Rettskilde- og metodelære

Question 1

Hva menes med Rettskildelære?

Answer 1

Rettskildelære går på hva som er rettskilder og hvordan de brukes, fra riktig stilt rettsspørsmål og relevant begrunnelse, fram til et svar som gir uttrykk for gjeldende rett.

Question 2

Hva er kompetanseregler?

Answer 2

Kompetanseregler gir adressaten evne til bl.a. å stifte eller oppheve rett eller plikt.

Question 3

Hva er plikt- eller handleregler?

Answer 3

Plikt- eller handlereglene stiller vilkår for plikt, krav eller rett m.v.

Question 4

Hva er kvalifikasjonsregler?

Answer 4

Kvalifikasjonsreglene blirdefinert som “regler som angir hva som skal regnes med til en eller annen kategori. Et eksempel er legaldefinisjoner.”

Question 5

Hva menes med uttrykket rettningslinjer?

Answer 5

Normer som ikke gir direkte svar på de rettspørsmål som skal løses, men som gir anvisning på momenter som kan (eller skal” tas i betraktning ved løsningen av spørsmålene, og som undertiden også gir visse antydninger om hvilken vekt de forskjellige momentene skal tillegges.

Question 6

Hvilke 7 rettskildefaktorer legger Echoff til grunn?

Answer 6

Lov, forarbeider, rettspraksis, andre myndigheters praksis, privat praksis, rettsoppfatninger og reelle hensyn.

Question 7

Hvilke tre hovedgrupper kan man dele rettskildeprinsippene inn i?

Answer 7

Relevans, slutning og vekt.

Question 8

Hva går vurderingen av om rettskilden har relevans ut på?

Answer 8

Det er et spørsmål om en faktor er relevant som rettskildefaktor generelt, eller om den generelt er irrelevant.

Question 9

Hva går vurderingen om slutning fra en rettskildefaktor ut på?

Answer 9

Det går ut på å tolke hver rettskilde for seg, med sikte på om den er relevant i vår sak og gir argument for løsning av vårt rettsspørsmål; standpunktet til om den gir et slikt argument blir kalt slutning.

Question 10

Hva går vektig av rettskildene ut på?

Answer 10

Det går på å samle alle slike argument, veie dem mot hverandre og ta den endelig slutningen av rettsspørsmålet.

Question 11

Hva er den vanlige definisjonen på sedvanerett?

Answer 11

Den vanlige definisjonen på sedvanerett er at den bygger på lang tids fast praksis som folk mener gir uttrykk for rettslig bindende regler.

Question 12

Hvilke andre rettslige grunnlag kan forvaltningen bygge på enn lov?

Answer 12

Andre rettsgrunnlag er (1) organisasjons- og instruksjonsmakt, (2) eierrådighet eller avtalekompetanse, (3) spesiell forvaltningskompetanse etter Grunnloven, eller (4) sedvanebasert kompetanse.

Question 13

Hva menes med regeldanning?

Answer 13

Regeldanning er at det er brukt å finne eventuelt samvirkende rettskildefaktorer som sammen kan danne en rettshjemmel for løsningen av spørsmålet.

Question 14

Hva siktes det til når vi snakker om taler om kvalitets­sikring av rettsanvenderens valg og vurderinger i rettsanvendelses­prosessen?

Answer 14

Årsaken til at vi ser nærmere på problemformulering og argumentasjon, er de ulike valgmulighetene rettsanvenderen står overfor i løpet av rettsanvendelsesprosessen når det gjelder bruken av rettskildene. Valgmulighetene gjelder både slutninger fra de enkelte retts­kildene, og den samlede harmo­niseringen av de samme kilde­ne.

Spørsmålet blir hvordan ulike valgmuligheter knyttet til bruken av rettskildene på en best mulig kan bli identifisert og formulert, og hvordan en på best mulig måte kan drøfte og ta stilling til disse metodiske problemstillingene.

Question 15

Hva menes med slutning?

Answer 15

Det går på å tolke hver rettskildefaktor for seg, med sikte på om den er relevant i vår sak og gir argument til løsningen for vårt spørsmål; standpunktet til om den gir et slikt argument blir kalt for slutning.

Question 16

Hva er vitenskapsidealene som rasjonalitetskriterier?

Answer 16

Selvstendighet, Grundighet, Helhet, Balanse, Etterprøvbarhet/transparens, Kritisk holdning

Question 17

Hva menes med legitimitetsintervallet?

Answer 17

Poenget er at det kan finnes flere argumentasjonsmåter og standpunkt til ett og samme rettsspørsmål, slik vi for eksempel ser ved dissenser fra Høyeteretts side.

Mange vil se det slik at dette også viser at det finnes mer enn én riktig tilnærming til et rettsspørsmål: Det finnes et intervall av ulike argumentasjonsmåter og ulike standpunkt som alle er forsvarlige ut fra juridisk metode.

Question 18

Hva er forholdet mellom rasjonalitetskriteriene og legitimitetsintervallet?

Answer 18

Når det er dissens i Høyesterett, er det for eksempel nærliggende å se det slik at ingen av fraksjonene tar feil, men at de plasserer seg ulike steder i legitimitetsintervallet gjennom sin argumentasjon og gjennom sine standpunkt.

Vi kan imidlertid også tenke oss at en rettsanvender tenker så grunnleggende feil knyttet til juridisk metode eller til reglene på et konkret rettsområde, at argumentasjonen eller standpunktet faller utenfor rammen for det juridisk forsvarlige eller akseptable. I så fall har rettsanvenderen beveget seg utenfor legitimitetsintervallet.

Jo strengere og mer detaljerte metodiske retningslinjer som oppstilles for at et resonnement skal være forsvarlig, slik som for eksempel med vitenskapsidealene som rasjonalitetskriterium, jo mindre vil legitimitetsintervallet bli.

Alt dette gjelder først og fremst reelle juridiske tvilsspørsmål. I mer opplagte juridiske spørsmål, vil det være lettere å havne utenfor legitimitetsintervallet, hvis en først trår feil, og ikke finner den argumentasjonen eller det svaret som de fleste eller alle regner som opplagt.

Question 19

Hva menes med EØS-konform tolkning?

Answer 19

Prinsippet om EØS-konform tolkning innebærer at nasjonale domstoler, gjennom anvedelse av de tolkningsprinsipper som er anerkjent i nasjonal rett, så langt råd er skal tolke nasjonal rett i samsvar med EØS-retten.

Question 20

Hva går Nygaards avveiningsmodell utpå?

Answer 20

Nygaard grupperer rettskildeprinsippene i generell relevans (faktorer som generelt
har autoritativ kraft eller legitimitet til å danne grunnlag for en rettsregel,
eller del av en rettsregel), spesiell relevans (om den aktuelle rettskildefaktoren
kan brukes som primært rettsgrunnlag eller tolkningsbidrag i den konkrete
rettstvisten) og harmonisering av tolkningsbidrag. Denne terminologien avviker
fra den tradisjonelle inndelingen i relevans, slutning og vekt, noe forfatteren
selv understreker.

Question 21

Hva vil det si å være transparent?

Answer 21

kvalitetsikres. At andre kan følge argumentene.

Question 22

Hva styrer bruken av rettskildene?

Answer 22

Rettskildeprinsippene. Det er disse prinsppene som blant annet styrer at forarbeider er en relevant rettskilde, hvordan det skal trekkes argumenter ut fra dem, og hva vekten til disse argumentene er mot andre rettskildefaktorer. Det er bred enighet i juridisk teori at en rettsanvendelse må følge disse prinsppene for at argumentasjonen skal være legitim.

Question 23

Hva menes med verdier?

Answer 23

Grunnleggnde handler verdier om om noe en gruppe mennesker ser på som godt. I rettslig sammenheng handler dette om tanker og ideer som skal og ønskes ivaretatt gjennom juridisk virksomhet. Disse verdiene kan grovt sett deles inn i to ulike kategorier: Grunnleggende rettslige verdier/autorisasjonsgrunnlag og reelle hensyn.
Autorisasjonsgrunnlag er fellesbetegnelsen på verdier som autoriserer de ulike rettskildefaktorene. For lovtekst og forarbeider den autoriserende verdien demokratisk legitimitet, og for rettspraksis hensynet til den dømmende makt. Dette er helt sentrale verdier som springer ut av grunnloven, og som må ivaretas gjennom juridisk virksomhet. Forarbeidenes forhold til demokratisk legitimitet vil døftes nærmere nedenfor.

Question 24

Hva er reelle hensyn?

Answer 24

Reelle hensyn er en rettskildefaktor som er samlebetegnelsen på verdier som ikke fanges opp av de øvreige rettskildefaktorene, men som rettssystemet likevel ønsker å ivareta. Disse verdiene gjør seg gjeldnde i ulik grad på ulike rettsområder, hvor eksempelvis hensynet til proposjonalitet gjør seg gjeldende på forvaltnignsrettens område, mens hensynet til forutberegnelighet er viktigere på kontraktrettens område. Dette er dermed verdier som ligger utenfor rettsssytemet, og en bro mellom den formalistiske jussen og samfunnet utenfor.

Question 25

Hva menes med kvalitetssikring?

Answer 25

Som nevnt over er et grunnleggende mål for rettsanvendelsesprosessen å unngå vilkårlighet. For å oppnå dette kreves det en grundig og åpen argumentasjon. Det er først da man kan sikre at argumentasjonen holder en tilstrekkelig kvalitet. For forarbeidenes vedkommende vil det innebære at de ikke brukes på en vilkårlig måte, og knytter seg direkte opp til ulike valg og vurderinger som må gjøres i behandlingen av disse.

Question 26

Hva menes med primært rettsgrunnlag?

Answer 26

Nils Nygaard fremhever at i et lovtolkningsspørsmål vil den lovbestemmelsen som inneholder det primære rettsvikåret for den ønskede rettsvirkningen være det primære rettsgrunnlaget.