Endokrine systemet – anatomi/fysiologi og sykdommer Flashcards
Hva er et hormon?
Et hormon er et signalstoff. Hormoner er kjemiske budbringere som produseres i hormonkjertler eller i sekretoriske nerveceller, og overfører informasjon til kroppens celler. Hormonene transporteres med vevsvæsken og blodet til målorganer og målceller, hvor de utløser bestemte fysiologiske responser. Det enkelte hormonet virker kun på celler som har spesifikke mottakere, reseptorer, for hormonet. Det er vanlig å skille mellom klassiske hormoner, lokale hormoner og nevrohormoner.
Gjør rede for forskjellen på en endokrin og en eksokrin kjertel.
Kjertler er en ansamling av celler som har spesialisert seg i å lage og/eller å utskille stoffer som de selv ikke trenger, men som har betydning for andre organer eller vev, eller eventuelt å skille ut avfallsprodukter. Kjertlene deles vanligvis inn i kjerter med innvendig utskillelse (endokrine kjertler) og kjertler med utvendig utskillelse (eksokrine kjertler).
Endokrine kjertler er kjertler eller organer som tømmer sine sekreter, hormonene, direkte over til vevsvæsken. De endokrine kjertlene sammen med nervesystemet, opprettholder organismens fullstendige funksjon og samordner og kontrollerer de enkelte organene og organsystemene. De mest betydningsfulle endokrine kjertlene i kroppen vår er hypofyse, epifyse, skjoldbruskkjertelen (pankreas), bukspyttkjertelen, binyrene og kjønnskjertlene. Endokrine celler finnes også i organer og vev som ikke har hormonproduksjon som hovedoppgave. Eksempler på slike organer er hjerte, lever, nyrer, fettvev og hud.
Eksokrine kjertler er kjertler som gjennom utførselsganger tømmer sine sekreter til epiteloverflater. Dette kan være en ytre overflate som for eksempel huden, eller det kan være en indre overflate som for eksempel munnhulen. Noen eksokrine kjertler er bukspyttkjertelen som også inneholder endokrine celler, svettekjertlene, spyttkjerlene og fordøyingskjertler.
Nevn de viktigste endokrine kjertlene i kroppen.
o Hypofyse o Epifyse o Skjoldbruskkjertelen o Binyrene o Bukspyttkjertelen o Kjønnskjertlene (eggstokkene og testiklene)
Nevn hvilke hormoner som dannes i skjoldbruskkjertelen
o Tyroksin
o Trijodtyronin
o Kalsitonin
Nevn hvilke hormoner som dannes i testiklene og i eggstokkene
o Østrogener
o Progesteron
o Inhibin
o Relaksin
o Androgener
o Inhibin
Gjør rede for kjønnshormonenes virkning hos kvinner
Eggstokkene (ovariene) produserer de kvinnelige kjønnshormonene østrogener og progesteron. Østrogener er fellesbetegnelsen hormonene østradiol, østron og østriol. Østradiol er kroppens viktigste østrogen. Kjønnshormonene har flere virkningsmekanismer og virkninger hos kvinner.
Frie østradiol- og progesteronmolekyler kan diffundere gjennom cellemembranen og bindes til sine reseptorproteiner i målcellenes cytosol. Hormon-reseptor-komplekset transporteres deretter til cellekjernen, hvor det bindes til DNA og påvirker transkripsjonen av utvalgte gener. De kvinnelige kjønnshormonene stimulerer utviklingen av kvinnens primære og sekundære kjønnskarakterer. Østrogenene bidrar til å stimulere vekst og utvikling av kjønnsorganene. De stimulerer også vekst og utvikling av melkekjertlene. Ved å påvirke bestemte nevroner i hypothalamus, stimulerer også østrogenene kjønnsdriften. Progesteron stimulerer kjertelvekst og sekresjon i endometriet i sekresjonsfasen av menstruasjonssyklusen og bidrar til vekst og utvikling av melkekjertlene, slik at de forbedres for melkesekresjon. Østradiol og progesteron har også viktige virkninger på kjertlene i livmorhalsen (sekerasjonsfasen).
Hos kvinner stimulerer de små mengdene androgener som produseres i binyrebarken og ovariene, veksten av kroppshår. Økt androgenproduksjon på grunn av sykdom vil øke veksten av kroppshår. Unormalt høy androgenproduksjon kan også føre til seksualdrift hos kvinner.
Nevn hvilke hormoner som dannes i binyremargen
o Adrenalin og Noradrenalin (katekolaminer)
Nevn hvilke hormoner som dannes i bukspyttkjertelen
o Insulin og glukagon
Nevn hvor insulin og glukagon produseres?
Insulin og glukagon produseres i bukspyttkjertelen (endokrin pancreas).
Gjør rede for insulinets virkning.
Insulin produseres i pankreas og holder blodsukkeret vårt stabilt. Cellene i kropen vår trenger sukker, men sukker klarer ikke å komme seg inn i cellene våre direkte. Når vi får i oss mat går blodsukkeret vårt opp, og betaceller i pankreas får et signal om å frigjøre insulin. Insulinet binder seg til celler, og sier fra til cellene at de nå må ta opp sukkeret fra blodet. Insulin er som en nøkkel som åpner døren til cellene for sukkeret. Hvis du har for mye sukker i blodet, hjelper insulin leveren til å lagre sukker som kan frigjøres når blodsukkeret ditt er for lavt, som for eksempel mellom måltider eller når du trener eller gjør annet fysisk arbeid.
Hva er Diabetes mellitus? (Beskriv Type 1 og Type 2)
Diabetes mellitus, sukkersyke, er en kronisk stoffskiftesykdom hvor glukosekonsentrasjonen i blodet er for høyt, hyperglykemi. Diabetes mellitus skyldes alltid redusert insulinvirkning i kroppen. Det er vanlig å skille mellom to typer diabetes:
o Diabetes type 1 (insulinavhengig diabetes).
o Diabetes type 2 (insulinuavhengig diabetes).
Hva er årsak til diabetes?
Årsakene er forskjellige ved diabetes type 1 og diabetes type 2. Diabetes type 1 skyldes insulinmangel på grunn av immunologisk ødelegging av de insulinproduserende cellene i pancreas.
Diabetes type 2 skyldes en kombinasjon av nedsatt følsomhet for insulin (insulinresistens) og en viss insulinmangel. Alle pasienter med diabetes type 2 har noe insulinproduksjon, men ikke nok til å holde blodsukkeret normalt. Dette fører til at de ikke utvikler syreforgiftning, og må derfor ikke behandles med insulin for å overleve (insulinproduksjon er bevart). Men likevel mister mange diabetes type 2 pasienter mye av insulinproduksjonen og trenger derfor insulinbehandling for å opprettholde akseptable blodsukkerverdier. De aller fleste pasientene ved diabetes type 2, er overvektige, har høyt blodtrykk og forstyrrelser i blodfettstoffene. Derfor er disse pasientene særlig utsatt for utvikling av åreforkalkningssykdommer.
Hvilke symptomer debuterer diabetes mellitus med?
Symptomer som debuterer ved diabetes type 1 er vekttap, redusert allmenntilstand, økt vannlating og tørste. Andre symptomer er urinveisinfeksjoner og soppinfeksjoner i underlivet. Sykdommen kan også debutere med syreforgiftning.
Symptomer som debuterer ved diabetes type 2 er også vekttap, vannlating og tørste. Humøret kan også forsvinne og pasienten kan føle seg sliten og deprimert. Enkelte kan gå årevis uten at sykdommen blir oppdaget.
Hvordan behandles diabetes?
Behandlingen ved diabetes type 1, består i at pasienten har et kosthold hvor det daglige inntaket av karbohydrater holder mest mulig konstant, og at pasienten tilføres insulin. Siden insulin brytes ved i i fordøyelseskanalen, må insulin gis i form av injeksjoner. Det vanligste er at en eller flere subkutane injeksjoner med insulin daglig, men sykdommen kontrolleres best med bruk av insulinpumpe som tilfører insulin kontinuerlig.
Diabetes type 2 behandles som regel ikke med insulin, og dermed er målet ved behandlingen å bedre glukoseomsetningen. Kostbehandling med redusert karbohydratinntak er nødvendig. I tillegg behandles mange med antidiabetika, som har ulike virkninger. Noen senker glukosekonsentrasjonen i blodet, mens andre bedrer insulinvirkningen i målcellene eller øker insulinfrisettingen.
Hva er vanlige komplikasjoner ved diabetes?
Diabetikere er truet av alvorlige senkomplikasjoner. Ubehandlet diabetes type 1 er dødelig. Selv med moderne behandling kan komplikasjoner oppstå som: sirkulasjonsforstyrrelser, nyreskader, nerveskader og netthinneskader. Den gjennomsnittlige levetiden for diabetikere er noe kortere enn for andre. Senkomplikasjoner opptrer også ved diabetes type 2, men ikke så ofte som ved type 1.
