Rettshistorie og komparativ rett

Question 1

Hvilke 7 perspektiver skal vi se rettshistorie og komparativ rett i lys av?

Answer 1

Konfliktløsing, normproduksjon, rettferdighetsidealer, rettslige ideologier, juridisk metode, profesjonalitet og internasjonalisering.

Question 2

Hva er rettskultur?

Answer 2

Rettskultur er forventningene til og forestillingen om retten som kan operasjonalsieres gjennom institusjons(lignende) praksiser.

Question 3

Hva menes med rettens fysiske strukturer?

Answer 3

Med rettens fysiske strukturer mener Sunde de rettslige organ og institusjonene der normer blir skapt og håndhevet. Slike organer eller institusjoner er voldgiftsdomstoler og domstoler der en trekke konkrete avgjørelser, konge sitt råd eller et justisdepartement der en lager utkast til over, eller en kongsmakt eller et parlament der endelige lovvedtak blir gjort.

Question 4

Hva menes med rettens mentale strukturer?

Answer 4

Med rettens mentale struktur mener Sunde hvordan den rettslige materien blir håndtert, som vil si den juridiske metoden, de rettslige hensynene og fundamentale rettferdighetsforestillingene som ligger til grunn for, og er med og styrer rettsbruken. Dette kommer til uttrykk både i måten en formulerer lov- og rettsregler på, og hvordan en faktisk kommer fram til en løsning på en juridisk konflikt, og hvordan en formulerer denne løsningen gjennom dommen.

Question 5

Hva er avgjørende for å kunne karakterisere en rettslig situasjon som en rettsorden eller et rettssystem?

Answer 5

Det er karakteren av retten sine fysiske og mentale strukturer som er avgjørende for om en rettslig situasjon kan karakteriseres som en rettsorden eller et rettssystem.

Question 6

Hva var poenget til Montesqeu mtp suksessfull lovgivning?

Answer 6

Poenget til Montesqieu var at suksessfull lovgivning var avhengig av at en tok hensyn til det fysiske stedet, og de kulturelle forholdene der loven var ment å virke

Question 7

Hva er hemn?

Answer 7

Hemn er å ta loven i egne hender, men må være proporsjonalt.
Å bruke hemn kan medføre mere hemn.
Hemn kan da komme ut av kontroll, dersom man er uengie med tanke på faktum.

Question 8

Hva er dom?

Answer 8

Partene i en konflikt valgte ut 6 personer hver som satt sammen for å løse en konflikt.

Question 9

Hva er sættardom?

Answer 9

Sættardom er en dom med et klart faktum. En måtte da komme frem til hva løsningen skulle bli. feks straff.

Question 10

Hva er skiledom?

Answer 10

Det er en dom med et uklart faktum.

Question 11

Hva var Tinget?

Answer 11

Løse konflikter fra parter. Dersom utvalget som partet hadde satt samen for domen, kunne de vedde om hvilken løsning Tinget kom til. Tinget ville håndheve ved bruk av makt dersom dommen ikke ble gjennomført.

Question 12

Hva var gildet?

Answer 12

Det var et forening. Ga trygghet til dens medlemmer. Fungerte også som en mekanisme for konfliktløsning. Dersom to medlemmer i gildet hadde en konflikt, kom gildet til en løsning. Dersom en av partene ikke gjennomførte dommen, ble han ekskludert. Fikk da ikke tilgang til godene.

Question 13

Hva er normproduksjon?

Answer 13

Kvifor nytta ‘normproduksjon’ og ikkje ‘lovgjeving’ som rettskulturelt hovudelement?
Det har historisk vore mange ulike måtar å skapa rettslege normer på før lovgjeving vart innført som ein sentral normproduksjonsteknikk på slutten av 1200-talet, og dominerande frå slutten av 1500-talet
Sidan framveksten av rettsvitskapen på siste halvdel av 1700-talet har lovgjeving gradvis mista noko av sin dominerande posisjon som normproduksjonsteknikk
Særleg dei siste tiåra har nasjonal lovgjeving vorte mindre viktig som normproduksjonsteknikk både på grunn av at mange aktørar i rettspraksis skapar normer (særleg Høgsterett) og på grunn av transnasjonal normproduksjon
Lovgjeving som normproduksjonsteknikk tema i denne delen av førelesingsrekka
Domstolane og rettsvitskapen som normprodusentar vert handsama under Rettferdsidela og Profesjonalisering

Question 14

Hva er konfliktløsning?

Answer 14

Kvifor nytta ‘konfliktløysing’ og ikkje ‘domstolar’ som rettskulturelt hovudelement?
Det har historisk vore mange ulike måtar å løysa konfliktar på før domstolar vart dominerande vart sentrale frå slutten av 1200-talet, og dominerande frå slutten av 1500-talet
Sidan forlikskommisjonane (i dag: forliksråd) kom på slutten av 1700-talet, har ikkje domstolar lenger vore tilsvarande dominerande innan konfliktløysing
Og dei siste åra har det vakse fram mange andre konfliktløysingsorgan ved sida av domstolane som gjer at meir enn dobbelt så mange konfliktar vert løyst utanfor som i domstolane

Question 15

Hva er rettferdighetsidealer?

Answer 15

Rettferdsideal er ikkje noko juristar så godt som aldri reflekterer over
Dette til trass for at juristar for å få vitnemålet sitt må avleggja følgjande kandidatløfte:
«Aldri vitende at ville vige fra Rett og Rettfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen urettvis Sag eller Intention»
Den manglande refleksjonen skuldast at rettferdsideal er så grunnleggjande, og gjennomsyrer all juridisk tenking til ein slik grad at det vert tatt for gjeve og ikkje tatt opp til diskusjon

Question 16

Hva er juridisk metode?

Answer 16

Det juridiske havet i ein metodesamanheng:
Overflatenivåvet: rettskjelder
Mellomnivået: relevans, slutning og vekt
Botnnivået: resonnementsstrukturar
Venleg å undervisa overflate- og mellomnivået i juridisk metode
Her er tema resonnementsstrukturar

Question 17

Hva er insternasjonalisering?

Answer 17

Internasjonalisering kan hevdast å vera ein institusjonelt og ikkje intellektuelt hovudelement
Det å henta inn rettslege idear, institusjonar, reglar etc. skjer innan institusjonelle rammer; det skjer gjennom lovgjeving, rettspraksis eller juridisk teori utvikla i tilknyting til universitetet
Internasjonalisering kan difor hevdast å vera eit institusjonelt hovudelement
Men inhenting av rettslege idear, institusjonar, reglar etc. gjer at ein får andre forventningar til og førestillingar om rett
Og det er dette perspektivet som vert brukt på internasjonalisering i denne denne samanhengen

Question 18

Hva er rettslige ideologier?

Answer 18

Ein rettsleg ideologi er ei generell rettferdiggjering av kvifor noko er god rett
Rettferdsideal uttrykkjer den grunnleggjane førestillinga om kva som er rett, som så vert operasjonalisert gjennom juridisk metode som produserer rettsreglar
Men mellom rettferdsideal og juridisk metode har ein rettslege ideologiar

Question 19

Hva menes med profesjonalisering?

Answer 19

Profesjonalisering kan hevdast å vera ein institusjonelt og ikkje intellektuelt hovudelement
Det å utdanna juristar skjer innan institusjonelle rammer, og kan gjerast til eit institusjonelt hovudelement
Men juridisk skulering gjer at ein får andre forventningar til og førestillingar om rett
Og det er dette perspektivet som vert brukt på profesjonalisering i denne samanhengen

Question 20

Hva er formålet med komparative undersøkelser?

Answer 20

Formål med rettskomparasjon kan kort sammenfattes som identifikasjon og forklaring av forskjeller og likheter i ulike rettskulturer, for å forstå grunnleggende trekk i rettstenking og rettsanvendelse i ulike land.

Question 21

Hva er formålet med den rettssammenlignende?

Answer 21

Utgangspunktet er at man ikke kan nøye seg med å observere forskjeller. Det er viktig å spørre om hvilken funksjon en institusjon, et rettsinstitutt, en eller en bestemt regel har og om det i den rettskulturen man sammenligner med finnes andre mekanismer som oppfyller samme funksjonen.

Question 22

Hva er tre-trinns-skjema for rettslig komparasjon?

Answer 22

1. Identifikasjon av likheter og ulikheter (ved hjelp av en funksjonell analyse)
2. Forklaring av slike forskjeller - gjerne med hjelp av rettshistorisk og rettskulturell kunnskap (særlig gjennom en analyse av samspillet mellom ulike rettskulturelle elementer)
3. Analyse av innflytelsen som rettskulturelle særtrekk har for rettstenking og rettsanvendelse.

Question 23

Hva mener Koch er Intellektuelle strukturer?

Answer 23

Rettferdighetsideal: Forutberegnelighet er idealet i nesten alle moderne rettskulturer. Spm er hvilken form eller type for forutberegnelighet en rettskultur prøver å fremme og hvordan denne forutberegnelighetsforståelsen skal sikres i praksis og balanseres mot individuell rettferdighet.

Question 24

Hva er den induktive metoden?

Answer 24

Det vil si at en ser at forskjellige ting kan grupperest under en felles nevner.