Biologi uke 43 Flashcards
Hvilket frø vokser både i våt og fuktig, og tørr jord.
Gran
Hva forandrer utvalget langs en linje
Fuktighet, jorddybde og næringsinnhold
Kombinert gradient
flere faktorer endres
Skogsøkologi
Øverst er det tørt og gran er utkonkurrert av furu. Her
vokser frøplanter som tyttebær og røsslyng. Lenger
nede tar gran over, og blåbær kommer inn som
dominerende art. I næringsrik og fuktig jord finner vi
turt og mjødurt i det vi kaller høgstaudegranskog.
Vi deler skogen inn vertikalt i fire sjikt etter høyden
på plantene:
Bunnsjikt: Moser og lav
Feltsjikt: Alle planter under 0,3 meter
Busksjikt: Busker og småtrær fra 0,3-2 meter
Tresjikt: Trær over 2 meter.
Sjiktene har betydning for eks, nedbør og solinnstråling. Nyhogd skog vil mangle både tresjikt og bunnsjikt. Alt har økologisk betydning for artene som lever på bakken.
Hvordan blir energi frigjort
Glukose og andre organiske forbindelser reagerer med oksygen og danner karbondioksid og vann i celleånding
Stoffskifte er det samme som
Metabolisme
Kjemiske reaksjoner er enten..
Eksoterm (avgir varmeenergi) eller eksoterm (tar opp varmeenergi) I metabolisme har alle levende organismer både oppbygning og nedbrytning. Ved oppbygging skjer det kjemiske reaksjoner som krever energi. Hensikten er å sette sammen molekyler slik at de danner andre og større produkter. Ved nedbrytning blir energi frigjort når molekyler reagerer og danner nye og mindre forbindelser. Noen kjemiske reaksjoner er langsomme, fordi molekylene i reaksjonen trenger en viss mengde energi før reaksjonen kan skje (selv om all energien, og mer, blir frigjort etterpå). Energien som er nødvendig for at reaksjonen skal skje heter aktiveringsenergi.
Aktiveringsenergi
Energien som er nødvendig for at reaksjonen skal skje
Fotoautrofe
Omdanner vann, solenergi og CO2 til glukose og danner organiske forbindelser
Reaksjonen skjer kjappere med enzym fordi…
behovet for energi som setter reaksjonen i gang blir redusert
aminosyrer er bundet av
peptidebindinger, som får trediminsjonal struktur og blir kaldt protein.
Hva gjør kofaktoren
Deltar når polypeptidet blir foldet til et tredimensjonalt protein. Fasongen avgjør hvilke stoffer som kan sitte på enzymet.
Enzym som katalysator
Hjelper til uten å selv bli brukt opp
Hvorfor er enzym viktig
Enzym er nødvendig for at en reaksjon skal kunne foregå raskt nok ved lav temperatur.
Hva kan settes i det aktive sete
bare noen bestemte stoffer, substrat
Aktiveringsenergi
Energien som må til for t en reaksjon skal skje
Katalase
Bryter ned hydrogenperoksid. Alle levende organismer produserer hydrogenperoksid i cellene, som er et biprodukt. Det er giftig og må brytes ned umiddelbart. Alle levende organismer har derfor enzymet, som spalter hydrogenperoksid til vann og oksygen. Katalase senker aktiveringsenergien med omtrent 90% sammenliknet uten enzymet.
Reaksjonsfarten øker og minker fordi
mengden av substrat og enzym helt til alle de aktive setene på alle enzymmolekylene er fullt av substrater. Også temperatur og pH-verdi øker og senker effektiviteten
Når endrer protein struktur
Protein forandrer struktur dersom det blir utsatt for mye varme, og høy eller lav pH-verdi. Det oppkveilede proteinmolekylet blir først kveilet ut og deretter kveilet sammen, på en annen måte. Dette kalles denaturering. Denaturering er irreversibel. Altså, reaksjonen kan ikke snus og gå tilbake. Stek et egg og det denaturerer.
Reaksjonsveien
Reaksjonsveien reguleres, slik at sluttproduktet kan virke tilbake på det første enzymet i reaksjonsveien. Da blir det ikke laget mer sluttprodukt enn nødvendig, eller det blir laget mer av sluttproduktet fordi det trengs. Mye sluttprodukt gjør at enzymet blir hemmet, mens liten mengde sluttprodukt gjør at enzymet blir stimulert, aktivert.
Inhabitor
Hemmer
Inhabitorer kan hemme enzym på to måter:
Irreversibel- og reversibel inhabitor
Reversible inhibitorer:
Deles inn i konkurrerende og ikke-konkurrerende. De konkurrerende inhibitorene kan blokke det aktive setet slik at substratet ikke kan feste seg. Men dersom vi øker substratmengden kraftig kan inhibitoren løsne og substratmolekylene kan da feste seg. Konkurrerende inhibitorer er metanol og etanol. De konkurrerer om det aktive setet og brytes ned av det samme enzymet. De ikke-konkurrerende inhibitorene binder seg ikke i det aktive sete, men andre steder på enzymet, i allosteriske seter. Da endrer enzymet form, og blir mindre aktivt fordi substratet kan ha vansker for å feste seg i det aktive setet. Eks, ved celleånding blir det produsert ATP. ATP virker tilbake på celleåndingsenzymene ved at ATP fester seg i allosteriske seter hos flere av enzymene, celleåndingen bremser opp.
Irreversible inhibitorer
Strukturen i enzymet blir ødelagt, kan ikke gjenopprettes.
Hva gjør ATP i kroppen
I energikrevende reaksjoner i kroppen kan ATP overføre en fosfatgruppe til et annet molekyl, som da øker sin kjemiske energi. Molekylet kan nå delta i reaksjoner som ellers ville ha vært umulig.
Hvordan kan ATP spaltes til ADP
Ved hjelp av et ATP-ase enzym
Hvordan tar planter opp nitrogen
Nitrogen blir fiksert, denne prosessen kalles nitrogenfiksering. Da omdannes N2 til ammoniakk. Hydrogen festes til nitrogen. Nitrogenfiksering blir gjort av bakterier og mikroorganismer som inneholder nitrogenase. Det er enzymer som klarer å bryte elektronparbindingene i nitrogengass slik at det dannes ammoniakk. Det er to typer bakterier som gjør det: frittlevende nitrogenfikserende bakterier og symbiotiske nitrogenfikserende bakterier. Frittlevende bakterier lever i jorda som nedbrytere, og frigjør nitrogenforbindelser ved å bryte ned proteiner og organiske stoffer.
Latina!
Blåbær - Vaksinium sp
Rype - Lagopus sp
Mennesket - Homo sapiens
Økologiske pyramider
Tallpyramide: Hvor mange individer det er på hvert trofisk nivå
Biomassepyramide: Biomassen på hvert trofisk nivå basert på vekten av organismen.
Energipyramidene: Energiinnholdet på hvert trofisk nivå.
Akkumulere
Samle opp og lagre
Denaturere
ødelegger
økosystemer på land
Terrestriske
Den norske skognaturen deles inn i tre hovedtyper:
Boreal barskog - Bare gran(sør-øst og midt-Norge) og furu(Over alt) i Norge, de er vintergrønne.
Boreal lauvskog - Eks: Hengebjørk, rogn og osp. Spredte grupper eller trær som vokser spredt i barskog. Mister blader om høsten.
Nemoral lauvskog - Eks: ask og eik. Lite område på Sørlandet. Høyere temp, mildere vinter og lenger vekstsesong enn i boreale soner.
