Mage/tarm/eksterne kjertler – anatomi/fysiologi og sykdommer Flashcards
Nevn hvilke anatomiske deler som inngår i gastrointestinaltraktus (fordøyelsessystemet)
o Spyttkjertler under tungen o Spyttkjertler under øret o Munnen o Tungen o Svelget o Spiserøret o Leveren o Mellomgulvet o Magesekken o Buksyttkjertelen (pankreas) o Bukhinna o Galleblæren o Tykktarmen (colon transversum, colon sigmoideum, colon ascendens, coecum (blindtarmen, tykktarmens begynnelse) o Tynntarmen (jejunum, illeum, tolvfingertarmen) o Blindtarmvedhenget, endetarmen, analkanalen.
Nevn hvilke hovedfunksjoner tynntarmen har?
I tynntarmen forgår det meste av den kjemiske spaltingen og absorpsjonen av karbohydrater og proteiner. All fordøyelse av fett foregår i tynntarmen, bortsett fra hos spedbarn.
Nevn hvilke hovedfunksjoner tykktarmen har?
De viktigste funksjonene til tykktarmen er absorpsjon av vann og ioner. Tykktarmen skal også sørge for mikrobiell fordøyelse og absorpsjon av karbohydrater og proteiner som ikke er blitt fordøyd i tynntarmen.
Nevn hvilke hovedfunksjoner pankreas (bukspyttkjertelen) har?
Bukspyttkjertelen består av en endokrin og eksokrin funksjon. Den endokrine delen produserer isulin og glukagon som går rett inn i blodblanen, mens den eksokrine delen har som funksjon å produsere bukspytt som tømmes ut i magesekken eller ut i tolvfingertarmen (duodenum). Danne enzymer som bryter ned karbohydrater. Produserer fordøyelsessaft.
Nevn hvilke funksjoner hepar (leveren) har?
Leveren vår har leverceller, hepatocytter, som produserer galle, som er nødvendig for spalting og absorpsjon av fett. I tillegg til å produsere galle er leveren det viktigste organet i kroppen for behandling av næringsstoffene etter at de er absorbert fra tarmen. Leveren er for eksempel svært viktig for å hindre store svingninger i glukosekonsentrasjonen i blodet. Leveren har også mange funksjoner som ikke er knyttet til fordøyelse:
o Den omformer og inaktiverer mange stoffer, blant annet hormoner.
o Den skiller ut mange kroppsegne og kroppsfremmede stoffer gjennom gallen.
o Den produserer de fleste plasmaproteinene, deriblant de fleste koagulasjonsfaktorene.
o Den skiller ut gallefargestoffer.
o Den produserer kolesterol, som overføres til blodet eller skilles ut med gallen.
o Leveren er viktig i det medfødte immunforsvaret.
Hva er appendisitt?
Appendisitt er betennelse i blindtarmsvedhenget som er vanligst hos barn og unge. Blindtarmsvedhenget er et metemarkliknende vedheng til blindtarmen. Blindtarmsbetennelse vil si at blindtarmen er betent eller infisert.
Hva er årsak til appendisitt?
Årsaken til appendisitt er ukjent, men som oftest bidrar ulike faktorer til at det oppstår en betennelse. For eksempel kan lumen i appendiks (blindtarmsvedhenget) tilstoppes av en nøtt, fruktkjerne eller linkende. Dette kan medføre at betennelsen blir hissigere enn ved andre årsaker. Slik tilstopping fører oftere til perforasjon, noe som kan føre til betennelse i bukhulen (peritonitt).
Hvilke symptomer er typisk ved appendisitt?
Typiske symptomer ved appendisitt er sykdom med uvelfølelse, kvalme, brekninger, manglende appetitt og moderate smerter rundt navlen eller i epigastriet. Etter noen timer vil pasienten gjerne få lett feber og smerter lokalisert rundt øvre del av magen som kan flytte seg til høyre hoftegrop. Symptomene er varierende fra person til person, noen har ikke dette symptombildet.
Hvordan behandles appendisitt?
Behandlingen er kirurgi hvor appendiks fjernes. Ubehandlet eller for sen behandling kan medføre sprukken blindtarm og bukhule som kan bli en alvorlig tilstand. Ved operasjonen blir det gitt narkose til pasienten. Man kan oppleve smerter etterpå, noe som kan behandles med smertestillende. Etter operasjonen er det vanlig å få antibiotika for å forhindre infeksjoner.
Hva er diare?
Diare er uvanlig hyppige eller tynne avføringer. Avføringsmønstre vil ha store individuelle forskjeller og avføringen vil være hyppigere, tynnere eller løsere enn normalt- i den grad at det er et problem.
Hva er årsak til akutt og kronisk diare?
Årsaker ved akutt diare er spesielt tarminfeksjoner. Som oftest foreligger det ikke egentlig noen infeksjon, men en forgiftning med stoffer som irriterer tarmen til å skille ut væske, stimulere dens bevegelser eller hindre at vann suges opp fra tarmen. Diare kan også forekomme av betennelse i tarmen, hvor mikrober trenger inn i tykktarmens slimhinne.
Kronisk diare er diare som varer mer enn en til to måneder. Årsaker ved kronisk diare er blant annet cøliaki og andre tarmsykdommer med svekket oppsugning. En annen årsak er enzymmangel, for eksempel ved mangel på enzymet laktase. Andre årsaker som regnes som mer sjeldnere er høyt stoffskifte, åreforkalkning i tarmens blodtilførsel og kreft i tarmen.
Hvordan behandles akutt og kronisk diare?
Ved akutt diare kan årsaken dokumenteres ved å dyrke avføring eller ta blodprøver fra pasienten. I behandlingen er det også viktig å erstatte det væske- og salttapet som pasienten lider av på grunn av hyppig avføring. Om pasienten ikke klarer å dekke tapet er det nødvendig med innleggelse på sykehus. Ved diare som skyldes sykdommer som kolera, dysenteri, tyfus og paratyfus, må pasienten isoleres på sykehus og behandles med antibiotika.
Ved kronisk diare vil det ofte imidlertid være nødvendig med en endoskopisk undersøkelse, hvor man kan få inspisert og tatt prøver av slimhinnen. Behandlingen vil avhenge av den spesifikke årsaken man finner. Om diareen årsaken blir uforklart, kan mange ha nytte av kulltabletter eller uspesifikke stoppende legemidler.
Hva er obdtipasjon?
Obstipasjon, forstoppelse, er sen eller ufullstendig tømming av fast eller hard avføring. Tilstopping av rektum kan medføre paradoksal diare eller kutt obstipasjon.
Hva er årsak til obstipasjon?
De vanligste årsakene til obstipasjon er immobilisering, dehydrering og fiberfattig kost. Årsakene er enten hver for seg eller i kombinasjon. Andre årsaker kan være psykogene, for eksempel stress, reiser og praktiske vanskeligheter med å kunne gå på toalettet. Flere årsaker er medikamenter, graviditet og nevrogene årsaker.
Hvilke symptomer er typisk ved obstipasjon?
Typiske symptomer ved obstipasjon er hard, treg eller sjelden avføring. Personen har problemer med å få tømt seg. En kan også oppleve abdominalt ubehag eller smerter, særlig i nede venstre kvadrant.