selskapsrett Flashcards

1
Q

Hva menes med et enkeltpersonforetak?

A

Med enkeltpersonforetak menes en virksomhet som utøves for en enkelt fysisk persons regning og risiko.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilken måte deles tradisjonelt selskap inn i? Hvilke former er det?

A

Tradisjonelt inndeles selskapene etter hvilket ansvar (“heftelse”) som deltakerne har for selskapets forpliktelser. Det er dermed særlig tre hovedformer av selskaper som er praktisk viktige i norsk rett:

  • Selskap med ubegrenset deltakeransvar
  • Selskap med begrenset deltakeransvar
  • selskap med blandet deltakeransvar.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med selskap med ubegrenset deltakeransvar?

A

Den ene selskapsformen er selskap hvor alle selskapsdeltakerne (“eierne”) hefter med hele sin formue for selskapets økonomiske forpliktelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva slags selskapstype er kommandittselskap (KS)?

A

Det er selskap med blandet deltakeransvar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er rettsvirkningen av formelle feil på gf?

A

Formelle feil. Saksbehandlingsfeil. Rt-2003-1501 (47): Kausalitetskrav. Feilen må ha virket inn på vedtakets innhold (48): Presumpsjon for kausalitet ved regler som er vesentlige for at aksjonærene skal kunne ivareta sine interesser på GF. Eksempel: manglende innkalling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er rettsvirkningen av materielle feil på gf?

A

Materielle feil. Alltid ugyldig. Eksempel: Myndighetsmisbruk (§5-21)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er rettsvirkningen av ordensregler?

A

Ordensregler. Ikke ugyldighet. Eksempel unnlatt protokoll, sml. § 5-16

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva beror spørsmålet om selskapet kan dele ut utbytte?

A

Om AS eller ASA kan utdele utbytte, beror på om utdelingen ligger innenfor de formelle og tekniske grenser (utbytterammen) og den skjønnsmessige grensen (forsvarlig egenkapital og likviditet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når fpreøogger det et konsern i aksjelovens forstnad?

A

Den praktiske hovedregelen er er et konsern i aksjelovenes forstand foreligger hvis et selskap eier mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene i et annet selskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kjennetegner et ansvarlig selskap?

A

Ansvarlig selskap kjennetegnes ved deltakernes (eiernes) ansvar for selskapets forpliktelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Etter hvilke fem regelsett kan utbytte skje?

A

Utdeling fra AS og ASA kan bare skje etter fem regelsett; nemig reglene om (1) utbytte, (2) kapitalnedsettelse, (3) fusjon eller (4) fisjon av selskaper, og (5) tilbakebetaling etter oppløsning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med utdeling?

A

Utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte ller indirekte kommer en aksjonær til gode, jf. asl/asal. § 3-6 (2).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke tre vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge en utdeling?

A

For at det skal foreligge en utdeling, må tre vilkår være oppfylt. Det må være snakk om en disposisjon (eller flere) som innebærer (1) overføring av verdier fra selskapet, som (2) kommer aksjonæren direkte eller indirekte til gode, og (3) hvor det foreligger årsakssammenheng mellom utdelingen og aksjonærforholdet. For at det skal være en utdeling, må selskapets verdier reduseres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn noen eksempler på tilfeller som kan være såkalt “maskert utbytte”.

A

Feks har man bl.a. aksjeeierens kjøp av selskapets eiendeler til underpris, selskapets kjøp av aksjeeierens eiendel til overpris, aksjeeierens bruk av selskapets eiendeler til underpris eller inngåelse av gunstige lån fra selskapet som ikke står i rimelighet til markedsmessige vilkår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan “maskert utbytte” defineres?

A

Den rådende definisjonen på et maskert utbytte synes å være “en rettshandling som formelt sett er en gjensidig bebyrdende avtale, men som reelt sett innebærer en verdioverføring til aksjeeier”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Når foreligger det maskert utbytte?

A

Svar på spørsmålet om når det foreligger et maskert utbytte vil bero på hvor man setter grensene for at en disposisjon er å anse som en kommersiell avtale. Det er klart at en gjensidig bebyrdende avtale hvor partenes ytelser står i rimelig forhold til hverandre er å anse som en kommersiell avtale.

17
Q

Hva kreves for at et AS eller ASA kan dele ut utbytte?

A

Om AS eller ASA kan utdele utbytte, beror på om utdelingen ligger innenfor de formelle og tekniske grenser (utbytterammen) og den skjønnsmessige grensen (forsvarlig egenkapital og likviditet).

18
Q

Hva menes med “nyemisjon”?

A

Med “nyemisjon” menes at aksjekapital forhøyes ved nytegning av aksjer.

19
Q

Hva menes med “fondsemisjon”?

A

Med “fondsemisjon” menes at aksjekapital økes ved å overføre egne midler fra fri egenkapital til aksjekapital.

20
Q

Hvilke generelle krav har HR lagt til grunn ved spørsmålet om utdeling?

A

For det første er det et strengt krav til sannsynliggjøring, jf. HR, for at en netto verdioverføring fra selskapet til aksjonærene ikke skal anses som utbetaling på aksjer.
Ved betaling av en selskapsutgift til tredjemann: Utgangspunktet i rettspraksis er da at det skal foreligge en “klar særfordel” for aksjonærene for at dette ikke skal anses som en selskapsutgift.

21
Q

Hva er utgangspunktet for omsetting av aksjer i AS og ASA?

A

Aksjer i ASA er i utgangspunktet fritt omsettelige. I AS er utgangspunktet derimot at aksjer ikke er fritt omsettelige, jf. asl/asal. § 14-5 (1).

22
Q

Hva er utgangspunktet for å nekte samtykke til ervervelse av aksjer i AS?

A

Utgangspunktet for vurdering er imidlertid at en nektelse av å godkjenne en aksjeoverdragelse må være saklig begrunnet i hensynet til selskapets interesser, jf. HR. Vurderingen må videre ta utgangspunkt i selskapets formål og egenart. Feks i et familieforetak bør selskapet kunne utøve streng kontroll med hvem som skal slippe til som aksjonær.

23
Q

Kan overdragelse av et aksjeselskap som eier aksjer i et annet selskap anses som overdragelse av sistnevnte aksjer?

A

I utgangspunktet gjelder prinsippet om rettssubjektivitet. Overdragelser i eierselskapet regnes som hovedregel ikke som en overdragelse av askjer i målselskapet. Det har vært diskutert om rettssubjektivitetsprinsippet må sees bort ifra når overdragelsen av aksjen i eierselskapet kan anses som en omgåelse av samtykkekravene i målselskapet.
Truyen argumenterer for at en overdragelse av bestemmende innflytelse over aksjene i et eierselskap, hvis vensetlige funksjoner er å eie aksjer i målselskapet, skal likestilles med en overdragelse av aksjer i målselskapet.

24
Q

Hvordan fastsettes egenkapital?

A

Egenkapitalen utgjøres av selskapets eiendeler med fratrekk for gjeld.

25
Q

Hva er hensynet bak regelen om at selskapet skal ha forsvarlig egenkapital?

A

Kravet om forsvarlig egenkapital og likviderer, er oppstilt for å beskytte både aksjonærene og selskapets kreditorer. Regelen skal virke preventivt ved at den skal bidra til at selskapets egenkapital og likviditet ikke synker under et forsvarlig nivå.
Dette kravet får styret til å vise ekstra oppmerksomhet rundt økonomien. Selskapets midler forvaltes best mulig.

26
Q

Kan domstolen overprøve selskapets egen vurdering av hva som er en forsvarlig egenkapital?

A

Domstolene har normalt ikke grunnlag for å overprøve selskapets egen vurdering av hva som er en forsvarlig egenkapital. Med mindre det foreligger særlige forhold, kan domstolene derfor ikke sette til side selskapets egen vurdering.

27
Q

Hva er utgangspunktet ved vurderingen av om selskapet har forsvarlig egenkapital?

A

Vurderingen av om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig må skje med utgangspunkt i styrets kunnskaper mv. på tidspunktet da det foretok vurderingen av egenkapitalen.
Utgangspunktet må være at selskapet skal ha en egenkapital og likviditet som er tilpasset den virksomhet som selskapet driver, slik at det er sannsynlig at selskapets forpliktelser il kunne bli oppfylt etter hvert.

28
Q

Hva består egenkapital av sånn overordnet sett?

A

Egenkapitalen deles inn i (I) innskutt egenkapital og (II) opptjent egenkapital.

29
Q

Hva sier forarbeidene om kravet til forsvarlig egenkapital?

A

I lovforarbeidene antas det at det skal foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede økonomiske stilling.

30
Q

Hvilke typer risikoer må man ta stilling til ved spørsmål om bedriften har forsvarlig egenkapital?

A

Sentrale elementer i risikovurderingen vil være forretningsrisiko (risikoen for at rammevilkårene endres slik at de svekker virksomhetens mulighet til å kunne drive lønnsomt), operasjonell risiko (risikoen for at noe kan gå galt innad i bedriften) og finansiell risiko (risikoen for at noe går galt i forbindelse med virksomhetens finansiering og/eller finansielle transaksjoner).

31
Q

Hva menes med kausalitetskrav?

A

kausalitetskrav – et krav om at feilen må ha hatt, eventuelt kunne ha hatt, betydning for vedtaket.

32
Q

Hva har HR lagt til grunn ved spørsmål om det foreligger “særlig tungveiende grunn” som er vilkår for å å oppløse et selskap, jf. § 6-19?

A

Oppløsningsdom kan bare kreves hvor andre misbrukssanksjoner må anses utilstrekkelig. Ved den nærmere vurderingen kan mange momenter komme inn; så som misbrukets varighet og grovhet, hvilke andre misbrukssanksjoner som står til rådighet, hvorvidt saksøkeren tidligere har forsøkt slike misbrukssanksjoner, hvilke forsøk som har vært gjort på å komme til en ordning, hvilke følger en oppløsning kan antas å få osv.

33
Q

Hva er kjernen i reglene om myndighetsmisbruk?

A

I teorien og etter hvert også i underrettspraksis er det antatt at kjernen i reglene om myndighetsmisbruk er om det foreligger brudd på likhetsprinsippet og/eller vinningsformålet.

34
Q

Hvilke hensyn må man ta i betraktning når man skal fast sette “virkelig verdi”, jf. § 4-17 (5)?

A

Det er gjerne omsetningsverdien eller underliggende verdi som valget står mellom. Har to dommer fra HR hvor hver av verdiene er lagt til grunn.
Premissene i dommene og juridisk teori tilsier at man må se på reglenes hensyn og funksjon for å avgjøre hva som gjelder. Norway Seafoods bygger på at reglene skal sikre et effektivt minoritetsvern, mens det i dommen om Flesberg E-verk fremheves at man ikke må åpne for situasjoner hvor innløsningen kan misbrukes til å skaffe seg urettmessig tilgang på de underliggende verdier.

35
Q

Er det balanseførte eller reelle egenkapital som skal legges til grunn ved fastsettelse om selskapet har en forsvarlig egenkapital?

A

Det er den reelle. Men dersom den reelle egenkapital er usikker, kan de forholde seg til den balanseførte.