årsak til halsbetennelse
Bakterie: streptococcus pyogenes
Virus: EBV eller rihnovirus (ulike typer)
beskriv symptomer ved akutt halsbetennelse
Enhver halsbetennelse er forbundet med sår hals, feber og redusert allmenntilstand, uavhengig av hvilke mikroorganisme som ligger til grunn. Ved infeksjon med bakterier eller Epstein Barr – virus er plagene spesielt kraftige, og undersøkelsen avdekker gjerne hovne mandler som er dekket i puss og slim eller som inneholder karakteristiske «pusskopper».
nevn hvordan streptokokkinfeksjon i halsen kan påvises og bør behandles.
Påvises med hurtigtester eller dyrkning, og bør behandles svært effektivt med penicillin (preoralt vanligvis)
Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved falsk krupp (akutt laryngitt).
Falsk krupp skyldes hindret luftpassasje i områder under stemmespalten som følge av infeksjon med parainfluensavirus. Parainfluensavirus vil gi celleskade i slimhinnen under stemmespalten.
Nevn typiske symptomer ved falsk krupp hos barn under 10-12- år
Ødem og økt slimsekresjon i dette området, noe som øker luftmotstanden. Resultatet av dette er pustevansker, som vanligvis er verst i inspirert. Ofte også gispelyd (ved de trange partiene), plages med hes stemme, tørr hoste (ofte gjøende).
Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved akutt epiglotitt.
Slimhinnen på strupelokket (epiglottis) kan også invaderes av mikroorganismer slik at det oppstår en akutt epiglotitt. I motsetning til falsk krupp skyldes en infeksjon nesten alltid bakterier.
Nevn hva som skiller akutt epiglotitt fra akutt laryngitt i symptombilde og
alvorlighetsgrad.
det som skiller akutt epiglotitt fra akutt laryngitt i symptombilde og alvorlighetsgrad er: kraftige ødemer og sekresjon fører nemlig til et betydelig ventilasjonshinder, slik at pasienten i verste fall blir kvalt. I tillegg kan bakteriene trenge seg inn i lokale blodårer og gi opphav til sepsis.
Beskriv hvordan betennelsesreaksjonen i bronkier og bronkioler påvirker ventilasjonen, spesielt relatert til alder.
Betennelsesreaksjonen i bronkier og bronkioler påvirker og bli et hinder for ventilasjonen, grunnen til dette er ødemer og økt slimsekresjon og sammentrekning av glatt muskulatur i bronkieveggen. Små barn har mindre luftveier og er derfor mest utsatt for pustevansker.
Nevn de viktigste mikroorganismene som er årsak til akutt bronkitt og akutt bronkiolitt.
Den ansvarlige mikroorganismen hører oftest til gruppen rhinovirus eller adenovirus. Influensaviruset kan imidlertid også gi opphav til akutt bronkitt.
Beskriv symptomer ved akutt bronkitt og akutt bronkiolitt, relatert til alder
Akutt bronkitt: små barn har små luftveier, dermed er de mest utsatt for å utvikle pustevansker. Hos voksene er akutt bronkitt sjeldent forbundet med redusert ventilasjon. (feber, tung pust, store smerter i bryst (ofte pustesmerter), blodig eller farget oppspytt).
Akutt bronkiolitt: barn under 2 år blir preget av betydelig ventilasjonshindreing. Noen kan få astma senere i barneårene. Hos de aller minste og hos barn med kronisk hjerte – og lungesykdom kan infeksjonen ha et dramatisk forløp, og kan føre til alvorlig respirasjonssvikt. (feber og forkjølelse som kan utvikle seg til anstrengt og besværet pust, hoste
Nevn bakteriearter eller hovedgrupper av bakterier som kan være årsak til bakteriell lungebetennelse og hva som kjennetegner lungebetennelsen ved hver av dem.
- Steptococcus pneumoniae: hos mange er denne mikroorganismen en del av svelgets normalflora, noe som tyder på at infeksjonsforsvaret vanligvis utgjør en effektivt hinder mot invasjon og koloniseringer.
- Ulike Gramnegative stavbakterier: rammer vanligvis de med underliggende sykdommer (diabetes, alkoholisme og langtkommet kreftsykdommer).
- Staphylococcus aureus: fører til lungebetennelse hos eldre og små barn, spesielt i etterkant av influensa eller en annen viral infeksjon i de nedre luftveiene.
Beskriv betennelsesprosessen i alveolene ved akutt bakteriell lungebetennelse og hvordan denne påvirker lungefunksjonen.
De vanlige bakterieinfeksjonene i lungene gir vanligvis opphav til en akutt betennelsesreaksjon, slik at alveolene fylles med puss, det vil si hvite blodceller, vevsrester, døde mikroorganismer og betennelsessekudat. Denne «grøten» fungerer som propper i bronkiene, og øker dessuten avstanden mellom luften i alveolene og i blodet i lungekapillærene. Resultatet blir en svekkelse av både ventilasjonen og diffusjonen, noe som igjen kan føre til respirasjonssvikt dersom de homøostatiske reguleringsmekanismene ikke klarer å kompensere. Hoste sørger imidlertid for å «rengjøre» lungene ved å transportere alveolinnholdet til svelget.
Nevn symptomer som er typiske for bakteriell lungebetennelse.
Dyspné, høy feber, hoste og rikelig med gulgrønt eller blodtilblandet ekspektorat.
Nevn atypiske symptomer ved bakteriell lungebetennelse hos spedbarn eller ved infeksjon med Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydophila pneumoniae.
Feber kan utebli hos spedbarn, og hos eldre kan feberen utebli. Hos eldre kan dårlig allmenntilstand eller akutt funksjonssvikt være det eneste funnet ved en klinisk undersøkelse.
Beskriv undersøkelser som kan vise hvilken bakterie som er årsak til bakteriell lungebetennelse.
Ved lungeauskultasjon hører man ofte karakteristiske «knatrelyder» over infeksjonsområder. Rrg. Thorax kan vise karakteristiske infiltrater, og kan også avsløre eventuelle abscesshuler. Blodkonsentrasjonen av betennelsesmarkører (hvite blodceller, SR, CRP) er vanligvis kraftig forhøyet. En presis mikrobiologisk diagnose forutsetter ideelt sett dyrkningsprøver fra lungene, noe
Nevn hvorfor observasjon av respirasjonsfunksjonen er viktig ved bakteriell
lungebetennelse.
Forteller oss om gassutvekslingsfunksjonen er påvirket og om det eventuelt er avvikende verdier som kan tyde på respirasjonssvikt.
Gjør rede for legemiddelbehandlingen av bakteriell lungebetennelse.
Pasienter med bakteriell lungebetennelse skal behandles med antibiotika straks diagnosen er rimelig sikker. Pneumokokker er følsomme for penicillin, man velger derfor dette legemiddelet til pasienter der omstendighetene tyder på pneumokokkeinfeksjon. Hvis allmenntilstanden er tilstrekkelig god, gir en helst fenoksymetylpenicillin peroralt. Hos alvorlig syke pasienter må man i stede gi benzylpenicillin intravenøst. I 1990 – årene ble det utviklet en vaksine mot pnemokokker. Den gir bare delvis beskyttelse, men anbefales likevel til disponerte individer, inkludert alle over 65 år og alle som har fått fjernet milten. Infeksjon med gramnegative stavbakterier hos svekkede pasienter krever både mer bredspektret og mer intensiv antibiotikabehandling. Ofte brukes benzylpenicillin i kombinasjon med aminoglyoksid gitt intravenøst, for eksempel gentamicin. Gule stafylokokker bekjempes med penicillinasestabile penicilliner, som kloksacillin og dikloksacillin. Dersom infekjson med Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydophila pneumoniae er mest sannsynlig, kan man velge et tetrasyklin (doksysklin). Alternativet er makrolid som erytromycin, azitromycin, klaritromycin eller spiramycin. Ved lungeabscesser er langvarig antibiotikabehandling nødvendig. Et annet og generelt behandlingsprinsipp for abscesser er drenasje. I lungene skjer drenasjen ofte spontant til luftveiene, og kirurgiske inngrep for å tømme abscesshulen for puss gjøres for sjelden.
Gjør rede for hvordan bakteriell lungebetennelse kan føre til dehydrering, hvilke følger det får i luftveiene og hvordan det kan forebygges og behandles.
Rask respirasjon gir stort væsketap og i verste fall dehydrering. Dette har en rekke uheldige konsekvenser for sirkulasjon – og utskillelsesorganene: i tillegg blir slimet i luftveiene unormalt seigt, noe som hemmer den normale «rengjøringen» gjennom hosterefleksen. Hos pasienter med bakteriell lungebetennelse er det derfor spesielt nødvendige ved hjelp av intravenøs infusjon. Hostestillende legemidler skal ikke benyttes.
Nevn prognosen ved bakteriell lungebetennelse.
Bakteriell lungebetennelse har en god prognose, hos svært gamle eller svekkede personer kan døden inntreffe til tross for maksimal behandlingsinnsats.
Nevn hvordan viral lungebetennelse oftest oppstår.
Viruspartikkel «kryper» helt ned til alveolene
Beskriv hvorfor spesielt lungebetennelse med influensavirus kan være alvorlig.
Parainfluensavirus eller influensavirus kan føre til betydelig redusert gassutveksling og disponerer dessuten sekundære bakterielle infeksjoner, noe som kan føre til alvorlig respirasjonssvikt hos svekkede eldre og hos pasienter med kronisk hjerte – eller lungesykdom.
Nevn et tiltak for å forebygge lungebetennelse som skyldes influensavirus.
Influensavaksine
Gjør rede for hvordan aspirasjon til luftveiene og lungene skjer
Aspirasjon, i denne sammenhengen betyr at væske eller fast stoff dras ned i luftveiene og lungene. Ofte dreier dette seg om pasienter med nedsatt bevissthet, som først brekker seg og deretter gisper etter luft, slik at oppkast, matrester, saltsyre, fordøyelsesenzymer og tarmbakterier suges inn i bronkiene, bronkiolene og alveolene. Tilsvarende komplikasjoner kan oppstå ved intubasjon, noe som er en av grunnen til at pasientene må faste i forkant av planlagte kirurgiske inngrep, og er også et vanlig problem hos alvorlig syke intensivpasienter.
Beskriv hvilke følger aspirasjon kan få i luftveier og lungevev
Enten det dreier seg om aspirasjon eller inhalasjon av giftige gasser, blir konsekvensene omfattende celleskade og betennelse i luftveisslimhinnen, noe som hindrer gassutvekslingen. Den ødelagte epitelbarrieren svekker dessuten det lokale infeksjonsforsvaret og øker risikoen for bakteriell invasjon: resultatet kan bli livstruende respirasjonssvikt.
Nevn et praktisk tiltak som kan forebygge aspirasjon
Stabilt sideleie
Nevn legemidler og andre tiltak som brukes ved behandling av kjemisk lungebetennelse
Pasienten skal ha antibiotika for å hindre sekundær bakteriell infeksjon, og i visse tilfeller kan glukokortikoider være nyttig for å dempe betennelsesreaksjonen. Ved respirasjonssvikt må pasientene få mekanisk ventilasjonsstøtte. Aspirasjon av mage innhold kan ofte forebygges med enkle midler. Pasienter med redusert bevissthet skal for eksempel ligge i stabilt sideleie, slik at man unngår aspirasjon dersom de brekker seg.
Nevn hvilke mikroorganismer som er årsak til tuberkulose og hva slags mikroorganisme dette er.
Mycobacterium tuberculosis: grampositiv stavbakterie
Beskriv smittemåte og hva som skjer når Mycobavterium tuberculosis kommer ned i lungene.
Tuberkelbakteriene blir vanligvis overført ved luftsmitte, og har en tilbøyelighet til å slå seg ned i dårlige ventilerte lungeavsnitt. I alveolene fagocytteres de av lokale makrofager, som imidlertid ikke klarer å drepe inntrengeren; resultatet blir en intracellulær infeksjon.
Nevn hvordan immunforsvaret holder infeksjonen i sjakk uten å utrydde bakteriene.
Enkelte bakterier blir transportert med lymfen til lymfeknuter i brysthulen, noe som resulterer i en målrettet cellulær immunreaksjon. Dermed blir infeksjonen holdt i sjakk, selv om inntrengeren sjelden utryddes fullstendig.
Beskriv hvordan tidligere lungeinfeksjon med Mycobacterium tuberculosis kan reaktiveres senere og utvikle seg videre.
Tuberkulose kan også «vekkes til liv» hos pasienter som i utgangspunktet har brakt infeksjonen under kontroll: årsaken er også i dette tilfelle en svekkelse av infeksjonsforsvaret. Enkelte ganger kan en slik reaktivering finne sted mange tiår etter at personen ble smittet, noe som kan gjøre diagnosen svært vanskelig.
Beskriv typiske symptomer og to ulike sykdomsforløp ved lungetuberkulose
Hvis infeksjonen ikke blir brakt under kontroll, utvikler pasienten vanligvis et kronisk sykdomsbilde karakterisert av feber, hoste, blodtilbalndet ekspektorat og gradvis redusert allmenntilstand med vektnedgang, utmattelse, nattsvette og generell sykdomsfølelse. Tilsvarende symptomer ses ved reaktivering av tuberkulose.
Nevn hvordan infeksjon med Mycobacterium tuberculosis kan påvises.
Grundig lungeauskultasjon, rtg. Thorax viser forandringer og SR og CRP er kraftig forhøyet. Sikker mikrobiologisk diagnose forutsetter dyrkning.
Nevn et forebyggende tiltak mot tuberkulose
Vaksine
Nevn hvordan tuberkulose behandles med antibiotika
For å forhindre tilbakefall og smitteoverføring til andre
Nevn lovbestemte tiltak for å forebygge tuberkulose
Oppsporing, isolering og tvangsbehandling av smitteførende personer
beskriv hva som menes med obstruktive lungesykdommer og typiske kjennetegn ved disse sykdommene.
Med obstruktive lungesykdommer menes økt motstand mot luftstrømmen et hovedproblem ved flere kroniske sykdommer i lungene. Vanligvis har pasienter størst problemer med utpustet, ekspirasjonen. Inspirasjon er nemlig forbundet med en utvidelse av brysthulen, noe som fører til en viss utspiling av de nedre luftveiene. Obstruktive lungesykdommer kjennetegnes av økt motstand mot luftstrømmen, spesielt ved utpust
Nevn definisjonen av astma.
Sykdommen astma er definert som reversible anfall med økt luftveismotstand
Beskriv hvordan akutt betennelse utløser tre mekanismer som fører til obstruksjon
ved astma.
Hver slik episode skyldes en akutt betennelsesreaksjon i små bronkier og bronkioler, som igjen fører til ødem, økt slimsekresjon og sammentrekning av glatt muskulatur.
Gjør rede for hvordan allergi eller bronkial hyperreaktivitet er årsaker til astma.
Betennelsesreaksjonen ved et astmaanfall skyldes imidlertid ikke infeksjon, men kan ha en av disse to årsakene:
Allergi: altså en anafylaktisk immunreaksjon, er den vanligste mekanismen hos barn. Mange pasienter er rammet av andre allergiske lidelser også, eks høysnue. Søsken og foreldre kan ha tilsvarende plager; tendensen til allergi er nemlig i noen grad arvelig.
Uspesifikk bronkial hyperreaktivitet: er den vanligste årsaken til astmaanfall hos voksne. Betennelsesreaksjonen i de nedre luftveiene utløses i dette tilfelle av uspesifikk irritasjon, for eksempel kald luft eller sigarettrøyk, i motsetning til den spesifikke autoimmune reaksjonen ved allergisk astma.
Det er ikke noe absolutt skille mellom disse to formene; i begge tilfeller kan fysisk anstregelser eller bagatellmessige virusinfeksjoner utløse et anfall.
Beskriv typiske symptomer ved astma
Astma kan være vanskelig å diagonstisere, men den kliniske vurderingen gir ofte gode holdepunkter. Pasientene klager over periodevis åndenød: ungdom kan for eksempel fortelle at de blir mer andpustne enn jevnaldrende i kroppsøvningstimen. Mange er også plaget, ed hoste, spesielt om natten.
Beskriv hva som måles med spirometri og med registrering av «PEF» (peak expiratory flow).
Ved hjelp av spirometiske undersøkelser kan man foreta en nøyere kartlegging av ventilasjonen hos astmapasienter. Under et anfall er den maksimale ekspiratoriske luftstrømmen, PEF, kraftig nedsatt. I tillegg ser man en reduksjon i luftmengden som pasienten klarer å puste ut i løpet av ett sekund.
Nevn tiltak for å forebygge astmaanfall
Spore opp og fjerne utløsende årsaker. Forebyggende legemidler.
Beskriv virkning og mulige bivirkninger av forebyggende legemiddelbehandling av
astma med glukokortikoider, gitt som inhalasjon og som peroral behandling
(tabletter).
Glukokortikoider er øverst på listen, denne har god effekt på begge hovedtyper av astma. Regelmessige inhalasjoner hindrer anfall og normaliserer ofte PEF – verdiene over et lengre tidsrom. Bivirkningene er sparsomme; vanligst er soppinfeksjon i munn på grunn av en lokal hemming av infeksjonsforsvaret. Pasientene skal derfor skylle munnen godt med vann etter en inhalasjon. En liten gruppe astmapasienter trenger peroral tilførsel av glukokortikoider, for å holde sykdommen i sjakk. En slik behandling er imidlertid forbundet med betydelig høyere bivirkningsrisiko.
Nevn virkningene av antihistaminer, kromoglikat og montelukast i behandling av astma.
Antihistaminer: hemmer betennelsesreaksjonen
Kromoglikat: hemmer betennelsesreaksjonen
Montelukast: hemmer betennelsesreaksjonen ved å blokkere bestemte arakiodonsyremetabolitter.
Beskriv virkning og mulige bivirkninger av legemiddelbehandling av astma med
adrenerge betaagonister, gitt som anfallsbehandling og som forebyggende behandling.
Adrenerge betaagonister er samlebegreper for en gruppe legemidler med tilsvarende egenskaper som signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Når disse legemidlene binder seg til betareseptorer på glatte muskelceller, opphører en eventuell muskelkontraksjon. Hos astmapasienter blokkeres altså sammentrekningen av bronkier og bronkioler, slik at luftveismotstanden reduseres. Disse binder seg også til betareseptorer i andre organer, blant annet hjertet, noe som kan føre til takykardi (rask hjertefrekvens) og andre uønskede effekter. Effekten er altså stikk motsatt av betablokker, som brukes ved blant annet angina pectoris. De nyeste preparatene er imidlertid relativt spesifikke for beta – 2 – reseptorene, som i liten grad finnes på hjertemuskelcellene. Når slike stoffer i tillegg gis lokalt i luftveiene ved inhalasjon, er risikoen for bivirkninger liten.