Psykisk helse Flashcards
Hva er en psykose
En psykose er en forvirringstilstand hvor personen har en forandret virkelighetsoppfatning. Den psykotiske personen klarer ikke lenger å oppfatte verden rundt seg, andre menneskers holdninger og sin egen rolle på lik linje som andre. En form for psykose kan være kortvarig og forbigående, mens andre er prega av et langvarig forløp, som oftest med sterkt fall i sosial funksjon på grunn av den manglende realitetsinnsikten.
Hva kjennetegner depresjoner?
Kjennetegn ved depresjoner er nedstemthet, svekket konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse, søvnforstyrrelser, selvmordstanker, angst, rastløshet og uro. Mennesker med depresjon skjuler ofte sykdommen sin istedenfor å søke hjelp.
• Hvordan kommer psykosens kjennetegn til uttrykk ved schizofreni?
Ved schizofreni kan vi se flere psykotiske kjennetegn:
- Vrangforestillinger- ved schizofreni er de svært uforståelige og kalles bisarre.
- Hallusinasjoner- personen skaper sanseinntrykk inne i hodet sitt. Vedkommende opplever sanseinntrykk som ikke er virkelig og som ingen andre ser, hører, lukter eller føler.
- Disorganisert tale- har form av avbrudd i normal taleflyt.
- Grovt disorganisert atferd.
- Flat affekt (Mangel på følelsesmessig kontakt som ikke forklares av alvorlig stemningsforstyrrelse eller opptatthet av egne tanker), fattig språk, apati (Mangel på synlige følelser eller følelsesmessige reaksjoner og likegyldighet ovenfor inntrykk. Dette regnes som negative symptomer.
Gjør rede for spiseforstyrrelser.
Spiseforstyrrelser er et felles begrep for flere ulike psykiske lidelser som handler om hvordan man forholder seg til mat, men også hvordan man forholder seg til egne tanker og følelser. Ofte er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere et følelseskaos på. Den kan gi en opplevelse av det å ha kontroll og gi en mestringsfølelse. Ved faser hvor en person opplever tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning være å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer derfor som en slags mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av å ikke strekke til på de andre områder i livet. Han eller hun kan kjenne seg som besatt av slike tanker og følelser, om for eksempel det å være tynnest. Det er når spisemønsteret og tankene som kretser rundt alt dette blir ødeleggende for livskvaliteten at det kalles en spiseforstyrrelse.
På overflaten handler spiseforstyrrelser seg om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene er ofte sammensatte og vanskelige å få øye på.
Anorexia nervosa- er en lidelse karakterisert ved bevisst vekttap som framkalles og vedlikeholdes av pasienten. Pasienten har en stor frykt for vektoppgang og har forstyrrelser i eget kroppsbilde. Mange av de som får lidelsen har andre psykiske plager som tvangshandlinger og perfeksjonisme. Arv kan også spille en rolle i utviklingen av lidelsen.
En anoretiker plages ofte av:
o Episoder med overspising og rensing
o Generalisert tretthet
o Muskelsvakhet
o Nedsatt konsentrasjon
o Lav puls og lavt blodtrykk som kan gi svimmelhet
o Lite underhudsfett-> spesielt utstikkende knokler
o Dårlig ernæringsstatus -> Tynt hår, tørr hud og sprø negler
I tillegg kan flere av kroppens organer bli alvorlig påvirket ved anorexia nervosa. Hjertet kan påvirkes, alvorlig vitaminmangel og benskjørhet.
Behandlingen har som hovedmål at pasienten skal gjenopprette normal kroppsvekt og ha normale spisevaner. Behandlingsmetodene er varierende i forhold til det at ulike pasienter har ulik alvorlighetsgrad av lidelsen. Psykologisk behandling står sentralt og det er spesielt viktig at pasienten lærer seg strategier for å unngå tilbakefall. Mange av pasientene må også behandles med medisiner på grunn av psykiske plager som forbindes med lidelsen.
Bulimia nervosa- er et syndrom karakterisert ved gjentatte anfall med overspising og overdreven opptatthet av kontroll med kroppsvekten, noe som fører til at pasienten tar i bruk ekstreme virkemidler for å dempe den «fetende» virkningen av inntatt mat.
Virkemidler kan være oppkast av mat, selvpåført sulting eller misbruk av medisiner for å hindre vektoppgang. Bulimikere er som regel normal- eller undervektige, men noen utvikler også overvekt.
Bulimikere plages ofte av:
o Skam
o Varierende spisevaner -> små måltider med få kalorier eller store måltider med høyt kaloriinnhold.
o Toalettbesøk etter måltid
o Humørendringer (irritasjon og humørsvingninger)
o Sosial isolasjon
o Svingende vekt
o Psykiske plager med angst og depresjon
o Uregelmessig menstruasjon og humørsvingninger
Kognitiv atferdsterapi er den psykoterapi-formen som har best virkning ved syndromet. God oppfølging og veiledning er viktig. Man kan se at personer som tidligere har hatt anorexia nervosa, kan utvikle enten bulimi eller overspising senere i livet. Grunnen til det er fordi det er vanskelig å opprettholde de strenge og restriktive reglene ved kostholdet. Det er en del pasienter som bruker antidepressiva. Slike medisiner kan også noen redusere overspising og oppkast.
Overspising- også kjent som tvangsspising, innebærer perioder med overspising. Raske inntak av større mengder mat, uten at man har kontroll over hvor mye man spiser. Overspisingslidelse kan minne om bulimi, forskjellen er at man ikke kaster opp maten for å kompensere for det store inntaket av mat.
Hos en overspiser står kontrollsvikt sentralt, både i følelser og atferd. Mange overspisere i likhet med bulimikere en følelse av skam. Episoder med overspising og det assosierte tapet av kontrollen, har blitt sett på som en slags form for å mestre stress og psykiske problemer.
Behandlingen mot overspising prøver å rette seg mot både vektreduksjon ved overvekt, og mot hyppigheten av episodene med overspising. Man forsøker også å snakke om å dempe problemer pasienten har ved kroppsbildet, og ved behov, samtidig behandle andre psykiatriske lidelser. Flere former for samtaleterapi kan være aktuelt, blant annet kognitiv terapi, interpersonlig psykoterapi og atferdsterapi. Når det kommer til medikamentell behandling av overspising så er effekten veldig lav, men antidepressive midler av typen SSRI, kan redusere hyppigheten av overspisingsepisoder i kombinasjon med samtaleterapi.
Nevn hovedgruppene innenfor angstlidelser
- Fobisk angst (enkel fobi, sosial fobi og agorafobi).
- Panikkangst
- Generalisert angstlidelse
- Traumelidelsene (akutt stressforstyrrelse, posttraumatisk stressforstyrrelse, tilpasningsforstyrrelse)
- Tvangslidelsene (tvangstanker og tvangshandlinger)
Nevn hva som kjennetegner bipolar stemningslidelse
Bipolare stemningslidelser opptrer i faser. I enkelte faser foreligger det senket stemningsleie mens i andre foreligger det hevet, det vi kaller mani eller hypomani. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi og kreativitet. Mellom disse fasene kan det være kortvarige eller langvarige perioder med normalt stemningsleie.
Gjør rede for bipolar lidelse.
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at stemningsleie veksler mellom å være senket (depresjon) og hevet (mani/hypomani).
Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Lidelsen kan være arvelig, men miljøet spiller også en stor rolle. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.
En bipolar lidelse starter som oftest med en manisk episode som krever behandling og ofte innleggelse. Med den maniske episoden medfører som regel en depressiv fase, og eventuelt senere gjentakelser. Mani viser til en raskt økende oppstemthet hvor personen plutselig blant annet får masse energi og ideer som en trykker i form av ord og handling. Personen mister selvkritikken og lytter ikke til menneskene rundt seg. Det medfører ofte situasjoner som skader vedkommende når det kommer til økonomi og anseelse. Det er ikke alltid lett for omgivelsene å forstå at personen utvikler seg til å bli manisk, fordi personene som utvikler det ofte er begavede mennesker. Dersom manien får utvikle seg ubehandlet over en lengre periode, kan personen bli mer og mer springende og usammenhengende i talen, bli aggressiv, mistenksom og eventuelt utvikle vrangforestillinger.
Det finnes ulike typer bipolar lidelse:
1. Bipolar 1-lidelse- tilstandene hvor det foreligger både maniske og depressive episoder. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt enn type 2.
2. Bipolar 2-lidelse- tilstandene hvor personen ikke fullt utvikler en manisk tilstand, men veksler mellom faser med depresjon og hypomani. Hypomani er en mer moderat oppstemthet hvor det foreligger mye energi og oppstemthet.
Ved en slik stemningslidelse er det nødvendig med både biologisk og psykologisk behandling. En manisk pasient vil ofte bli innlagt, skjermet og behandlet med antipsykotisk medikasjon og/ eller spenningsstabilisatorer (litium/antiepileptikum).
Ved en alvorlig depresjon som kan forekomme er det ofte hensiktsmessig med innleggelse for å forhindre selvmord.
