Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Rettsvitenskap > Rettergang > Flashcards

Rettergang Flashcards

1
Q

Hva menes med materielle rettsregler?

A

De materielle reglene regulerer de rettigheter og plikter som består i de forskjellige rettsforhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med de prosessuelle rettsregler?

A

De prosessuelle reglene anviser hvordan disse rettighetene og pliktene kan eller skal håndheves.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan kan sivilprosessen defineres?

A

Sivilprosessen handler om hvordan sivile rettssaker blir behandlet for domstolene, jf. Backer, Norsk sivilprosess.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med fullbyrdelsesøksmål?

A

Fullbyrdingsøksmål tar sikte på å få gjennomført rettstilstanden faktisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva menes med fastsettingsøksmål?

A

Fastsettingsøksmål tjener til å fastslå (avklare) rettstilstanden. Skillet mellom fullbyrdingsøksmål og fsatsettingsøksmål går altså på om søksmålet tar sikte på å få en tvangskraftig avgjørelse, som kan gi grunnlag for tvangsfullbyrding, eller ikke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er et representasjons

A

.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med indispositiv sak?

A

At en sak er indispositiv betyr at partene i saken ikke har fri rådighet over saken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med dispositive saker?

A

Partene har full rådighet over saken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er edisjonsplikt?

A

Edisjonsplikt = plikten en part eller andre har til å gjøre et bevis tilgjengelig for den som krever det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva menes med litispenden?

A

Det er en betegnelse på hovedregelen i norsk rett om at en ikke kan reise en ny sak om samme krav mens en tidligere sak pågår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke beviskrav gjelder ved spørsmål som er å anse som straff etter emk, jf. MEK art. 6 (2)?

A

Klar sannsynlighetsovervekt, jf. Rt. 2011 s. 910.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er prejudisielle rettsforhold?

A

Prejudisielle rettsforhold = rettsforhold som det er nødvendig å stilling til for å avgjøre en sak, men som ikke er gjort til tvistegjenstand i saken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Omfatter rettskraften prejudisielle rettsforhold?

A

I utgangspunktet ikke. Men finnes unntak som HR har gjort bla.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er vilkårene/momentene for hva som er samme krav i sivilprosessen?

A

(1) Rettsvirkningene
(2) Rettsvilkårene
(3) Interessene reglene verner
(4) tradisjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med “kravet” i sivilprosessen?

A

Kravet angir den ytre rammen for det som retten skal ta stilling til.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med “påstand” i sivilprosessen?

A

Påstanden er det konkrete domsresultatet som ønskes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva menes med at dommeren kan “hoppe over gjerdet der det er lavest”?

A

Må flere vilkår være oppfylt for at et påstandsgrunnlag skal føre frem, kan retten altså slå ned på det vilkåret som ikke er oppfylt, og la være å drøfte de andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva menes med begrepet “aktiv saksstyring”?

A

Begrepet aktiv saksstyring blir brukt i flere betydninger. I en betydning er det et overbegrep som omfatter dommerens samlete virksomhet med saksbehandlingen og inkludere både formell og materiell prosessledelse. I en annen, mer begrenset betydning omfatter det dommerens virksomhet for å sikre en effektiv og forsvarlig fremdrift av saken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva menes med aktiv subjektiv kumulasjon?

A

Det er når flere reiser søksmål sammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva menes med passiv subjektiv kumulasjon?

A

Det er når flere er saksøkte sammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke momenter går inn i vurderingen av om det er fremsatt et nytt krav, jf. tvl. § 9-16?

A

Hva som er et nytt krav, må avgjøres ved en totalvurdering av flere forhold, og etter de samme kriterier som i relasjon til spørsmålet om rettskraft, jf. NOU 2001:32B, Bind B, side 770.

Sentrale momenter er blant annet om rettsfølgene som gjøres gjeldende, er kvalitativt ulike, om det er forskjeller mellom de faktiske og rettslige vilkår for at rettsfølgene skal inntre, om de interesser rettsreglene tar sikte på å beskytte, i det vesentlige er de samme, og om hva som ut fra prosessreglene og tradisjon fremstår som rimelig og naturlig, jf. Rt. 2013 s. 1517

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva menes med aktiv søksmålskompetanse?

A

Tilknytningen på saksøkersiden blir tidvis omtalt som aktiv søksmålskompetanse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva menes med passiv søksmålskompetanse?

A

Tilknytningen på saksøktes side blir omtalt som passiv søksmålskompetanse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva menes med preklusjon?

A

Preklusjon er et juridisk uttrykk og innebærer avskjæring av rettigheter og/eller forpliktelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Skal brutto eller nettoverdien legges til grunn ved verdifastsettelse etter kap 17?

A

Bruttoverdien, jf. HR-2017-2425-U.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er vurderingstemaet om noen har begrenset partsevne?

A

Om det foreligger begrenset partsevne beror på en skjønnsmessig og helhetlig vurdering, hvor det blant annet skal legges vekt på momentene i tvisteloven § 2-1 andre ledd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva vil det si å ha begrenset partsevne?

A

En sammenslutning som ikke har alminnelig partsevne, kan imidlertid ha partsevne i enkelte relasjoner – såkalt begrenset partsevne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva menes med preklusjon?

A

Preklusjon er et juridisk uttrykk og innebærer avskjæring av rettigheter og/eller forpliktelser. Vanligvis skjer slik avskjæring fordi en handling ikke er foretatt innen en fastsatt tidsfrist, og med hjemmel i visse lov- eller avtalebestemmelser. Derfor brukes uttrykket preklusive frister.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er forskjellen på mekling og rettsmekling?

A

Mekling foretas av dommeren i saken etter reglene i tvl. § 8-2.
Rettsmekling er mer omfattende og foretas atskilt fra saksforberedelsen ellers utenfor rettsmøter. Ofte foretas rettsmeklingen av en annen dommer enn den som er forberedende dommer i saken. Kan gi forslag til løsning osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilke syv ulovfestede hovedregler lister Øyen opp for straffeprosessen?

A

(1) kravet om en forsvarlig saksbehandling hos påtalemyndigheten og i domstolene
(2) utredningskravet, som gjelder både for påtalemyndigheten og domstolene
(3) prinsippet om fri bevisføring i domstolene
(4) kravet om kontradiksjon rundt bevisspørsmål før retten treffer en avgjørelse
(5) rettens avgjørelsesgrunnlag utenfor behandlingsformen hovedforhandling
(6) prinsippet om fri bevisvurdering, i påtalemyndigheten og i domstolene
(7) beviskravreglene for påtalemyndigheten og domstolene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er forskjellen på negative og positive påtaleavgjørelser?

A

En positiv påtaleavgjørelse er et formalisert vedtak om at en sak skal forfølges og strafferettslig reaksjon skal ilegges.
Negativ påtaleavgjørelse er henleggelsesbeslutning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva menes med opportunitetsprinsippet?

A

Den relative etterforskningsplikt. Den relative påtaleplikt (henleggelsesadgangen) og den relative påtaleplikt (påtaleunnlatelser).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvor stor må unndragelsesfaren være for at noen skal kunne pågripes/varetektsfengsles på dette grunnlag?

A

I rettspraksis er formuleringen tolket slik at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt for unndragelse, men det må foreligge konkrete og objektive holdepunkter for at mistenkte vil unndra seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva menes med middelbar og umiddelbar bevisføring?

A

Med middelbar menes at den skjer indirekte (ved bilde osv). umiddelbar menes at den skjer direkte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvilke fem typer positive påtaleavgjørelser opererer straffeprosessloven med?

A

Tiltalebeslutning, begjæring om pådømmelse i medhold av § 248 (tilståelsesdom), forelegg, påtaleunnlatelse og overføring av saken til konfliktrådet.

36
Q

Hva menes med påtalekompetanse?

A

Med påtalekompetanse menes kompetansen til å treffe en negativ påtaleavgjørelse (å henlegge en sak), å treffe en positiv påtaleavgjørelse, og å omgjøre eller endre en positiv eller negativ påtaleavgjørelse.

37
Q

Hva menes med et rettskrav, jf. § 1-3 (1)?

A

Begrepet «rettskrav» avgrenser hva som kan gjøres til tvistegjenstand, og svarer til det tidligere begrepet «rettsforhold eller rettighet». Det krav saksøkeren fremsetter, må derved være krav om en rett, det vil si at kravet skal avgjøres ut fra rettslige regler. Saksøkeren må sannsynliggjøre at en dom i hans favør vil ha betydning for hans rettslige stilling, jf. Rt. 2005 s. 1104. Søksmål om faktiske forhold har inntruffet eller ikke kan anlegges, jf. Rt. 2010 s. 134 (krav om å være «rett oppfinner»). Tilsvarende gjelder krav om faktiske forhold er sanne eller usanne, se Rt. 1972 s. 1071.
Abstrakte forhold faller utenfor.
Rettskravet som gjøres gjeldende, må fremgå rimelig presist og klart, hvilket først og fremst stiller krav til utformingen av påstanden, se Rt. 1984 s. 757 og Rt. 2009 s. 728.

38
Q

Hva gjelder for “reelt behov”, jf. § 1-3 ved søksmål om lovligheten av inngrep i den personlige integritet?

A

Det følger av HR-praksis at terskel for å få fremmet sitt søksmål ikke er høy. Vilkåret vil derfor lett være oppfylt.

39
Q

Hva er utgangspunktet for bevis som inneholder eventuelle feil ved innhenting?

A

Det klare utgangspunktet i norsk rett … at eventuelle feil ved innhenting av et bevis ikke er til hinder for at beviset føres, jf. Rt. 2006 s. 582. Må foretas en konkret vurdering av om det skal tillates fremmet.

40
Q

Hva er vurderingstemaet om et utilbørlig fremskaffet bevis bør føres?

A

Om et utilbørlig frembrakt bevis skal avskjæres, beror på en interesseavveining hvor blant annet krenkelsen det innebærer at beviset føres, holdes opp mot betydningen av å få opplyst saken og oppnå en materielt riktig avgjørelse, jf. Rt. 2013 s. 323.

41
Q

Når får en person status som mistenkt?

A

Hvis politiet betrakter vedkommende som mistenkt.
Alternativt må det vurderes konkret om mistanken om en straffbar handling er såpass sterk og rettet mot den aktuelle personen at vedkommende har status som mistenkt.

42
Q

Hva er bevistemaet ved spørsmålet om skjellig grunn til mistanke ved pågripelse eller varetektsfengsling?

A

Det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at vedkommende oppfyller subjektive og objektive vilkår for straff er oppfylt.

43
Q

Hva er vurderingstemaet (tolkningen) ved spørsmål om det foreligger fare for bevisforspillelse?

A

Må ha en reelle og konkret mulighet til å forspille bevis. Og så må det være sannsynlighetsovervekt for at han vil benyttes muligheten til å forspille bevis dersom han ikke fengsles, jf. “nærliggende”. Retten må derfor angi konkrete omstendigheter som vil medføre bevisforspillelse.

44
Q

Hva gjelder ved tidsspørsmålet av varetektsfengslingen ved forholdsmessighetsvurdering?

A

Utgangspunktet er at forholdsmessigheten vurderes for tiden s
om er begjært. Dersom det er åpenbart eller synes åpenbart at fengslingen vil bli begjært frem til hovedforhandlinger, skal det legegs til grunn. Da skal tidligste tidspunktet legges til grunn for når hovedforhandlingen sannsynligvis vil bli avlagt.

45
Q

Hva gjelder ved grunnvilkåret at siktede “samtykker” for tilståelsesdom, jf. § 248?

A

Er siktedes samtykke begrenset eller betinget, anses et samtykke ikke som gitt, jf. HR. Samtykke må stå seg frem til dom avsies. Dersom siktede er mindreårig, må verge også samtykke, jf. § 83.

46
Q

Hva ligger i vilkåret uforbeholden tilståelse ved tilståelsesdom, jf. § 248 (1) a)?

A

Det er ikke nødvendig eller tilstrekkelig at sikktede erkjenner seg skyldig etter siktelsen. Hvis siktedes forklaring innholdsmessig skal innebære en “uforbeholden tilståelse” i lovens forstand, må den dekke bestemte bevistemaer og være tilstrekkelig detaljert.
Siktedes tilståelse må i utgangspunktet dekke det faktum som er relevant for skyldspørsmålet i tilknytning til de straffbare forhold som er beskrevet i siktelsen, jf. HR.

47
Q

Hvilke omstendigheter trenger siktede ikke gi en uforbeholden tilståelse om, selv om vilkåret om uforbeholden tilståelse skal være oppfylt i § 248 (1) a)?

A

Vilkåret om at siktede må avgi en uforbeholden tilståelse, omfatter som en klar hovedregel ikke faktiske omstendigheter som bare har betydning for straffespørsmålet.

48
Q

Har siktede plikt til å møte til rettsmøte som skal behandle begjæring om fengsling?

A

Ved første begjæring om fengsling har HR ut fra bl.a. forarbeidene tolket § 183 (1) 1. p. slik at siktede i utgangspunktet har møteplikt, men at retten kan frita han fra plikten hvis et oppmøte ikke er påkrevd av hensyn til sakens opplysning og siktede har et godt begrunnet ønske om ikke å møte.

49
Q

Hva har HR lagt til grunn for vilkåret “nærliggende fare” ved bevisforspillelse?

A

Det følger av HR-praksis at det formuleringen «nærliggende fare» er i rettspraksis tolket slik at mistenkte må ha en reell og konkret mulighet til å forspille bevis hvis han ikke pågripes eller varetektsfengsles. Formuleringen «nærliggende fare» oppstiller også et sannsynlighetskrav. I rettspraksis er det lagt til grunn at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at mistenkte vil benytte muligheten til å forspille bevis hvis han ikke pågripes eller varetektsfengsles.

50
Q

Hvilket tilleggskrav gjelder dersom en skal fengsles på grunnlag av fare for bevisforspillelse til fordel for medmistenkt?

A

Ved fare forbevisforspillelse mot en medmistenkt gjelder det et krav om kvalifisert interesseovervekt, samt krav om “samme sakskompleks”. Med “samme sakskompleks” kreves det at det etter strpl. § 38 er samme forhold. Under lovforberedelsen fremholdt departementet at det «bør kreves atskillig før slik fengsling kan finne sted», noe som fikk tilslutning av justiskomiteen og er fulgt opp i rettspraksis.

51
Q

Hva kreves det for at en isolasjon av en innsatt som er varetektsfengslet skal være delvis (og ikke total)?

A

I forarbeidene er det presisert at det foreligger delvis isolasjon selv om siktede bare kan ha kontakt med én annen innsatt i fengselet.

52
Q

Hva er problemstillingen ved spørsmål om en skal gi en varetektsfengslet full isolasjon?

A

Problemstillingen er om siktede ivl ha en reell og konkret mulighet til å forspille bevis selv om han undergis delvis isolasjon, og om det i så fall er sannsynlighetsovervekt for at han vil benytte muligheten.

53
Q

Hva gjelder ved omgjøring av en påtaleavgjørelse til ugunst for vedkommende?

A

Omgjøring av en påtaleavgjørelse til ugunst kan alltid skje så lenge ingen har vært siktet for det aktuelle straffbare forholdet, jf. HR.
En henleggelse kan i utgangspunktet ikke omgjøres til ugunst for en person som var siktet for det henlagte forholdet, jf. § 74 (6), jf. § (1) (5).

54
Q

Hvilke tre krav må en stille til beviset?

A

Beviset må ha bevisverdi, være relevant og være nødvendig.

55
Q

Hva menes med bevis i snever forstand?

A

Ordet “bevis” reserveres da for informasjon som direkte kaster lys over bevistemaet, f.eks. en tilståelse fra mistenkte eller et vitneprov fra et øyenvitne som så mistenkte begå den straffbare handlingen.

56
Q

Hva menes med indisier?

A

Informasjon som bare indirekte belyser bevistemaet, betegnes i så fall som indisier, feks et fingeravtrykk fra mistenkte på åstedet.

57
Q

Hva menes med hjelpefakta?

A

Med en slik terminologi er både bevis og indisier noe som på selvstendig vis kaster lys over bevistemaet, til forskjell fra hjelpefakta. Hjelpefakta er informasjon som bare inngår i vurderingen av bevisverdien til et bevis eller et indisium ved å kaste lys over påliteligheten av beviset eller indisiet eller troverdigheten til den som forklarer seg. med en slik terminologi er feks en forklaring fra avhørlederen om omstendighetene rundt mistenktes tilståelse et hjelpefakta.

58
Q

Hvilke tre hovedkategorier bevismidler finnes?

A

Det er tre hovedkategorier bevismidler: forklaringer, gransking av reelle bevismidler, og sakkyndige vurderinger.

59
Q

Hva har HR uttalt om vilkåret “sakens dokumenter” ved innsyn?

A

I rettspraksis er det lagt til grunn at den informasjon som er mottatt eller skaffet til veie i forbindelse med etterforskningen av det aktuelle straffbare forhold, utgjør «sakens dokumenter».

60
Q

Hva er utgangspunktet og unntak for vurderingen av om det foreligge bevisforspillelse for medmistenkte?

A

Utgangspunktet er at ulike faktiske forhold er forskjellige forhold.
Unntak: Rt. 2005 s. 1218. Fokus forflyttes til et annet sted i hendelsesforløpet er et sentralt moment. feks ved tyveri og heleri.

61
Q

Hva er forskjellen ved vurdering for delvis isolasjon og totalisolasjon?

A

..

62
Q

Hva ligger i vilkåret “samme forhold”, jf. § 38.

A

.

63
Q

Hva ligger i vilkåret “for hånden”, ved spørsmål om avskjæring av bevis, jf. § 292 (2)?

A

Det avgjørende er om beviset, innenfor lovens rammer, rent faktisk kan føres under hovedforhandlingen i den tidsperioden forhandlingene er berammet til og på det stedet forhandlingene avholdes.

64
Q

Hvordan er rettstilstanden mtp bruk av løgndetektortest som bevis?

A

Under forberedelsen av straffeprosessloven ble spørsmålet om å anerkjenne polygraftester som bevis reist. Dette var en negativ til, bla. fordi det ville legge et stort press på mistenkte personer. Senere har HR avvist at resultatet av slike tester kan benyttes som bevis, også der det er siktede som ønsker å føre beviset. Det kan også nevnes at tvl. § 22-6 (4) inneholder et uttrykkelig forbud mot å bruke slike tester som bevis.

65
Q

Hva gjelder ved spørsmål om det faktiske forholdet er tilstrekkelig beskrev i tiltalebeslutningen, jf. strpl. § 252?

A

I Rt. 2001 s. 38 fremgår det at tiltalte må også gjennom tiltalebeslutningen – eventuelt supplert med bevisoppgave og annet – gis en rimelig mulighet til å forstå hvorledes han kan gjennomføre et forsvar, han må – om han vil – ha noe å forsvare seg mot.

66
Q

Hva er utgangspunktet ved vurderingen om noe er samme “forhold”?

A

Utgangspunktet er enkelt: Helt ulike faktiske hendelser utgjør ulike straffbare forhold, jf. Rt. 2011 s. 172.

67
Q

Hva er det generelle utgangspunktet for vurderingen av om flere handlinger kan betraktes som en fortsatt forbrytelse?

A

Spørsmålet om flere handlinger kan betraktes som en fortsatt forbrytelse, der de viktigste momenter er om det foreligger sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og om det foreligger felles forsett. I rettspraksis har det også vært lagt vekt på om de handlinger det er tale om, rammer samme eller forskjellige fornærmede, jf. HR.

68
Q

Hvilke tre vilkår må være oppfylt for at en kilde skal være vernet under kildevernet?

A

Tre vilkår må være oppfylt hvis informasjon skal være beskyttet. Det må for det første normalt dreie seg om informasjonen som er “betrodd” til en redaktør, kringkastingssjef eller journalist.
Hvis en betroelse skal være beskyttet av kildevernet, må den være knyttet til redaksjonell virksomhet.
Det tredje vilkåret er at informasjonen ikke må være publisert eller allment kjent.

69
Q

Hvilke momenter er særlig viktige ved vurderingen av om retten skal pålegge vitnet å bryte kildevernet?

A

De mest sentrale momentene i vurderingen er hvor alvorlig og samfunnsskadelig den antatte overtredelsen er, hvor stor sannsynlighet det er for at saken blir oppklart hvis kilden oppgis, om en befinner seg i kjerneområdet for kildevernet eller ikke, og i hvilken grad et pålegg i saken vil sende et betenkelig signal til potensielle fremtidige kilder.
Hvis kildevernet skal vike, må det foreligge en “betydelig interesseovervekt”, jf. HR.

70
Q

Hva er vurderingstemaet og momentene i vurderingen av om det skal gis bevisforbud ut fra en samlet vurdering av flere argumenter?

A

“I andre tilfeller må spørsmålet bero på en interesseavveining. Ved denne avveiningen må det blant annet legges vekt på grovheten av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset, om den som satt med beviset pliktet å forklare seg eller utlevere dette, hvor alvorlig eller viktig saken er, og bevisverdien av beviset.”

Terskelen for å oppstille et bevisforbud ut fra en ren interesseavveining er relativt høy.

71
Q

Hva inngår i vurderingen av å avskjære et bevis “når beviset […] gjelder forhold som er uten betydning for dommens innhold”, jf. § 292 (2) a)?

A

Et bevis kan avskjæres hvis det bare vil belyse et bevistema som er uten betydning for dommens innhold.
Det avgjørende er om bevistemaet “er” uten betydning for dommens innhold.

72
Q

Hva inngår i vurderingen av om et bevistilbud kan avskjæres “når beviset […] åpenbart ikke har noen beviskraft”, jf. § 292 (2) c)?

A

Bruken av ordet “åpenbart” viser at bestemmelsen bare får anvendelse på de klare tilfeller av mangel på bevisverdi, noe som er understreket både i forarbeidene og i praksis. Terskelen er så høy at bestemmelsen har liten praksis interesse.

73
Q

Hva inngår i vurderingen av om et bevistilbud skal avskjæres fordi det gjelder “forhold som allerede er tilstrekkelig bevist”, jf. § 292 (2) b)?

A

Verken forarbeidene eller rettspraksis klargjør hvordan formuleringen skal forstås. I teorien synes det lagt til grunn at bokstav b) åpner for bevisavskjæring ut fra en vurdering av hvilke bevis som er nødvendig for å opplyse det aktuelle bevistemaet.

74
Q

Hvordan er rettstilstanden for tiltaleprovokasjon?

A

Det følger av Rt. 2011 s. 1455 at «Grensene for etterforskning med provokasjonstilsnitt er utviklet i rettspraksis. Det er et grunnvilkår for å tillate slik etterforskning at politiet ikke aktivt fremkaller en straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått. I tillegg kreves at de metoder som blir benyttet, på bakgrunn av forholdets alvor og grad av mistanke fremstår som proporsjonale, og at etterforskningsskrittene blir besluttet og gjennomført på en forsvarlig og dokumenterbar måte.

75
Q

Hva gjelder ved bevisprovokasjon?

A

Fremgår av rettspraksis at «såkalt «bevissikringsprovokasjon», hvor provokasjonshandlingen bare tar sikte på å fremskaffe bevis for en straffbar handling som allerede er begått. Hvorvidt en slik provokasjon vil kunne aksepteres, må bero på en konkret vurdering, og det er neppe mulig eller formålstjenlig å angi generelt når en slik fremgangsmåte er lovlig, jf. Rt. 1999 s. 1269.

76
Q

Hva har HR sagt om vurderingen om å dømme for overtredelse av et annet straffebud enn det som er angitt i tiltalen?

A

Det er et nødvendig vilkår at det er tale om samme faktiske handling. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Norsk straffeprosess bygger på anklageprinsippet. For at retten skal kunne dømme etter en annen straffebestemmelse enn den som er angitt i tiltalen, må det også stilles krav om at bestemmelsen ikke har en vesentlig annen rettslig karakter enn den bestemmelsen som er angitt i tiltalen. Sentrale momenter ved denne vurderingen er om straffebudene tar sikte på å beskytte vesensforskjellige interesser, de grunnleggende trekk ved gjerningsbeskrivelsen og om det er stor forskjell på strafferammene.

77
Q

Hva har EMD lagt til grunn for mistenktes taushet som bevis?

A

Må foretas en konkret vurdering, ut ifra sakens omstendigheter.
EMD praksis viser at bevismessige slutninger fra mistenktes taushet enklest kan forsvares hvis bevissituasjonen, da mistenkte valgte å forholde seg taus, ga ham en særlig oppfordring til å forklare seg om det aktuelle bevistemaet.

78
Q

Hva er utgangspunktet og unntak for beviskravet ved prosessuelle spørsmål?

A

Utgangspunktet er sannsynlighetsovervekt. Unntak gjelder ved belastende forhold, da er det krav om klar sannsynlighetsovervekt.

79
Q

Kan flere usikre bevis til sammen oppfylle beviskravet for skyld?

A

Ja. Det er «en bærebjelke i straffeprosessen» at «enhver rimelig og fornuftig tvil «skal komme tiltalte til gode når faktum under skyldspørsmålet skal fastlegges. Videre fremgår det at det «kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen». jf. Rt. 2005 s. 1353.

80
Q

Hva menes med real og idealkonkurrens?

A

Realkonkurrens er der flere forbrytelser er begått
suksessivt (i flere handlinger), og hvor disse pådømmes under ett. Idealkonkurrens er når
gjerningspersonen har forøvet flere forbrytelser i samme handling, og disse pådømmes under
ett.

81
Q

Når får en person status som siktet?

A

For det første hvis påtalemyndigheten har erklært han for siktet. Statusen oppnås også hvis påtalemyndigheten treffer en poitiv påtaleavgjørelse i saken mot vedkommende, typisk tar ut en tiltale, utferdiger et forelegg eller ilegger en påtaleunnlatelse. I tillegg får han status som siktet dersom forfølging mot han innledes av retten.

82
Q

Hva er vurderingen av om en dommer er inhabil etter dl. § 108?

A

Det må både foretas en subjektiv vurdering, der det avgjørende er om dommeren er i stand til å treffe avgjørelsen uten å påvirkes av utenforliggende hensyn, og en objektiv vurdering, der det avgjørende er om parter, aktører og allmennheten vil ha tillit til at dommeren opptrer upartisk, jf. HR.

83
Q

Hva er formålet med å oppnevne sakkyndige, og hva er vurderingen som må foretas om det bør oppnevnes én?

A

Formålet med å oppnevne sakkyndige er å belyse faktiske omstendigheter som rettens medlemmer, ut fra sin kunnskap og erfaring, vanskelig kan foreta en forsvarlig vurdering av på egen hånd. Rettspraksis viser at retten i vurderingen av om det skal oppnevnes sakkyndige, må ta utgangspunkt i plikten til å sørge for at saken blir forsvarlig opplyst. I vurderingen har det sentral betydning om det som skal klarlegges, krever en høyt spesialisert kunnskap og erfaring, f.eks. teknisk eller medisinsk, eller om retten langt på vei kan foreta en forsvarlig vurdering basert på allmennkunnskap og alminnelig livserfaring.

84
Q

Hva har HR lagt til grunn for unntak for retten til krysseksaminasjon ved press fra tiltalte?

A

For at det skal stilles opp et unntak fra retten til kontradiksjon i tilfeller der vitneprovet er det avgjørende eller hovedsaklige bevis, må etter min mening tiltalte direkte kunne bebreides for å ha skapt den situasjon at vitnet uteblir eller nekter å forklare seg.

85
Q

Hvilke fire vilkår må være oppfylt for at anonymt vitneførsel skal tillates?

A

For det første må målet med vitneførselen være å belyse et alvorlig straffbart forhold.
Videre må det , hvis vitnes identitet blir kjent, enten være fare for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller noen vitnets nærmeste.
For det tredje må det være strengt nødvendig.
For det fjerde må det ikke medføre vesentlige betenkeligheter med hensyn til tiltaltes forsvar.

Rettsvitenskap (18 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions