Naturfag uke 14 Flashcards
Naturlig utvalg
Egenskaper varierer mellom individer av samme art. Individer med enkelte egenskaper er bedre skikket enn andre til å produsere overlevelses-dyktig og fertilt avkom, og disse egenskapene arves helt eller delvis av avkommet som dermed selv produserer avkom som er godt tilpasset miljøet. Om miljøforholdene endres, vil individer med andre egenskaper klare seg best.
Kampen for tilværelsen. Darwin oppdaget at individene i en populasjon ikke stiller likt i denne konkurransen, eller kampen for tilværelsen som han kalt den. Det finnes ingen identiske individer innenfor en art, skjønte Darwin, og denne variasjonen gjør at enkelte individer er bedre rustet i kampen om de begrensede ressursene enn andre. Noen individer er rett og slett bedre tilpasset til sitt levemiljø enn andre individer. Utvelgelsesprosessen av individer i kampen for tilværelsen, kalte Darwin naturlig utvalg.
Genteknologi
Vi bruker genteknologi for å kartlegge og endre arvestoff i planter, dyr og mikroorganismer.
På denne måten kan vi framstille organismer med nye egenskaper. Egenskapene til en plante kan endres ved å ta ut ett gen fra en plantecelle fra en art, og føre genet videre inn i en plantecelle til en annen art. Tilsvarende kan gjøres for dyre-celler. Det finnes gener som øker risikoen for at du kan få en sykdom, du er da disponert for sykdommen. De som hadde sykdommer som bryst- og tykktarmskreft måtte før i tiden bare vente å se om de ble syke. I dag kan en blodprøve vise om de har arvet genet. Måten det skjer på er ved at hvite blodceller blir isolert. Ved hjelp av genteknologi lages mange kopier av sykdomsgenet, slik at det kan undersøkes. Men med at de hvite blodcellene blir isolert så meine de at det e de cellene de ser på. Det betyr ikkje at de sperres. Eller, det e DNA-molekyler i de hvite blodcellene. Åsså lage de mange kopier av det genet som vise om de har arva sykdom eller ikke, sånn at det kan studeres
Naturlig variasjon
Egenskaper varierer mellom individer av samme art. Individer med enkelte egenskaper er bedre skikket enn andre til å produsere overlevelses-dyktig og fertilt avkom, og disse egenskapene arves helt eller delvis av avkommet som dermed selv produserer avkom som er godt tilpasset miljøet. Om miljøforholdene endres, vil individer med andre egenskaper klare seg best. Kampen for tilværelsen. Darwin oppdaget at individene i en populasjon ikke stiller likt i denne konkurransen, eller kampen for tilværelsen som han kalt den. Det finnes ingen identiske individer innenfor en art, skjønte Darwin, og denne variasjonen gjør at enkelte individer er bedre rustet i kampen om de begrensede ressursene enn andre. Noen individer er rett og slett bedre tilpasset til sitt leve-miljø enn andre individer. Utvelgelsesprosessen av individer i kampen for tilværelsen, kalte Darwin naturlig utvalg.
Krysningskjema
For å kartlegge de arvelige egenskaper kan vi bruke et krysningskjema. Et krysningskjema viser hvilke egenskaper mor og far har, og hvilke muligheter vi har for å arve disse. Det var munken Gregor Mendel som var en av de første som startet systematisk arbeid med dette, ved at han studerte fargen på erteblomster. Mendel trodde først at dersom en erteplante som gir gule frø, ble krysset med en erteplante som gir grønne frø, ville avkommet få lysere grønne erter, altså en blanding av egenskapene. Slik gikk det ikke. Det viste seg at avkommet fikk gule erter, og at den gule fargen helt dominerte den grønne. Vi sier at allelet for gul ertefarge er dominant, og at allelet for grønn ertefarge er recessivt (vikende). Det dominante allelet er symbolisert med stor A og det recessive allelet med liten a.
Evolusjonsteorien
Evolusjonsteorien
Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon foregår. Evolusjon er utvikling gjennom naturlig utvalg over lang tid. Evolusjon handler om en kombinasjon av tilfeldigheter og naturlig utvalg gjennom lang tid.
kjønnsceller
Hos mennesker dannes kjønnsceller i eggstokkene hos jenter (eggceller) og i testiklene hos gutter (sædceller). Menneskets kjønnsceller inneholder bare 23 kromosomer. Kjønnscellene blir dannet ved reduksjonsdeling (meiose). Reduksjonsdeling er celledeling med halvering av antall kromosomer (se tegningen på s. 2).
Vekstdeling (mitose)
Ved vekstdeling kopieres kromosomene til morcellen slik at de to nye dattercellene får like mange kromosomer som morcellen. Ved en slik celledeling får dattercellene samme antall kromosomer og samme arvestoff og egenskaper som morcellen (se tegningen på s. 2).
Reduksjonsdeling (meiose)
Menneskets kjønnsceller inneholder bare 23 kromosomer. Kjønnscellene blir dannet
ved reduksjonsdeling. Reduksjonsdeling er celledeling med halvering av antall kromosomer (se tegningen s. 2).
Klon
Kloner er avkommet etter en ukjønnet formering. Kloner har kun fått arvestoff fra en forelder. Selv om organismene som er dannet med kloning, har det samme arvestoffet, så kan ytre forhold som matmangel og sykdommer påvirke utseende.
overkrysning
Deler av kromosomer bytter plass rett før de skilles fra hverandre i en reduksjonsdeling. Hvis ett kromosom fra mor og fra far ryker på samme sted og bytter plass, får vi gener fra mor og far på samme kromosom (se bildet på s. 20 i boken). Overkrysning gir genetisk variasjon.
Krysningskjema
Et skjema hvor man setter opp dominante og vikende gen fra for eksempel mor og far for å kartlegge de arvelige egenskapene. Et krysningsskjema viser hvilke egenskaper mor og far har, og hvilke muligheter vi har for å arve disse. Til høyre er et eksempel på et krysningsskjema.
Arvefaktor
Arvefaktorer er det samme som gener. Det er arvefaktorer som f. eks. avgjør fargen til erteblomster eller øyenfargen vår. Hver egenskap har to arvefaktorer, en fra mor og en fra far. Arvefaktorene kan være dominante eller vikende.
Kjønnsbundet arv
Kjønnsbundet arv skyldes gener på kjønnskromosomene. De kjønnsbundne genene ligger bare på X-kromosomet. På Y-kromosomet, som er mye mindre, ligger stort sett bare genet som bestemmer hankjønnet. Fargeblindhet er et eksempel på kjønnsbundet arv. Fargeblindhet skyldes en vikende utgave av et gen som bare ligger på X-kromosomet. Gutter blir derfor fargeblinde dersom genet på X-kromosomet er av den vikende utgaven.
Bioteknologi
Bioteknologi er forskning som dreier seg om å lage nye produkter ved å bruke mikroorganismer, planter eller dyr. En del av dette er å genmodifiserte organismer, for eksempel planter, til ha forskjellige egenskaper. Da kan man gi nye gener til planter, et eksempel er oljeraps. Den kan genmodifiseres slik at den produserer giftstoff mot skadeinsekter eller slik at den tåler sprøytemidler mot ugras.
Genteknologi
Genteknologi er å endre arvestoffet i levende organismer. Man kan kartlegge og endre arvestoffet i organismer, og skape organismer med nye egenskaper. Det kan brukes til å finne ut om vi er bærere av sykdomsgener eller til å genmodifisere planter.
