Biologi uke 43

Question 1

Hvilket frø vokser både i våt og fuktig, og tørr jord.

Answer 1

Gran

Question 2

Hva forandrer utvalget langs en linje

Answer 2

Fuktighet, jorddybde og næringsinnhold

Question 3

Kombinert gradient

Answer 3

flere faktorer endres

Question 4

Skogsøkologi

Answer 4

Øverst er det tørt og gran er utkonkurrert av furu. Her
vokser frøplanter som tyttebær og røsslyng. Lenger
nede tar gran over, og blåbær kommer inn som
dominerende art. I næringsrik og fuktig jord finner vi
turt og mjødurt i det vi kaller høgstaudegranskog.
Vi deler skogen inn vertikalt i fire sjikt etter høyden
på plantene:
Bunnsjikt: Moser og lav
Feltsjikt: Alle planter under 0,3 meter
Busksjikt: Busker og småtrær fra 0,3-2 meter
Tresjikt: Trær over 2 meter.
Sjiktene har betydning for eks, nedbør og solinnstråling. Nyhogd skog vil mangle både tresjikt og bunnsjikt. Alt har økologisk betydning for artene som lever på bakken.

Question 5

Hvordan blir energi frigjort

Answer 5

Glukose og andre organiske forbindelser reagerer med oksygen og danner karbondioksid og vann i celleånding

Question 6

Stoffskifte er det samme som

Answer 6

Metabolisme

Question 7

Kjemiske reaksjoner er enten..

Answer 7

Eksoterm (avgir varmeenergi) eller eksoterm (tar opp varmeenergi) I metabolisme har alle levende organismer både oppbygning og nedbrytning. Ved oppbygging skjer det kjemiske reaksjoner som krever energi. Hensikten er å sette sammen molekyler slik at de danner andre og større produkter. Ved nedbrytning blir energi frigjort når molekyler reagerer og danner nye og mindre forbindelser. Noen kjemiske reaksjoner er langsomme, fordi molekylene i reaksjonen trenger en viss mengde energi før reaksjonen kan skje (selv om all energien, og mer, blir frigjort etterpå). Energien som er nødvendig for at reaksjonen skal skje heter aktiveringsenergi.

Question 8

Aktiveringsenergi

Answer 8

Energien som er nødvendig for at reaksjonen skal skje

Question 9

Fotoautrofe

Answer 9

Omdanner vann, solenergi og CO2 til glukose og danner organiske forbindelser

Question 10

Reaksjonen skjer kjappere med enzym fordi…

Answer 10

behovet for energi som setter reaksjonen i gang blir redusert

Question 11

aminosyrer er bundet av

Answer 11

peptidebindinger, som får trediminsjonal struktur og blir kaldt protein.

Question 12

Hva gjør kofaktoren

Answer 12

Deltar når polypeptidet blir foldet til et tredimensjonalt protein. Fasongen avgjør hvilke stoffer som kan sitte på enzymet.

Question 13

Enzym som katalysator

Answer 13

Hjelper til uten å selv bli brukt opp

Question 14

Hvorfor er enzym viktig

Answer 14

Enzym er nødvendig for at en reaksjon skal kunne foregå raskt nok ved lav temperatur.

Question 15

Hva kan settes i det aktive sete

Answer 15

bare noen bestemte stoffer, substrat

Question 16

Aktiveringsenergi

Answer 16

Energien som må til for t en reaksjon skal skje

Question 17

Katalase

Answer 17

Bryter ned hydrogenperoksid. Alle levende organismer produserer hydrogenperoksid i cellene, som er et biprodukt. Det er giftig og må brytes ned umiddelbart. Alle levende organismer har derfor enzymet, som spalter hydrogenperoksid til vann og oksygen. Katalase senker aktiveringsenergien med omtrent 90% sammenliknet uten enzymet.

Question 18

Reaksjonsfarten øker og minker fordi

Answer 18

mengden av substrat og enzym helt til alle de aktive setene på alle enzymmolekylene er fullt av substrater. Også temperatur og pH-verdi øker og senker effektiviteten

Question 19

Når endrer protein struktur

Answer 19

Protein forandrer struktur dersom det blir utsatt for mye varme, og høy eller lav pH-verdi. Det oppkveilede proteinmolekylet blir først kveilet ut og deretter kveilet sammen, på en annen måte. Dette kalles denaturering. Denaturering er irreversibel. Altså, reaksjonen kan ikke snus og gå tilbake. Stek et egg og det denaturerer.

Question 20

Reaksjonsveien

Answer 20

Reaksjonsveien reguleres, slik at sluttproduktet kan virke tilbake på det første enzymet i reaksjonsveien. Da blir det ikke laget mer sluttprodukt enn nødvendig, eller det blir laget mer av sluttproduktet fordi det trengs. Mye sluttprodukt gjør at enzymet blir hemmet, mens liten mengde sluttprodukt gjør at enzymet blir stimulert, aktivert.

Question 21

Inhabitor

Answer 21

Hemmer

Question 22

Inhabitorer kan hemme enzym på to måter:

Answer 22

Irreversibel- og reversibel inhabitor

Question 23

Reversible inhibitorer:

Answer 23

Deles inn i konkurrerende og ikke-konkurrerende. De konkurrerende inhibitorene kan blokke det aktive setet slik at substratet ikke kan feste seg. Men dersom vi øker substratmengden kraftig kan inhibitoren løsne og substratmolekylene kan da feste seg. Konkurrerende inhibitorer er metanol og etanol. De konkurrerer om det aktive setet og brytes ned av det samme enzymet. De ikke-konkurrerende inhibitorene binder seg ikke i det aktive sete, men andre steder på enzymet, i allosteriske seter. Da endrer enzymet form, og blir mindre aktivt fordi substratet kan ha vansker for å feste seg i det aktive setet. Eks, ved celleånding blir det produsert ATP. ATP virker tilbake på celleåndingsenzymene ved at ATP fester seg i allosteriske seter hos flere av enzymene, celleåndingen bremser opp.

Question 24

Irreversible inhibitorer

Answer 24

Strukturen i enzymet blir ødelagt, kan ikke gjenopprettes.

Question 25

Hva gjør ATP i kroppen

Answer 25

I energikrevende reaksjoner i kroppen kan ATP overføre en fosfatgruppe til et annet molekyl, som da øker sin kjemiske energi. Molekylet kan nå delta i reaksjoner som ellers ville ha vært umulig.

Question 26

Hvordan kan ATP spaltes til ADP

Answer 26

Ved hjelp av et ATP-ase enzym

Question 27

Hvordan tar planter opp nitrogen

Answer 27

Nitrogen blir fiksert, denne prosessen kalles nitrogenfiksering. Da omdannes N2 til ammoniakk. Hydrogen festes til nitrogen. Nitrogenfiksering blir gjort av bakterier og mikroorganismer som inneholder nitrogenase. Det er enzymer som klarer å bryte elektronparbindingene i nitrogengass slik at det dannes ammoniakk. Det er to typer bakterier som gjør det: frittlevende nitrogenfikserende bakterier og symbiotiske nitrogenfikserende bakterier. Frittlevende bakterier lever i jorda som nedbrytere, og frigjør nitrogenforbindelser ved å bryte ned proteiner og organiske stoffer.

Question 28

Latina!

Answer 28

Blåbær - Vaksinium sp
Rype - Lagopus sp
Mennesket - Homo sapiens

Question 29

Økologiske pyramider

Answer 29

Tallpyramide: Hvor mange individer det er på hvert trofisk nivå
Biomassepyramide: Biomassen på hvert trofisk nivå basert på vekten av organismen.
Energipyramidene: Energiinnholdet på hvert trofisk nivå.

Question 30

Akkumulere

Answer 30

Samle opp og lagre

Question 31

Denaturere

Answer 31

ødelegger

Question 32

økosystemer på land

Answer 32

Terrestriske

Question 33

Den norske skognaturen deles inn i tre hovedtyper:

Answer 33

Boreal barskog - Bare gran(sør-øst og midt-Norge) og furu(Over alt) i Norge, de er vintergrønne.
Boreal lauvskog - Eks: Hengebjørk, rogn og osp. Spredte grupper eller trær som vokser spredt i barskog. Mister blader om høsten.
Nemoral lauvskog - Eks: ask og eik. Lite område på Sørlandet. Høyere temp, mildere vinter og lenger vekstsesong enn i boreale soner.