Strafferett

Question 1

Hva er den strafferettslige ansvarslæren?

Answer 1

Den strafferettslige ansvarslæren er den delen av strafferettsfaget som gir en generell fremstilling av vilkårene for at et straffeansvar skal oppstå.

Question 2

Hva er forskjellen mellom årsaks- og farekrav?

Answer 2

Årsakskrav retter seg altså mot sammenhengen mellom noe som er gjort, og en skade som deretter har inntruffet. Farekravet handler for sin del om sammenhengen mellom noe som er gjort, og en skade som deretter kunne ha inntruffet (men som typisk sett ikke har funnet sted).

Question 3

Hvilke to deler består en straffebestemmelse av?

Answer 3

En handlingsnorm og en reasjonsnorm. Det utgjør et straffebud.

Question 4

Hvilke tre typer forsett har vi i følge § 22?

Answer 4

Vi har tre alternative forsettsformer: hensiktsforsett, visshets. eller sannsynlighetsforsett, og eventuelt forsett.

Question 5

Hva er dekningsprinsippet?

Answer 5

Dekningsprinsippet krever at gjerningspersonen har forsett om det sett av karakteristika som er avgjørende for den strafferettslige klassifikasjonen av handlingen.

Question 6

Hva vil det si at forsett fingeres?

Answer 6

Det vil si at en vurdere en om han/hun har gjort en handling forsettlig, i beruset tilstand, ved å vurdere personen som edru.

Question 7

Hvilke tre vilkår gjelder for fingering av forsett?

Answer 7

Vedkommende må på gjerningstidspunktet være i en rustilstand, og tilstanden må være selvforskyldt. I tillegg kreves det at gjerningspersonen ville hatt det nødvendige forsett dersom han eller hun hadde vært edru.

Question 8

Hva menes med retorsjon?

Answer 8

Det vil si at to handlinger gjengjelder hverandre. Straffen faller dermed bort.

Question 9

Hva er kravet ved fysisk medvirkning?

Answer 9

Fysisk årsakssamanheng

M si handling inngjekk i den faktiske føresetnadsbasisen for H si handling (viser fysisk igjen i hovudgjerninga)

Question 10

Hva er kravet ved passiv medvirkning?

Answer 10

Hindringssamanheng

M kunne hindra eller motverka H si handling eller konsekvensane av den.

Question 11

Hvilke momenter gjelder i vurderingen av om det er gjort et forsøk på å begå en kriminell handling?

Answer 11

Hvorvidt den handlingen som tiltalte har foretatt, viser at han er i ferd med å skulle påbegynne realiseringen av forsettet, beror på en sammensatt vurdering. Ved denne vurderingen må det blant annet legges vekt på den tidsmessige nærhet mellom det som er gjort, og det som gjenstår, handlingenes karakter og den psykologiske forskjell mellom dem.

Question 12

Hva menes med subsidiaritetskravet?

Answer 12

Det er om handlingen var nødvendig for å tilgodese det aktuelle formålet, eller om det fantes en mindre inngripende måte å gjøre det på.

Question 13

Hva menes med idealkonkurrens?

Answer 13

En handling, som kan medføre flere brudd på straffenormer

Question 14

hva menes med realkonkurrens?

Answer 14

Flere handlinger som innebærer flere brudd på straffenormer.

Question 15

Hva er vilkårene for å straffe noen for forsøk?

Answer 15

Vedkommende må ha forsett om å begå et lovbrudd. Samt foretatt seg noe som pekte direkte mot utførelsen, kr. § 16.

Question 16

Hva er en særlig straffrihetsgrunn ved forsøk?

Answer 16

Frivillig tilbaketreden, kg § 16 (2)

Question 17

Hva menes med et ufullendt forsøk?

Answer 17

Et ufullendt forsøk foreligger der gjerningspersonen ennå har noe igjen å foreta seg før lovbruddet fullbyrdes.

Question 18

Hva er vilkårene for å straffes for medvirkning?

Answer 18

(1) medvirkningshandlingen må være begått forut for eller under gjennomføringen av primærlovbruddet. (2) medvirkeren må som hovedregel ha utvist en viss aktivitet, (3) det må foreligge årsakssammenheng mellom medvirkningen og lovbruddet, og (4) medvirkningshandlingen må være rettsstridig.

Question 19

Hva er vilkårene for å straffe for forsøk på medvirkning?

Answer 19

Det må foreligge et fullbyrdelsesforsett, og medvirkende må ha foretatt seg noe som står tilstrekkelig nært fullbyrdelsen

Question 20

Hva er vilkårene for at den rusutløste tisltanden ikke skal unnskylde?

Answer 20

For det første må det påvises at gjerningspersonen har vært i en rustilstand.
For det andre må det tas stilling til om rustilstanden var selvorskyld.
For det tredje må det avklares om utilregnelighetstilstanden var en følge av rus.

Question 21

Hva har HR lagt til grunn ved vurderingen av eventuelt forsett?

Answer 21

Høyesterett har i en rekke saker understreket at forsett i form av positiv innvilgelse bare foreligger dersom gjerningsmannen har ansett følgen som mulig og har tatt det standpunkt at han foretar handlingen selv om følgen inntrer. Det er dette siste elementet som skiller forsettet fra den bevisste uaktsomhet, jf. HR-2018-587.

Question 22

Hva er vurderingstemaet om det er snakk om en eller flere handlinger?

Answer 22

Det må avgjøres konkret om det er naturlig å se bruddene som ett sammenhengende tilfelle eller som særskilte brudd, jf. Rt. 2005 s. 1524, jf. Hussain-dommen.

Question 23

Hva menes med retorsjon?

Answer 23

Dersom man gjengjelder en kroppskrenkelse, jf. § 271 (2) a)

Question 24

Hva er forskjellen mellom spesielle og generelle rettferdighetsgrunner?

Answer 24

Generelle: gjelder for all straffelovgivning: Rettsuvitenhet og utilregnelighet
Spesielle: knytt til bestemte straffebud: Overskridelse av nødrett, nødverge og selvtekt (§ 81 andre ledd bokstav b)

Question 25

Hva er vilkårene for å si at psykose/bevissthet-forstyrrelse er utløst av rus?

Answer 25

1) Det må foreligge rus – gjerningspersonen savner «den fulle kontroll over seg selv» etter å ha brukt alkohol eller andre midler (Rt. 1983 s. 202)
2) Rusen må være selvforskyldt - gjerningspersonen kan bebreides for å blitt ruset (Rt. 1967 s. 688, Rt. 1983 s. 1115).
- Lite rom for unntak; villfarelse Rt. 1977 s. 644, atypisk rus Rt. 1978 s. 1306
3) Bevissthetsforstyrrelsen/psykosen må være en følge av rusen

Question 26

Hvilken bestemmelse skjerper strafferammen? Når er det aktuelt?

Answer 26

Den alminnelige bestemmelsen om særlige, skjerpende strafferammer finner vi i § 79. I bokstav a-c angis tre omstendigheter som kan medføre dette: pådømmelse av flere forbrytelser, gjentagelse og organisert kriminalitet.

Question 27

Hvilken bestemmelse hjemler nedsettelse av straff under minstestraff?

Answer 27

§ 80

Question 28

Hva er beviskravet ved spørsmålet om vedkommende var tilregnelig på handlings-tidspunktet?

Answer 28

.

Question 29

Hvilke momenter inngår i vurderingen av om det foreligger ett eller flere lovbrudd?

Answer 29

De typiske momentene det skal legges vekt på i denne vurderkbgen, er nærhet i tid, sted og forsett, handlingens karakter og om det er flere fornærmede. Ut fra praksis er det særlig tidsmomentet og antall fornærmede som tillegges vekt. Øvrige er til støtte.

Question 30

Hva menes med et materielt straffebegrep?

Answer 30

Det vil si et begrep som legger avgjørende vekt på innholdet i den reaksjonen det er tale om.

Question 31

Hva er tre hovedgrunner for å straffe?

Answer 31

Individualpreventiv, allmenn preventiv og sosial ro.

Question 32

Hva begrenser hensynet til prevensjon i strafferetten?

Answer 32

Hensynet til gjengjeldelse vil alltid begrense straffen. Slik at straffen ikke blir hardere enn det en ønsker å gjengjelde, selv om hensynet til prevensjon vil tale for strengere straff.

Question 33

Hva deles individualprevensjon inn i?

Answer 33

Det deles inn i tre grupper: uskadeligjøring, avskrekking og forbedring.

Question 34

Hvilke materielle skranker pålegger hensynet til forutberegnelighet straffebestemmelser?

Answer 34

Straffebudene kan ikke være for upresist formulert (klarhetskravet), og da heller ikke i for stor grad tolkes utvidende til ugunst for individet (analogiforbudet).

Question 35

Hva menes med “lov” etter grl. § 96?

Answer 35

Dette uttrykket omfatter etter rettsprakss (1) formelle lover vedtatt av stortinget, (2) provisoriske anordninger gitt av regjeringen og (3) forskrifter gitt med hjemmel i lov.

Question 36

Hvilke elementer finner vi typisk i et straffebud?

Answer 36

Gjerningsobjektet, det vil si den personen, tingen eller interessen som straffebudet skal beskytte.
Gjerningspersonen.
Selve den kriminaliserte adferd og den konsekvenser.

Question 37

Hvilken rettskilde vil gjerne få stor verdi dersom ordlyden i lovteksten er uklar?

Answer 37

Formålet.

Question 38

Når vil det i hvert fall være på sin plass å tolke et straffebud innskrenkende?

Answer 38

Dersom formålet med straffebudet overhodet ikke gjør seg gjeldende, vil straffebudet måtte tolkes innskrenkende.

Question 39

Hvordan har HR formulert vurderingstemaet om rettsstridsvurderingen?

Answer 39

Alle straffebud - enten de har en slik reservasjon (rettsstridsreservasjon) eller ikke - i prinsippet må leses med forbehold for unntakssituasjoner som ikke bør føre til straffe ansvar. […} Avgjørende ved vurderingen av om en handling er rettsstridig eller ikke, er om handlingen fremtrer som berettiget, slik at den ikke bør ammes med straff - med andre ord om det foreligger en unntakssituasjon som bør føre til straffrihet. Det må foretas en helhetsvurdering hvor de hensyn som straffebdet skal verne, må veies mot andre hensyn som det også er grunn til å beskytte.

Question 40

Når kan man anvende uekte unnlatelsesstraffebud?

Answer 40

Et grunnvilkår er at straffebudets ordlyd omfatter passiviteten, jf. grl. § 96.
Man må spørre om det foreligger forhold som tilsier at passiviteten bør likestilles med den aktive handlingen.
unnlatelsen bør være like straffverdig som den aktive handlingen som straffebudet direkte retter seg mot.
En unnlatelse vil ofte være straffbar dersom gjerningspersonen har fremkalt en risiko, og så forholdt seg passiv mens denne risikoen realiserer seg.
En annen omstendighet som kan stilsi en likestilling av den aktive og passive overtredelse, er at gjerningspersonen har en særlig tilsyns eller omsorgsforpliktelse.

Question 41

Hva gjelder for samtykke til en ellers straffbar handling?

Answer 41

Må være gitt forut for lovbruddet.
Den samtykkende kan kun råde over interesser som er ment å verne vedkommende og ikke kollektive interesser.
Samtykke må tolkes for å finne ut hvor langt det strekker seg.

Question 42

Kan man tolke en straffrihetsgrunn innskrenkende?

Answer 42

Å tolke en lovfestet straffrihetsgrunn innskrenkende innebærer derimot en utvidelse av straffansvaret, og her gjelder de begrensningene som legalitetsprinsippet medfører, jf. HR.

Question 43

Kan man påberope seg nødrett som rettferdighetsgrunn på et legalt rettsgode man har tilegnet seg på et kriminelt vis?

Answer 43

Ja

Question 44

Hva ligger i proporsjonalitetsvurderingen i nødrettsbestemmelsen?

Answer 44

Vurderingen er lettest å foreta der både det truende og det ofrende rettsgodet har en kvantifiserbar økonomisk verdi (målbare verdier).
Vuderingen blir vanskeligere der man ikke kan finne en enhetlig målestokk for å måle verdiene. I slike tilfeller sies det gjerne å foreligge inkommensurable verdier.
Forarbeidene gir en viss veiledning når de forutsetter at økonomiske interesser normalt må vike for liv og helse. Ut over dette må vurderingen nødvendigvis bli skjønnsmessig, og i grensetilfellene kan den juridiske bedømmelsen nærme seg den etiske.

Question 45

Hvordan er terskelen for nødverge i forhold til nødrett?

Answer 45

En kan gå lengre ved nødverge ettersom det krever et ulovlig angrep.

Question 46

Hva gjelder ved preventiv nødverge?

Answer 46

Det følger av forarbeidene at angrepet ikke behøver å være påbegynt. Det er feks tillatt å slå først dersom man forstår at en person har til hensikt å angripe en. Forarbeidene legger også til grunn at det heller ikke kreves at angrepet er umiddelbart forestående. Hvor god tid man har til å avverge angrepet, vl imidlertid spille inn på vurderingen av hva slags forsvarshandling som er nødvendig og forsvarlig.

Question 47

Hva er vilkårene for frifinnelse på grunnlag av politiprovokasjon?

Answer 47

Det er et grunnvilkår for å tillate slik etterforskning at politiet ikke aktivt fremkaller en straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått. I tillegg kreves at de metoder som blir benyttet, på bakgrunn av forholdet alvor og grad av mistanke fremstår som proporsjonale, og at etterforskningsskrittene blir besluttet og gjennomført på en forsvarlig og dokumenterbar måte, Jf. HR.

Question 48

Hva har HR uttalt om vurderingstemaet ved provokasjon fra private?

Answer 48

For at tiltalte skal kunne frifinnes på grunn av tilskyndelse fra private, må tiltalte ikke bare være blitt forledet til en handling som han ellers ikke ville ha blitt begått, men det må også kreves at det etter en totalvurdering vil virke støtende og i strid med den alminnelige rettsfølelse å straffedømme den som er blitt lurt. Ved vurderingen må det bla legges vekt på hvilket rettsgode som er beskyttet, tiltaltes handlemåte og hvor sterk grad av tilskyndelse som foreligger.

Question 49

Hva innebærer kravet til positiv innvilgelse ved evnetuelt forsett og narkotika?

Answer 49

For at innvilgelesevilkåret skal være oppfylt, må A ha gått et skritt videre og spurt seg selv: “Det er mulig det er heroin det er tale om. Sett at det var sikkert at det forholdt seg sånn - ville jeg likevel kjørt bilen over grensen?” Innvilgelse foreligger dersom A svarer bekreftene på dette.

Question 50

Hvem kan det være særlig aktuelt å unnskylde som følger av rettslig uvitenhet?

Answer 50

Underordnede som følger retningslinjer og utlendinger som har oppholdt seg kort tid i Norge, hvor reglene i Norge skiller seg fra de i hjemlandet.

Question 51

Hva gjelder ved idealkonkurrens mellom en bestemmelse i straffeloven og en i en spesiallov?

Answer 51

Dersom straffebud i spesiallovgivningen rammer “mildere” tilfeller av det som straffebudet i straffeloven rammer, taler det for at sistnevnte konsumerer førstnevnte.

Question 52

Hva er vilkårene for å straffe for forsøk?

Answer 52

For det første må tiltalte ha hatt som forsett å fullbyrde en forbrytelse. Denne må inneholde de kjennemerker som er angitt i vedkommende straffebud. For det andre må tiltalte ha foretatt noe som viser at han er i ferd med å skulle påbegynne realiseringen av forsettet, jf. Rt. 2011 s. 1455

Question 53

Et vilkår for å straffes for forsøk er at en har hatt fullbyrdelsesforsett. Hva har høyesterett uttalt om dette i forhold til forsøk på overtredelse av bestemmelser som inneholder elementer av uaktsomhet?

Answer 53

I Rt. 2011 s. 1455 la HR til grunn at det i slike tilfeller ikke kreves forsett med hensyn til det aktuelle vilkåret der gjerningspersonen straffes for forsøk.

Question 54

Hvilke momenter er særlig viktige ved spørsmålet om nærhets-vilkåret ved forsøkt er oppfylt?

Answer 54

Nærhet i tid (Dersom gjerningspersonen oppfatter at fullbyrdelsen vil finne sted innen kort tid, taler det for at forsøksgrensen er passert).
Kvantitativ nærhet (Det må legges vekt på hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår).
Kvalitativ nærhet (kvalitativ nærhet angår hva slags karakter det han alt har gjort, kan sies å ha. Særlig vil det ha betydning om gjerningspersonen, som ledd i sine bestrebelser, allerede har overtrådt andre straffebud).
For det fjerde må det legges vekt på den psykologiske forskjellen på det som alt er gjort, og det som gjenstår (det må her vises at indre barrierer er overvunnet).

Question 55

Hvilke virkemidler kan man ty til for å finne hvilke rettsgode en bestemmelse verner om?

Answer 55

Må foreta en tolkning av det aktuelle straffebudet. Ofte vil vi finne veiledning i straffelovens kapitteloverskrifter.
Inneholder et straffebud elementer som er vernet alene i andre straffebud. Feks voldtekt, kreves at det er ytet vold, samme med ran

Question 56

Hvilke momenter inngår i vurderingen av om det er tale om en forbrytelse eller fortsatt forbrytelse?

Answer 56

Spørsmålet oppstår særlig når det er snakk om krenkelser gjort mot én og samme person.
Som et utgangspunkt kan man si at dersom det er nær sammenheng mellom handlingene i tid og/eller rom, vil det tale for å betrakte de isolerte krenkelsene som én forbrytelse.
Må foretas en konkret helhetsvurdering.
Fra HR: beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning.

Question 57

Hvilke momenter inngår i vurderingen av om det skal straffes for ett eller flere brudd?

Answer 57

De typiske momentene det legges vekt på i denne vurderingen, er nærhet i tid, sted og forsett, handlingenes karakter og om det er flere fornærmede.
Ut fra praksis er det særlig tidsmomentet og antallet fornærmede som tillegges vekt; de øvrige momentene benyttes oms regel bare til å støtte opp under konklusjonen.
Som en altoverveiende hovedregel vil det foreligge like mange straffbare forhold som fornærmede.

Question 58

Hva har HR lagt til grunn for konkurrenslæren ved idealkonkurrens?

Answer 58

Konkurrenslæren innebærer at når én (1) straffbar handling omfattes av flere straffebud, anvendes bare ett straffebud dersom det fullt ut dekker samtlige sider av det straffbare forholdet. Flere straffebud anvendes bare når dette er nødvendig for å markere momenter ved den straffbare handling som ikke blir markert om man bare anvender ett straffebud, jf. Rt. 2003 s. 1376.

Question 59

Hvilken betydning har selvforskyldt rus på faktisk uvitenhet?

Answer 59

Skal sees bort ifra faktisk uvitenhet som følger av selvforskyld rus, jf. § 25 (3).
Selv om man er ruset vil man ofte handle forsettlig.
Bestemmelsen kommer selvstendig til anvendelse, dersom en misforstår situasjonen og handler og kan unnskyldes etter alminnelige regler. Dersom man ikke ville ha misforstått situasjonen i edru tilstand, er man straffri.

Question 60

Hvilke straffebud kan ikke fingeres?

Answer 60

Straffebud som krever hensiktsforsett.

Question 61

Hva gjelder for nærhetskravet for forsøk?

Answer 61

Tiltalte må dømmes etter sin oppfatning.
Utjenlige forsøk vil rammes dersom tiltalte trodde at det ville fungere.
HR uttalt: gjerningspersonen må ha “foretatt noe som viser at han er iferd med å skulle påbegynne realiseringen av forsettet”.

Question 62

Hva menes med det subjektive forsøksprinsippet?

Answer 62

Det subjektive forsøksprinsippet innebærer at gjerningspersonen straffes på bakgrunn av hans egen oppfatning om faktiske forhold - hvilken nærhet kan selv trodde at handlingen hadde til fullbyrdelsen.

Question 63

Hva er begrunnelsen for at tilbaketredelse fra forsøk på en straffbar handling er fritakende?

Answer 63

Begrunnelsen er todelt: For det første har den som trer tilbake, vist at han ikke hadde et fast forbrytersk forsett. For det andre kan regelen om straffrihet gi gjerningspersonen et incentiv til å avbryte ferden frem mot fullbyrdelse.

Question 64

Hva menes med et ufullendt forsøk?

Answer 64

Et ufullendt forsøk foreligger der gjerningspersonen ennå har noe igjen å foreta seg før lovbruddet fullbyrdes.

Question 65

Hva ligger i vilkåret frivillig tilbaketreden?

Answer 65

Dersom gjerningspersonen antar at han ville kunne lykkes, spiller det ingen rolle hvilke nærmere beveggrunner han har for å oppgi forsøket. Både den som avstår på grunn av oppriktig anger, og den som gir seg av frykt for å bli oppdaget, kan frivillig tre tilbake. Det utelukker heller ikke tilbaketrenden at gjerningspersonen vet at han er oppdaget, så fremt han anser det for å være rimelige utsikter til å lykkes med lovbruddet og komme seg vekk uten å bli pågrepet.

Question 66

Hva menes med et fullendt forsøk?

Answer 66

Et fullendt forsøk foreligger der gjerningspersonen har gjort alt som kreves av ham, men lovbruddet ennå ikke er fullbyrdet.

Question 67

Hva kreves det for at en skal tilbaketre fra et fullendt forsøk?

Answer 67

For tilbaketreden fra fullendt forsøk er det ikke tilstrekkelig at gjerningspersonen av fri vilje avstår fra å foreta seg noe ytterligere. Loven krever at han også avverger at lovbruddet blir fullbyrdet. Det innebærer for det første at gjerningspersonen ikke kan tre tilbake om han prøver å forhindre fullbyrdelsen, men mislykkes. For det andre innebærer kravet at gjerningspersonen må foreta seg noe aktivt for å forebygge følgen.

Question 68

Hva menes med fremskutt fullbyrdelse?

Answer 68

I forarbeider og juridisk teori sies det iblant at loven gjør unntak fra normalordningen der straffebudet “retter seg mot en forberedelse - eller forsøkshandling” - såkalt fremskutte fullbyrdelse.

Question 69

Hvilke fire vilkår må være oppfylt for å dømmes for medvirkning?

Answer 69

(1) medvirkningshandlingen må være begått forut for eller under gjennomføringen av primærlovbruddet, (2) medvirkeren må som hovedregel ha utvist en viss aktivitet, (3) det må foreligge årsakssammenheng mellom medvirkningshandlingen og utførelsen av primærlovbruddet, og (4) medvirkningshandlingen må være rettsstridig.

Question 70

Når foreligger det psykisk medvirkning?

Answer 70

Psykisk medvirkning foreligger der man foreanlediger eller styrker gjerningspersonens forsett om å begå lovbruddet.
I tillegg kreves det at medvirkeren har dobbelt forsett. Det vil si at medvirkeren må ha hatt forsett både med hensyn til at hans egen handling virker inn på hovedpersonen og at hovedgjerningen vil bli utført. (dobbelt forsett).

Question 71

Når kan det særlig være aktuelt å straffe for passiv medvirkning?

Answer 71

Det må altså foreligge spesielle trekk ved hendelsesforløpet som gir opphav til en handleplikt som man må overholde for å unngå ansvar for passiv medvirkning.
Et grunnvilkår for at man skal kunne stå ovenfor en slik plikt, er naturligvis at man hadde tid og anledning til å handle.

Question 72

Hvilke fire typetilfeller kan passiv medvirkning komme på tale?

Answer 72

(1) kriminelt samvirke: For handlinger som flere har vært med på å planlegge, kan noen få handleplikt dersom andre i gruppe går lengre enn hva forsettet deres i utgangspunktet omfattet.
(2) Den som står i et overordningsforhold ovenfor en annen, kan ha plikt til å gripe inn dersom han ser at den underordnede er i ferd med å begå et lovbrudd.
(3) Tilknytning til et sted som er av betydning for gjennomføringen av primærlovbruddet, kan utløse en handleplikt. Narkotika i sin leilighet osv. Låner ut pistol for å skyte på blink, finner ut at vedkommende planlegger drap.
(4) Den som har et omsorgsforhold ovenfor en annen, kan ha en plikt til å forhindre at vedkommende blir utsatt for lovbrudd av tredjepersoner.

Question 73

Kan man straffes for uaktsom medvirkning?

Answer 73

utgangspunktet er at kun forsettlig handlinger straffes, jf. strl. § 21. Men dersom skyldkravet etter straffebudet er uaktsomhet, er det tilstrekkelig at medvirkeren har vært uaktsom. Som feks å låne bort bil til en som er påvirket av alkohol, jf. vtrl. § 22, jf. § 31.

Question 74

Kan medvirkeren dømmes selv om primærforbryteren ikke kan?

Answer 74

Ja medvirkerens ansvar er selvstendig i de aller fleste relasjoner. Det må skje en individuell vurdering av om vilkårene for straff er oppfylt.

Question 75

Hva kreves for å tilbaketre fra forsøk på medvirkning?

Answer 75

Medvirkeren kan imidlertid også tre tilbake gjennom å nøytralisere sin innvirkning på gjennomføringen av primærlovbruddet.

Question 76

Hva er vilkåret for å si at psykosen er rusutløst og hvilket moment er særlig sentralt?

Answer 76

For at en utilregnelighetstilstand skal anses å være en følge av rus, må det være grunnlag for å si at tilstanden alene skyldes rus.
I vurderingen av om rusen er den fremtredende årsaken til psykosetilstanden, er særlig psykosens varighet etter rusinntaket av betydning. Det sentrale er om den psykotiske tilstanden forsvinner når giftvirkningen er opphørt, eller om de psykotiske syptomene vedvarer også etter at virkningen av rusmiddelet har gått ut av kroppen.
Den rettsmedisinske kommisjon har tidligere antydet at dersom psykosen varer mer enn én måned etter at stoffet er ute av kroppen, vil det som regel dreie seg om en ansvarsbefriende psykose.

Question 77

Skal tvilen om lovanvendelsen komme tiltalte til gode?

Answer 77

Fremgår av HR: Tvilen gjelder således det rettslige spørsmål om hvorvidt det faktiske forhold som er funnet bevist, er å anse som straffbar uaktsomhet. I dette spørsmål gjelder det ikke noe prinsipp om at tvilen skal komme tiltalte til gode.

Question 78

Hva har HR lagt til grunn for terskelen for uaktsomhet i strafferetten?

Answer 78

Særlig ved det strafferettslige uaktsomhetsansvar for skade på person eller ting kreves det en noe større grad av uaktsomhet enn det som kreves for å utløse et sivilrettslig erstatningsansvar.
Forarbeidene: “En noe klanderverdig opptreden som foranlediger bare liten bebreidelse for mangel på aktsomhet, er ikke straffbar”

Question 79

Hva er en forutsetning for at tilbaketreden fra forsøk skal være frivilling?

Answer 79

Dette beror på en vurdering av hva tiltalte tenkte på det aktuelle tidspunktet, jf. § 25.
For at tilbaketreden skal være frivilling må vedkommende ha hatt flere alternative handlinger.

Question 80

Hva er vurderingstemaet om det foreligger mishandling?

Answer 80

Fremgår av HR: at det sentrale er om mishandlingen danner et mønster osm resulterer i at den som rammes, må leve under et “regime” preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold.

Question 81

Hva er mengdene som skal til for at heroin, amfetamin/kokain, hasj og ecstasy/LSD skal være mengde til at det skal anses som grovt?

Answer 81

ca. 15 g heroin
50 g amfetamin/kokain
1 kg hasj
500 tabl. ecstasy/LSD

Question 82

Hva ligger i kravet om dobbelt forsett for psykisk medvirkning?

Answer 82

Medvirkeren må ha hatt forsett både med hensyn til at hans egen handling virker inn på hovedpersonen og at hovedgjerningen vil bli utført. (dobbelt forsett).

Question 83

Hva er forskjellen mellom tyveri og underslag?

Answer 83

Den grunnleggende forskjellen på tyveri og underslag er at tyveri utgjør en krenkelse av både besittelse og eiendomsrett, mens underslag som hovedregel utelukkende representerer en krenkelse av eiendomsretten.