Rettslære uke 39

Question 1

Juridisk metode: 3 faser

Answer 1

• Finne / klarlegge sakens fakta: hva har faktisk skjedd, sakens omstendigheter
• Identifisere og formulere rettsspørsmålet: hvilken rettsregel er det spørsmål om, hvordan tolke i akkurat denne saken
• Drøfte
  
  • Vurdere argumenter for og mot bestemte løsninger
  • Målet er å finne «gjeldende rett»
  • Argumenter hentes fra rettskildene
  • Argumentene veies mot hverandre

• Konklusjon - svar på rettsspørsmålet

Question 2

Hvorfor må lovtekster tolkes?

Answer 2

Lovtekster inneholder ofte vage og generelle ord og uttrykk som ikke har et klart og avgrenset meningsinnhold. Tolking av lovtekster er behandlet i læreboka på side 17. Ord som «skog», «bolig», «formuesgjenstand», «skip» osv., trenger en nærmere avgrensning. Det er spesielt viktig med grundig tolking når vage ord og uttrykk forekommer i straffebestemmelser fordi tolkingen ofte er avgjørende for om noen skal straffes eller frifinnes.

Question 3

Hva menes med utvidet tolking?

Answer 3

Utvidet tolking betyr å legge mer meningsinnhold i et ord eller uttrykk, enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Eksempler kan være at ordet sykkel også omfatter elektriske sykler, at pattedyr omfatter mennesker, at ekteskap også omfatter personer av samme kjønn eller at motorvogn omfatter gressklipper. Det er viktig å være oppmerksom på at ord og uttrykk kan bli tolket forskjellig i ulike lover.

Question 4

Hva menes med innskrenket tolking?

Answer 4

Innskrenket tolking betyr å legge mindre meningsinnhold i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir dekning for. Når katt blir tolket som «katt-unntatt innekatter», blir katt tolket innskrenket. Innskrenket tolking er det motsatte av utvidet tolking.

Question 5

Hva menes med analogisk tolking?

Answer 5

Analogisk tolking er å tolke ord og uttrykk tilsvarende på et annet område enn det lovteksten sier. Hvis regler for ektefeller blir brukt for samboere, sier vi at reglene for ektefeller blir brukt analogisk for samboere. Det er nok en glidende overgang mellom utvidet og analogisk tolking, men den prinsipielle forskjellen er at ved utvidet tolking er man innenfor ordlydens ramme. Ved analogisk tolking er man utenfor.

Likhetsprinsippet blir fremhevet som begrunnelse for analogisk tolking der man ikke finner en helt treffende lovtekst, men at tilfellet har så mange likhetstrekk med et lovregulert område at begge tilfeller bør løses likt. I Passbåtdommen (RT-1973-433) ble passbåt tolket som «skip». Noen vil hevde at man er utenfor ordlyden og bruker reglene om skip analogisk for passbåter. Andre vil hevde at man er innenfor ordlydens ytre ramme og at ordet skip ble tolket utvidet. Tilsvarende resonnement kan man bruke for ordet «fører» i vegtrafikkloven § 22. Ved for eksempel øvingskjøring kan den som sitter i passasjersetet blir vurdert som fører, selv om han eller hun ikke sitter bak rattet og styrer bilen.

Question 6

Hva menes med antitetisk tolking?

Answer 6

Med antitetisk tolking menes at tilfeller som faller utenfor ordlyden, løses motsatt av det lovteksten gir anvisning på, motsetningstolking. Dette er nok det tolkingsresultat som er vanskeligst å gi en god begrepsforklaring/definisjon av. Det kan imidlertid bøtes på ved å gi eksempler. Et ofte brukt eksempel er vergemålsloven § 2 som bestemmer at den som er under 18 år er umyndig. Antitetisk blir dette tolket som at personer som har fylt 18 år, er myndige.

Question 7

Hva er en rettskollisjon?

Answer 7

En rettskollisjon foreligger når to eller flere regler gir forskjellig resultat for samme rettsspørsmål.

Question 8

Hvordan kan vi løse ulike typer av rettskollisjoner?

Answer 8

Når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellig resultat for samme rettsspørsmål, må man første harmonisere så mye som mulig ved å tolke så innskrenkende at reglene ikke lenger kolliderer. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må vi ha vikepliktsregler. Lov av høyere rang går foran lov av lavere rang. For eksempel går stortingsvedtatt lovtekst foran forskrifter (trinnhøydeprinsippet). Spesialregler går foran generelle regler (Spesialregelprinsippet), og nye lover går foran gamle lover (lex posterior).

Question 9

Hva menes med rettsregler, og hva skiller rettsreglene fra andre regler?

Answer 9

Rettsreglene kjennetegnes ved at de er vedtatt av offentlige organer. Myndighetene kan straffe eller utøve makt for å få folk til å følge lovene og de beslutningene som domstolene treffer med hjemmel i lovene. Den som bryter en rettsregel, kan straffes med bot eller fengsel hvis det er bestemt at lovbruddet kan føre til straff. Selv om noen lovbrudd ikke er straffbare, kan de føre til erstatningsansvar.

Andre regler i samfunnet, som ikke er rettsregler, kjennetegnes ved at de ikke er vedtatt av noe offentlig organ. Brudd på disse reglene kan ikke påføre deg straff eller erstatningsansvar der myndighetenes makt kan brukes til gjennomføringen.

Question 10

Hvordan kan samfunnsforhold påvirke lovene, og hvordan kan lovene påvirke samfunnsforhold?

Answer 10

Kampen om knappe ressurser påvirker rettsreglene. Å forurense drikkevannet kan være en mer alvorlig forbrytelse i et ørkensamfunn der vann er en begrenset ressurs, enn tilsvarende forbrytelse er i Norge. Tyveri av hest var en alvorlig forbrytelse på 1800-tallet da hesten spilte en mye større rolle i samfunnet enn den gjør i dag. Dødsstraff for hestetyver var vanlig i «Det ville vesten», skal vi tro westernfilmene.

Hjemlige eksempler på at samfunnsforhold påvirker lovene, kan hentes fra ekteskapsloven som nå tillater ekteskap mellom personer av samme kjønn. Samfunnets syn på homofile og lesbiske personer har endret seg vesentlig. Disse holdningsendringene førte til en ekteskapslov som fra 1. januar 2009 likestilte ekteskap mellom personer av samme og motsatt kjønn.

Question 11

Hvilke typer regler ble utviklet i ættesamfunnet?

Answer 11

Ættesamfunnets rettsregler dreier seg i første rekke om regler som beskytter stammen mot ytre fiender, og som bevarer næringsgrunnlaget. Ættesamfunnet utviklet derfor regler om forræderi, feighet i krig, plikt til militærtjeneste, osv. Et drap som ble begått innenfor en ætt, hadde verken høvdingen eller eldsterådet noe med. Det var en intern sak innenfor ætten å straffe gjerningsmannen. Hvis derimot et drap ble begått mot en person i en annen ætt, var det en trussel mot den indre ro og orden i stammen. Det utviklet seg derfor en tradisjon med blodhevn (feider).

Question 12

Hva menes med begrepet «rettssubjekt»? Hvem var rettssubjekt i ættesamfunnet?

Answer 12

Rettssubjekt er den person eller gruppe av personer som har rettigheter eller forpliktelser, for eksempel eiendomsrett til bolig og andre eiendeler og ansvar for gjeld. I ættesamfunnet var det ætten og ikke det enkelte individ som var rettssubjekt.

Question 13

Hvilken betydning fikk bystatsutviklingen for hvem som var rettssubjekt?

Answer 13

I bystatenes nære og fast organiserte samarbeid mellom innbyggerne fikk ættefellesskapet en stadig mer underordnet rolle. I stedet oppsto storfamilien som sosial primærgruppe. Her ble grunnlaget lagt for at individet og ikke ætten var rettssubjekt.

Question 14

Hva er naturrett?

Answer 14

Naturretten er en idélære som kan spores tilbake til antikkens Hellas. Naturrettsteoretikerne mente at det fantes uforanderlige og evige regler som gjaldt alle mennesker. Det var for eksempel naturens orden at alle mennesker var født frie og like, og da måtte det være likhet for loven. Retten til livet innebar streng straff for den som berøvet noen livet.

På 1600-tallet ble disse tankene vekket til live igjen. Det fikk stor betydning for rettsutviklingen i den vestlige verden.

Question 15

Hvilken betydning fikk naturretten for regler om statsrett og privatrettslige regler om ekteskap, avtaler mv.?

Answer 15

På statsrettens område utviklet naturrettstenkerne ideer om maktfordeling, tanker som ga opphav til vår egen grunnlov der statsmakten blir delt inn i en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Naturretten la også grunnlaget for utviklingen av lover og konvensjoner om menneskerettigheter. Den fikk også betydning på familierettens område. Ekteskap ble sett på som en avtale mellom to selvstendige og frie personer. Når ekteskapet kunne stiftes ved avtale, kunne det også oppløses ved avtale. Dette var et brudd med kirkens rett som så ekteskapet som en hellig handling som ikke kunne oppløses.

Strafferetten ble humanisert. Naturrettstenkerne rettet rasende kritikk mot den torturen som preget strafferetten. Etter hvert beveget strafferetten seg vekk fra prinsippet om hevn og gjengjeldelse. Forbedringstanken slo stadig mer igjennom. Trusselen om straff skulle virke avskrekkende på andre lovbrytere (allmennprevensjon) og på lovbryteren (individualprevensjon). Det var naturrettstenkerne som ga mange land støtet til å oppheve dødsstraffen.

Question 16

Hva er et rettsspørsmål?

Answer 16

Et rettsspørsmål er et spørsmål om hvilke regler som gjelder og hva slags innhold disse har, når rettsregler skal brukes for å løse en rettstvist. Generelle rettsspørsmål gjelder alle, for eksempel regler om forbrukernes rettigheter når de har kjøpt en mangelfull vare. Spørsmålet er generelt fordi det gjelder alle forbrukere. Individuelle rettsspørsmål gjelder et konkret tilfelle, for eksempel om Nina (16 år) kan få erstatningsansvar for å ha syklet på og skadet en fotgjenger.

Question 17

Hva er en rettskilde? Sett opp en liste over de viktigste rettskildene og forklar kort hva de går ut på.

Answer 17

Rettskildene er behandlet i læreboka på side 11. De viktigste rettskildene når du skal løse praktiske oppgaver er lovtekster, uttalelser i forarbeider, rettspraksis (særlig dommer som det er gjengitt utdrag av i læreboka) og juridisk teori i den grad denne er omtalt i læreboka. De andre rettskildene, for eksempel forvaltningspraksis, sedvane, reelle hensyn, folkerett, EU/EØS-rett mv. kan ha betydelig vekt i enkelte saker, men er ikke like relevant for deg når du skal løse praktiske oppgaver.

Question 18

Hva menes med begrepet lovtekst i vid forstand?

Answer 18

Lovtekst i vid forstand omfatter ikke bare stortingsvedtatte lover, men også forskrifter som er vedtatt på ulike nivåer i forvaltningen. Et skolereglement er derfor en lovtekst i vid forstand. Det samme er læreplanen i faget Rettslære.

Question 19

Hva menes med «pater est-regelen»?

Answer 19

«Pater est» betyr far er. Pater est-regelen er en regel om at en ektemann er å anse som far til barn født i ekteskapet, jf. barnelova § 3(1). Regelen er en såkalt presumsjonsregel. Hvis ingen reiser sak om farskapsspørsmålet og beviser at en annen enn ektemannen er far, er ektemannen far. Før vi hadde DNA-analyse, kunne det være komplisert å slå fast et farskap, men nå er det enkelt. Regelen har antakelig ført til noen tilfeller der ektemannen er far, til tross for at en annen mann er den biologiske far. Det anses ikke å være noen katastrofe om så av og til skjer, eller hva mener du?

Question 20

Hvordan blir farskap som regel fastslått når mor ikke var gift ved fødselen?

Answer 20

Ugifte foreldre får foreldreansvar etter barnelova § 35. Ugift mor som ikke har samboer (alenemor), får foreldreansvaret alene, jf. § 35(1). Ugifte foreldre med samme folkeregistrerte adresse får automatisk foreldreansvar sammen for felles barn, jf. § 35(2), jf. § 39 andre setning. Ugifte foreldre som ikke har samme folkeregistrerte adresse og som ønsker felles foreldreansvar, må avtale dette og melde det til folkeregisteret, jf. § 39 andre setning.

Question 21

Hva menes med medmor?

Answer 21

Medmor til et barn er den kvinnen som moren var gift med ved fødselen når barnet ble avlet med assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og med kvinnens samtykke til befruktningen, jf. barnelova § 3(2). Kvinnelig samboer kan erklære medmorskap etter § 4(5).

Question 22

Hva slags forhold gjør det aktuelt for et barn å få farskap fastslått?

Answer 22

Barn har en menneskerett til å få vite hvem som er far og mor, men ikke til å vite hvem som er biologisk far hvis man er født ved assistert befruktning. Det er det juridiske farskapet som skal fastslås slik at grunnleggende regler om foreldreansvar og arverett kan få virke. Et typisk eksempel er farskap som må avklares hvis det i et arveoppgjør dukker opp en person som påstår å være livsarving etter en avdød mann.

Question 23

Hvem kan reise sak om endring av farskap?

Answer 23

Etter barnelova § 6 kan barnet, hver av foreldrene og enhver annen som mener han er far til barnet, reise sak om farskapet ved domstolene. Andre personer kan ikke reise sak for å få farskapet endret. Andre arvinger som mener at et av de andre barna i virkeligheten ikke er den avdøde farens barn, kan for eksempel ikke reise sak om farskapet.

Question 24

Hva menes med foreldreansvar?

Answer 24

Hovedregelen om foreldreansvarets innhold følger av barnelova § 30. Foreldreansvarets innhold er todelt. Den ene delen gjelder foreldrenes plikt til å gi omsorg. Den andre delen omfatter foreldrenes plikt og rett til å ta avgjørelser på barnets vegne. Retten til å bestemme om barnets personlige forhold gjelder for eksempel spørsmål om oppdragelse, utdanning, bosted, tilknytning til trossamfunn, osv. Retten til å bestemme i økonomiske forhold reguleres av vergemålsloven.

Question 25

Hva menes med barns medbestemmelsesrett?

Answer 25

Barnelova bruker ikke begreper som medbestemmelse og selvbestemmelse. Regler om medbestemmelse følger blant annet av § 31 som bestemmer at barn skal høres før det blir tatt avgjørelse om barnets personlige forhold. Spørsmål om fast bosted og samvær i forbindelse med samlivsbrudd er framhevet i § 31(2). Det kan være saksbehandlingsfeil hvis barnets mening ikke har blitt hørt før det tas avgjørelse om slike forhold. Fra fylte 7 år er regelen at barnet skal høres, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Question 26

Hva menes med barns selvbestemmelsesrett?

Answer 26

Selvbestemmelse betyr at barnet bestemmer selv. Barnet har nokså omfattende selvbestemmelsesrett etter at det har fylt 15 år, for eksempel om utdanning og medlemskap i foreninger, herunder medlemskap i trossamfunn, se barnelova § 32. I økonomiske forhold har barn som har fylt 15 år, selvbestemmelsesrett om arbeidsavtaler og til å bruke midler som er tjent ved eget arbeid eller virksomhet, se vergemålsloven §§ 10 og 12.

Question 27

Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene er gift?

Answer 27

Gifte foreldre har foreldreansvar sammen, jf. barnelova § 34(1).

Question 28

Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene bor sammen uten å være gift?

Answer 28

Samboende foreldre har foreldreansvar sammen, jf. § 35(2). Samboerne får automatisk felles foreldreansvar hvis de har samme folkeregistrerte adresse, jf. § 39 tredje setning. Hvis de ikke har samme folkeregistrerte adresse, må de sende en erklæring til folkeregisteret om at de bor sammen.

Question 29

Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene verken er gift eller bor sammen?

Answer 29

Moren har foreldreansvaret alene hvis foreldrene ikke er gift eller bor sammen, jf. § 35(1). Det har vært diskusjon om foreldreansvaret også bør være delt i disse tilfellene. Det er nå vedtatt en endring av bestemmelsen som går ut på delt foreldreansvar som hovedregel, men likevel slik at moren bare kan gi melding til folkeregisteret om at hun ønsker å ha foreldreansvaret alene. Faren kan gi melding dersom han ikke ønsker foreldreansvar. I skrivende stund er det ikke fastlagt dato for ikrafttredelse av endringen.

Question 30

Hva menes med «vanlig samværsrett»?

Answer 30

Vanlig samværsrett er definert i § 43(2) tredje setning. Vanlig samværsrett gir rett til samvær en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule, vinter- og påskeferie. Vanlig samværsrett er således basert på et 50–50-prinsipp i helger og ferier, og ellers et kort samvær i hverdagene. Slik samværsrett passer ikke spesielt godt hvis barna er små og foreldrene bor langt fra hverandre. Hvis samvær en ettermiddag i uka og annenhver helg fører til en oppstykket tilværelse med lange reiser, vil en ordning med mindre samværsfrekvens, men lengre perioder kunne virke bedre.

Question 31

Hva menes med samværsrett?

Answer 31

Samværsrett er i utgangspunktet en rett for barnet til samvær med begge foreldre selv om foreldrene lever hver for seg, jf. barnelova § 42. Foreldrene har også rett til samvær, jf. § 43. Den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet, har rett til samvær, som bør avtales nærmere etter § 43. Dersom samvær ikke er til barnets beste, kan retten bestemme at det ikke skal være samvær.

Question 32

Hva skjer i spørsmålet om fast bosted hvis foreldre med delt ansvar bryter samlivet?

Answer 32

Foreldrene kan gjøre avtale om fast bosted for barna etter § 36. De kan avtale delt fast bosted, eller at barna skal bo fast hos bare den ene. Hvis foreldrene ikke kommer til enighet, må retten avgjøre at barna skal bo hos en av dem. Retten har en snever adgang til å bestemme delt fast bosted mot en av foreldrenes vilje. Det kreves særlige grunner. Det foreligger ikke høyesterettspraksis på hva som er «særlige grunner», men forarbeider og noe rettspraksis fra lagmannsretten peker på hva som skal vurderes. Foreldrene må bo så nær hverandre at barna kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter. De må kunne gå på samme skole eller barnehage. Foreldrene må kunne samarbeide og ikke ha et høyt konfliktnivå. Det er i forarbeidene uttalt at de minste barna er sårbare, og at barn under sju år ikke bør ha delt fast bosted. Barnas mening skal høres, og de bør trives med ordningen.

Question 33

Hva skjer med foreldreansvaret når samboende foreldre bryter samlivet og flytter fra hverandre?

Answer 33

Samboende foreldre har felles foreldreansvar etter § 35(2). De fortsetter å ha felles foreldreansvar også etter samlivsbruddet.

I de tilfellene der foreldrene ikke bodde sammen da barnet ble født, hadde moren foreldreansvaret alene etter § 35(1). Når foreldrene ble samboere, ble foreldreansvaret likevel delt, jf. § 39 tredje setning, med mindre de har registrert avtale om at moren skulle fortsette å ha foreldreansvaret alene. Hvis samlivet brytes og far flytter ut, kan det reises spørsmål om foreldreansvaret automatisk bringes tilbake til situasjonen i § 35(1), det vil si at moren får aleneansvaret tilbake. Lovens ordlyd løser ikke problemet, men det må antas at foreldreansvaret forblir delt etter samlivsbruddet. Når faren først har fått foreldreansvar sammen med moren, kan ikke dette fratas ham bare av den grunn at samlivet blir brutt.

Det er vedtatt en lovendring som skal gi § 34(2) tilsvarende anvendelse. Det vil si at foreldreansvaret fortsetter å være delt på samme måte som når ektefeller bryter samlivet. Det er ikke fastsatt dato for ikrafttredelse av lovendringen.

Question 34

Hva skjer med foreldreansvaret når foreldrene separerer eller skiller seg?

Answer 34

Foreldre som separerer eller skiller seg, fortsetter å ha delt foreldreansvar med mindre de avtaler noe annet, jf. § 34(2).

Question 35

Hva er formålet med vergemålsloven?

Answer 35

I vergemålslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) side 8 her det: «Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkeltes verdighet og integritet.» Lovens formål er således å sikre blant annet mindreårige personer mot å bli utnyttet økonomisk. En viktig del av formålet er å sikre at mindreårige ikke blir utnyttet økonomisk av sine foreldre.

Question 36

Hvem er som regel verge for personer under 18 år?

Answer 36

Det følger av vergemålsloven § 16 at den som har foreldreansvar for mindreårige, også er verge. Hvem som har foreldreansvar, følger av barnelova, se §§ 34, 35 og 38. Foreldrene, eventuelt bare én av dem, har som regel foreldreansvaret.

Question 37

Hvilke oppgaver har en verge?

Answer 37

Vergens oppgaver i økonomiske spørsmål framgår av vergemålsloven § 17. Med mindre annet er bestemt, handler vergen på den mindreåriges vegne i økonomiske spørsmål, for eksempel i forbindelse med avtaler om kjøp og salg. Formuleringen «Med mindre noe annet er bestemt» viser at vergens rett til å handle på den mindreåriges vegne er begrenset av en rekke regler. Prinsippet er at større økonomiske disposisjoner krever samtykke av fylkesmannen.

Question 38

Hva er hovedregelen om ungdoms rett til å bestemme selv i økonomiske spørsmål?

Answer 38

Hovedregelen om ungdoms rett til å bestemme selv framgår som unntaksbestemmelser fra vergemålsloven § 9, jf. § 8. Den som er under 18 år, men fylt 15, kan etter § 12 disponere over midler tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år. Ungdom kan også disponere fritt over midler som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet. Det siste gjelder uavhengig av alder. Regelen må imidlertid tolkes i lys av vergemålsloven §§ 48 og 49. Store beløp kan den mindreårige likevel ikke disponere fordi fylkesmannen bestemmer over finansformue som er større enn 2G. Bestemmelsen må også tolkes i lys av vergemålsloven § 40. Mindreårige kan ikke bruke selvtjente midler som egenandel ved kjøp som innebærer gjeldsstiftelse.

Question 39

I hvilken grad kan ungdom inngå en arbeidsavtale uten vergenes samtykke?

Answer 39

Ungdom som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtaler, jf. vergemålsloven § 10. Vergen kan likevel forlange arbeidsavtalen hevet etter § 10(2) andre setning, men da må det kunne argumenteres saklig med «hensynet til den mindreårige».

Question 40

I hvilke tilfeller kan ungdom under 18 år bestemme selv over egne penger?

Answer 40

Finansielle eiendeler (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner mv.) skal som hovedregel forvaltes av fylkesmannen, jf. § 48. Beløp under 2 G (ca. kr 200 000) kan likevel forvaltes av vergen, jf. § 49. Hvis pengene er tjent ved eget arbeid eller virksomhet i henhold til § 12, er det bare beløp under 2G som kan disponeres fritt av den mindreårige.

Question 41

Hva menes med vergemålslovens legitimasjonsregel, og hva går den ut på?

Answer 41

Legitimasjonsregelen følger av vergemålsloven § 14. Hvis den mindreårige har disponert over penger som han hadde i sin besittelse uten å ha rett til å disponere over dem, kan avtalen likevel bli bindende for den mindreårige. Regelen er begrunnet med tilliten til penger og dens betydning for kjøp og salg. Vilkåret om penger «i sin besittelse» betyr at den mindreårige må ha brukt kontanter eller betalingskort uten kreditt. Det er også et sentralt vilkår at motparten ikke visste eller ikke var så aktsom som han eller hun burde vært etter forholdene. Motparten må ha vært i såkalt aktsom god tro med hensyn til den mindreåriges rett. Momenter som er sentrale i denne vurderingen, er den mindreåriges alder og beløpets størrelse. En kjøpsavtale der en sjuåring kommer med 1000 kroner og forlanger smågodt for alle pengene, blir derfor ikke gyldig etter denne bestemmelsen.

Question 42

Når bestemmer fylkesmannen, når bestemmer vergen og når bestemmer ungdom selv over ungdommens penger?

Answer 42

For finansielle eiendeler bestemmer fylkesmannen, jf. § 48. Vergen kan bestemme over verdier opptil 2 G, jf. § 49. Hvis midlene er selvtjent eller stilt til rådighet i henhold til § 12, bestemmer den mindreårige.

Question 43

I hvilken grad kan ungdom stifte gjeld?

Answer 43

Vergen kan ikke stifte gjeld på vegne av den mindreårige uten samtykke fra fylkesmannen, se § 40. Det kreves ikke samtykke for å ta opp utdanningslån i statlig låneinstitusjon (for eksempel Lånekassen). Selvtjente midler kan ikke brukes som egenandel hvis et kjøp skal delfinansieres med lån, jf. RG-1973-343 om Ben Slipers bruktbil. Å stifte gjeld skal tolkes snevert i forhold til avtaler der regning blir ettersendt med en viss betalingsfrist. Det kreves for eksempel ikke fylkesmannens samtykke hvis det bestilles en vare i en nettbutikk og beløpet skal betales i henhold til en rimelig frist etter leveringen. Det er sagt i forarbeidene at det må dreie seg om et «låneopptak».

Question 44

I hvilken grad må ungdom erstatte verditapet på en ting de har kjøpt hvis kjøpsavtalen kjennes ugyldig på grunn av umyndighet?

Answer 44

En ugyldig kjøpsavtale fører til et oppgjør som skal gjennomføres i henhold til vergemålsloven § 15. Partene skal gi tilbake de ytelsene de har mottatt. Formålet er å gjenopprette den økonomiske situasjonen som om disposisjonen ikke hadde funnet sted. Hvis den mindreårige ikke kan tilbakelevere kjøpsgjenstanden, skal verdien erstattes. Dette erstatningsansvaret er imidlertid begrenset til den nytte den mindreårige har hatt av tingen. Hvis tingen har blitt ødelagt eller stjålet slik at den mindreårige ikke har hatt nytte av den, bortfaller erstatningsansvaret på dette grunnlaget. Resultatet kan derfor bli at kjøpesummen skal tilbakebetales til den mindreårige uten at kjøpsgjenstanden blir tilbakelevert.

Hvis tingen har vært i bruk, må den mindreårige betale for nytteverdien. Som eksempel, se RG-1973-343 om Ben Slipers bruktbil der den mindreårige måtte tåle fradrag i den tilbakebetalte summen for en bil som var brukt på en ferietur. Erstatningen ble beregnet på grunnlag av leieverdien.

Bortfall av erstatningsansvar etter vergemålsloven § 15 hindrer ikke at det kan være grunnlag for erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1.