Celler, vev, organer, muskler, skjelett, sanser, metabolisme og arvelære Flashcards
Hva er diffusjon?
Diffusjon er en prosess hvor konsentrasjonsforskjellene mellom stoffer utviskes med tiden. Stoffene kan være i gassblandinger og løsninger, hvor de i utgangspunktet er ujevnt fordelt. Diffusjon er en viktig form for transport i kroppen og et resultat av den tilfeldige, termiske bevegelsen til atomer, molekyler og ioner.
Nevn de fem hovedgruppene med vev.
o Epitelvev o Støttevev o Flytende vev o Muskelvev o Nervevev
Nevn cellens viktigste organeller og deres funksjon
En celle består av cytoplasma omgitt av en cellemembran. I cytoplasma befinner det seg viktige organeller som er avgrenset av lipidmembraner:
o Mitokondriene- cellens kraftstasjon. Her foregår cellens energiproduksjon. Omdanner råstoff (mat) til energi).
o Cellekjernen- er cellens kontroll eller kommandosentral. Her finner vi arvestoffet, DNA.
o Golgiapparatet- sortering og sentraltransport. Mottar nylagde proteiner, enzymer i golgia fester karbohydrater og fosfatgrupper til proteinene (fungrer som adresselapper for proteinet). Proteinene pakkes i vesikler, de som skal bli i cellen pakkes i lysosomer eller andre lignende.
o Endoplasmatisk retikulum- ansvar for montering og sammensetning
o Lysosomene- cellens renholdstjeneste og fordøyelsessystem. Bryter ned stoffer som ikke lenger skal brukes.
o Celleskjelettet- bjærebjelker som bidrar til reisverk. Det er også fleksibelt- cellens evne til å endre form.
o Ribosomene- cellens produksjonsapparat. Proteinsyntesen- sammensetning av proteiner. På ribosomene kobles aminosyrer sammen.
Gjør rede for cellemembranens funksjon
o Danner barriere- som avgrenser cytoplasma fra ekstracellulærvæske, som gir cellen mulighet til ha et indre miljø i kontrast med fra det ytre.
o Har proteiner- som transporterer vannløselige stoffer inn og ut av cellene.
o Cellemembranen har også proteiner som virker som reseptorer (mottakere) for signalmolekyler, som formidler informasjon fra andre celler og fra omgivelsene.
o Signalmolekyler regnes som hormoner og nevrotransmittere. Cellemembranen kan også ha proteiner som knytter nabocellene sammen, eller proteiner som forankrer cellen til proteinfibrer i den ekstracellulære matriksen.
o Har enzymer- som katalyserer kjemiske reaksjoner.
Hva innebærer begrepene genotype og fenotype?
Genotype er den informasjon som ligger i arvematerialet til et individ eller celle. Genotypen kan derfor ikke observeres direkte.
Fenotype er en betegnelse på fysiske særtrekk og egenskaper vi kan observere med det blotte øyet hos et individ. For eksempel hvor høyde. Fenotypen reflekterer samspillet mellom arvelige egenskaper og miljøpåvirkninger.
Gjør rede for recessiv og dominant arvegang ved ulike sykdomstilstander
Hyperkolesterolemi- arvelig forhøyet kolesterol er, som navnet tilsier, en arvelig sykdom hvor en genfeil som gir høyt blodkolesterol, overføres fra generasjon til generasjon. Dette er en såkalt dominant arvelig sykdom. Det vil si at det er høy sannsynlighet for å arve tilstanden. Slik kan risikoen beregnes: hvis en av foreldrene har et friskt og et sykt gen (såkalt heterozygot) og den andre forelderen er frisk, er det 50% sjanse for at et barn arver sykdommen. Hvis en foreldrene har to syke gener (såkalt homozygot) og den andre forelderen er frisk, vil alle barna bli syke. Hvis begge foreldrene har to syke gener, vil alle barna bli syke (og alle vil bli homozygote).
Huntingtonssykdom- er en arvelig sykdom som oftest starter i 30-40 års alderen. Sykdommen er karakterisert ved ufrivillige og ukontrollerte bevegelser av armer eller bein (korea), personlighetsforandringer og med tiden demens. Typiske trekk ved bevegelsene er at de er uregelmessige, hurtige, asymmetriske og kortvarige. Bevegelsene ved korea er helt uten formål, men personene som har korea kan forsøke å kamuflere dem ved å prøve å få de til å se planlagte ut. Huntingtons sykdom er en autosomal, dominant arvelig sykdom. Ved autosomal dominant arvegang vil en genfeil dominere over det normale arveanlegget, og barn vil ha 50% risiko for å arve sykdommen, uavhengig av kjønn. Hvis barnet ikke arver genfeilen, vil det ikke få sykdommen og heller ikke føre sykdommen videre til sine barn. Hvis barnet arver genfeilen, vil det utvikle sykdommen før eller videre.
Gjør rede for hva kromosomer er og deres funksjon
Cellene i levende organismer inneholder kromosomer. Kromosomene er strukturer som består av arvematerialet DNA og inneholder all genetisk informasjon. De somatiske cellene (kroppscellene) hos mennesket har 46 kromosomer, som danner 23 kromosompar. Av de 23 kromosomparene, regnes 22 av parene som autosomer. De koder for egenskaper som for eksempel øyenfarge, hårfarge og temperament. Vi har arvet ett allel fra mor, og ett allel fra far som til sammen koder for ett gen. Disse allelene er som oftest ulike, da er genet heterozygot. Ved dette tilfellet kan vi nevne dominant og recessivt. Det dominerende allelet vil føre til at det recessive allelet viker, og dermed vil det dominante genets egenskap komme til uttrykk. Dersom vi får to like alleler fra både mor og far, kalles genet for homozygot. Genkombinasjonen av alleler kalles for genotype, mens hvordan genet kommer til uttrykk hos et individ kalles for fenotype. Fenotype betegner fysiske særtrekk og egenskaper vi kan observere med det blotte øyet hos et individ. Fenotypen reflekterer samspillet mellom arvelige egenskaper og miljøpåvirkninger. Det siste kromosomparet, kjønnskromosomene, skiller seg fra de 22 autosome kromosomparene ved at det er dette paret som bestemmer individets kjønn. Et individ som har Y-kromosomet, er en mann. Den mannlige genotypen er 46, XY, mens genotypen til kvinner er 46, XX. Avvik i kromosomer hos et individ kan føre til genetiske sykdommer, som for eksempel Downs syndrom.
